Hva er god kommunikasjon i et forhold?

[AnonymBruker]

Hører de fleste trekker dette frem som noe av det viktigste i et forhold, men hva er egentlig god kommunikasjon? Og hva er det viktig at man kommuniserer, utover det daglige? Hvordan vite når man skal ta opp ting eller når man skal svelge en kamel?

Anonymkode: c96bd...12d

[exictence]

Man kan alltid ta opp noe. Men bare si ting e n gang, og si ting så kortfattet som mulig. I hvert fall når det mer eller mindre er enveiskommunikasjon.

God kommunikasjon er når begge hører etter hva motparten sier, når stemningen er god. Ikke alltid man trenger å være enige om ting, men respektere at man har forskjellig mening.

[AnonymBruker]

Det er alltid rom for å ta opp ting. Det er aldri noe vi veier på en vektskål. Man må også være åpen for at man tar feil, aldri være anklagende. Og alltid være mer åpen for å lytte enn å snakke selv. Man vet jo at den andre ikke gjør noe av vond vilje, så vi søker alltid å forstå hvor de kommer fra. 

Anonymkode: 3f86f...5b3

[AnonymBruker]

God kommunikasjon er at man ikke roper og skriker, klager, går rundt og sutrer og er misfornøyd, slenger kritikk mot partner, er irrasjonell, og tar ut alt av stress, angst og hormonelle utfordringer mot partner. 

Anonymkode: 6392f...edd

[AnonymBruker]

Her snakker vi om alt. Men vi hever aldri stemmen, vi lytter og prøver å forstå hverandre. Og vi tar aldri opp ting på en måte som gjør at den andre går i forsvar. Det er bedre å ta opp ting når vi ikke har det hektisk og er opptatt med andre ting, så her venter vi til vi har en stund alene.

Bortsett fra det daglige for å få familien til å fungere, jobb og aktiviteter, så snakker vi om drømmer/planer, felles interesser og ønskene våre om å gjøre noe sammen. Vi lytter til hverandre og kommenterer det som blir fortalt i stedet for å sitte med nesen i mobilen og mumle et svar.

Jeg tenker at alt kan tas opp, men kamelene må svelges når dere blir enig om å være uenig. Og helst uten at det skal dras frem gang på gang.

Anonymkode: 3b138...b0b

[AnonymBruker]

God kommunikasjon -for meg- er når de som kommuniserer føler seg hørt/sett!! 
 

En part kan kommunisere så godt de bare kan, men det hjelper jo ikke når ørene til den andre er lukket😔

Det er god kommunikasjon for meg hvert fall❤️

Anonymkode: df25b...cd8

[AnonymBruker]

Tenker vel at om en føler behov for å ta opp ting, så har kommunikasjonen svikta i utgangspunktet.

Bør heller være en løpende dialog, hvor en er åpen med hverandre. Snakk om ting og si fra når det oppstår, ikke gå og gnag på det før en tar en konfrontasjon - som det ofte blir. Skaper fort langt høyere konfliktnivå enn nødvengig.

Ikke ta den andre for gitt. Her feiler mange, og en havner i hverdagsfella og rutiner. Sjekk inn med partneren din, lytt til hva de sier og bry deg om det partner bryr seg om. 

Anonymkode: 60ad7...fca

[AnonymBruker]

God kommunikasjon er vanskelig fordi folk er forskjellige, men noen kjøreregler er det jo.

Vær hyggelig mot partneren din.

Vær nysgjerrig, vend deg mot partner og lytt når den andre snakker. Vis at du er interessert.

Legg en innsats for å stille spørsmål/oppfølgingsspørsmål for å vise at du bryr deg.

Prøv å være klar og tydelig i talen når du selv snakker.

Ta hensyn til hvordan partner kan oppfatte det du sier (empati).

Si takk.

Hvis begge gjør dette, er det godt grunnlag for god kommunikasjon. Problemet er hvis du tror du slipper å ta hensyn til dette denne uka fordi du gjorde det forrige uke. Dette må være selve vanen ved hvordan man snakker med hverandre.

Enkelt nok. Likevel feiler folk på dette hele tiden. Det hjelper feks. ikke at bare én person gjør dette. Ofte kan egoet stå i veien. Noen har heller ikke problemer med å forsure stemningen. Manglende selvinnsikt kan også være et problem.

Ulike typer kommunikasjonsstiler er totalt kommunikasjonsblokkerende, som feks. passiv aggressiv kommunikasjonsstil.

Anonymkode: 57725...d7b

[AnonymBruker]

At uansett hva vi tenker, hva som foregår eller hva vi føler eller kjenner på godt og vondt så kan vi dele det med hverandre.

Vi er bestevenner og hverandres mest fortrolige.

Anonymkode: cb74c...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er alltid rom for å ta opp ting. Det er aldri noe vi veier på en vektskål. Man må også være åpen for at man tar feil, aldri være anklagende. Og alltid være mer åpen for å lytte enn å snakke selv. Man vet jo at den andre ikke gjør noe av vond vilje, så vi søker alltid å forstå hvor de kommer fra. 

