Ufrivillig barnløs mann som er valgt bort. Sorg, savn og bitterhet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Joda, jeg forstår det, men beste muligheten for å bli kjent med kvinner er uansett i virkeligheten og ikke på nett dersom man ikke er en typisk pen mann. Det å dele en interesse gir fellesskap og muligheten for å bli kjent på et dypere plan

Ellers kjenner jeg mange såkalt mindre pene menn og kvinner som har kjæreste, så det er definitivt ikke alltid utseendet det kommer an på.

Anonymkode: 60995...673

TS skriver at det både skyldes utseende og personlighet. Personligheten er vanskeligst å endre på.

Dersom han finner en hobby vil neppe kvinner invitere ham på date.

Anonymkode: 57dfa...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

En kan ikke bli fosterhjem uten partner.

Anonymkode: 4fc7f...c80

Joda, det kan du. En i familien ble det senest for en måned siden. 

Anonymkode: cbbf2...9d7

[AnonymBruker]

Men slutt å snakk om fosterhjem. TS har allerede sagt at det er egne barn han ønsker, ikke å bli fosterhjem.

Anonymkode: 1c215...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er jo bare tull. En veldig incel synsvinkel å se det på. Kjemi i sosial forstand handler jo om at to parter fungererer SAMMEN. Det går ikke an at bare den ene kjenner kjemien. Da er noe galt eller kjemien er ikke ekte. En god kjemi kan like gjerne handle om to kollegaer som to parter som dater hverandre.

Anonymkode: 4fc7f...c80

Tror ikke du forstod noe av hva jeg skrev.

Hvordan skal de bli kjent om ikke TS tar initiativ?

Anonymkode: 57dfa...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men fosterhjem krever helt spesielt robuste mennesker. Og du får ikke nødvendigvis et normalt barn.

Folk må forstå at savnet mitt er etter egne barn.

Anonymkode: 076ba...f20

Man får ikke nødvendigvis et «normalt» eget barn heller. Men ja, fosterbarn har naturlig nok som oftest bagasje. 
Ser nå at du bare er 38 - seriøst. For deg som mann er alderen null problem. Problemet sitter nok i hodet ditt. Ta noen timer hos psykolog, kom deg ut og møt folk (kvinner) i stedet for å synes synd på deg selv på KG. Du har hatt kjæreste før, du kan få det igjen. Sikt litt lavere i alder enn deg selv for å ha mer tid til barneprosjektet. Det er bare å se her inne, det er masse kvinner som ønsker seg en mann som ønsker barn. 

Anonymkode: cbbf2...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS skriver at det både skyldes utseende og personlighet. Personligheten er vanskeligst å endre på.

Dersom han finner en hobby vil neppe kvinner invitere ham på date.

Anonymkode: 57dfa...ad3

Personligheten er ikke vanskeligst å endre på. På et visst tidspunkt blir ikke utseende bedre når man har gjort det man kan. Personlighet kan man jobbe med hele tiden. Har jobbet med egen selvfølelse og meg selv siden jeg var 20. Jeg er VELDIG annerledes enn jeg var før. Som i bedre. Tryggere, ærligere, stødigere, alene og med andre.

Anonymkode: 4ba91...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Anonymkode: 076ba...f20

Nøyaktig hva er det egentlig du føler du mangler, ts? Du har jo vært i et forhold, så da har du vel det som trengs? Grunnen til at forholdet gikk ad undas kan jo være så mangt, trenger ikke nødvendigvis være noe med deg?

Anonymkode: 1c215...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men vi er mange i tråden som vet at det ikke er mulig å bli fosterhjem uten en partner. Kanskje i unntaksvis enkelte tilfeller der det er en ungdom som skal i fosterhjem til en forelder av en klassekamerat. Da blir det noe helt annet. Slik du tenker på fosterhjem så aldri i verden om de godkjenner enslige. Mindreårige asylsøkere kan også unntaksvis komme i fosterhjem hos enslige 

Anonymkode: 04e2d...1aa

Slutt å spre feilinformasjon, det er mulig å bli fosterhjem som singel, det er bare å lese på fosterhjem.no

Anonymkode: 4f2d2...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Blir 39 dette året, men det er egentlig ikke alderen som er problemet.

Anonymkode: 076ba...f20

Fortell oss hva du tenker er problemet, så kan vi kanskje gi deg noen råd  

Anonymkode: 53a0b...d99

[000VF000]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel.  

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Du får litt sympati, men jeg skjønner ikke at enkelte skal sørge mer over at de ikke får barn, enn folk som opplever dødsfall i nære relasjoner, eller folk som er sterile. Slutt å dyrk sorgen. 

[Thyra]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du tror ikke ei dame fra filippinene heller vil ha en hvit mann på 180cm enn en asiatisk mann på 160cm selv om hun ikke er fattig?

Anonymkode: 6babc...f88

Tror ikke hun automatisk foretrekker en hvit mann på 180 kun fordi han er en hvit mann på 180, nei. 

Tror ikke mange ville ha valgt å flytte langt bort fra familie og venner, egen kultur og alt som er kjent med en mann de egentlig ikke er tiltrukket av, om ikke levestandarden deres vil gå betydelig opp av det. Bare fordi han er "hvit og 180", liksom...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke meg du siterer, men vi er mange i tråden som vet at det ikke er mulig å bli fosterhjem uten en partner. Kanskje i unntaksvis enkelte tilfeller der det er en ungdom som skal i fosterhjem til en forelder av en klassekamerat. Da blir det noe helt annet. Slik du tenker på fosterhjem så aldri i verden om de godkjenner enslige. Mindreårige asylsøkere kan også unntaksvis komme i fosterhjem hos enslige 

Anonymkode: 04e2d...1aa

Her er fikk jeg tilbud om å være fostermor til en baby, og jeg er enslig. Og har en venninne som er enslig, og fostermor for to jenter. Og hun er ikke i familie med de, eller kjent med de fra før. Babyen jeg fikk tilbud om, så vet jeg hvem mor er, men vi er ikke venner.

