Er jeg fæl hvis jeg flytter fra han?

[AnonymBruker]

Jeg (kvinne 27 år) har vært sammen med min samboer (mann 32 år) i straks 5 år, og vi har et barn sammen på 3 år. I løpet av årene har vi hatt ganske stygge krangler, også en del som jeg selv føler har oppstått fra "ingenting". Når han er sint sparer han ikke på kruttet. Han liker å fortelle meg at jeg er kjedelig, ubrukelig, dum, hore, at jeg ikke får til noen ting uten han, feit, lat, osv. Listen er lang. Da jeg gikk inn i forholdet hadde jeg lite, og han mye, som automatisk skapte en ubalanse. Dette har han også brukt mot meg, truet meg med å kaste meg ut (til tross for at vi begge leier sammen), ta tilbake gaver han har gitt meg som jeg har blitt glad i, truet med å nekte å betale viktige regninger, og sånne type ting. Han kan også hive ting i veggen eller gulvet når han er sint. Hvis jeg gråter eller går unna så er jeg bare "patetisk". 

Så livet har blitt veldig til at jeg bare unngår å gjøre han sint. Vi bor i en liten leilighet, og det kan ofte være vanskelig å unngå krangling. Helgene har blitt til noe jeg gruer meg til, for da er vi ekstra mye hjemme alle sammen. Sist helg hadde vi nok en krangel hvor han truet med å kaste ut meg og barnet, hvor han til og med ringte kompisen sin med høyttaler for å "bevise" for meg at han mente det. 

Jeg har allerede kikket på leiligheter til meg og barnet, og har pratet med nav om mine rettigheter og hva de kan hjelpe meg med når jeg flytter fra han. Nå har han skjønt at jeg mener på alvor å flytte, og da har pipa blitt en helt annen. Nå er det plutselig han som er avhengig av meg for å klare seg, og hvis jeg drar fra han så ruinerer jeg livet hans. Nå mener han at vi kan få det fint sammen og alt skal bli bedre. 

Jeg tror selvsagt ikke på at det blir bedre. Han har hatt bedre perioder, men det har alltid eksplodert igjen og blitt et mareritt. Men jeg vil jo ikke ruinere faren til barnet mitt. Jeg prøvde å si at han måtte ta et møte med nav selv hvis han tror at han ikke vil kunne klare seg, men det var han ikke interessert i. Han er fast bestemt på at vi skal prøve å holde sammen og finne et større sted, for det mener han vil hjelpe. Jeg kjenner at jeg ikke har mer å gi i dette forholdet, og vil bruke energien min på barnet, familie, venner, og ikke minst meg selv. Føler ofte at når jeg ikke er opptatt med barnet så bruker jeg ellers tiden på å holde han blid. 

Bør jeg egentlig bare la han ta ansvar for sin egen vei videre? Som sagt, jeg ønsker jo ikke å ruinere han akkurat. Jeg vil bare leve et mer fredfullt liv i eget hjem.. både for meg og barnet mitt. 

Og hvis noen lurer på hvorfor jeg har blitt så lenge, så er det fordi han lover så mye fint når ting er bra, og det kan som sagt vare en periode. Barnet er kjempeglad i han, og jeg ønsket selvsagt at vi skulle kunne være en koselig familie. Men nå har jeg som sagt ikke mer å gi, nå kjenner jeg at alle sjansene er brukt opp. 

Han har også påstått at siden vi begge står på leiekontrakten så kan jeg ikke flytte uten at han går med på det. Stemmer dette? Jeg kan ikke så mye om sånne ting, men det er vel akkurat derfor han sier det. 

Noen som har vært i noe lignende som har noen råd til meg? 

Anonymkode: 15638...6db

[AnonymBruker]

Dette er vold. Barnet ditt kommer til å bli helt ødelagt hvis du ikke flytter fra ham. Du kan ta kontakt med krisesenter, de kan hjelpe deg.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 18cb3...905

[AnonymBruker]

Siden dere begge står på kontrakten, er dere begge ansvarlige for leien. Det betyr ikke at du må bo der. Si opp leiligheten før månedskiftet slik at det gjort. 