Anonymkode: 3f86f...5b3

Hva om den andre parten ikke er åpen for å ta i mot konstruktiv kritikk, alltid tolker ting i negativ retning og ikke er interessert i å ta til seg ting og bli en bedre versjon av seg selv? 

Anonymkode: c96bd...12d

[Irak]

At man kan ha åpen og ærlig kommunikasjon. Si unnskyld om man forstår at man har såret den andre. Det syns jeg er viktig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vær nysgjerrig, vend deg mot partner og lytt når den andre snakker. Vis at du er interessert.

Legg en innsats for å stille spørsmål/oppfølgingsspørsmål for å vise at du bryr deg.

Anonymkode: 57725...d7b

Hva når dette svikter? Jeg føler min partner er veldig vanskelig å kommunisere med, fordi han hverken viser interesse, lytter eller stiller spørsmål. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenker vel at om en føler behov for å ta opp ting, så har kommunikasjonen svikta i utgangspunktet.

Bør heller være en løpende dialog, hvor en er åpen med hverandre. Snakk om ting og si fra når det oppstår, ikke gå og gnag på det før en tar en konfrontasjon - som det ofte blir. Skaper fort langt høyere konfliktnivå enn nødvengig.

 

Anonymkode: 60ad7...fca

…noe som tar meg til dette. Er i grunnen enig i det som blir sagt her, men selv opplever jeg ikke å bli hørt før vi kommer dit at det blir en alvorsprat/konfrontasjon.

Anonymkode: c96bd...12d

[AnonymBruker]

Irak skrev (13 minutter siden):

At man kan ha åpen og ærlig kommunikasjon. Si unnskyld om man forstår at man har såret den andre. Det syns jeg er viktig. 

Dette er jeg også enig i, men ønsker jeg en unnskyldning, får jeg tilbake «det må da gå an å gjøre feil??» i en aggressiv tone, uten at partneren på noen måte har vist at han skjønner at det han har gjort var dumt/feil.

Jeg er konfliksky, og har tenkt at det er jeg som er problemet med tanke på kommunikasjon. Det er det sikkert delvis også, men jeg utfordrer meg selv til å si hva jeg føler og mener, til tross for at det sitter langt inne, og innser jo at måten jeg blir møtt på ikke gjør det noe enklere.

Jeg aner ikke hvordan vi skal snu dette mønsteret. 

Anonymkode: c96bd...12d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva når dette svikter? Jeg føler min partner er veldig vanskelig å kommunisere med, fordi han hverken viser interesse, lytter eller stiller spørsmål. 

 

…noe som tar meg til dette. Er i grunnen enig i det som blir sagt her, men selv opplever jeg ikke å bli hørt før vi kommer dit at det blir en alvorsprat/konfrontasjon.

Anonymkode: c96bd...12d

Finn deg en som hører på deg og som gir deg følelsen av at han ser deg.

Anonymkode: 57725...d7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 21.06):

Hva når dette svikter? Jeg føler min partner er veldig vanskelig å kommunisere med, fordi han hverken viser interesse, lytter eller stiller spørsmål. 

 

…noe som tar meg til dette. Er i grunnen enig i det som blir sagt her, men selv opplever jeg ikke å bli hørt før vi kommer dit at det blir en alvorsprat/konfrontasjon.

Anonymkode: c96bd...12d

Da sier du at du ønsker dere skal få hjelp med kommunikasjon, og at dere bestiller time på familievernkontoret. Om han/hun nekter, så ville jeg vurdert min relasjon til vedkommende.

Anonymkode: 3b138...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 20.54):

Hva om den andre parten ikke er åpen for å ta i mot konstruktiv kritikk, alltid tolker ting i negativ retning og ikke er interessert i å ta til seg ting og bli en bedre versjon av seg selv? 

Anonymkode: c96bd...12d

Da ville jeg aldri vært i et forhold med dem. 

Anonymkode: 3f86f...5b3

[AnonymBruker]

Å aktivt lytte og handle detter.

Når min mann kommer hjem og sier "Det har vært en drittdag på jobb, jeg er bare så sliten...." så kan jeg velge om jeg vil respondere med "jeg er også sliten for min dag...." og dermed dreie samtalen over på meg som i en slags konkurranse. Eller så kan jeg enkelt si "trenger du at jeg gjør noe for deg slik at det blir bedre?"

Og så trenger jeg at han gjør det samme for meg en annen gang

Vi kommer langt med dette og det er godt for oss. 

Anonymkode: 54cb5...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å aktivt lytte og handle detter.

Når min mann kommer hjem og sier "Det har vært en drittdag på jobb, jeg er bare så sliten...." så kan jeg velge om jeg vil respondere med "jeg er også sliten for min dag...." og dermed dreie samtalen over på meg som i en slags konkurranse. Eller så kan jeg enkelt si "trenger du at jeg gjør noe for deg slik at det blir bedre?"

Og så trenger jeg at han gjør det samme for meg en annen gang

Vi kommer langt med dette og det er godt for oss. 

