Finnes det kvinner som går ifra mannen fordi de er slitne og 50/50 frister??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Det verste er at mannen min ikke er en typisk latsabb heller. Han gjør sin del av arbeidet og tar mye ansvar for barna våre, er en engasjert far. Har god jobb, bidrar til 50% av utgiftene, har god helse og attraktivt utseende. Men jeg orker bare ikke mer, blir sliten av å ha han rundt meg hele tiden. Synes ikke han er attraktiv, selvom han tilsynelatende ser kjekk og tiltrekkende ut for andre . 

Anonymkode: af2ff...21a

Har det 100 % likt.. 

Anonymkode: 85d2b...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har det 100 % likt.. 

Anonymkode: 85d2b...8b7

Spørsmål til deg og ts:

Følte dere at dere ble sammen med en det føltes rett med?

Anonymkode: 8b3a7...010

[AnonymBruker]

Tja, har hvert fall 2 venninner som skilte seg etter denne tankegangen. Husker hun ene sa til hun andre; «Det er sååå deilig å ha fri annenhver uke. Nå kan jeg gjøre hva jeg vil ene uken, og gå all inn som mamma andre uken!» 3 mnd senere var det samlivsbrudd også for hun andre. De hadde sånn ca 6-9 mnd hvor de levde livet så det sang, før de plutselig ble innhentet av virkeligheten. Barna til hun ene var deprimert, mens barna til hun andre taklet det litt bedre. Begg endte tilbake til mennene sine, og bodde sammen med dem 1-2 år etter bruddet… Dette er over 10 år siden, og snakker de om det nå, så ler de og snakker om den tiden «da de ville leve livet» fordi de aldri trodde de skulle få gjøre det mer resten av livet…. De er også lykkelige, og veldig glade for at mennene ville ha dem tilbake (ingen utroskap inni bildet da). Det endte godt for disse, men barna ble skadelidende, selv om de ikke så det 😕 

Anonymkode: 891a6...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror dessverre jeg er en av disse kvinnene. Føler at barna, (ja vet at jeg har fått dem frivillig), mannen og «familielivet» spiser meg opp. Drømmer om skilsmisse og 50/50. 
 

Finnes det flere som meg? Har noen faktisk gjort det? Er 50/50 så behagelig som jeg forestiller meg at det er…? 

Anonymkode: af2ff...21a

Kan bare snakke for meg selv. Jeg var, som du selv beskriver det, fullstendig oppspist av mannen og "familielivet". Likevel tenker vi to helt motsatt. Jeg skilte meg fordi mannen ikke bidro i det hele tatt til "familielivet". Jeg ønsket å fungere i den familien jeg hadde og aldri i verden om jeg kunne overlate barn til en som ikke evner å ta ansvar for seg selv engang. Jeg gikk og far har hatt samvær annenhver helg i disse ti årene. Jeg har aldri angret et sekund. Jeg trengte bare å kvitte meg med "største ungen" for min egen del og vips så hadde jeg et familieliv som fungerer bedre enn noensinne. At det har vært slitsomt til tider skal jeg ikke benekte, men den slitenheten jeg kan føle nå er noe helt annet enn den oppgittheten og maktesløsheten jeg gikk i da jeg bodde i samme hus som barnefaren. Sånn sett kan jeg ikke forstå at noen velger å ga fra en ansvarsløs mann og likevel drømmer om at samme mannen skal ta 50/50 av ansvaret for barna. For min del ville det vært enormt mye stress å skulle rekke alt jeg må ta ansvar for på kun 50% av tiden. Det ville ikke gått og jeg ville vært den kjiiipe voksne der det bare var stress og mas mens far kunne ha helgesamvær hele uken uten å følge opp verken skole, fritidsaktiviteter, legeavtaler, handling av klær og utstyr, klesvask og diverse. Tenker med gru på å skulle sitte og ta igjen for tapt skoleinnsats/-arbeid i min tid mens far kan være apekatt og klovn for barna og leke med lego sog spille data 50% av tiden. Det kunne ikke gått med barna våre ihvertfall. Nå er de ungdommer og vil ikke ha mer samvær hos far, men koser seg når de er der. De har heldigvis forstått at livet er mer enn bare ansvarsløs lek og ser ut til å bli ansvarsbevistte voksne selv når den tid kommer. Faren vil dessverre aldri bli voksen og jeg angrer kun på at jeg brukte så lang tid på å håpe på noe annet. Friheten min var å slippe den voksne ungen. Det å komme vekk fra han var alt jeg trengte i livet og jeg er så lykkelig for at jeg valgte å gå da jeg endelig gjorde det. Det var ikke et sekund for sent. Husk at du gir deg selv mye ekstra jobb ved å overlate ansvar til noen som ikke evner å ta ansvaret. Om mannen din i dag evner å ta ansvar og delta i familiearbeidet skjønner jeg ikke at du drømmer om å gå fra han for å få mere fritid hvis forholdet dere imellom er bra. Er dere to voksne hjemme kan alltids en gå ut med venner mens den andre er hjemme med barna. Det er jo en enorm frihet i seg selv å kunne finne på ting uten å være låst til partalls- eller oddetallshelger. Tenk deg nøye om hva du trenger av endring og hva som vil være rette løsningen for deg. Slik du beskriver det i HI synes ihvertfall jeg det blir uforståelig og selvmotsigende å forlate mannen ut fra ønsket om 50/50.