Anonymkode: 45a49...f32

[AnonymBruker]

Nå er du bare 39 år, du har fortsatt flere år på deg. Og du er ikke alene, finnes jo kvinner der ute, som ønsker seg barn og mann, men klarer ikke å finne det.

Har en venninne på 46 år, hun har alltid ønsket seg mann og barn. Men hun har aldri vært i forhold, aldri hatt sex. Og hun har prøvd, men ikke funnet noen som vil ha henne. Men hun er en blid positiv dame, som har skaffet seg to hunder hun bruker mye tid på.

Anonymkode: 45a49...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En kan ikke bli fosterhjem uten partner.

Anonymkode: 4fc7f...c80

Ikke sant. 

Hentet fra Bufdir.no

« Det finnes alle typer familiekonstellasjoner blant fosterforeldre: gifte, samboere, enslige, likekjønnede partnere, unge og gamle.

Er dere et par, bør dere ha et stabilt forhold og ideelt sett bodd sammen i minimum 2 år. 

Er du separert/skilt eller har avviklet et parforhold, må det emosjonelle, juridiske og økonomiske være gjort opp.

Er du enslig, er det viktig at du har et solid nettverk som kan støtte deg i omsorgsoppgaven.»

Om man faktisk ønsker å være aleneforelder blir en annen sak, men lov er det👍🏻. 

Anonymkode: 7267f...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke meg du siterer, men vi er mange i tråden som vet at det ikke er mulig å bli fosterhjem uten en partner. Kanskje i unntaksvis enkelte tilfeller der det er en ungdom som skal i fosterhjem til en forelder av en klassekamerat. Da blir det noe helt annet. Slik du tenker på fosterhjem så aldri i verden om de godkjenner enslige. Mindreårige asylsøkere kan også unntaksvis komme i fosterhjem hos enslige 

Anonymkode: 04e2d...1aa

Nå ønsker ikke Ts å bli fosterhjem, men tenker at andra kanskje ønsker, derfor er det greit å svare. Jeg vet om flere fosterhjem med enslige voksne. Min søster har vært fosterhjem, riktig nok til ungdom. Hun er kronisk singel og barnløs. Datteren min har en venninne som er i fosterhjem. Den damen er singel og barnløs. I tillegg er niesen min i fosterhjem. Hun var 5 da det skjedde. Fostermor er nå i et forhold, men var både ung og singel da hun fikk niesen som fosterbarn. Det var bare niesen min og fostermor i 4 år, før hun ble samboer. Ideelt sett ønsker de nok par, men behovet for fosterfamilier er dessverre for stort til at de kan velge bort single. 

Jeg skjønner at du Ts ser for deg at du aldri får barn. Det er klart at om ditt siste forhold var i 2012, og du ikke er aktivt ute og leter etter et forhold, så ser det litt urealistisk ut. Når det er sagt, er du "bare" 39, så det i seg selv er absolutt ikke et hinder for at du får både kjæreste og barn, men det er klart at det neppe skjer fra sofaen hjemme. Da må man ut og møte folk. 

Anonymkode: 46c9b...7d6

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, men var også singel i mange år (mye grunnet overvekt og dårlig selvbilde). Da jeg nærmet meg en alder hvor den biologiske klokken begynte å tikke veldig så bestemte jeg meg for at det var nå eller aldri. Gikk ned over 30 kilo som hjalp mye på selvtilliten. Tvang meg selv til å dra på mange dater i over to år. Traff til slutt drømmemannen og har nå barn. Høres veldig lett ut, men det var ikke det. Men det var virkelig verdt det.

Prøv så godt du kan å konsentrere deg om deg selv, så du er klar for å finne noen som du passer med. Du fortjener kjærlighet og barn om det er det du ønsker, akkurat som alle andre. Er sikker på at det er noen der ute for deg, du må bare møte hun.

Masse lykke til TS.

Anonymkode: 52f77...961

[AnonymBruker]

En god kollega holdt på å dø da han var 45. Så endret han livet sitt. Først fysisk helse, deretter begynte han hos EQ terapeut. Det tok noen år å endre seg og det krevde en god del omstilling hos han mentalt. 

Han ble på mange måter en ny mann. Fant kjærligheten hos en kvinne som hadde mistet mannen sin og hadde små barn. De er nå en flott familie. 

Toget har ikke gått. 

Anonymkode: b5c14...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

En god kollega holdt på å dø da han var 45. Så endret han livet sitt. Først fysisk helse, deretter begynte han hos EQ terapeut. Det tok noen år å endre seg og det krevde en god del omstilling hos han mentalt. 

Han ble på mange måter en ny mann. Fant kjærligheten hos en kvinne som hadde mistet mannen sin og hadde små barn. De er nå en flott familie. 

Toget har ikke gått. 

Anonymkode: b5c14...d0c

Fikk denne mannen egne barn? TS ønsker egne barn.

Anonymkode: 57dfa...ad3

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (3 timer siden):

Du får litt sympati, men jeg skjønner ikke at enkelte skal sørge mer over at de ikke får barn, enn folk som opplever dødsfall i nære relasjoner, eller folk som er sterile.

De fleste barnløse over en viss alder opplever nok dessverre begge deler. 

Anonymkode: 329cf...7d1

[Flintis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Veien videre, du kan bli den beste versonen av deg selv økonomisk, kulturelt, sosialt og helsemessig. Dette for din egen del.

Så kan det jo hende du roter deg borti ei yngre dame så det blir barn av det også.