Kollegaer henger seg oppi andres lunsjer

[AnonymBruker]

Jobber i helsevesenet med bare kvinnelige ansatte. I 2025 starter nyttårsforsett og det er mange på jobb som har lagt om kostholdet sitt og startet på diverse dietter. I går når jeg skulle frem lunsjen min fulgte en kollega konsekvent med på alt jeg tok frem på tallerkenen og sa høyt «er det virkelig alt du skal spise?». Mennesket går selv på lavkarbo og snakker høyt om dette. Jeg vet hun sliter med sult så kanskje det er misunnelse at jeg klarer meg med mindre mat??

Dette er ikke første gang kollegaer overvåker andres lunsjpakker. Jeg har prøvd å sagt i fra at de skal passe på seg selv men det nytter ikke. Det er så jævlig ubehagelig. Noen som har opplevd noe lignende?? 

Anonymkode: 3a51d...06c

[AnonymBruker]

En uting. Litt det samme hos oss, men mer i retning av «oi, det så godt ut», «å, for en fristende lunsj, baker du brød selv?». Andre på sin side er mer «ja jeg har vertfall ingen nyttårsforsetter, her er den svære karbonadebaguetten min». Mye selvironi også, og da syns jeg jo det er gøy at folk har litt humor rundt prosjektene sine 🙂

Anonymkode: b3681...52d

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er en uting, samtidig forstår jeg ikke helt hvorfor du gidder å bry deg. Si som sant er at "ja" og still gjerne oppfølgingsspørsmål tilbake, "hvordan det, har du tanker om det?". Peil det inn igjen på henne. 

Anonymkode: 6351b...005

[AnonymBruker]

Vi snakker en del om mat. Jeg spiser aldri frokost. Spiser en god lunsj.

Anonymkode: 8f462...b3c

[AnonymBruker]

Det går jo snart ikke ann å snakke om/ kommentere noe som helst, bortsett fra været og offentlig transport.  Hvis jeg hadde fått en kommentar på porsjons-størrelse, hadde jeg bare svart at jeg ikke var spesielt sulten, eventuelt at jeg var veldig sulten og så hadde jeg ikke tenkt noe mer på det. 

Anonymkode: d0893...a48

[AnonymBruker]

Dette har jeg hatt og du kan ha mye moro med det. Jeg er mann i kvinnedominert sektor og rett etter at jeg begynte i ny jobb hadde jeg et hjemmebesøk og møte rett etterpå så endte opp med en quarter pounder fra McDonalds som lunch den dagen. En kollega holdt på å få apoplektisk anfall av dette og det var såpass underholdende at jeg de neste ukene hadde kebab, baconcrisp (hel familiepose), fenalår rett fra beinet og en del andre absurde lunsjer. Masse billig moro.  

Anonymkode: 18bb3...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobber i helsevesenet med bare kvinnelige ansatte. I 2025 starter nyttårsforsett og det er mange på jobb som har lagt om kostholdet sitt og startet på diverse dietter. I går når jeg skulle frem lunsjen min fulgte en kollega konsekvent med på alt jeg tok frem på tallerkenen og sa høyt «er det virkelig alt du skal spise?». Mennesket går selv på lavkarbo og snakker høyt om dette. Jeg vet hun sliter med sult så kanskje det er misunnelse at jeg klarer meg med mindre mat??

Dette er ikke første gang kollegaer overvåker andres lunsjpakker. Jeg har prøvd å sagt i fra at de skal passe på seg selv men det nytter ikke. Det er så jævlig ubehagelig. Noen som har opplevd noe lignende?? 

Anonymkode: 3a51d...06c

Å spise for lite mat i løpet av en arbeidsdag kan gjøre deg utmattet. Høres ut som ei som tenkte mer på din helse enn du gjør. 

Du høres mer ut som hurpa her pga "er det misunnelige fordi jeg klarer å spise mindre." 

Slutt å være så følsom. På jobb er man en gjeng der alle er veldig forskjellige. Hos oss er det mennesker fra 5 forskjellige land, med hver sin religion, erfaringer, veldig ulik alder. Det eneste absolutt alle har helt til felles er jobben, men man blir jo lei av å bare prate jobb. Så det andre er mat, frokost, lunsj, middag, oppskrifter, ønsker, hva man liker og hva man ikke liker. 

Så mulig det er slik blant dine kollegaer, det ene temaet som angår alle mennesker uten at noen prøver å bry seg med hva du spiser. 