Anonymkode: 86c64...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror dessverre jeg er en av disse kvinnene. Føler at barna, (ja vet at jeg har fått dem frivillig), mannen og «familielivet» spiser meg opp. Drømmer om skilsmisse og 50/50. 
 

Finnes det flere som meg? Har noen faktisk gjort det? Er 50/50 så behagelig som jeg forestiller meg at det er…? 

Anonymkode: af2ff...21a

Jeg tenker at det beste for meg hadde vært 50/50. Nå har jeg ikke bare barna 89% av tiden men også en mann som ikke gjør noe annet enn å ta inn og ut av oppvaskmaskinen ( stort sett kun etter seg selv) og så leker han litt med barna, går i akebakken osv. Men igjen mest for sin egen del.. 

Jeg passer på at barna har det dem trenger, noe han er vandt til at også drypper på han. Jeg har flere gange  sagt at jeg er ikke morra di, det er ikke deg jeg har bakt til, handlet til osv osv, han tar alt som en selvfølge.

Men har bestemt meg for at når barna er store så er jeg ferdig med å dulle med han også. Hadde det gått begge veier så ville saken vært anderledes..

Jeg tror 50/50 må være himmelsk!

Anonymkode: 1f3ab...ef7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Denne tråden må jo være beviset på egoistiske foreldre som setter egne behov for barnets! Helt på bærtur!

Anonymkode: d9359...9d2

Helt enig! Jeg synes det er trist og slitsomt for barna å ha to hjem, ikke et fast hvilested og trygg base, bare fordi foreldrene vil slappe av 💔 Da er det vel mye bedre å ikke få barn i utgangspunktet! 

Anonymkode: 0d15b...adc

[AnonymBruker]

Ps: Jeg forstår dem som har en mann som ikke bidrar i det hele tatt og som hiver søppel over hele huset, men i de tilfellene så er det vel også bedre å ikke få barn i utgangspunktet. Sånne menn blir stort sett bare verre når de får det store farsansvaret i tillegg. 

Anonymkode: 0d15b...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva mener du med rettferdig? 

At kvinnen i snitt gjør 7 minutter mer husarbeid enn mannen daglig? Samtidig som mannen jobber 39 minutter mer enn kvinner daglig og sover 30 minutter mindre enn kvinner.

Anonymkode: 350e1...a21

Hvorfor jobber han 39minutter mer enn henne? Det høres ut som en prioritering for seg selv og ikke for familien, med mindre familien er helt avhengig av 39minutter overtid hver dag for å klare seg. 

Det er vanskelig nok å få hverdagen til å gå rundt om en av partene ikke skal "ofre seg" ekstra for jobb.

En gjennomsnittlig kvinne trenger også mer søvn enn en gjennomsnittlig mann biologisk sett. Likevel er det som ei annen nevnte ofte vanligere at damer tar nattevåk enn at menn gjør det.

Min mann er i permisjon med en ettåring. Jeg står opp tidlig og drar på jobb. Når kvelden kommer må jeg legge meg ekstra tidlig både fordi jeg startet dagen tidlig, og fordi jeg vet det blir x antall timer med nattevåk med de to barna. Mannen velger å sitte ekstra lenge oppe og se på TV. Etter det går han å legger seg, og våkner aldri av barnas lyder. Står opp 2 timer etter meg på hverdager. I helga kan han sove enda litt lenger.

Jeg har gått på søvnunderskudd siden jeg ble gravid med nummer 2, og må nok regne med 1-2år til på dette viset hvis det blir som med førstemann. Har inntrykk av at dette er ganske vanlig. Hormoner hos mødre gjør at vi våkner mye lettere av barna våre og andre lyder.

Anonymkode: 36c31...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har riktignok fått 2 barn med han. Men problemet er ikke at jeg vil ha sex med han, mer at han vil ha sex med meg! Jeg ønsker ikke noe intimt/sex/taffsing etc. Jeg vil bare ha ett familieforhold, ønsker ikke noe mer. Og egentid er et must, det har jeg altfor lite av, fordi han vil gjøre ting som familie hele tiden. 

