Burde jeg fortelle noen at jeg ble slått som barn?

[AnonymBruker]

Det var svært ydmykende. Når jeg ble sinna som barn, så kunne jeg oppleve å få ørefik eller ris på rumpa. Dette er litt over 20 år siden. Jeg var generelt utrygg som barn, og i det siste har dette vært noe som har plaget meg. Jeg kan kjenne på en sorg/sinne når jeg tenker på det. Burde jeg fortelle noen?

Anonymkode: 4e57a...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var svært ydmykende. Når jeg ble sinna som barn, så kunne jeg oppleve å få ørefik eller ris på rumpa. Dette er litt over 20 år siden. Jeg var generelt utrygg som barn, og i det siste har dette vært noe som har plaget meg. Jeg kan kjenne på en sorg/sinne når jeg tenker på det. Burde jeg fortelle noen?

Anonymkode: 4e57a...f01

ring barnevernet. 

Anonymkode: 46bc3...7d8

[AnonymBruker]

Føler du behov for å snakke ut om det da? 

Anonymkode: b18d6...93d

[AnonymBruker]

Det er jo 20 år siden... hva tenker du vil få ut av det? snakke vi skikkelig klask med flat hånd i ansiktet?

Anonymkode: 0cc68...b03

[AnonymBruker]

Kanskje. Men i mitt tilfelle så gjaldt det veldig mange barn (70 tallet) ...og undelig nok har vi greid å gå videre uten å sutre så over det. 

Så du fikk en ørefik. Milliarder har overlevd det.

 

Anonymkode: 50ee0...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ring barnevernet. 

Anonymkode: 46bc3...7d8

Jeg er voksen 

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler du behov for å snakke ut om det da? 

Anonymkode: b18d6...93d

Jeg føler det kan nøste opp i ting som plager meg nå. Jeg kan se et helhetlig bilde som jeg  trenger hjelp med å reflektere over. Jeg merker mye følelser når jeg får opp disse minnene. Jeg kan i blant se de situasjonene utenfra fortsatt. ts

Anonymkode: 4e57a...f01

[Irak]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det var svært ydmykende. Når jeg ble sinna som barn, så kunne jeg oppleve å få ørefik eller ris på rumpa. Dette er litt over 20 år siden. Jeg var generelt utrygg som barn, og i det siste har dette vært noe som har plaget meg. Jeg kan kjenne på en sorg/sinne når jeg tenker på det. Burde jeg fortelle noen?

Anonymkode: 4e57a...f01

Om du har noen du stoler på og føler du kan snakke med, så vil jeg anbefale deg å gjøre det. Hvis ikke så kan det gjøre vondt verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er voksen 

 

Jeg føler det kan nøste opp i ting som plager meg nå. Jeg kan se et helhetlig bilde som jeg  trenger hjelp med å reflektere over. Jeg merker mye følelser når jeg får opp disse minnene. Jeg kan i blant se de situasjonene utenfra fortsatt. ts

Anonymkode: 4e57a...f01

Jeg syns du skal snakke ned en psykolog. Det kan hjelpe deg med å slite mindre med disse vonde minnene. Det er ikke SÅ lenge siden, og det har jo påvirket barndommen din, livet ditt og forholdet ditt til foreldrene.

 Har du snakket med dem om det?

Anonymkode: 0a424...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje. Men i mitt tilfelle så gjaldt det veldig mange barn (70 tallet) ...og undelig nok har vi greid å gå videre uten å sutre så over det. 

Så du fikk en ørefik. Milliarder har overlevd det.

 

Anonymkode: 50ee0...207

Dette er verste måten å respondere på. Du minimerer ts’ følelser rundt dette, og det er det verste man gjør i sånne samtaler. Ja, man overlever fysisk, men det å bli slått skaper traumer som lever videre i en resten av livet, og kan skape mange ubalanser; kroniske smerter, angst, indre uro osv. Det er ikke bare den fysiske smerten ved å bli slått som sitter igjen, det er ydmykelsen, det å bli gjort liten, det å føle at den som slår er oppgitt over deg, at man ikke er bra nok.. det er det som setter seg fast i kroppen og tas med videre inn i resten av livet. 

Ts, jeg ville ha pratet om det med en terapeut eller psykolog av noe slag, hvis dette er noe som fortsatt preger deg❤️ Det er ikke vits å ta det opp med den som slo, eller nære familiemedlemmer, de gjorde sikkert så godt de kunne. Men å få bearbeidet dette er viktig for deg❤️

Anonymkode: 9cd1c...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje. Men i mitt tilfelle så gjaldt det veldig mange barn (70 tallet) ...og undelig nok har vi greid å gå videre uten å sutre så over det. 

Så du fikk en ørefik. Milliarder har overlevd det.

 

Anonymkode: 50ee0...207

Litt teit å sette en person under samme kam. Dette var ikke på 70 tallet. Dette var på 2000 tallet. Og jeg var et barn som var veldig innadvendt og usikker på alt. Jeg stakk meg greit ut som barn med den usikkerheten jeg hadde. 
Og store deler av voksen alder har jeg slitt veldig psykisk og følt meg mye alene 

ts

Anonymkode: 4e57a...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns du skal snakke ned en psykolog. Det kan hjelpe deg med å slite mindre med disse vonde minnene. Det er ikke SÅ lenge siden, og det har jo påvirket barndommen din, livet ditt og forholdet ditt til foreldrene.

