Hjelp, livredd for fødselen!

[AnonymBruker]

Jeg hadde også veldig angst for fødselen og fikk samtale og omvisning på føden. Det hjalp veldig å se rundt og få snakket om det jeg var redd for (smerter). De har heldigvis mange gode alternativer til smertelindring. Jeg sa veldig tydelig at jeg ville ha alt som kunne tilbys, og det ble notert, sånn at da fødselen var i gang, var de behjelpelige med en gang og bestilte epidural.

Fødsel er vondt, jeg skal ikke lyve, men herregud så fantastisk det var å få epidural! Den hjalp meg i mange timer, der jeg hadde helt overkommelige smerter. For meg var selve riene det verste, mens jeg derimot ikke kjente det at ungen ble presset ned og ut, merkelig nok. Fikk også pudendal (lokalbedøvelse i selve skjeden), så opplevde ikke "ring of fire", og steriltvannsinjeksjoner. 

Selv når de verste riene stod på, så fikk jeg heldigvis pauser innimellom, og det er veldig viktig å huske på. Riene varer bare i rundt 1 minutt, og så får du en liten pause. 

Mitt beste råd er å være dønn ærlig med jordmor og sykehuset om frykten din, da tar de mye bedre vare på deg og de er mer mottakelige for å bestille epidural (har hørt nok historier om jordmødre som utsetter epidural fordi de mener det forlenger fødselen). 

Lykke til, dette klarer du!

Anonymkode: f20d1...dab

[Tjoheiii]

Varierer for alle men for meg var det sånn her:

 

smerteskala med førstefødte uten epidural=10/10

 

smerteskala med andrefødte med epidural=3/10, var som en kraftig mensensmerte til jeg fikk epidural på 4 cm, samt litt smerter som epiduralen ikke tok akkurat da hun ploppet ut men det gikk veldig fort  

 

Skal ha epidural med nummer tre, for å si det sånn (såfremt jeg rekker det!). Jeg er også halvveis i svangerskapet og gruer meg ikke til smertene denne gangen, fordi jeg hadde så fin fødsel forrige gang🥰 men jeg er ikke glad i sprøyter og sykehus så jeg gruer meg litt til alt rundt, det å sette epidural (som ikke er vondt but still…), få veneflon, sprøyte i låret, se blod, sy etter fødselen…

 

Men min erfaring er også at når du står i det er det lettere, da går ting av seg selv og du kommer helt inn i fødeverdenen. Er verst i tiden før😅 når fødselen kommer i gang er du så nær målstreken og vil sannsynligvis være klar til å bare møte babyen🥰

[AnonymBruker]

Det er  utroligt vondt men man naturligt disasosierer noe som hjelper. Jeg kunne født igjenn uten epidural. Vi er lagd for det. Da jeg tok epidural greide jeg ikke å presse så da ble situasjonen akutt farligt for barnet og dem tvang han ut med sugekopp  og revnet meg opp verste grad og sugekoppen skadet hodet hans pågrunn av trykket. Jeg velger uten epidural igjenn!

Anonymkode: adbd2...5c0

[AnonymBruker]

Det er sykt vondt! MEN, det er også det beste jeg har opplevd. Euforien etter fødslene kan ikke måles med noe! Jeg hadde epidural ene gangen, og den fødselen var ingenting sammenlignet med de andre tre fødslene uten. Ble likevel like euforisk og følte jeg fikk med meg mer av hva som skjedde. Ville derfor virkelig anbefale epidural dersom du er redd. Den tar bort mye av smertene. Tror jeg ville prøvd å ikke tenke så mye på fødselen for det virker jo helt vannvittig å skulle få ut en hel baby, men det går jo så bra for de aller, aller fleste! Og det er ingenting å gjøre med den fødselen nå uansett. Jeg skjøv det foran meg helt til jeg sto med vonde rier, og da er det jo bare en ting du vil og det er å få babyen ut. Og det klarer du!

Anonymkode: 20500...607

[AnonymBruker]

Du spør så jeg svarer ærlig:

Jeg hadde også ekstrem fødselsangst, var redd for å dø eller at baby skulle dø i tillegg til smertene. Jeg sliter men magesmerter, etter å hatt rier vil jeg beskrive disse smertene (som er grusom) som en 8-9 om rier er en 10. Men smertene var ingenting i forhold til riene, jeg kunne aldri sett for meg at det skulle være så vondt. Jeg hylgråt og skreik, men var også veldig redd

Vil også legge til at jeg var satt igang + styrt fødsel som begge deler kan være vondere enn normalt. Jeg ble lovet epidural men rakk det aldri. På slutten måtte jeg bare gi opp å gjøre som kroppen ba om da det var eneste måte å få slutt på smertene innså jeg 

Anonymkode: b6390...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville helt klart fått hjelp til å håndtere de tankene. Tankene dine spiller faktisk en stor rolle, frykt i fødsel gjør det verre. 
Jeg har født helt naturlig 3 ganger (hjemme), og synes ikke det gjør vondt. Det er heftig og intenst, masse krefter, men det er ikke vondt. Fascinerende! Kjempekult og helt rått. En positiv innstilling har noe å si. Jeg har hatt folk rundt meg hver gang som har vært positive og entusiastiske rundt fødsel. 