Anonymkode: af2ff...21a

Sorry, men din mann høres jo ut som en bra fyr på alle måter! Han tar ansvar for barna, hjelper til hjemme med mer. I tillegg digger han kroppen din OG vil gjøre ting sammen som en familie. He is a keeper i mine øyne! 

Jeg tenker du bør begynne i terapi før du tar noen dramatiske valg siden du virker deprimert og lei av livet på en generell basis. 

Anonymkode: 34365...a48

[Ny Bruker]

I starten høres det ut som at du vil ha 50% fri fra barn og oppgaver dette medfører. Senere kommer det frem at du egentlig ønsker deg 100% fri fea mannen. Og det er der forskjellen ligger.

Du må ikke være sammen med en du misliker og ikke finner attraktiv.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barna dine? 
 

Jeg hadde en periode jeg var så sliten (og så var det noen ting jeg slet med å komme over som han hadde gjort), hvor jeg ikke ønsket å være nær samboeren, og jeg følte at følelsene for han var borte. Jeg ønsket derimot ikke å være så lite med barna, så jeg ble. 
I denne perioden begynte jeg å prioritere mer egentid, å gjøre ting jeg likte og ting som var bra for meg. Jeg fikk lett dårlig samvittighet for å være mer borte fra barna, men kjente at jeg måtte det for å klare å «holde ut», og tenkte at det uansett var mindre enn ved en 50/50-ordning. 
 

Nå er jeg glad for at jeg ble, jeg elsker mannen min og vi har det så mye bedre sammen. Dette er selvfølgelig kortversjonen av det hele, men hva med å prøve å starte med å være tydelig på at egentid er veldig viktig for deg, å få det inn i «planen» deres? 

Anonymkode: cadfe...93e

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor jobber han 39minutter mer enn henne? Det høres ut som en prioritering for seg selv og ikke for familien, med mindre familien er helt avhengig av 39minutter overtid hver dag for å klare seg. 

Det er vanskelig nok å få hverdagen til å gå rundt om en av partene ikke skal "ofre seg" ekstra for jobb.

En gjennomsnittlig kvinne trenger også mer søvn enn en gjennomsnittlig mann biologisk sett. Likevel er det som ei annen nevnte ofte vanligere at damer tar nattevåk enn at menn gjør det.

Min mann er i permisjon med en ettåring. Jeg står opp tidlig og drar på jobb. Når kvelden kommer må jeg legge meg ekstra tidlig både fordi jeg startet dagen tidlig, og fordi jeg vet det blir x antall timer med nattevåk med de to barna. Mannen velger å sitte ekstra lenge oppe og se på TV. Etter det går han å legger seg, og våkner aldri av barnas lyder. Står opp 2 timer etter meg på hverdager. I helga kan han sove enda litt lenger.

Jeg har gått på søvnunderskudd siden jeg ble gravid med nummer 2, og må nok regne med 1-2år til på dette viset hvis det blir som med førstemann. Har inntrykk av at dette er ganske vanlig. Hormoner hos mødre gjør at vi våkner mye lettere av barna våre og andre lyder.

Anonymkode: 36c31...7b6

Hvorfor vekker du han ikke når du hører barnet? Hva sier han når du påpeker at dette er urimelig? Har dere prøvd parterapi for å snake bedre om denne utfordingen? Du gjør jo alle i familien en "bjørne tjeneste" når du sliter deg selv ut på denne måten.

[AnonymBruker]

Har sikkert tenkt tanken på et tidspunkt, men jeg går fordi jeg har valgt å få bare ett barn, men i praksis har to (mannen). Det knyter seg i magen av tanken på å bare skulle se barnet mitt 50% av tiden. 

Anonymkode: ea678...649

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tenker at en bra mann ser når dama hans er sliten, og deler rettferdig på familiejobben sånn at hun ikke gjør mer enn ca. 50 %. 

Det er dessverre en del menn som ikke skjønner dette før dama går.

Anonymkode: 6f30d...a89

Kvinner forventer at menn har samme observasjonsevne som hun selv har. Jenter som vokser opp får en helt annen trening i relasjoner enn gutter får.

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tenker at en bra mann ser når dama hans er sliten, og deler rettferdig på familiejobben sånn at hun ikke gjør mer enn ca. 50 %. 

Det er dessverre en del menn som ikke skjønner dette før dama går.

Anonymkode: 6f30d...a89

Merkelig at du automatisk tenker at mannen ikke bidrar, og at mannen ikke er sliten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ikke alltid, noen ganger er skillsmisse best.  " For barnas skyld" er ikke alltid den beste løsning for barna, flere barn sier når de blir større ... " skulle ønske de skilte seg før " .