Ikke tro på hans lovnader. Det vil ikke skje noen endringer hos han. Det ligger i hans natur. 

Du vil ikke ruinere han, det er bare tull og tøys. Han er ansvarlig for seg selv. 

Ang barnet, ta bidraget via nav. Men ikke si noe om det før dere er i hus. Bestill time på fvk asap da det er obligatorisk ved samlivsbrudd når man har felles barn under 16 år. Ta opptak av alle samtaler. Du må ikke informere om dette da du deltar. De på fvk kan si at de ikke vil dette, men bare jatt med. 

Finn ut hvilken samværsordning dere skal ha. Fokuser kun på praktiske ting. Ikke under noen omstendigheter gå inn i diskusjoner om noe annet. Samvær og praktisk fordeling av innbo osv. 

Anonymkode: 9363e...b66

[AnonymBruker]

Kjære kjære deg, får helt vondt av det du skriver. Har han vært voldelig mot deg? hvordan er forholdet hans til barnet?

Du må flytte fra dette menneske, har du noen du kan bo hos? evnt så kontakter du krisesentret, så hjelper de deg videre med det praktiske og oppsigelse og nytt sted å bo. ( de er behjelpelige ut hva fra jeg har skjønt) Dere må på fvk ja, tror du han vil prøve å ta fra deg dit barn med å psyke de ut der? 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt vare å meldinger, prøvd å sett om du fikk filmet noe. Håer han ikke har tilgang til tlf/pc din og ser her. Jeg hadde ikke drøyd med å reist, jeg tror faktisk jeg ville reist nå eller i morgen når han er på jobb. 

God klem til deg❤️

Anonymkode: 2151a...b14

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du la han ta ansvar for sin egen vei videre! Du kan ikke bli i et psykisk voldelig forhold fordi du syntes synd på partneren din. Hvis han ikke er interessert i å kontakte NAV selv så skyter han seg jo selv i beina og det er overhodet ikke ditt ansvar. Ang. dette med leiekontrakten. Hvor lang oppsigelse har dere? Hvis begge står på kontrakten må du nok betale din del ut oppsigelsestiden. Men hvis partneren din ønsker å beholde leiligheten så må dere avtale dere imellom om han vil dekke husleien.  Hvis ikke partneren din har økonomi til å beholde leiligheten så må dere enten si opp eller fremleie om det er mulig. 

Om partneren din ikke godtar at du flytter og han skal fortsette å betale leie aleine så hadde jeg sagt opp leiligheten så fort som mulig. 

Anonymkode: ba283...937

[AnonymBruker]

Det som slår meg og skremmer meg her er hvor lite du nevner barnet? Du har ett lite barn på 3 år, dere bor i en liten leilighet, du går på tå hev og mannen er ufyselig! Hvordan dette er for barnet, er det du burde tenke på! Ikke om det er slemt av deg å gå fra mannen!! Han har jo tydeligvis underkunnet deg totalt!

Du må få barnet ditt vekk fra sånne skadelige omgivelser, det bør være din førsteprioritet nå!

Jeg bor selv alene med en 3 åring, det er helt nydelig. Klart det går.

Lykke til❤️

 

Anonymkode: 37018...194

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for gode råd. Jeg har tenkt på krisesenter tidligere, men jeg har liksom ikke sett på min situasjon som så alvorlig. Han har truet med fysisk vold, og slått meg én gang nå for litt siden. Ellers ikke vært fysisk voldelig, det går mest i det å kaste ting. Og si mye stygt. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som slår meg og skremmer meg her er hvor lite du nevner barnet? Du har ett lite barn på 3 år, dere bor i en liten leilighet, du går på tå hev og mannen er ufyselig! Hvordan dette er for barnet, er det du burde tenke på! Ikke om det er slemt av deg å gå fra mannen!! Han har jo tydeligvis underkunnet deg totalt!

Du må få barnet ditt vekk fra sånne skadelige omgivelser, det bør være din førsteprioritet nå!

Jeg bor selv alene med en 3 åring, det er helt nydelig. Klart det går.

