Burde jeg fortelle noen at jeg ble slått som barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 9.43):

Noen blir sint at du sliter pga det, og sinne er en sekundærfølelse og personene føler antagelig samme skam som deg, den er bare godt dekket over av sinne som taes ut på andre sårbare, akkurat som foreldrene deres gjorde mot de. De har blitt som foreldrene sine med andre ord.

Snakk med en TRYGG person i livet ditt. Skam vokser alene eller sammen med andre som disse. Internett er ikke stedet, her blir du bare påført mer skam. Du har allerede kommet langt ved å skrive dette innlegget, i motsetning til de over som sitter fast. Det skal du gi deg selv klapp på skuldra for.

Anonymkode: 24925...e2d

Fjernet sitering av slettet innhold, og svar til dette. Perelandra, mod. 

❤️❤️ 

Anonymkode: 4e57a...f01

Endret 18. januar av Perelandra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har tilgitt det. Det eneste jeg prøver på er å se det store bilde til hva som kan gjøre at jeg fortsatt i dag er så redd og usikker som jeg er. Jeg har vært inn og ut av dps store deler av voksen livet, men vi får ikke fremgang. Det er så mye uro. Jeg prøver heller å se det store bilde, så jeg kan jobbe med ting riktig. Da får jeg også den hjelpen jeg trenger for å leve ett bedre liv fremover. Jeg har tillgitt de for lengst, likevel føler jeg en slags sorg når jeg ser tilbake på ting, selvom jeg prøver å gå videre i livet. Ts

Anonymkode: 4e57a...f01

Måtte bare si at jeg synes dette var så fint. Det var flott å få lese hvordan du tenker rundt dette. ❤️ Flere andre innlegg også, men jeg skal ikke spamme ned tråden med sitater. Det virker som om du forstår ganske godt hva du selv trenger og hvorfor. Jeg tenker at det ikke blir feil å ta en liten prat om dette med terapeuten. Det må jo ikke bli en stor greie utav det selv om dere bruker noen minutter på å gå gjennom det sammen.

Jeg er tilhenger av det å skrive ting ned for å bearbeide. Prater også med meg selv. 😅 Når det skjedde meg noe grusomt for noen år tilbake så fortalte jeg meg selv historien om det som hendte flere ganger. (Hadde ikke noen terapeut på det tidspunktet.) Jeg synes det hjalp meg. En dag var jeg plutselig ferdig, da var det ikke behov for å "snakke" eller gå gjennom det flere ganger.

Anonymkode: 24c2b...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Måtte bare si at jeg synes dette var så fint. Det var flott å få lese hvordan du tenker rundt dette. ❤️ Flere andre innlegg også, men jeg skal ikke spamme ned tråden med sitater. Det virker som om du forstår ganske godt hva du selv trenger og hvorfor. Jeg tenker at det ikke blir feil å ta en liten prat om dette med terapeuten. Det må jo ikke bli en stor greie utav det selv om dere bruker noen minutter på å gå gjennom det sammen.

Jeg er tilhenger av det å skrive ting ned for å bearbeide. Prater også med meg selv. 😅 Når det skjedde meg noe grusomt for noen år tilbake så fortalte jeg meg selv historien om det som hendte flere ganger. (Hadde ikke noen terapeut på det tidspunktet.) Jeg synes det hjalp meg. En dag var jeg plutselig ferdig, da var det ikke behov for å "snakke" eller gå gjennom det flere ganger.

Anonymkode: 24c2b...10d

❤️❤️❤️ 

Anonymkode: 4e57a...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 14.30):

Jeg har tilgitt det. Det eneste jeg prøver på er å se det store bilde til hva som kan gjøre at jeg fortsatt i dag er så redd og usikker som jeg er. Jeg har vært inn og ut av dps store deler av voksen livet, men vi får ikke fremgang. Det er så mye uro. Jeg prøver heller å se det store bilde, så jeg kan jobbe med ting riktig. Da får jeg også den hjelpen jeg trenger for å leve ett bedre liv fremover. Jeg har tillgitt de for lengst, likevel føler jeg en slags sorg når jeg ser tilbake på ting, selvom jeg prøver å gå videre i livet. Ts

Anonymkode: 4e57a...f01

Ja kjenner meg igjenn. Men jeg må ta meg selv i det når jeg tenker tilbake for da kommer bitre følelser opp og gnager. 

Anonymkode: cc8c4...1b3

[Perelandra]

Tråden er ryddet for forherligelse av brudd på norsk lov, og svar til dette

 Perelandra, mod.