Er det vårt ansvar å ta oss av våre foreldre når tiden kommer?

[AnonymBruker]

Man har også folk som blir liggende døde i dagevis, ukevis og månedsvis fordi ingen savner dem. Kommunene har jo ingen som reiser rundt og sjekker om folk lever. Som andre her skriver; sykehjem er et syltrangt nåløye som de aller færreste gamle rekker å komme innom før de dør. De fleste gamle sitter hjemme i skitt og med gamle bandasjer og tomme pilleesker, hvis de ikke følges tett opp av pårørende. Hjemmesykepleien består stort sett av ufaglærte utlendinger som snakker dårlig norsk, og de skal rekke over 15-20 pasienter ila 8 timer.

Anonymkode: ffdb1...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det handler også om du vil bli akkurat sånn som dem som gjorde en dårlig jobb? 

 

Anonymkode: 1e8c1...1aa

Spar oss.

Man har ingen forpliktelser til å ofre sin mentale helse på en slik måte. Dette velger hver person helt selv. Og man skal ikke påføres dårlig samvittighet for valget.

Anonymkode: 7b626...ec1

[AnonymBruker]

Fulgte opp og hjalp min kjære slagrammede mor i 7 år. Hun døde nettopp ❤️. Snill og god dame. Sykehjemsplass får man ikke før døden nærmer seg. Hadde hjemmehjelp, hjemmesykepleie og støttekontakt. Leide inn hjelp til rundvask og store oppryddinger i hage. Mitt søsken og jeg var hos henne en time hver daglig. Godt å vite at vi gjorde så godt vi kunne for at hun skulle ha det bra.

Anonymkode: a060e...5b2

[AnonymBruker]

Vi er en familie som stiller opp for hverandre, ja. 

Anonymkode: 55687...b0a

[Bacteria]

Ei over sier at det relasjonelle er vårt ansvar. Det er jeg veldig enig i, men har også stor forståelse for at det blir vanskelig om barndommen har vært preget av vold, omsorgssvikt og narsissisme.

Vi har selv hjulpet ikke bare foreldre, men også besteforeldre, gammeltanter osv med praktiske ting (slik at de kunne bo lenger hjemme) og bare vært sammen med de. Slik er vi opplært hjemme, og vi kommer begge fra fungerende familier. Sånn sett heldige. 
 

Jobber i helse, og ser at velferdsstaten forvitrer i sanntid. Fremover blir det en nødvendighet med mer pårørendeinvolvering. 
Med 1/5 av voksne i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet og 1,4 barn pr kvinne blir nok denne trenden forsterket. 
 

Det som ofte glemmes dog er at folk på uføretrygd og andre NAV-ytelser ofte gjør en formidabel innsats overfor sine eldre og syke. 

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg! Med mindre de har vært "onde" foreldre.

Anonymkode: ea3e9...d77

[Kaneel]

Rødstrupa skrev (1 time siden):

Hva mener du? Er det vårt ansvar å ‘’følge de opp’’ når tiden kommer? Og hva skal det innebære eventuelt?

Selvsagt

[AnonymBruker]

Det er vel ingens ansvar å ta vare på noen familiemedlemmer. Men er man glad i foreldrene sine og er utstyrt med bare ørlite empati og evne til å bry seg om andre mennesker så er det en selvfølge å gjøre det. 

Anonymkode: df95f...45c

[Lorieen]

Jeg kommer ikke til å løfte en finger for å hjelpe mine foreldre. Har ingen kontakt med dem, kommer ikke engang til å gå i begravelsen når de dør. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker å ta vare på dem så godt jeg kan. Har kanskje ikke hatt det beste forholdet med dem, men de har gjort så godt de kan, og jeg føler det ville vært helt feil å bare fordufte når tiden nærmer seg. Jeg bryr meg jo om dem og ønsker dem det beste. Har full forståelse for at ikke alle ønsker kontakt med sine foreldre.

Anonymkode: 2e7b4...51b

[AnonymBruker]

Det virker som det er forventet at man skal ta mer vare på sine eldre som skal være hjemme. Det er jo kommunenes mål også at eldre skal være hjemme nesten uansett tilstand. Jeg har en mor i slutten av 80 årene og det er jeg som tar meg av det meste. Hun klarer det meste selv men nå er det jeg som styrer banken hennes og økonomien.  Merker så smått at hun er litt glemsom. Jeg kommer ikke til og stelle henne hvis det kommer så langt. Men hun har sagt det rett ut at hun tok gjorde mye for min søster og meg da vi var små og nå er det hennes tur.  Min far døde for noen år siden. Hun utnytter meg for små ting så nå har jeg sagt fra at dette finner jeg meg ikke i. Min søster bor i en annen by.  Hun er veldig egoistisk og respekterer ikke når jeg er syk. Da er det alltid noe som skal fikses akkurat der og da. Eier ikke empati for andre. 

Anonymkode: e2f02...5a2

[Al34n0nym1]

Det er noe man velger selv, men jeg har gjort det med min mor og kommer også til å gjøre det med min far.

