Hvorfor er det så farlig om barn blir mobbet

[AnonymBruker]

Og utsatt for omsorgssvikt om man uansett kan velge å skjerpe seg og få et godt liv som voksen? Litt satt på spissen, men jeg ser stadig vekk tråder som sier til de som har opplevd store traumer i barndommen at de regelrett velger å la seg påvirke av disse traumene. Samtidig er det like mange tråder hvor det fortelles om hvor ødeleggende det er om barn blir utsatt for nettopp disse tingene. Andre som har bitt seg merke i det samme? Jeg skjønner jo at man ikke kan legge seg ned å dø selv om man har hatt en jævlig barndom, men ser at flere også får skylden for mangel på bedring selv om de forsøker. 

Anonymkode: 32032...259

[AnonymBruker]

Herregud😅 Hvor gammel er du egentlig? 

Anonymkode: c003e...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud😅 Hvor gammel er du egentlig? 

Anonymkode: c003e...2c4

Utdyp gjerne.

Anonymkode: 32032...259

[AnonymBruker]

Folk er vel forskjellige da. Noen legger det finr bak seg og skaper et fantastisk liv for seg selv, og klarer til og med å bruke det de har vært gjennom som en styrke. 

Andre blir ødelagt av slikt og klarer ikke å hjelpe seg selv.

Andre igjen kunne ha klart å hjelpe seg selv, men sitter fast i denne "det er synd i meg", og viser liten vilje til handling eller endring.

Arv og miljø. 

Anonymkode: a3db5...06c

[tyren56]

Fordi det gir traume.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud😅 Hvor gammel er du egentlig? 

Anonymkode: c003e...2c4

For en måte å svare folk på. Hvor gammel er du da? 

Anonymkode: e20bb...571

[mommyaka]

Herregud.... farlig? Så du mener barn som har blitt mobba fysisk og psykisk i mange år...de som tar livet sitt for at de har hat det så jævli..bare skal ta seg sammen? At det ikke er så farlig?

Barn som blir mobbet pga utseende har problemer med livet sitt, sin selvtillit og utseende resten av livet.

Barn sin blir mobbet pga vekten... begynner p kaste opp og utvikler anoreksi..ender resten av liten sitt inn og ut av sykehuset og vil aldri få livet tilbake 

Ikke er så farlig....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utdyp gjerne.

Anonymkode: 32032...259

Tenker det er idiotisk og kunnskapsløst å tro at folk velger å være preget av tøff barndom, mer utdyping trengs ikke 

Anonymkode: c003e...2c4

[Cyndaquil]

Du er ikke riktig rett skrudd. Mobbing ødelegger liv . Jeg ble mobbet og sliter med sosial kompetanse som voksne og er forsatt venneløs . Rett og slett fordi når man blir isolert i årene man skulle vært med andre barn og går rundt alene, ja det gir skader. Jeg klarer ikke danne vennskap som voksen heller grunnet all mobbingen og utfrysningen . Hadde ting blitt tatt tidlig og man fikk en mobbefri oppvekst og vanlige venner ville ting vært anderledes i dag

Det er ikke bare å ta seg sammen. Jeg har forsøkt hele mitt liv å få varige vennskap uten å lykkes. 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (Akkurat nå):

Herregud.... farlig? Så du mener barn som har blitt mobba fysisk og psykisk i mange år...de som tar livet sitt for at de har hat det så jævli..bare skal ta seg sammen? At det ikke er så farlig?

Barn som blir mobbet pga utseende har problemer med livet sitt, sin selvtillit og utseende resten av livet.

Barn sin blir mobbet pga vekten... begynner p kaste opp og utvikler anoreksi..ender resten av liten sitt inn og ut av sykehuset og vil aldri få livet tilbake 

Ikke er så farlig....

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker det er idiotisk og kunnskapsløst å tro at folk velger å være preget av tøff barndom, mer utdyping trengs ikke 

Anonymkode: c003e...2c4

Dere har misforstått innlegget. Det handler om at det er disse holdningene som kommer frem på KG. Jeg er selv preget av en jævlig barndom.

Anonymkode: 32032...259

[AnonymBruker]

Ser at innlegget blir missforstått.. Jeg prøvde altså å formidle motsetningen i holdningene som kommer frem, leit at meningen forsvant i innlegget.

Anonymkode: 32032...259

[AnonymBruker]

Pga nevropsykologi er det skadelig. Hjernen utvikles i barndommen, banene nevronene tar, tankemønstre som dannes osv. Å tro at dette bare er å bryte når man blir voksen, er som å tro på julenissen.

Anonymkode: 1fe99...3cb

[AnonymBruker]

Ble mobbet på barneskolen, men det greide jeg å legge helt vekk. Helt frem til nå som jeg blir mobbet og plaget av exen til min samboer. Da kommer de ubehagelige tingene tilbake og har utviklet angst. Kanskje jeg er litt mentalt sterke som gjør at tross det så greier jeg å ha vennskap og er sosial. Men merker at det ytterst få som slipper inn hos meg. 
Det er ødeleggende for noen og ikke for andre. 
Det avhenger også hvordan livet blir som voksen. En som jeg kjenner som ble mobbet skikkelig pga vekt og utseendet. Traff han på gjenforening fest og han har blitt den kjekkasen, og i tillegg har veldig god økonomi og livet på stell. Men virker som at han fikk en slags hevn på mobberne på den festen. Mange av de som mobbet han hadde blitt tjukke og noen av de gikk på nav osv. 

