Ser ut som det blir brudd, har ingen å snakke med

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet du, det finnes så mange som har hatt det som deg og kommet styrket ut av det. Jeg har brutt ut av et langvarig forhold to ganger i løpet av livet og begynner å bli en godt voksen dame. Begge gangene gjorde jeg det slutt flere år på overtid. Fordi jeg var så redd for om jeg skulle klare meg alene. Og hva ville han si og gjøre. Og hva ville andre tenke om meg. Jeg var redd for alt. Alt fra om jeg aldri skulle ha råd til å eie mitt eget hus igjen, til hvem som skulle hjelpe meg når jeg hadde problemer med den gamle hålken av en bil jeg hadde på den tiden. 

Fra min første mann rømte jeg nærmest. Jeg hadde med meg klærne mine og bøkene mine og ett sett sengetøy. Alt annet lot jeg være igjen. Jeg bodde i en bitteliten, ganske stygg leilighet, men herregud så koselig det var der likevel. Fordi jeg var FRI. Etter et par år hadde jeg kjøpt en leilighet. Og noen år senere kjøpte jeg hus. Alene. 

Mitt andre brudd var mindre dramatisk fordi jeg allerede eide alt alene, men redd var jeg likevel. 

Jeg er klar over at ting ikke er så lett i dagens økonomi, men du vil bli overrasket over hvor greit det kommer til å gå. Tenk så mange som er alene, hvorfor skulle ikke DU greie det. Selvsagt greier du det. 

Du har ingen å snakke med sier du, snakk med oss her inne hvis du ikke finner noen venner eller kollegaer å dele det med. 

Og så har jeg lyst til å anbefale deg en podcast, hvis du ikke allerede hører på den. Relasjonspodden. Først og fremst er det deilig å høre på noen snakke så man ikke kjenner seg så alene. Og så vil du få noen gode råd, for det er mange som har problemer som dine. Og kanskje du kommer til å føle deg mer sikker og trygg i valget ditt. 

Masse lykke til. 

 

Anonymkode: 8aede...d29

Tusen takk for podcast tips, har hørt på noe lignende, men den har jeg ikke hørt, så det skal jeg sjekke ut! Jeg er enig, det er veldig godt å høre på at andre har lignende problemer og hvordan man opplevde det, hva man valgte å gjøre og få noen tanker rundt det.. 

Det er veldig skummelt å skulle tenke på å være alene, heldigvis har jeg familie og venner jeg vet vil støtte meg om jeg bestemmer meg for å gå, det er ikke derfor jeg ikke snakker med de, det føles bare veldig som ett karakterdrap på han å snakke om dette, så jeg må vente til vi har prøvd alt.. 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg har sagt det mange ganger, at han trenger hjelp, men han oppsøker det ikke.. Må vel bare prøve igjen, som ett siste forsøk før kroken på døra… 

jeg mente selvfølgelig 10* år og ikke 1.

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Høres ut som du har prøvd lenge nok. 

Du det går bra! Er en tøff periode å gå gjennom, men så letter det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil bare si en ting, og det er ikke for å skremme deg. Vær forsiktig når du flytter ut! Sånne menn kan det klikke for når de blir forlatt. Så pass på at du og barna er trygge når du drar fra ham.

Jeg levde med knallhard psykisk vold, noe. tilfeller av fysisk vold og ukentlige drapstrusler i 5 år etter at jeg dro fra mannen min. Det er egentlig et under at jeg ikke fikk PTSD og ble skadet for livet. Han var riktignok ikke god før jeg dro, men han ble 1000 ganger verre etterpå.

Så vær forsiktig TS ❤️. Pass på at du og barna har god støtte rundt dere.

Anonymkode: 1567a...101

Takk❤️ Jeg tror virkelig ikke han vil bli fysisk, men har sett tendenser før, så helt sikker er jeg ikke. Hvis jeg går må det være med hjelp fra terapeuter.. Jeg er redd det vil bli veldig ubehagelig.. 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk❤️ Jeg tror virkelig ikke han vil bli fysisk, men har sett tendenser før, så helt sikker er jeg ikke. Hvis jeg går må det være med hjelp fra terapeuter.. Jeg er redd det vil bli veldig ubehagelig.. 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Det trodde ikke jeg at min eks kom til å bli heller. Selv om han hadde vist at han manglet sinnekontroll. Det ble som sagt 5 år helvete. Så du bør passe på å ha gode folk rundt deg til du ser hvordan han reagerer på å bli forlatt. Mannen din har en veldig unormal oppførsel. Utfra det du skriver i HI, så er det ingen tvil om at du bør komme deg unna. Han vil til og med bestemme hvilke klær du skal gå med?