Lykke til❤️

Anonymkode: 37018...194

Jeg skriver ikke så mye om barnet fordi jeg ikke vil skrive så mye om barnet mitt til fremmede på internett.. Jeg følte at jeg utleverte mye nok. Jeg har ønsket å kunne gjøre det på best mulig måte så alle har det bra, men skjønner nå at når han nekter å gå til nav selv og generelt gjør seg vanskelig når jeg vil flytte, så kan jeg ikke stå til ansvar for hvordan det går med han videre. Barnet er største grunnen til at jeg ønsker å flytte. Det blir enklere for meg å ha gode rutiner for oss når jeg ikke må ta hensyn til en mann som kan bli sur når som helst. Men som sagt, barnet er veldig glad i pappaen sin. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjære kjære deg, får helt vondt av det du skriver. Har han vært voldelig mot deg? hvordan er forholdet hans til barnet?

Du må flytte fra dette menneske, har du noen du kan bo hos? evnt så kontakter du krisesentret, så hjelper de deg videre med det praktiske og oppsigelse og nytt sted å bo. ( de er behjelpelige ut hva fra jeg har skjønt) Dere må på fvk ja, tror du han vil prøve å ta fra deg dit barn med å psyke de ut der? 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt vare å meldinger, prøvd å sett om du fikk filmet noe. Håer han ikke har tilgang til tlf/pc din og ser her. Jeg hadde ikke drøyd med å reist, jeg tror faktisk jeg ville reist nå eller i morgen når han er på jobb. 

God klem til deg❤️

Anonymkode: 2151a...b14

Alt av min familie bor i andre kommuner, som gjør det vanskelig med barnehagen. Jeg håper å kunne holde mest mulig så normalt som mulig for barnet mitt. Men hvis vi må så får jeg gi fri fra barnehagen en stund mens vi er hos familie frem til vi kommer oss inn i ny bolig. Jeg er ikke sikker på hva han vil si hos fvk, det kan hende han nekter å møte opp. 

Takk for all info angående leien. Da skal jeg få sagt opp og finne noe nytt så fort jeg kan. 

Anonymkode: 15638...6db

[AnonymBruker]

Lag deg en plan, skaff deg allierte som kan hjelpe deg & flytt ut. Ikke gi han den nye adressen din! 

Anonymkode: faee7...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her. Takk for gode råd. Jeg har tenkt på krisesenter tidligere, men jeg har liksom ikke sett på min situasjon som så alvorlig. Han har truet med fysisk vold, og slått meg én gang nå for litt siden. Ellers ikke vært fysisk voldelig, det går mest i det å kaste ting. Og si mye stygt. 

Jeg skriver ikke så mye om barnet fordi jeg ikke vil skrive så mye om barnet mitt til fremmede på internett.. Jeg følte at jeg utleverte mye nok. Jeg har ønsket å kunne gjøre det på best mulig måte så alle har det bra, men skjønner nå at når han nekter å gå til nav selv og generelt gjør seg vanskelig når jeg vil flytte, så kan jeg ikke stå til ansvar for hvordan det går med han videre. Barnet er største grunnen til at jeg ønsker å flytte. Det blir enklere for meg å ha gode rutiner for oss når jeg ikke må ta hensyn til en mann som kan bli sur når som helst. Men som sagt, barnet er veldig glad i pappaen sin. 

Alt av min familie bor i andre kommuner, som gjør det vanskelig med barnehagen. Jeg håper å kunne holde mest mulig så normalt som mulig for barnet mitt. Men hvis vi må så får jeg gi fri fra barnehagen en stund mens vi er hos familie frem til vi kommer oss inn i ny bolig. Jeg er ikke sikker på hva han vil si hos fvk, det kan hende han nekter å møte opp. 

Takk for all info angående leien. Da skal jeg få sagt opp og finne noe nytt så fort jeg kan. 

Anonymkode: 15638...6db

Vet jo ikke hvilken kommune du bor i, men her jeg bor så har vi fått overflytting uten store problemer mellom bhg, og mest sannsynlig så er du prioritert dersom barnet ditt må bytte bhg. 