Høres ut som om du har trøbbel i matveien da du er veldig sårbar for andre sine kommentarer på hva du spiser. Og at du kommenterer at du fint klarer å leve på mindre og mulig misunnelse rundt det. Jeg har jobbet med ei som dette, det tok litt tid, men tilslutt kom det frem at hun slet med apiseforstyrrelse. Jeg mener dette i aller beste mening. 

Anonymkode: b9f06...9f9

[AnonymBruker]

Skjønner det kan være litt irriterende. Men er vel bare å svare "ja? tenkte det ja, hvordan det?".

Vi snakker masse om lunsjen i lunsjen, men der går det mer i "oo hva er det du spiser". Mange som ofte har med litt spennende mat, enten de har laget hjemme eller om de har prøvd et nytt sted i nabolaget. Jeg lager noen ganger kjøleskapsgrøt, jeg får nesten spørsmål om den hver gang jeg sitter med noen nye i lunsjen, de skal vite hva det er og hvordan det lages og hvor jeg har kjøpt beholderen, de er bare ute etter tips. 

Jeg synes alt sånt er greit, kanskje noe rart å kommentere mengde. Jeg synes ikke det er noe touchy jeg da, det er jo noe jeg kan kommentere om egen mat, i dag har jeg med litt lite, eller spiste opp mesteparten av lunsjen til frokost, så jeg kommer til å svime av innen kl 14. 

Jeg kobler det å spise lite til lunsj med å bli sulten og trøtt seinere, så det kan jo bare være de er genuint sjokkerte og lurer på hvordan du kan holde koken en hel arbeidsdag på lite bensin, ikke at de er så misunnelige nødvendigvis. Det er jo noe du tillegger dem, når de kanskje er sånn WHAT jeg hadde svimt av og ikke klart å gå på trening etter jobb om jeg bare spiste et knekkebrød klokka ti.

Anonymkode: 36ef2...881

[AnonymBruker]

Har også en kollega som alltid kommenterte på maten min, at det var for lite eller for sunt. Jeg er slank (KMI 18,8), men sunn og frisk. Vedkommende kollega lider av fedme og spiser stor lunch. Etter å ha hørt på kommentarer over tid, så klarte jeg tilslutt ikke mer og sa noe ala dette «det er vel egentlig du som spiser for mye og ikke jeg for lite». Vet det ikke var pent sagt, men det datt ut av meg 

Anonymkode: 7ac6e...be5

[Knirke]

Kom henne i forkjøpet: Når hun pakker ut sin mat sier du "Skal du virkelig spise ALT DET der?"

Hvis hun blir sur sier du at det var hun som begynte, og at det er helt greit for deg hvis dere bare slutter å kommentere hverandres mat en gang for alle.

[AnonymBruker]

Yes, det var planen å spise akkurat dette til lunsj! Noen andre dyptpløyende spørsmål imens vi er i gang?? 
 

Hva om to ulike mennesker har ulikt behov for mat, og ulik preferanse for hva de liker å spise! Kunne det gått an, eller er vi alle født helt kliss like?

Anonymkode: 1b956...b32

[AnonymBruker]

Helt normalt spørsmål, og veldig rart å ta seg nær av det.

Anonymkode: f2235...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jobber i helsevesenet med bare kvinnelige ansatte. I 2025 starter nyttårsforsett og det er mange på jobb som har lagt om kostholdet sitt og startet på diverse dietter. I går når jeg skulle frem lunsjen min fulgte en kollega konsekvent med på alt jeg tok frem på tallerkenen og sa høyt «er det virkelig alt du skal spise?». Mennesket går selv på lavkarbo og snakker høyt om dette. Jeg vet hun sliter med sult så kanskje det er misunnelse at jeg klarer meg med mindre mat??

Dette er ikke første gang kollegaer overvåker andres lunsjpakker. Jeg har prøvd å sagt i fra at de skal passe på seg selv men det nytter ikke. Det er så jævlig ubehagelig. Noen som har opplevd noe lignende?? 

Anonymkode: 3a51d...06c

kan du ikke bare si som sant er at du har et veldig problematisk forhold til mat og ikke ønsker oppmerksomhet rundt det? 

Anonymkode: dbb96...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jobber i helsevesenet med bare kvinnelige ansatte. I 2025 starter nyttårsforsett og det er mange på jobb som har lagt om kostholdet sitt og startet på diverse dietter. I går når jeg skulle frem lunsjen min fulgte en kollega konsekvent med på alt jeg tok frem på tallerkenen og sa høyt «er det virkelig alt du skal spise?». Mennesket går selv på lavkarbo og snakker høyt om dette. Jeg vet hun sliter med sult så kanskje det er misunnelse at jeg klarer meg med mindre mat??