Anonymkode: 1567a...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det trodde ikke jeg at min eks kom til å bli heller. Selv om han hadde vist at han manglet sinnekontroll. Det ble som sagt 5 år helvete. Så du bør passe på å ha gode folk rundt deg til du ser hvordan han reagerer på å bli forlatt. Mannen din har en veldig unormal oppførsel. Utfra det du skriver i HI, så er det ingen tvil om at du bør komme deg unna. Han vil til og med bestemme hvilke klær du skal gå med?

Anonymkode: 1567a...101

Ja, Okey, takk for heads up, jeg skal ta litt forhåndsregler..😟 

Ja, det har vært sånn så lenge, at nå kjøper jeg bare klær jeg vet han ikke har noe imot.. for mye farger, for kort eller lignende så protesterer han veldig. Kan være bare rett over kneet og det er for kort.. håpløst å kjøpe klær, gidder nesten ikke gjøre det lenger… han mener jeg er respektløs ovenfor han, oppfører meg som om jeg er singel og det blir bare dritt.. Jeg er slank, pleier ikke være vulgær, men elsker å eksperimentere med klær, matche og liker egentlig farger, men det er ikke det samme lenger.. for mye sminke bruker jeg og.. 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 15.58):

Har levd sammen i 10 år, 2 barn og nå tror jeg kanskje det ikke går mer. 
Det har vært så mye sjalusi. Krangler og misforståelser. Unnskyldninger, lovnader om å bli bedre og lysglimt i form av at han sier han vet dette ikke er riktig, men så går vi tilbake igjen til det samme mønsteret. Jeg føler meg så tom og alene, og klar for å leve uten han, men redd for å ta steget. Jeg vil være fri til å kle meg i hva jeg vil. Te meg som jeg vil, møte de jeg vil og skaffe meg en hobby. Men det føles milevis unna. Selge hus. Fortelle barna, kjøpe nytt, flytte og jeg bare ser så mye sorg i fremtiden hvis jeg står på dette. 
Han på sin side har sikkert det også veldig vondt. Han på sin side føler seg jo sikker også ikke sett, og at jeg har bidratt til dette, at jeg er egoist og selvsentrert, oppmerksomhetssyk og kald. Men jeg vet jo at jeg ikke er disse tingene bare fordi jeg vil gjøre overnevnte… 

Han trenger så mye bekreftelse på min kjærlighet, og sakte men sikkert har det blitt så mye vann under broen, så mange hendelser at vannet renner over. Kanskje jeg har tilgitt for fort fordi jeg bare vil at vi skal ha det fint, lagt tilrette for mye, holdt kjeft om for mye, for hvis jeg hadde tatt meg mer tid til å føle på hva jeg egentlig føler, fått han til å forstå, vært mer brutalt ærlig, gjort mer av hva jeg egentlig ville istedenfor å tilrettelegge for hans sjalusi og kontrollbehov bare for å slippe dårlig stemning, så kanskje han og hadde tatt mer tak i seg selv. Han er jo ikke ond. Vi har jo hatt det så mye fint. Enig om så mye, men nå er kjærligheten borte etter for mange kameler svelget og jeg vet ikke om jeg kan finne igjen kjærligheten og respekten for han lenger. Jeg kjenner det inni meg at jeg ikke respekterer han. Han lukter ikke like godt, jeg føler meg ikke like trygg i hans armer. Men det føles også så skummelt og ensomt å gå. Men det er også utrolig ensomt å leve i dette mellomstedet hvor jeg ikke tørr å si noe høyt. Bare holde alt inni meg tilfelle vi finner ut av det.. føler bare for å dunke hodet i veggen, eller dø.. 

Jeg trenger bare å si disse tingene før jeg sprekker av uryddige tanker og vonde følelser.. Alt er bare kaos og bråk. Stille og sort..Føler alt og ingenting. Hjelp.