Men vær obs på om han truer deg med å ta fra deg barnet, det er det såreste punktet et menneske kan gjøre, og vil gjøre at du ikke forlater han i redsel. Ikke la deg true av det, spesielt om du har alt på ditt rene, at du ikke ruser deg eller driver med noe kriminelt. o.l. 

 

Anonymkode: 2151a...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ts her. Takk for gode råd. Jeg har tenkt på krisesenter tidligere, men jeg har liksom ikke sett på min situasjon som så alvorlig. Han har truet med fysisk vold, og slått meg én gang nå for litt siden. Ellers ikke vært fysisk voldelig, det går mest i det å kaste ting. Og si mye stygt. 

 

Anonymkode: 15638...6db

Det du skriver her gir grunn for alvorlig bekymring, Ts!

Han har utøvd alvorlig psykisk vold mot deg over år. Han har vært materielt voldelig (kastet ting).

Han har truet deg med fysisk vold. Og helt nylig har han også utøvd fysisk vold mot deg.

 

Det du beskriver er en mann som har en betydelig økning av volden han utøver. Ikke bare det, han har også gått fra trusler om fysisk vold, til faktisk å slå deg. Da har han krysset en linje som gjør at risikoen for deg (og barnet) er mye større enn om han aldri hadde utøvd materiell og fysisk vold.

Dessverre er det slik at menn som begår alvorlig fysisk vold mot partner (og ev. også barn) ved et brudd har en rekke likhetspunkter av risikoadferd før bruddet. Psykisk vold er en av dem. Materiell vold er en av dem. Fysisk vold er en av dem. Og ikke minst, eskaleringen av volden er alvorlig!

Om mannen jobber så synes jeg du i morgen skal ta med deg det aller mest nødvendige og så kontakte Krisesenteret. Du kan ringe dem, ref. linken øverst i tråden. Eller du kan også bare gå inn på en politistasjon, forklare at du er utsatt for vold og må komme deg til et krisesenter da du er redd hva han er i stand til å gjøre når han forstår at du faktisk går fra ham! Da vil politiet hjelpe deg til Krisesenteret, eller får noen derfra til å hente deg på politistasjonen.

Alt annet du trenger kan du få hjelp til å hente på en sikker måte etter at du har kommet på Krisesenteret. De kan også hjelpe deg med alt det praktiske videre.

Etter at du har kommet deg ut (så fort som mulig! men før månedsskiftet!) så ville jeg kontaktet huseier og sagt det som det er, at du må si opp fra dato (avhengig av kontrakten) og hør om du kan få rask oppsigelse pga. faren for vold hjemme, og om huseier da kan varsle din eks skriftlig om at du har sagt opp fra dato xx og at hvis han vil fortsette å bo i leiligheten så må han også betale full leie fra dato xx. Da må din eks selv ta ansvar for leieforholdet økonomisk, eller han må finne seg et billigere sted å bo om han ikke har råd til å bo der alene.

Og når dette er gjort, kontakt Nav. Ta bidrag gjennom Nav. Krisesenteret kan støtte deg i en del i den prosessen.

Snakk også da med politiet om et ev. kontaktforbud, siden din eks har vært så psykisk voldelig, materielt voldelig og også har truet og slått deg!

❤️

Anonymkode: d340c...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg (kvinne 27 år) har vært sammen med min samboer (mann 32 år) i straks 5 år, og vi har et barn sammen på 3 år. I løpet av årene har vi hatt ganske stygge krangler, også en del som jeg selv føler har oppstått fra "ingenting". Når han er sint sparer han ikke på kruttet. Han liker å fortelle meg at jeg er kjedelig, ubrukelig, dum, hore, at jeg ikke får til noen ting uten han, feit, lat, osv. Listen er lang. Da jeg gikk inn i forholdet hadde jeg lite, og han mye, som automatisk skapte en ubalanse. Dette har han også brukt mot meg, truet meg med å kaste meg ut (til tross for at vi begge leier sammen), ta tilbake gaver han har gitt meg som jeg har blitt glad i, truet med å nekte å betale viktige regninger, og sånne type ting. Han kan også hive ting i veggen eller gulvet når han er sint. Hvis jeg gråter eller går unna så er jeg bare "patetisk". 