Om mine barn gjør det med meg, så er det opp til dem. Heldigvis har dem blitt inspirert og ønsker å gjøre det samme som jeg gjorde/gjør .ed mine foreldre

[AnonymBruker]

Nei, ingen selvfølge. Når jeg gjorde det ble jeg retraumatisert og har det veldig tøft 2 år etter. 

Anonymkode: 9a014...551

[AnonymBruker]

Mange tenker ja her, men ser nok for seg normal alderdom med kommuner til gir tjenestene de skal i tide osv.

Det er ikke realiteten for endel.

Jeg har syk svigermor selv, og jobbet sammen mer kommuneoverlege og rådgiver som hadde ansvaret for å fatte vedtakene.

De boligene de hadde lov å ta seg inn i uten personens samtykke måtte være av en sånn karakter at man skulle tro det var film.

Bryte seg inn med hjelp av politi, møte på helt absurde forhold. Full sanering og riving omtrent. SÅ ille.

Eller, 100%,dement. 
 

Vår svigermor trenger MYE mer hjelp enn at noen måker litt osv. Mine besteforeldre skjønte selv når tiden var inne, søkte omsorgsbolig. Alt på stell. 
 

Svigermor? Nope. Ingen interesse, og vi når ikke frem hverken til henne eller kommune. 
 

Tror mange her ikke har den FJERNESTE anelse om hva demens og uttalt sykdom innebærer. Og hvor mye endel må kjempe for tjenester.

Takk og pris har min mor skrevet fremtidsfullmakt 🙏 Hun vil ikke være belastning for ungene sine, og vil på hjem i fremtiden. 

Anonymkode: d8c67...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun vil ikke være belastning for ungene sine, og vil på hjem i fremtiden. 

Man kan ikke bare "ville" på hjem, de fleste kommuner har endeløse køer til sykehjemsplassene. Vi har selv søkt for en gammel far (nesten 90) og fikk avslag. Kommunen mente han fikk tilstrekkelig hjelp av hjemmesykepleien.

Anonymkode: e510f...0bc

[AnonymBruker]

Sånt moralt sett så burde vi tar mer vare på dem gamle ja. Seffølgeligt kan dem bo på gamlehjem men man må da bidra mer og ikke bare besøke dem 1 gang i måneden....

Anonymkode: 64bce...cd5

[Stoltskeiv]

På en måte! Livet er en sirkel. Vi er unge og trenger beskyttelse fra de voksne, på samme måte som når våre foreldre blir gamle og trenger beskyttelse fra oss voksne. 

Jeg kommer ikke til å tillate mine foreldre å havne på gamlehjem når den tid kommer. Jeg ser hvor ødelagt de gamle blir av det. De blir deprimerte og mister all livsgnist fordi ansatte har 10-15 andre som trenger hjelp på samme tid.

De får ikke rom til å føle mestring

[AnonymBruker]

Jeg måtte følge opp min mor så godt det lot seg gjøre, mens hun bodde hjemme. Hun hadde hjemmetjeneste og dagtilbud, men jeg handlet all maten, sjekket at ting så greit ut, fulgte henne til avtaler, fulgte opp avtaler hun kunne gå til selv, avtalte betalingsløsninger etter hvert som hun ikke lenger hadde oversikt over bankkort osv.

Etterhvert ble det farlig for henne å bo alene, så nå bor hun på sykehjem. Nå er jeg hennes verge, har oversikt over økonomi, sørger for at hun har det hun trenger, holder løpende kontakt med sykehjemmet. 

Mens hun hadde hjemmetjeneste hadde jeg mye støtte hos demenskoordinator i at de ikke kunne pålegge meg oppgaver som i utgangspunktet de kunne løse. Med full jobb og (da) to barn under 3 år var det til tider begrenset hva jeg kunne gjøre rent praktisk. Sykehjemmet er mye rausere på det området. De er veldig opptatte av at jeg som pårørende aldri skal ha dårlig samvittighet. De sørger for at mamma har det bra i det som nå er hennes hjem fram til hun dør. 

Anonymkode: 8bb9a...26c

[AnonymBruker]

Mine foreldre døde tidlig, men jeg vil føle jeg har mislyktes totalt dersom mine barn føler at de må bruke tid på å ta vare på meg.

Barna mine skal leve sine liv til det fulle, og ikke føle at de bør/ må ta eventuelle oppgaver med å ta vare på meg. 

Anonymkode: 7490a...183

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine foreldre døde tidlig, men jeg vil føle jeg har mislyktes totalt dersom mine barn føler at de må bruke tid på å ta vare på meg.

Barna mine skal leve sine liv til det fulle, og ikke føle at de bør/ må ta eventuelle oppgaver med å ta vare på meg. 

Anonymkode: 7490a...183

For en trist mentalitet å føle at man blir en burde for barna. Hadde blitt skikkelig trist jeg hvis barna mine så på å ta vare på meg som en byrde. Er jo bare snakk om besøk og litt hjelp i ny å ned.... 

Anonymkode: 64bce...cd5