Anonymkode: c7b83...58a

Det er helt utrolig hvor mange slike mannfolk som finnes. Jeg har lest gjennom alt du har skrevet i tråden, TS, og det høres ut som du beskriver min eks. Han gjorde og sa akkurat det samme som din samboer. Jeg holdt ikke ut mer enn 1,5 år, så at du har greid 10 år og to barn med et slikt menneske er helt utrolig.

Det er alltid skummelt å tenke på å bli alene, men den lettelsen jeg kjente på da jeg gjorde det slutt med min eks kan nesten ikke beskrives. Jeg har aldri sett meg tilbake og jeg har det så sykt mye bedre alene.

Jeg håper du finner motet til å forlate ham, så vil du se at akkurat i slike tilfeller er gresset virkelig så mye grønnere på andre siden.

Anonymkode: 6f95f...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er veldig skummelt å skulle tenke på å være alene, heldigvis har jeg familie og venner jeg vet vil støtte meg om jeg bestemmer meg for å gå, det er ikke derfor jeg ikke snakker med de, det føles bare veldig som ett karakterdrap på han å snakke om dette, så jeg må vente til vi har prøvd alt.. 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Les hva du skriver her. 

Det å skulle fortelle SANNHETEN om ham til familie og venner føles som et karakterdrap. SANNHETEN.

Du er altså redd for å fortelle dem hvordan han faktisk er, fordi du VET at han ikke er et godt menneske. Hvordan kan det være et karakterdrap når det er sannheten?!

Du sier at du må vente til dere har prøvd alt. Dere HAR prøvd alt. Ti år med alt. Ti år med sjalusi og kontroll. Når har sønnen din vist at han er på vei til å bli helt lik pappaen sin. Fy faen.
 

Kom deg vekk! La barna dine få vokse opp i trygghet. La sønnen din få utvikle seg til å bli en god mann, en mann som ikke må kontrollere ektefellen sin. 

Anonymkode: 8461f...09d

[AnonymBruker]

Mulig det finnes et psykisk helseteam i kommunen du bor i? De har kompetanse på mange områder og kan være en god samarbeidspartner. Sjekk det ut!

Anonymkode: 9a736...5b1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen ting jeg har hørt om narsissister. Tror jeg hørte det fra dr ramini på youtube. Veldig interessant. Hun sa noe om at de tester deg. Sier ting som kan f.eks høres helt hysterisk dumt og latterlig ut for oss normale. Men så er det en test fordi det finnes ett rett svar (i narsissisten sitt hode) som de forventer å høre fra deg. Og selvfølgelig svarer du feil hver gang da hvis du er en normal person. Men kanskje du har lært på ti år hva du skal si. At du har blitt trent opp. Har også lest at de tåler ikke å bli sagt i mot. Alt er kjempe flott så lenge du alltid er enig, svarer riktig og selvfølgelig dyrker de. Når man begynner å si imot da blir du fienden liksom. Bare synes dette ligner. Du er jo gal for å sette jobben først i arbeidstiden. 🙄 De putter seg selv på en trone og forventer å bli dyrket, og forventer også at du skal dyrke de. Og kun de. Du skal ikke kunne gjøre ting for deg selv. Det blir sett på som en trussel. Alt annet enn narsissisten er en trussel som kan stjele deg og din oppmerksomhet og dyrking av han i fare. Og narsissisten er jo også ekstremt kontrollerende og sjalu. 

Du må ikke tenke på han, du må tenke på deg og barna. Ja, han er syk i hodet. Men du og barna vil lide masse under dette syke mennesket. Du har så masse respekt for han, men han har ingen respekt for deg. Du hjelper han å fortsette misbruket med å hemmeligholde. Og jeg lover deg at han vil prøve å styre narrativet når dere går i fra hverandre. Altså han vil lage sin egen virkelighet, og forsøke å få så mange som mulig til å tro på det. For tenk at du skal gå i fra han. Det går jo ikke an. Han er jo perfekt i hans øyne. Så det må jo være noe i veien med deg. Og så vil han alle over på sitt 'lag". For nå er du fienden.

Du må gå i fra før du knekker helt. Men du må ikke fortelle han noe om det før du har planlagt alt du trenger å planlegge. For han vil sette kjepper i hjulene på deg. Han kommer ikke til å være gavmild og raus. 