Så livet har blitt veldig til at jeg bare unngår å gjøre han sint. Vi bor i en liten leilighet, og det kan ofte være vanskelig å unngå krangling. Helgene har blitt til noe jeg gruer meg til, for da er vi ekstra mye hjemme alle sammen. Sist helg hadde vi nok en krangel hvor han truet med å kaste ut meg og barnet, hvor han til og med ringte kompisen sin med høyttaler for å "bevise" for meg at han mente det. 

Jeg har allerede kikket på leiligheter til meg og barnet, og har pratet med nav om mine rettigheter og hva de kan hjelpe meg med når jeg flytter fra han. Nå har han skjønt at jeg mener på alvor å flytte, og da har pipa blitt en helt annen. Nå er det plutselig han som er avhengig av meg for å klare seg, og hvis jeg drar fra han så ruinerer jeg livet hans. Nå mener han at vi kan få det fint sammen og alt skal bli bedre. 

Jeg tror selvsagt ikke på at det blir bedre. Han har hatt bedre perioder, men det har alltid eksplodert igjen og blitt et mareritt. Men jeg vil jo ikke ruinere faren til barnet mitt. Jeg prøvde å si at han måtte ta et møte med nav selv hvis han tror at han ikke vil kunne klare seg, men det var han ikke interessert i. Han er fast bestemt på at vi skal prøve å holde sammen og finne et større sted, for det mener han vil hjelpe. Jeg kjenner at jeg ikke har mer å gi i dette forholdet, og vil bruke energien min på barnet, familie, venner, og ikke minst meg selv. Føler ofte at når jeg ikke er opptatt med barnet så bruker jeg ellers tiden på å holde han blid. 

Bør jeg egentlig bare la han ta ansvar for sin egen vei videre? Som sagt, jeg ønsker jo ikke å ruinere han akkurat. Jeg vil bare leve et mer fredfullt liv i eget hjem.. både for meg og barnet mitt. 

Og hvis noen lurer på hvorfor jeg har blitt så lenge, så er det fordi han lover så mye fint når ting er bra, og det kan som sagt vare en periode. Barnet er kjempeglad i han, og jeg ønsket selvsagt at vi skulle kunne være en koselig familie. Men nå har jeg som sagt ikke mer å gi, nå kjenner jeg at alle sjansene er brukt opp. 

Han har også påstått at siden vi begge står på leiekontrakten så kan jeg ikke flytte uten at han går med på det. Stemmer dette? Jeg kan ikke så mye om sånne ting, men det er vel akkurat derfor han sier det. 

Noen som har vært i noe lignende som har noen råd til meg? 

Anonymkode: 15638...6db

Du gjør det rette med å flytte, om han ville at forholdet skulle fungere så hadde han ikke vært en hustyrann i alle år. Hold fast ved det. Hvorfor love at ting skal bli bedre, når måten han har behandlet deg på et langt utenfor det som er greit, i langsommelig tid! Nei, flytt fra han, og ikke syns synd i han i et sekund!

Anonymkode: f0c9d...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her. Takk for gode råd. Jeg har tenkt på krisesenter tidligere, men jeg har liksom ikke sett på min situasjon som så alvorlig. Han har truet med fysisk vold, og slått meg én gang nå for litt siden. Ellers ikke vært fysisk voldelig, det går mest i det å kaste ting. Og si mye stygt. 

Jeg skriver ikke så mye om barnet fordi jeg ikke vil skrive så mye om barnet mitt til fremmede på internett.. Jeg følte at jeg utleverte mye nok. Jeg har ønsket å kunne gjøre det på best mulig måte så alle har det bra, men skjønner nå at når han nekter å gå til nav selv og generelt gjør seg vanskelig når jeg vil flytte, så kan jeg ikke stå til ansvar for hvordan det går med han videre. Barnet er største grunnen til at jeg ønsker å flytte. Det blir enklere for meg å ha gode rutiner for oss når jeg ikke må ta hensyn til en mann som kan bli sur når som helst. Men som sagt, barnet er veldig glad i pappaen sin. 