Anonymkode: 08321...aaa

Og flere som går - sier i etterkant at jeg skulle ønske vi gjorde mer før vi bestemte oss. 
Kan man med hånda på hjertet si at vi gjorde alt vi kunne for å få det til - ok, men mange oppdager at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet.

Anonymkode: 8c941...3d7

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ikke alltid, noen ganger er skillsmisse best.  " For barnas skyld" er ikke alltid den beste løsning for barna, flere barn sier når de blir større ... " skulle ønske de skilte seg før " .

Anonymkode: 08321...aaa

Vel, om man velger å utsette skilsmisse til barna er voksne, så fordrer det at foreldrene faktisk gjør en innsats for bevare en harmoni i hjemmet. F.eks. å gå i parterapi, der målet ikke er at man skal finne tilbake til hverandre på en romantisk måte, men hjelp til hvordan man kan klare hverdagen, og hvilke grenser man må ha. Dette er selvfølgelig veldig krevende, men man kan ikke si at man holder sammen "for barnas skyld", og lar det være konstant dårlig stemning i hjemmet. Da er det faktisk bedre for barna at man flytter fra hverandre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tror dessverre jeg er en av disse kvinnene. Føler at barna, (ja vet at jeg har fått dem frivillig), mannen og «familielivet» spiser meg opp. Drømmer om skilsmisse og 50/50. 
 

Finnes det flere som meg? Har noen faktisk gjort det? Er 50/50 så behagelig som jeg forestiller meg at det er…? 

Anonymkode: af2ff...21a

Kan bare snakke for meg selv..For tanken var innom meg og🙈

Men… Så måtte jeg innse at det er jo ikke barna jeg vil ha fri fra, det var den mentale byrden av å ha ALT ansvaret selv.. Følelsen av å stå alene med alt!! 
 

For å gjøre en laaaaaaaang historie kort; 

Vi gikk fra hverandre og har 50/50…. Og det er seriøst HELT NYDELIG!! For meg, ex mannen OG barna🥰

For oss var det ikke krangling eller vold eller noe sånt, men alt det som ikke ble sagt.. Samtalene som aldri kom.. 

Ingen av oss sa noe…. Så uttad virket jo alt greit… Vi levde ganske ‘’greit’’ sammen..

Men stillheten og den trykkende stemningen og  energien var mildt sagt tappende/utmattende😔

Når bruddet var ett faktum, så lettet stemningen ENORMT!! 
Og nei, det var ingen vei tilbake for oss, på tross av dette…

Nå 3 år etter bruddet, og i de 3 årene, så har vi hatt det veldig ‘’fint’’ sammen.. 

Vi har begge to mye omsorg for hverandre, vi bor 150 meter unna hverandre, og selvom vi har 50/50 på papiret, så er dørene våre åpen for barna 24/7 likevell.. 

Vi har ingen barnebidrag til hverandre, for npr barna trenger noe, så kjøper en av oss det bare.. Vi vippser heller ikke til hverandre da..

I November trengte yngste nye vinterklær, og da kjøpte han det.

Så oppdaget jeg at mellomste trengte noe, og da kjøpte jeg det..

Vi tenkte som følger; Ekteskapet er over, og den omsorgen og rausheten vi har igjen for hverandre, vil vi bruke til å samarbeide om barna❤️

Anonymkode: f64f3...63b

[AnonymBruker]

Jeg drømte periodevis om skilsmisse hvor jeg kun hadde barna annenhver helg 🫣 Nå er de eldre og jeg trives mye bedre med familielivet, og tenker ikke på det lenger.

Anonymkode: 19e57...e26

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg spøker om det stadig vekk, at det hadde vært mer fornuftig å ha 50/50-fordeling enn at begge gikk rundt og var overarbeidet og småslitne 24/7/365. En uke med fokus på jobb, trening og venner, og en uke med fokus på barn har definitivt noe fristende ved seg etter mange år med småbarn og skolebarn og fullt kjør. Og våre venner som har denne ordningen sier mye av det samme, det er annerledes og man savner barna i starten, men når det har gått seg til har de blitt veldig fornøyde med ordningen.

Men nå trives vi fremdeles sammen, har en god ansvarsfordeling, sex noenlunde regelmessig, felles økonomi og omgangskrets og av og til litt romantikk (juhu!), så det er bare på tull. Livet vårt sammen er veldig bra, så vi forblir nok gift i overskuelig framtid.

Hadde det på et tidspunkt blitt aktuelt tar jeg gjerne 50/50, han er en god og engasjert far og jeg er ikke redd for at han ikke skulle følge opp sine uker.

Anonymkode: 74c2c...78a