Og ikke hør på noe han sier at du er. Om det er egoistisk, manipulerende, gal. Dette er projisering. Han putter sin egen drit over på deg. Hvis du lurer på om du er noe han kaller det, så vet du at han egentlig snakker om seg selv. Det er han som er egoistisk, det er han som er gal. 

Og i min erfaring så er det alltid de ekstremt sjalue som ligger rundt. Man kjenner seg selv på andre.

Snu ting rundt og spør deg selv, "-ville jeg sagt dette til han?" Så vil du kanskje begynne å se hvor dårlig du blir behandlet.

Lykke til. ♥️

Anonymkode: 3f45f...069

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt sjalu mann, men jeg har hatt en syk mann. Og mye av det du sier kjenner jeg igjen. Dette med å beskytte han, gå på akkord med seg selv, miste seg selv. Å ikke kunne fortelle.

Det slår meg at dette også er en syk mann. På den måten at han lider av sjalusi og kontrollbehov, som dere alle lider under. Jeg føler ikke at dette er et karakterdrap, men en fortelling om noe tragisk, noe han sliter med..og som han ikke har selvinnsikt eller tar ansvar for å søke hjelp for. Det er ikke greit. Måten han behandler deg på er ikke greit. Det han lærer barna dine er ikke greit. 

Jeg tenker at du må være åpen til familie og venner...og ikke tenke at du utleverer han.  Slutt med fasade. Og sett et krav om at han skal gå i terapi som minstemål. 

Jeg tenker vel at du må gå. Eventuelt kan du gi han en sjanse til å søke hjelp. Men da må han gjøre det. Han er sykelig sjalu, kontrollerer deg, kritiserer deg, respekter deg ikke. Dette går ikke. Og du er ferdig med å godta det

Så må DU faktisk søke hjelp, støtte og noen skal se deg. For du har stått i dette alene, er sliten og lei. Du skal ikke lenger ta mot dritt fra han uten at du har støtte fra noen. Men det er din støtte. Ikke hans. 

Anonymkode: c4f90...542

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er helt utrolig hvor mange slike mannfolk som finnes. Jeg har lest gjennom alt du har skrevet i tråden, TS, og det høres ut som du beskriver min eks. Han gjorde og sa akkurat det samme som din samboer. Jeg holdt ikke ut mer enn 1,5 år, så at du har greid 10 år og to barn med et slikt menneske er helt utrolig.

Det er alltid skummelt å tenke på å bli alene, men den lettelsen jeg kjente på da jeg gjorde det slutt med min eks kan nesten ikke beskrives. Jeg har aldri sett meg tilbake og jeg har det så sykt mye bedre alene.

Jeg håper du finner motet til å forlate ham, så vil du se at akkurat i slike tilfeller er gresset virkelig så mye grønnere på andre siden.

Anonymkode: 6f95f...36f

Ja, han var ikke slik før jeg var gravid, men det skjedde noe etter det, litt sånn gradvis.. Vi har det jo veldig mye fint sammen, og jeg har gått på akkord med meg selv, tilpasset meg han og bare gravd ned vissheten om at det var helt feil. Jeg klarte bare ikke tanken på at barna skulle ha 2 hjem, og har nok tatt til meg alt for mye av det han har sagt og trodd på lovnadene om bedring.. 

Jeg tror virkelig nå at jeg vil få det mye bedre alene.. takk for støtten❤️

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Les hva du skriver her. 

Det å skulle fortelle SANNHETEN om ham til familie og venner føles som et karakterdrap. SANNHETEN.

Du er altså redd for å fortelle dem hvordan han faktisk er, fordi du VET at han ikke er et godt menneske. Hvordan kan det være et karakterdrap når det er sannheten?!

Du sier at du må vente til dere har prøvd alt. Dere HAR prøvd alt. Ti år med alt. Ti år med sjalusi og kontroll. Når har sønnen din vist at han er på vei til å bli helt lik pappaen sin. Fy faen.
 

Kom deg vekk! La barna dine få vokse opp i trygghet. La sønnen din få utvikle seg til å bli en god mann, en mann som ikke må kontrollere ektefellen sin. 