Alt av min familie bor i andre kommuner, som gjør det vanskelig med barnehagen. Jeg håper å kunne holde mest mulig så normalt som mulig for barnet mitt. Men hvis vi må så får jeg gi fri fra barnehagen en stund mens vi er hos familie frem til vi kommer oss inn i ny bolig. Jeg er ikke sikker på hva han vil si hos fvk, det kan hende han nekter å møte opp. 

Takk for all info angående leien. Da skal jeg få sagt opp og finne noe nytt så fort jeg kan. 

Anonymkode: 15638...6db

Nekter han så får du full omsorg da hele poenget med FVK er å prate som samværsavtale og signere papirer om videre samarbeid om barnet.

Kom deg ut. Han er psykisk voldelig og det at han "bare" har slått deg én gang er én gang for mye.

Bestill time hos FVK og møt opp. Ta barnet og flytt til familien inntil du har fått ny leilighet og fått ting på plass. I sekundet du har kommet deg bort så prater du ned NAV om barnebidrag og alle andre stønader du har rett på. De kan også hjelpe deg med f.eks depositum til leilighet om du sliter økonomisk i starten.

Han er en narsissistisk drittsekk og du skylder han ikke en dritt. Men du skylder deg og barnet ditt å leve trygt og harmonisk.

Anonymkode: d7fb9...1cb

[AnonymBruker]

Han er fæl. Du må flytte. Veldig fint du planlegger for det. Du ruinerer ikke han, og det er overhodet ikke dårlig gjort av deg. Det er fornuftig og riktig og nødvendig at du flytter. Ring et krisesenter for å få hjelp med å forstå leiekontrakten og støtte i beslutningen. 

Anonymkode: 9ae47...630

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet krisesenter og forhørt meg om råd når det kommer til å flytte ut og gjøre det slutt. Det er slike situasjoner som kan være farlig for kvinner. Ut fra hva du skriver så kan mannen din potensielt være farlig for deg.

derfør bør du planlegge prosessen sammen med krisesenter. Det kommer til å gå bra til slutt kjære deg, men mannen din har bedrevet vold mot deg. du er sterk som har sånn fokus på hva som er det beste for barnet ditt. Kontakt krisesenter i dag! 

Anonymkode: 3c18e...053

[AnonymBruker]

Han driver med psykisk vold, fysisk vold og materiell vold. (Kaste ting) Så her må du ta ansvar å komme deg bort veldig fort. Han endrer seg ikke! 

Anonymkode: 0b9d5...eff

[AnonymBruker]

må bare legge til en siste ting: barn kan være glade i foreldrene sine på tross av veldig mye. Barn utsatt for overgrep av en forelder er ofte fortsatt glad i forelderen. så det at barnet er glad i ham, er INGEN grunn til å bli. han er allikevel skadelig for barnet.

Anonymkode: 533bf...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nekter han så får du full omsorg da hele poenget med FVK er å prate som samværsavtale og signere papirer om videre samarbeid om barnet.

Kom deg ut. Han er psykisk voldelig og det at han "bare" har slått deg én gang er én gang for mye.

Bestill time hos FVK og møt opp. Ta barnet og flytt til familien inntil du har fått ny leilighet og fått ting på plass. I sekundet du har kommet deg bort så prater du ned NAV om barnebidrag og alle andre stønader du har rett på. De kan også hjelpe deg med f.eks depositum til leilighet om du sliter økonomisk i starten.

Han er en narsissistisk drittsekk og du skylder han ikke en dritt. Men du skylder deg og barnet ditt å leve trygt og harmonisk.

Anonymkode: d7fb9...1cb

Nå må du ikke feilinformere, det er det siste ts trenger. Hun «får» ingenting på fvk. Der må man bli enige, og møter ikke den andre er det ingen å bli enig med. Da blir det ingen avtale.

Ellers er jeg enig, og veldig enig i tidligere råd om å kontakte krisesenter. De gir de riktige rådene, man behøver ikke å flytte dit for å få råd av dem.

Anonymkode: 55063...e62