Dette er ikke første gang kollegaer overvåker andres lunsjpakker. Jeg har prøvd å sagt i fra at de skal passe på seg selv men det nytter ikke. Det er så jævlig ubehagelig. Noen som har opplevd noe lignende?? 

Anonymkode: 3a51d...06c

Dersom folk kommer med slike kommentarer, som er ment å provosere frem en reaksjon og markere territorie, så er den uten sidestykke mest effektive responsen å tie.

Du lar det være en liten pause, som markerer at utsagnet er hørt (Vi snakker sekunder her, ikke en lang pause). Og så begynner du å snakke om noe annet, som om ingen sa noe. Det er en ekstremt effektiv metode for å irettesette folk. Som de ikke kan påtale eller klage på, fordi alt som har skjedd er at ingen svarte. Bruk det også i møter, i formelle settinger etc. Stillhet gjlr folk ubekveme. Bruk makten som ligger i det.

Men Derosm vedkommende (eller andre) i ditt påhør rakker ned på andre personer sin lunsj? Da hogger du nedi dem, fordi å forsvare andre alltid er korrekt adferd. Da sier du «det var stygt sagt!» eller «sånt sier man ikke!» 

Anonymkode: 091bf...d46

[exictence]

Har opplevd det, men jeg har ikke bydd meg. Bre smilt og sagt ja. Kanskje sånn ble det i dag. Ja, dette synes jeg er nok for meg.

[AnonymBruker]

Det er jo kleint med de som kommer med disse sunne lunsjene i januar. For så å være tilbake å forsyne seg grovt til kake-fredag tre uker senere. Hvert år. 

Men kommenterer ikke, nei. 

Anonymkode: a010e...36a

[AnonymBruker]

Ei kollega av meg er gift med en lege som har spesialisert seg innen spiseforstyrrelser. Likevel er det nettopp denne kollegaen min som ALLTID gjør en stor sak ut av mine magre lunsjer. To knekkebrød eller to lefseruller er det jeg inntar til lunsj, året rundt, likevel er det liksom en nyhetssensasjon som må broadcastes hver bidige gang jeg setter meg ned for å spise. Jeg har vokst opp med spiseforstyrrelser rundt meg, og har hatt årelange issues med det selv, så jeg liker ikke fokuset rundt mat og matinntak. La meg spise hva jeg vil og så lite/mye jeg vil i fred og ro. 

Anonymkode: 0a42d...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ei kollega av meg er gift med en lege som har spesialisert seg innen spiseforstyrrelser. Likevel er det nettopp denne kollegaen min som ALLTID gjør en stor sak ut av mine magre lunsjer. To knekkebrød eller to lefseruller er det jeg inntar til lunsj, året rundt, likevel er det liksom en nyhetssensasjon som må broadcastes hver bidige gang jeg setter meg ned for å spise. Jeg har vokst opp med spiseforstyrrelser rundt meg, og har hatt årelange issues med det selv, så jeg liker ikke fokuset rundt mat og matinntak. La meg spise hva jeg vil og så lite/mye jeg vil i fred og ro. 

Anonymkode: 0a42d...7e4

Det jeg ikke fatter er at man kan bry seg så mye om mengden på en lunsj.

Jeg spiser ikke frokost, så spiser ofte en stor varmlunsj. Spiser da heller ikke frukt eller mellombarer og slik, før middag igjen.

Andre har spist en stor frokost, og spiser en mindre lunsj, før de også tar et mellommåltid utpå ettermiddagen. 

Anonymkode: a010e...36a

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jobber i helsevesenet med bare kvinnelige ansatte. I 2025 starter nyttårsforsett og det er mange på jobb som har lagt om kostholdet sitt og startet på diverse dietter. I går når jeg skulle frem lunsjen min fulgte en kollega konsekvent med på alt jeg tok frem på tallerkenen og sa høyt «er det virkelig alt du skal spise?». Mennesket går selv på lavkarbo og snakker høyt om dette. Jeg vet hun sliter med sult så kanskje det er misunnelse at jeg klarer meg med mindre mat??

Dette er ikke første gang kollegaer overvåker andres lunsjpakker. Jeg har prøvd å sagt i fra at de skal passe på seg selv men det nytter ikke. Det er så jævlig ubehagelig. Noen som har opplevd noe lignende?? 

Anonymkode: 3a51d...06c

Alt man skal lage om til et problem her på KG, kjære vene hvem bryr seg. Misunnelig fordi du klarer deg på mindre mat? Eh ok javel 

Anonymkode: 1a14e...f91

[AnonymBruker]

Vi snakker mye om maten vi har med ved lunsj. Det er bare small talk. 

Anonymkode: 74863...79a