Anonymkode: 8461f...09d

Ja, det er veldig sant. Jeg åpnet meg opp for en venninne her om dagen, og det var veldig godt. Hun har skjønt at det var noe, men usikker på hva, og kunne bekrefte at hun har følt at noe av gnisten i meg har forsvunnet. Det er vondt og godt å høre, for det er det jeg har følt på selv også.. ikke rart jeg har blitt deprimert og en dårlig versjon av meg selv… 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er veldig sant. Jeg åpnet meg opp for en venninne her om dagen, og det var veldig godt. Hun har skjønt at det var noe, men usikker på hva, og kunne bekrefte at hun har følt at noe av gnisten i meg har forsvunnet. Det er vondt og godt å høre, for det er det jeg har følt på selv også.. ikke rart jeg har blitt deprimert og en dårlig versjon av meg selv… 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Så bra at du har funnet en du kan snakke med dette om!❤️

 

Dette ble verre og verre ettersom du fortalte mer av hva som har foregått. Tror det er gull verd med litt støtte utenfra fra noen som kjenner og har omsorg for deg. Håper du finner styrke til å ta vare på deg selv! 

Anonymkode: 37901...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så bra at du har funnet en du kan snakke med dette om!❤️

 

Dette ble verre og verre ettersom du fortalte mer av hva som har foregått. Tror det er gull verd med litt støtte utenfra fra noen som kjenner og har omsorg for deg. Håper du finner styrke til å ta vare på deg selv! 

Anonymkode: 37901...c95

Takk😊

Nå begynner jeg bare å få så dårlig samvittighet.. Han spør hvorfor jeg ikke kan tilgi han, jeg sier at dette er dypere enn som så. Det er ikke bare å tilgi noen for ett personlighetstrekk som man vet vil skje igjen og igjen som man ikke tar ekte ansvar for å gjøre noe med.. Da blir han litt sint og sier «men da går vi bare fra hverandre da» også kommer kvelden og han gråter og klemmer meg, sier han elsker meg, og jeg får vondt i hjertet.. Er så lenge til den familievern timen, er så lenge til vi får fysisk gått fra hverandre, kjennes så vondt å gjøre det helt bastant emosjonellt nå. En del av meg elsker han jo. En del av meg vil jo få det til. Men en større og større del av meg har insett at jeg ikke har mer igjen å gi eller tålmodighet til å vente noe mer.. Veldig vanskelig..

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 20.23):

Ja. Det er så veldig Berg og dalbane liksom. Når vi finner hverandre igjen etter en krangel, sier unnskyld og tilgir har vi det så fint, men det ligger liksom der og ulmer, og vi har det bare fint over tid hvis jeg bestemmer meg for det, hvis du skjønner. Hvis jeg velger å ikke gjøre eller snakke om enkelte ting, si imot enkelte ting og lignende.. Så jeg holder jo bare det ut en stund, også er det rett vest igjen..

Han er en kjenne fin pappa, kjærlig og morsom, men han legger seg veldig oppi ting med barna, litt mye pirking på dem synes jeg, og veldig mye meninger om han eldste. Hvilke klær han kan/ikke kan gå med, hvem av vennene fra klassen han bør holde seg unna etc. etc. Og når det gjelder planlegging av ting er det jo jeg som må holde styr på det meste.. Han kan være ganske bastant, vanskelig å si imot han der og da, men når han roer seg og jeg får sagt hva jeg mener mykner han som regel opp. Han kan være litt uforutsigbar og jeg merker eldste er veldig opptatt av pappa sin mening og kan slite med å ta egne valg når pappa er der, fordi han har så steke meninger.. Jeg er jo bekymret og for alt han har hørt pappan si. Dritt om meg, til meg eller om min mor eller lignende. I dag morges når jeg ordnet meg og han måtte på do og ville at jeg skulle gå ut av badet sa han eldste «hvorfor må du sminke deg sånn egentlig? Du skal jo ikke akkurat på fest..!?» og den kommentaren har jeg hørt så mange ganger fra faren. Da sa jeg skikkelig ifra om at man ikke snakker sånn til jenter/kvinner og at jeg ikke synes noe om sånne kommentarer fra faren og hvor respektløst det er. At jeg bestemmer over meg selv, mitt ansikt og min kropp, akkurat som at jeg synes han selv skal få bestemme over sin kropp og klær (så lenge han ikke prøver å gå i shorts og tskjorte i -10) Han skjønte det. Det knuste hjertet mitt litt..