Anonymkode: a51fc...f66

Jo, det gjør vondt. Det er fysisk umulig at en naturlig fødsel ikke innebærer smerte. 

Anonymkode: 036de...203

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (4 timer siden):

Det er ikke så vondt som å være hos tannlegen. Smerten bygger seg opp gradvis. Det gjør at man tåler gradvis mer. Kvinner har gjort dette i tusenvis av år. Du har ingenting å frykte. Gjør litt yoga og øvelser for gravide. Øv på å slappe av. Snakk med en jordmor om redselen din. Faktum er at mange kvinner som har født faktisk blir litt hekta på fødsel. De ønsker å gjøre det igjen og igjen, fordi de følte på mestring. Kan godt hende du blir en av dem når du det er gjennomført.

Syns det blir litt idiotisk å skrive at å gå til tannlege er vondere enn å føde. 

Anonymkode: b6390...2c8

[AnonymBruker]

Du får nok like mange ulike svar som det er kvinner som har født!

Det er ikke til å stikke under en stol at det var vondt, og jeg sa til jordmor at det bare var å avslutte det hele for jeg var ikke interessert i å være med på fødsel mer (som om jeg hadde noe valg 😆). Fikk smertelindring jeg var fornøyd med, men der er jo og erfaringene veldig ulike. Men skal og sies at 10 min etter jeg hadde fått babyen på brystet og annonsert at dette ble jeg aldri å gjøre igjen, så fortalte jeg mann og jordmor at på neste fødsel! Da! 😂

Snakk med jordmor om bekymringene dine, les deg litt opp på fødsel og finn info. Jeg leste meg opp på smertefri fødsel på forhånd og syntes det var nyttig! 

Anonymkode: a5c03...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er over halvveis i svangerskapet, og har vært redd for fødselen hele veien. Nå innser jeg mer og mer på at jeg faktisk skal føde ut en baby 😱 og jeg gruer meg noe helt vanvittig. Hvor vondt er det egentlig, sånn helt ærlig?

Anonymkode: 39b35...3ff

Si i fra på forhånd at du vil ha epudiral. Den fjerner smertene 100%. 
Lykke til🤍

Anonymkode: 5b950...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Si i fra på forhånd at du vil ha epudiral. Den fjerner smertene 100%. 
Lykke til🤍

Anonymkode: 5b950...729

Det er en veldig skummel ting å love altså. For nei, man må være klar over at en epidural ikke nødvendigvis tar alt, noen ganger funker de faktisk ikke

Anonymkode: f3f6f...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jo, det gjør vondt. Det er fysisk umulig at en naturlig fødsel ikke innebærer smerte. 

Anonymkode: 036de...203

Du er bare misunnelig. 

Anonymkode: a51fc...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er over halvveis i svangerskapet, og har vært redd for fødselen hele veien. Nå innser jeg mer og mer på at jeg faktisk skal føde ut en baby 😱 og jeg gruer meg noe helt vanvittig. Hvor vondt er det egentlig, sånn helt ærlig?

Anonymkode: 39b35...3ff

Hva er det som gjør at du er redd da? Hvordan er livet ditt til vanlig, bruker du å løpe?

Jeg er i uke 28, og jeg GLEDER meg til fødsel. Kvinnekroppen er laget for å føde, og jeg er ikke det minste redd. Ikke for smertene, og heller ikke for eventuelle komplikasjoner. Vi er som sagt laget for å føde, og smertene blir sterkere hvis du ser på det som smerter. Tenk at når du har hatt en skikkelig hard treningsøkt, så får du gangsperr dagen etter. Hadde du aldri trent og aldri hatt gangsperr før, så hadde du blitt livredd, og dermed ville også smertene blitt verre. Siden du vet hva gangsperr er, så er det ikke så ille egentlig, og det blir en positiv smerte. Tenk på fødsel på samme måte; Hver gang det er vondt, så er det en positiv smerte, fordi du er nærmere å få møte barnet ditt. 

Hvis du er en løper, så er du også vant med smerte, og å pushe deg. Du er vant med å holde ut. Jeg løp en del før, og tenkte på smertene jeg fikk ved løping som positiv smerte fordi jeg visste at jeg ville bli bedre neste gang jeg løp, jeg ville kunne løpe raskere og lengre, og jeg ville også prestere bedre neste gang.

Anonymkode: 1fe00...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er bare misunnelig. 

Anonymkode: a51fc...f66

Nei, men bedre opplyst antagelig. 