 Har du snakket med dem om det?

Anonymkode: 0a424...c48

Jeg har ikke snakket med de om det. Det tørr jeg ikke. Og det er så vidt jeg tørr å fortelle noen andre det. jeg har følt jeg må holde det hemmelig. Fordi det er så skamfult. Jeg tror det handler mer om jeg kanskje ikke fikk rom til å ha disse følelsene jeg hadde som barn, fordi det fikk slike konsekvenser. Det kan være det er derfor jeg undertrykker så mye av disse følelsene som kommer

Anonymkode: 4e57a...f01

[AnonymBruker]

Snakk med psykolog? 

Selv opplevde jeg å bli dytta og pressa i veggen, kasta ned trappa, fillerista og kvalt fra jeg var veldig liten. Født på 90-tallet. Sliter nå med PTSD, men det har jeg gjort siden tenårene pga oppveksten. Men, traumer kan dukke opp når tid som helst - som 20 år senere. Ikke uvanlig, det. 

Anonymkode: ef628...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Litt teit å sette en person under samme kam. Dette var ikke på 70 tallet. Dette var på 2000 tallet. Og jeg var et barn som var veldig innadvendt og usikker på alt. Jeg stakk meg greit ut som barn med den usikkerheten jeg hadde. 
Og store deler av voksen alder har jeg slitt veldig psykisk og følt meg mye alene 

ts

Anonymkode: 4e57a...f01

Eller alle personer under samme kam kanskje

Anonymkode: 4e57a...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det var svært ydmykende. Når jeg ble sinna som barn, så kunne jeg oppleve å få ørefik eller ris på rumpa. Dette er litt over 20 år siden. Jeg var generelt utrygg som barn, og i det siste har dette vært noe som har plaget meg. Jeg kan kjenne på en sorg/sinne når jeg tenker på det. Burde jeg fortelle noen?

Anonymkode: 4e57a...f01

Nei hvorfor det? Hva skal du oppnå liksom?

Anonymkode: e2889...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

ring barnevernet. 

Anonymkode: 46bc3...7d8

Fascinerende hvor ute av stand folk er til å lese

Anonymkode: f06d3...ffe

[AnonymBruker]

Jeg synes det har hjulpet å dele det med noen. Skam er liksom at en holder ting skjult og i mørket, at ingen kan vite dette om meg. Men når jeg delte det, og den andre møtte meg med medfølelse, så var det som det tok brodden ut av det. Jeg vet at jeg ikke fortjente de fæle tingene, og jeg trenger ikke å skjule det lenger, og skammen ga litt slipp. 

Jeg er lei meg for at du opplevde det, det skulle ikke skjedd, det handler om foreldrene dine sine manglende evner til å håndtere konflikt og sine egne følelser, og ingenting om deg og din verdi. Jeg er stolt av deg for at du deler det her. ❤️ 

Anonymkode: 1ebbb...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei hvorfor det? Hva skal du oppnå liksom?

Anonymkode: e2889...fa9

Jeg sa ikke det, men jeg har slitt med angst store deler av livet. Og har gått til DPS i ett år nå, men vi klarer ikke helt å få en god fremgang. Kanskje dette kan hjelpe med å se det hele store bilde? ts
 

Anonymkode: 4e57a...f01

[AnonymBruker]

Å kjenne seg utrygg som barn fører til sykdom som voksen. Både mentale lidelser, men også fysiske. Å kjenne seg trygg er grunnleggende for god helse. Hva er greia med å gi så lite empatiske og ikke minst ufaglige svar. 

Det er sannsynlig at angsten din TS kommer herfra, å kjenne seg utrygg som barn setter seg. Husk at dette aldri handlet om deg, din verdi og hva du fortjente. 

Anonymkode: 1ebbb...e33

Fjernet sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 18. januar av Perelandra

[AnonymBruker]

Gå til Psykolog og snakk om det, men dessverre var dette helt vanlig barneoppdragelse i 70 og 80 tallet. Dine foreldre var vel og merke ikke helt gode da det var tydelig opplyst på 2000 tallet at vold ikke er greit.

Men barn blir fortsatt slått, og vi er i 2025.

Anonymkode: 60eea...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er voksen 

 

Jeg føler det kan nøste opp i ting som plager meg nå. Jeg kan se et helhetlig bilde som jeg  trenger hjelp med å reflektere over. Jeg merker mye følelser når jeg får opp disse minnene. Jeg kan i blant se de situasjonene utenfra fortsatt. ts

Anonymkode: 4e57a...f01

For meg har det vært nyttig å få snakke med noen og hjelp til å nøste. Ikke minst få si ting høyt og høre hvor skakkjørt enkelte ting var. Har hjulpet meg til å se at andre utsatte meg for vobde ting som opplevdes ydmkende, men at JEG ikke gjorde noe galt. Det var faktisk jeg som ble krenket og noen (voksne) skulle holdt tundt meg  trøstet og forklart at dette ikke var min feil. Det gjør at jeg i dag kan ha stoe omsorg for den jenta jeg var, medfølelse og ikke bli så satt ut når minner dukker opp.

Sender jenta du var (og den du er i dag) en stor klem❤️

Anonymkode: 0ec95...b28