 

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Kom deg vekk, han har allerede fått din sønn til å bli en kvinnehater uten å engang skjønne hva han holder på med.

Det vil nok aldri bedre deg når ting har gått slik over så mange år. Selv om han skulle gå i terapi og klare å endre noe så grunnleggende i seg, har dere en dynamikk etc som også måtte ha endret seg 

Barna dine har alt lært og sett at man kan prate stygt til partner. Det blir utelukkende opp til deg p lære dem at de har muligheten til å gå om de blir behandlet slik selv. For slik er det dessverre, enten blir de faren eller deg i fremtidige forhold..

Jeg ville kledd og sminket meg ekstra for å føle meg fin, og dersom det kommer så mye som èn kommentar, ta frem tlf og si "vil du gjenta det du akkurat sa, så andre kan høre det"? 

Kom deg vekk. En som vil kontrollere deg, har null følelser for deg som menneske. Da ville de ikke klart å utsette deg for kontroll. Ekte kjærlighet tillater ikke det.

Anonymkode: 5cf18...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk😊

Nå begynner jeg bare å få så dårlig samvittighet.. Han spør hvorfor jeg ikke kan tilgi han, jeg sier at dette er dypere enn som så. Det er ikke bare å tilgi noen for ett personlighetstrekk som man vet vil skje igjen og igjen som man ikke tar ekte ansvar for å gjøre noe med.. Da blir han litt sint og sier «men da går vi bare fra hverandre da» også kommer kvelden og han gråter og klemmer meg, sier han elsker meg, og jeg får vondt i hjertet.. Er så lenge til den familievern timen, er så lenge til vi får fysisk gått fra hverandre, kjennes så vondt å gjøre det helt bastant emosjonellt nå. En del av meg elsker han jo. En del av meg vil jo få det til. Men en større og større del av meg har insett at jeg ikke har mer igjen å gi eller tålmodighet til å vente noe mer.. Veldig vanskelig..

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Har du tatt opp med ham at du ønsker brudd de siste dagene? 

Det blir veldig lenge å vente når han er så ustabil og reaktiv. Du kan jo ta han med til privat parterapeut, jeg tror ikke det er bra for deg å stå alene i dette i flere uker til uten en terapeut eller lignende å støtte deg til.  

Det er jo dette som skjer når du går på akkord med deg selv over lengre tid. Du er vant til å ta hensyn til hans behov og humør, uansett hvor urimelig han er. Og så føler du skyld når du tar hensyn til dine behov. Jeg vet ikke om du kjenner dette igjen fra egen barndom også? Slike mønstre sitter veldig dypt. Det er vanskelig og vondt å sette grenser da. Men det du gjør er å ta ansvar for deg selv, og det er jo slik det egentlig skal være. Og han skal ta ansvar for seg. Men det gjør han ikke, han vil bare skyve det over på deg. Det går ikke i lengden. 

Jeg heier på deg!❤️Du er så tøff som jobber for en endring. 

Anonymkode: 37901...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du tatt opp med ham at du ønsker brudd de siste dagene? 

Det blir veldig lenge å vente når han er så ustabil og reaktiv. Du kan jo ta han med til privat parterapeut, jeg tror ikke det er bra for deg å stå alene i dette i flere uker til uten en terapeut eller lignende å støtte deg til.  

Det er jo dette som skjer når du går på akkord med deg selv over lengre tid. Du er vant til å ta hensyn til hans behov og humør, uansett hvor urimelig han er. Og så føler du skyld når du tar hensyn til dine behov. Jeg vet ikke om du kjenner dette igjen fra egen barndom også? Slike mønstre sitter veldig dypt. Det er vanskelig og vondt å sette grenser da. Men det du gjør er å ta ansvar for deg selv, og det er jo slik det egentlig skal være. Og han skal ta ansvar for seg. Men det gjør han ikke, han vil bare skyve det over på deg. Det går ikke i lengden. 

Jeg heier på deg!❤️Du er så tøff som jobber for en endring. 