Anonymkode: 54cb5...3ef

For meg er åpen og god kommunikasjon å kunne si at man også er sliten i en slik situasjon. Det er noe feil med å legge lokk på egne følelser. Litt synd at dere føler at den som uttaler seg først har førsterett på å være sliten. 

Her kan vi helt fint si; "ja, for meg og... skal vi gå en kveldstur og prate?". Eller "skal vi bare bestille noe god mat, og åpne en flaske vin". Eller så prater vi bare ut, litt om hverandre. 

Anonymkode: 3f86f...5b3

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 21.20):

Dette er jeg også enig i, men ønsker jeg en unnskyldning, får jeg tilbake «det må da gå an å gjøre feil??» i en aggressiv tone, uten at partneren på noen måte har vist at han skjønner at det han har gjort var dumt/feil.

Jeg er konfliksky, og har tenkt at det er jeg som er problemet med tanke på kommunikasjon. Det er det sikkert delvis også, men jeg utfordrer meg selv til å si hva jeg føler og mener, til tross for at det sitter langt inne, og innser jo at måten jeg blir møtt på ikke gjør det noe enklere.

Jeg aner ikke hvordan vi skal snu dette mønsteret. 

Anonymkode: c96bd...12d

Jeg tenker at en partner bør si unnskyld om han tråkker over dine grenser så lenge han mener det. Mener han det ikke, så er det ikke ektefølt. Så da må du nesten vurdere selv hva du kan klare å godta.

Jeg ønsker meg en partner som mener det han sier, og ikke bare for at han tror det er lurt å gjøre det. For meg er det en vesentlig forskjell. 

Så kan det være at han ikke sier unnskyld der og da, men at han feks tar hensyn i neste omgang. Da viser han meg at han har lært at det sårer og unngår det.

Det aller beste er begge deler. At han både sier unnskyld og unngår å gjøre det som sårer. Da har han virkelig skjønt det. 

Så er det slik at dette er det ingen fasit på. Er han god på å ta hensyn i det store og det hele så kan det glippe, selv for den beste. Vi er bare mennesker, vi er ulike og vi gjør feil. Det er menneskelig. 

Er det et mønster derimot så hadde jeg tenkt at det var fare på ferde...Da vil han deg ikke noe godt og saboterer i mine øyne. Enten bevisst eller ubevisst. 

Håper dette var oppklarende for deg. Dette er slik jeg tenker om det. Kan være andre tenker annerledes enn meg. Det viktigste er at dere gjør det som fungerer for dere. Jeg kommer ihvertfall overens med de fleste mennesker, og kan stort sett henvende meg til de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på fenomenet kommunikasjon i seg selv, syns det er givende, gøy og meningsfullt med gode relasjoner. Man lærer så lenge man lever. Hvert møte med en annen person er unikt så det er spennende. Tenkte det var greit at du vet bakgrunnen for hvordan jeg tenker så da velger jeg å svare deg så utfyllende jeg kan.

Håper dere finner ut av det med hverandre. 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at en partner bør si unnskyld om han tråkker over dine grenser så lenge han mener det. Mener han det ikke, så er det ikke ektefølt. Så da må du nesten vurdere selv hva du kan klare å godta.

Jeg ønsker meg en partner som mener det han sier, og ikke bare for at han tror det er lurt å gjøre det. For meg er det en vesentlig forskjell. 

Så kan det være at han ikke sier unnskyld der og da, men at han feks tar hensyn i neste omgang. Da viser han meg at han har lært at det sårer og unngår det.

Det aller beste er begge deler. At han både sier unnskyld og unngår å gjøre det som sårer. Da har han virkelig skjønt det. 

Så er det slik at dette er det ingen fasit på. Er han god på å ta hensyn i det store og det hele så kan det glippe, selv for den beste. Vi er bare mennesker, vi er ulike og vi gjør feil. Det er menneskelig. 

Er det et mønster derimot så hadde jeg tenkt at det var fare på ferde...Da vil han deg ikke noe godt og saboterer i mine øyne. Enten bevisst eller ubevisst. 

Håper dette var oppklarende for deg. Dette er slik jeg tenker om det. Kan være andre tenker annerledes enn meg. Det viktigste er at dere gjør det som fungerer for dere. Jeg kommer ihvertfall overens med de fleste mennesker, og kan stort sett henvende meg til de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på fenomenet kommunikasjon i seg selv, syns det er givende, gøy og meningsfullt med gode relasjoner. Man lærer så lenge man lever. Hvert møte med en annen person er unikt så det er spennende. Tenkte det var greit at du vet bakgrunnen for hvordan jeg tenker så da velger jeg å svare deg så utfyllende jeg kan.

Håper dere finner ut av det med hverandre. 

 

Jeg har aldri opplevd en god partner som tråkker over mine grenser. Veldig merkelig å være i et slikt forhold. 

De eneste gangene vi har behov for "unnskyld" i vårt forhold er om man dulter borti hverandre på kjøkkenet, glemmer å kjøpe med det du ba om på veien hjem, eller glemmer tiden litt. 

Anonymkode: 3f86f...5b3