Er det vårt ansvar å ta oss av våre foreldre når tiden kommer?

[Rødstrupa]

Hva mener du? Er det vårt ansvar å ‘’følge de opp’’ når tiden kommer? Og hva skal det innebære eventuelt?

[AnonymBruker]

Jeg har tatt på meg deler av det ansvaret, ja. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst, og fått enormt med støtte på alle måter. Så noe annet er uaktuelt. 

Jeg bor et stykke unna, men jeg reiser og besøker ved behov, også akutt. Og har da blitt værende til de kommer inn i det med hjemmehjelp. Jeg tar da unna praktiske oppgaver som må gjøres, tar alt av matlaging og husarbeid. Har også ordnet inn mot sykehus, andre organisasjoner, med mer. Og sørger for å følge tett opp på telefon og chat. Men jeg har jo også mitt liv og min familie, så har ingen dårlig samvittighet for tiden jeg ikke prioriterer dit. 

Jeg tar ikke stell, eller medisinering, men står på kravene ovenfor kommunen. 

Jeg tar i begrenset grad oppgaver som man kan betale seg ut av. Som å få mat levert, snømåking, maling hus og slikt. 

Anonymkode: 6c012...6b4

[AnonymBruker]

Vel, de har jo tatt vare på oss hele livet, er kanskje bare fair at vi hjelper de når de får behov for det.

Anonymkode: 88269...d57

[AnonymBruker]

Det velger du helt selv. Jeg tenker at foreldre fort høster det de har sådd...

Anonymkode: 2657f...9fc

[AnonymBruker]

Det må jo folk velge selv. Jeg vil gjøre det i så stor grad som mulig for egen del. Men blir de for dårlige, så blir det sykehjem. 

Anonymkode: bb279...89a

[AnonymBruker]

Mine foreldre tok vare på meg. Nå hjelper jeg dem, men kommunen og hjelpeapparatet er også involvert. 

Anonymkode: db689...7f7

[AnonymBruker]

Selvsagt! De har alltid vært støttende og hjelpsomme - stiller selvsagt opp om de trenger hjelp.

Anonymkode: 62911...d77

[AnonymBruker]

Har to foreldre som selv har slitt seg ut for å hjelpe foreldre, barn og barnebarn samtidig over mange år og de skal absolutt få så mye hjelp som de er villige til å ta imot når den dagen kommer. I mitt tilfelle ser jeg det som en selvfølge, men det kommer jo selvfølgelig an på oppveksten man har hatt og egen helse. 

Anonymkode: df885...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det velger du helt selv. Jeg tenker at foreldre fort høster det de har sådd...

Anonymkode: 2657f...9fc

Det handler også om du vil bli akkurat sånn som dem som gjorde en dårlig jobb? 

 

Anonymkode: 1e8c1...1aa

[AnonymBruker]

Jeg mener at ansvaret burde falle mer på familien, og mindre på staten.

At de gamle kun fikk plass på gamlehjem om alle i familien kunne dokumentert lav inntekt, for eksempel.

Anonymkode: e829e...7fa

[AnonymBruker]

Ser på det som en selvfølge, i kombinasjon med helsetjenesten. Men jeg forstår godt de som ikke hadde den beste oppveksten eller har det beste forholdet til sine foreldre, og da skal du få slippe om du ikke ønsker. 
Jobber i hjemmetjenesten selv, og vi ser mange forskjellige familiedynamikk og med varierende grad der familien rundt bidrar. Vi forstår godt hvorfor enkelte pårørende ikke ønsker kontakt eller ha minimal kontakt med en forelder, da noen brukere av tjenesten er svært krevende på ulike måter. I blant må man redde seg selv først. 
 

Anonymkode: 28058...843

[AnonymBruker]

Det er en selvfølge å hjelpe de så godt man kan tenker jeg, ihvertfall for oss som har hatt en god oppvekst og ikke bor altfor langt unna.

I tillegg er det greit å ta imot hjelp av hjemmetjenesten og evt. sykehjem når det er best for alle. 

Anonymkode: 079ea...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at ansvaret burde falle mer på familien, og mindre på staten.

At de gamle kun fikk plass på gamlehjem om alle i familien kunne dokumentert lav inntekt, for eksempel.

Anonymkode: e829e...7fa

Slik er det, i for stor grad.

Gamlehjem finnes ikke lenger.

Sykehjem er et ekstremt trangt nåløye, og noe som blir brukt livets 1-2 siste år. 

Man stables på beina av hjemmesykepleien i det de har mulighet til å dukke opp hver morgen, helt til det er langt forbi at det er forsvarlig lenger. 

Anonymkode: 6c012...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det handler også om du vil bli akkurat sånn som dem som gjorde en dårlig jobb? 