Anonymkode: 37901...c95

Ja, det har jeg. Var veldig forvirrende her om dagen, han kjørte meg på jobb, og spør i bilen det jeg sa tidligere, hvorfor jeg ikke kunne bare tilgi han. Og når jeg sier det ikke handler om å tilgi, jeg kan ikke leve med at han er slik, en del av meg dør og jeg kan ikke l den dø. Så sier han, ja, men da går vi bare fra hverandre, også sier vi til barna at vi ble enige om det, er det det du vil? Og jeg svarer ja, det virker ganske håpløst at vi skal kunne fikse dette. Så sier vi hade, også begynner jeg på jobb og ser ikke på telefonen på en times tid, også har han plutselig sendt meg melding om at han elsker meg og masse snapper med barna hvor han skriver «vi elsker deg».. Jeg ble helt sånn, «what??» har ikke fått snakket mer etter det, var før kveldsvakt, og jobbet dagvakt igjen i dag… 

Jeg er en people pleaser, alltid vært, og har problemer med å stå opp for meg selv, blir helt skjelven av å sette grensen der jeg vil ha den.. så ja, det sitter dypt..

Takk for støtten, det hjelper mer enn dere aner❤️

TS

Anonymkode: c7b83...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk😊

Nå begynner jeg bare å få så dårlig samvittighet.. Han spør hvorfor jeg ikke kan tilgi han, jeg sier at dette er dypere enn som så. Det er ikke bare å tilgi noen for ett personlighetstrekk som man vet vil skje igjen og igjen som man ikke tar ekte ansvar for å gjøre noe med.. Da blir han litt sint og sier «men da går vi bare fra hverandre da» også kommer kvelden og han gråter og klemmer meg, sier han elsker meg, og jeg får vondt i hjertet.. Er så lenge til den familievern timen, er så lenge til vi får fysisk gått fra hverandre, kjennes så vondt å gjøre det helt bastant emosjonellt nå. En del av meg elsker han jo. En del av meg vil jo få det til. Men en større og større del av meg har insett at jeg ikke har mer igjen å gi eller tålmodighet til å vente noe mer.. Veldig vanskelig..

TS

Anonymkode: c7b83...58a

Ja, men hvis han er så lei seg, så må han vel forplikte seg til å søke hjelp slik at han beholde familien sin. Det er jo hans valg å ikke ta tak i situasjonen. Be han rulle inn krokodilletårene og ta ansvar. Din tålmodighet er slutt. Han må jo bare gråte, men han sitter jo der og synes synd på seg selv. 

Anonymkode: c4f90...542

[AnonymBruker]

Hva tror du skjer hvis du setter deg ned med han og forklarer at hvis dere skal fortsette å bo i samme hus så må du fokusere på deg selv,  kle deg i klær du føler deg vel i og ha en hobby for deg selv, si det du tenker og høre på den musikken du liker?  Og skulle han ha negative kommentarer til antrekket ditt en dag så slår du ned på det med en gang?  

Min mann hadde tendenser til å være sånn i starten av vårt forhold,  hadde kommentarer på hvilken bøker jeg leste ( hvis det var romantisk med erotiske scener var det uaktuelt tilnærmet utroskap), hvor høy musikk jeg hørte på skulle han kontrollere, ønsket ikke at jeg gjorde noe alene, det er ekskludering, selv med min egen mor og søster. Osv. Og en mester til å vri på ordene mine og forvirre meg selv om jeg var klar på hva jeg mente. 

Jeg ga tidlig beskjed om at dette var ting han ikke kunne styre. Ga også beskjed om at jeg ikke synes noe om å bli manipulert. Idag er det ingen problemer, han ville aldri ha prøvd å fortelle meg hva jeg kan og ikke kan kle meg i, hva jeg kan se på, høre på,  og jeg har min egen hobby som tar meg ut av huset flere timer i uka, han har også sin egen. 

Men han er i stand til å se sine feil og gjøre noe med det,  justere seg slik at det er håp for et forhold. Og jeg er såklart ikke urimelig hvis det er noe jeg tenker ikke er helt bak mål å reagere på. 

Men jeg vet jo ikke hvordan din er, om han er i stand til å se seg selv slik..