Anonymkode: fc522...cf9

[xQueenKx]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser at innlegget blir missforstått.. Jeg prøvde altså å formidle motsetningen i holdningene som kommer frem, leit at meningen forsvant i innlegget.

Anonymkode: 32032...259

Hvis innlegget ble misforstått, hva er det du spesifikt egentlig mente? For det som står i HI virker rimelig tankeløst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser at innlegget blir missforstått.. Jeg prøvde altså å formidle motsetningen i holdningene som kommer frem, leit at meningen forsvant i innlegget.

Anonymkode: 32032...259

Det handler nok om at enkelte lander i den siste kategorien som jeg nevnte, der de sitter i en kjip situasjon, men uansett hvilke råd og støtte de får her så nekter de å gjøre positive endringer for seg selv, og er helt ute av stand til å se livet fra et annet perspektiv enn det de allerede har. I slike tråder der det blir mye "synd i meg, men jeg vil ikke gjøre noe som helst for å endre situasjonen heller", så blir folk oppgitt og trigget. Og så er det sikkert lettere å gi klar beskjed når man er anonym på et forum, enn å bare trekke seg forsiktig unna og fase denne personen ut av livet sitt, som er det de fleste ville ha gjort i det virkelige liv. 

Jeg svarte i en slik tråd senest i går, men da jeg skjønte at TS ikke var interessert i konstruktive løsninger, kun å klage og "det er synd i meg"-innstilling, så sluttet jeg å svare. Jeg gidder ikke å fyre løs og skrive noe veldig hardt, men da får TS også fortsette å seile sin egen negative sjø. 

Anonymkode: a3db5...06c

[AnonymBruker]

Fordi det er trist og leit for foreldrene til det barnet som blir mobbet. 

Anonymkode: 61e76...b30

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (Akkurat nå):

Hvis innlegget ble misforstått, hva er det du spesifikt egentlig mente? For det som står i HI virker rimelig tankeløst.

Hvorfor det på en side blir utrykket hvor skadelig barndomstraumer er, mens det i tråder om folk med barndomstraumer blir utrykket at man bare kan velge å ikke la fortiden farge fremtiden, velge å ikke være offer og skjerpe seg. 

Anonymkode: 32032...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler nok om at enkelte lander i den siste kategorien som jeg nevnte, der de sitter i en kjip situasjon, men uansett hvilke råd og støtte de får her så nekter de å gjøre positive endringer for seg selv, og er helt ute av stand til å se livet fra et annet perspektiv enn det de allerede har. I slike tråder der det blir mye "synd i meg, men jeg vil ikke gjøre noe som helst for å endre situasjonen heller", så blir folk oppgitt og trigget. Og så er det sikkert lettere å gi klar beskjed når man er anonym på et forum, enn å bare trekke seg forsiktig unna og fase denne personen ut av livet sitt, som er det de fleste ville ha gjort i det virkelige liv. 

Jeg svarte i en slik tråd senest i går, men da jeg skjønte at TS ikke var interessert i konstruktive løsninger, kun å klage og "det er synd i meg"-innstilling, så sluttet jeg å svare. Jeg gidder ikke å fyre løs og skrive noe veldig hardt, men da får TS også fortsette å seile sin egen negative sjø. 

Anonymkode: a3db5...06c

Ja, dette er jeg enig i. Samtidig så ser jeg mange som prøver hele livet å komme videre fra en vanskelig barndom, og som kanskje lykkes på noen områder men som samtidig alltid vil slite med enkelte ting. Jeg er aldri for å legge seg ned å gi opp uansett hva slags utfordringer man har, en jeg savner en aksept for at det er noen ting som bare ikke blir bedre uansett hvor mye man jobber med det. 

 

Anonymkode: 32032...259

[xQueenKx]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor det på en side blir utrykket hvor skadelig barndomstraumer er, mens det i tråder om folk med barndomstraumer blir utrykket at man bare kan velge å ikke la fortiden farge fremtiden, velge å ikke være offer og skjerpe seg. 

Anonymkode: 32032...259

Vel, det er hvert fall tankeløst. Hadde folk kunnet velge, hadde man ikke trengt psykologer eller alt som heter terapi. Vi vet jo at kroppen husker, vi vet jo at folk har traumeresponser, vi vet jo at folk sliter med angst og depresjon, at de kan streve med relasjoner osv. Det er jo ikke noe spørsmål engang. Om dette kommer fra mobbing eller andre traumer, er jo ulikt. Noen slipper "billig" unna, mens andre sliter veldig. Det kan man selvsagt ikke vite på forhånd. Å fortelle noen som sliter, at de bare kan velge og at de bare skal skjerpe seg, vitner om dårlig innsikt i hvordan ting henger sammen.

[AnonymBruker]

Det kan ende i selvmord eller ufør. 

Anonymkode: 117a5...081