 

Anonymkode: 1e8c1...1aa

Tror du barna blir lik foreldrene om de ikke tar ansvar for dem når de blir trengende? Det går an å ha flere tanker i hodet på en gang. Man kan behandle folk forskjellig vet du.

Jeg kommer til å matche energien foreldrene mine ga meg i oppveksten når de blir gamle og trengende.

Anonymkode: 2657f...9fc

[AnonymBruker]

Det relasjonelle er vårt ansvar. At de ikke sitter ensomme og uten noe/noen å bruke tiden sin på. 

Helseaspektet med hjemmehjelp og pleie betaler vi enorme mengder skatt for, og de fleste jobber 100% og sliter med å ha kapasitet til handling, husvask, medisinering osv., men jammen lurer politikerene oss godt der. Mye faller dessverre på oss der også. Derfor vurderer jeg å jobbe redusert for å gi mine foreldre en god alderdom. Det er jo dette politikerne ønsker, og da får de tåle mindre penger i skattekassa som resultat.

Anonymkode: 75680...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det handler også om du vil bli akkurat sånn som dem som gjorde en dårlig jobb? 

 

Anonymkode: 1e8c1...1aa

Jeg blir ikke slem slik som min slemme far er selvom jeg ikke tar ansvar for ham når han ikke klarer seg selv lengre!

Anonymkode: b6ae8...88d

[AnonymBruker]

Mine foreldre fikk meg sent i livet (min mor 40 og min far 50). Jeg fikk også barn sent selv så nå når jeg nærmer meg 40 selv har jeg en baby og en 3-åring. Jeg har ikke sjans til å stille opp akutt og får ikke gjort så veldig mye egentlig. Kan dra på besøk og snakke i telefonen, men har ikke mulighet til å stille opp slik en kanskje skulle ønske.

 

Anonymkode: f5488...275

[AnonymBruker]

Jeg tenker i alle fall at det er et område hvor man bør være veldig forsiktig med å dømme andre for at de ikke stiller opp.

Selv stilte jeg opp da min far ble dement. Det ga min mor mulighet til å "leve" litt mer (jeg bodde hos de i perioder så hun kunne reise bort, og jeg laget middag og var på besøk innimellom på kvelden både slik at det ikke bare var de to eller slik at hun kunne gå på besøk eller forestillinger om hun ville). Jeg kommer også til å stille opp det egen helse tillater om den dagen kommer at hun trenger hjelp. Foreløpig er hun sprekere og mer sosial enn meg selv om hun nærmer seg 90 år. Søsken bor lengre bort og kan ikke bidra på samme måte.

Min mann stilte mye opp for egen mor da hun levde. Etter alle episoder jeg har hørt om fra da han var barn, ungdom og ung voksen -,så hadde jeg forstått det godt om han ikke klarte/ønsket å gjøre så mye som han gjorde. Jeg har stor respekt for hvilken innsats han la ned.

Anonymkode: 3f5f1...b65

[AnonymBruker]

Som andre skriver her, så vil nok mange farges av hvilken oppvekst de selv har hatt. Dersom man har et svært dårlig forhold til foreldrene, så føles det nok ikke naturlig å skulle bruke masse tid og penger på foreldrene når de blir gamle og trengende.

Mye er også personavhengig, og personlighetsavhengig. Jeg har en svært tafatt og unnvikende onkel, og på tross av at han har hatt en bra oppvekst så er han fullstendig hjelpeløs hva angår å hjelpe sin gamle far. Så de mest tafatte overlater nok alt til hjemmesykepleien, og skjønner knapt nok at de selv skal frakte sine gamle foreldre til og fra frisør- og legebesøk.

Mange gamle blir boende i inngrodd skitt og møkk da pårørende ikke stiller opp. Noen pårørende har rett og slett ikke mulighet til å hjelpe pga lange avstander eller egne tidsklemmer, noen har hatt fæle oppvekster eller vonde konflikter, mens andre bare ikke gidder. 

Anonymkode: ffdb1...1c8

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (1 time siden):

Hva mener du? Er det vårt ansvar å ‘’følge de opp’’ når tiden kommer? Og hva skal det innebære eventuelt?

Nå er min far død, men min mor har gitt meg traumer som har preget meg igjennoMm livet og jeg kommer aldri til å klare stille opp for henne om hun skulle bli dårlig. Jeg har i tillegg en kronisk sykdom som gjør meg husbunden sjøl så uansett blir det vanskelig. Snakker med en psykolog om det og hun var helt klar på at man ikke trenger føle seg forpliktet å hjelpe eldre foreldre om det gjør en «sykere» eller påvirker deg på en negativ måte. Så her må jeg være helt tydelig ovenfor min mor og evt hjemmesykepleie når den tid kommer at jeg ikke kan forventes å bidra. 

Anonymkode: 2b46a...60c