Anonymkode: 132e7...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva tror du skjer hvis du setter deg ned med han og forklarer at hvis dere skal fortsette å bo i samme hus så må du fokusere på deg selv,  kle deg i klær du føler deg vel i og ha en hobby for deg selv, si det du tenker og høre på den musikken du liker?  Og skulle han ha negative kommentarer til antrekket ditt en dag så slår du ned på det med en gang?  

Min mann hadde tendenser til å være sånn i starten av vårt forhold,  hadde kommentarer på hvilken bøker jeg leste ( hvis det var romantisk med erotiske scener var det uaktuelt tilnærmet utroskap), hvor høy musikk jeg hørte på skulle han kontrollere, ønsket ikke at jeg gjorde noe alene, det er ekskludering, selv med min egen mor og søster. Osv. Og en mester til å vri på ordene mine og forvirre meg selv om jeg var klar på hva jeg mente. 

Jeg ga tidlig beskjed om at dette var ting han ikke kunne styre. Ga også beskjed om at jeg ikke synes noe om å bli manipulert. Idag er det ingen problemer, han ville aldri ha prøvd å fortelle meg hva jeg kan og ikke kan kle meg i, hva jeg kan se på, høre på,  og jeg har min egen hobby som tar meg ut av huset flere timer i uka, han har også sin egen. 

Men han er i stand til å se sine feil og gjøre noe med det,  justere seg slik at det er håp for et forhold. Og jeg er såklart ikke urimelig hvis det er noe jeg tenker ikke er helt bak mål å reagere på. 

Men jeg vet jo ikke hvordan din er, om han er i stand til å se seg selv slik..

Anonymkode: 132e7...6b2

Jøss, det tror jeg er uvanlig at fungerer.. men så bra for dere😊

Jeg har jo sagt ifra hver gang han kommer med disse kommentarene, og det dører bare til krangel der og da, også unnskylder han seg ofte senere og kan si ting som at «det er noe galt med meg» og sånt, og være enig i at han trenger hjelp. Men så stopper det der. Jeg har tipset om podcaster, bøker etc. men han hører ikke på det og leser det ikke, og har ikke oppsøkt hjelp, slik jeg har bedt han gjøre.. 

Selvom vi nå snakker seriøst om å gå fra hverandre klarer han ikke engang l være å gjøre dette:

Vi var på ett arrangement for sporten vårt eldste barn går på i helgen, og senere spør han da meg om hvorfor jeg alltid gjør dette *vise hva jeg gjør, tar pekefingeren på tippen av nesa* når jeg snakker med andre menn. Og da sa jeg bare: jeg aner ikke hva du snakker om. dette er jo en stor del av problemet, at du ikke klarer å engang stoppe deg selv fra å gruble og være mistenksom på meg. Og så sier han «jamen du bidrar jo til det. Du må slutte å… også avslutter han ikke den setningen. 
For både han og jeg vet at han mener det er en eller annen måte jeg liksom gir signal til en eller annen fyr han tror jeg er interessert i at jeg er interessert, og han prøver ikke engang å late som at det ikke er derfor han spør.. 

Jeg har sagt til han før at jeg har null interesse av andre menn. Om det blir slutt mellom oss går det slik jeg føler det nå år til jeg kommer til å være interessert i menn på den måten. Men det har han heller ikke forstått. Jeg jobber på sykehus, og når jeg har jobbet netter, noe jeg bytter bort for hans del, har jeg flere ganger blitt mistenkt for utroskap. Jeg løper beina av meg med folk som svever mellom liv og død. Håndterer bæsj og spy, også tror han at jeg har mulighet og lyst til å drive å knulle en eller annen lege?!? Dette har jeg selvfølgelig sagt.. og da skjønner han hvor dum han har vært der og da. Men han bare klarer ikke stoppe seg slev fra disse paranoide tankene..

Jeg har prøvd å si til meg selv at det er jo bare usikkerhet. Og en dyp frykt for å miste meg. Men uansett hvorfor, jeg kan ikke leve med det mer.. Det triste er jo at det blir en selvoppfyllende profeti. Hans frykt for å miste meg og frykten som driver handlingene hans gjør han mister meg.. Hadde han bare skaffet seg hjelp, hadde vi kanskje klart det, men det føles som det er for sent nå..💔

TS

 

Anonymkode: c7b83...58a