Komplisert mor-datter relasjon

[AnonymBruker]

Jeg forguder min mor, som er den nærmeste jeg har i livet mitt. Pga sykdom har jeg mistet nesten alle venner, fritidsaktiviteter, hobbier jobb osv. Men jeg blir så utrolig sliten av relasjonen vår og. Jeg har blitt mer syk med utmattelse og hopepine de siste 2 årene, og tåler dessverre mindre enn før. En del av tilstandene mine er for kompliserte for legene mine, noe jeg er inneforstått med. Og har fått en del hjelp via nevrolog og nevrokirurg i to andre land, ift smerter. Men dette er ting som ligger for høyt for oss begge to, og jeg klarer ikke gjengji forskning, mitkondriesvikt osv på stående fot, og hun reagerer med sinne når hun ikke forstår. Dette gjelder forøvrig det meste(ikke kun helserelatert). Og hun har klokketro på det off.helsevesenet, fordi både hun og mange andre i familien har fått medisin, kururgi etc, og blitt bedre/eller friske. Selv har jeg ikke feks borreliose, men vet at mange ikke får god hjelp i Norge. Som hun blånekter på. Dette var bare ett eksempel, det er nok mange bedre(jeg har for mye hjernetåke til å hoste opp flere🙂).

I dag sier jeg at vi bør unngå visse helse relaterte temaer, men hun gir seg ikke. Jeg føler meg hele tiden konfrontert; det er som om hun leter etter ting å “ta” meg på. Og jeg er så utrolig sliten, og demotivert av dette. Hva kan/bør jeg gjøre for å bedre relasjonen? Jeg er 40 år og hun er 73 år.

Anonymkode: 4d3f0...d7a

[TingelingMom]

Det som har hjulpet meg er å unngå sånne temaer, og om det ikke blir respektert så unngår jeg henne til jeg har ny giv å gi. Slik har hun skjønt at for å ha en relasjon med meg må hun respektere grensene mine.