Anonymkode: 036de...203

[AnonymBruker]

Har nettopp vært gjennom min andre fødsel hvor lystgass har vært eneste brukt mot smerter. Som de andre sier så er det vondt ja, men det oppleves veldig annerledes enn «vanlig» smerte. Smerte er vanligvis en indikasjon på at noe er galt, men ved fødsel vet man at smerten ikke er farlig. Det gjør smerten mye mer overkommelig og ikke så skummel når du står midt i det. Jeg er ferdig med barn nå, men hadde lett født både en og to ganger til om jeg ønsket flere barn. Det er intenst og spennende, og føles helt vanvittig etterpå. Hjernen frigjør også masse smertestillende hormoner, som gjorde meg døsig og avslappet mellom riene. Det gjorde at jeg nesten sovnet i pausene.

Masse lykke til, håper du klarer å bli komfortabel med tanken. 

Anonymkode: 1c9dc...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2025 den 17.59):

Keisersnitt gies ikke på bestilling pga noen er redd. Det er ikke sånn det funker 😅 

Jo, det er sånn det funker. Hvis det ikke funker på ts sitt lokale sykehus så må hun bytte sykehus. (Hvis det er det hun vil) 

Anonymkode: 7d6a8...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2025 den 17.45):

Jeg ville helt klart fått hjelp til å håndtere de tankene. Tankene dine spiller faktisk en stor rolle, frykt i fødsel gjør det verre. 
Jeg har født helt naturlig 3 ganger (hjemme), og synes ikke det gjør vondt. Det er heftig og intenst, masse krefter, men det er ikke vondt. Fascinerende! Kjempekult og helt rått. En positiv innstilling har noe å si. Jeg har hatt folk rundt meg hver gang som har vært positive og entusiastiske rundt fødsel. 

Anonymkode: a51fc...f66

Det stiller jeg i hvert fall spørsmål ved. Jeg var overhodet ikke redd før min første fødsel, hadde kun positiv innstilling osv. Det ble likevel så vondt at jeg til slutt ikke brydde meg om hvorvidt jeg eller babyen levde eller døde. Så jeg lurer på hvordan dette skulle ha blitt enda vondere om jeg hadde vært redd?

Tankene har begrenset kraft i tilfeller som dette.

Olaug Olsen skrev (På 15.1.2025 den 17.57):

Det er ikke så vondt som å være hos tannlegen. Smerten bygger seg opp gradvis. Det gjør at man tåler gradvis mer. Kvinner har gjort dette i tusenvis av år. Du har ingenting å frykte. Gjør litt yoga og øvelser for gravide. Øv på å slappe av. Snakk med en jordmor om redselen din. Faktum er at mange kvinner som har født faktisk blir litt hekta på fødsel. De ønsker å gjøre det igjen og igjen, fordi de følte på mestring. Kan godt hende du blir en av dem når du det er gjennomført.

For de aller fleste er å føde veldig mye vondere enn å være hos tannlegen. Bortsett fra reguleringstannlegen som tenåring kan jeg aldri huske å ha hatt noe vondt hos tannlegen noen gang. Fødsel var derimot et helvete.

Det er forskjellig for alle, dumt å gi TS forhåpninger om at det ikke skal være særlig vondt når det sannsynligvis blir det.

Anonymkode: 248ee...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva er det som gjør at du er redd da? Hvordan er livet ditt til vanlig, bruker du å løpe?

Jeg er i uke 28, og jeg GLEDER meg til fødsel. Kvinnekroppen er laget for å føde, og jeg er ikke det minste redd. Ikke for smertene, og heller ikke for eventuelle komplikasjoner. Vi er som sagt laget for å føde, og smertene blir sterkere hvis du ser på det som smerter. Tenk at når du har hatt en skikkelig hard treningsøkt, så får du gangsperr dagen etter. Hadde du aldri trent og aldri hatt gangsperr før, så hadde du blitt livredd, og dermed ville også smertene blitt verre. Siden du vet hva gangsperr er, så er det ikke så ille egentlig, og det blir en positiv smerte. Tenk på fødsel på samme måte; Hver gang det er vondt, så er det en positiv smerte, fordi du er nærmere å få møte barnet ditt. 

Hvis du er en løper, så er du også vant med smerte, og å pushe deg. Du er vant med å holde ut. Jeg løp en del før, og tenkte på smertene jeg fikk ved løping som positiv smerte fordi jeg visste at jeg ville bli bedre neste gang jeg løp, jeg ville kunne løpe raskere og lengre, og jeg ville også prestere bedre neste gang.

Anonymkode: 1fe00...329

Har du født før?

Anonymkode: 69e4d...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jo, det er sånn det funker. Hvis det ikke funker på ts sitt lokale sykehus så må hun bytte sykehus. (Hvis det er det hun vil) 

Anonymkode: 7d6a8...3f1

Hadde det fungert sånn hadde det ikke fantest et utall med tråder på kg med folk som ønsker ks men ikke får det 😅

Anonymkode: d22ca...d50

[AnonymBruker]

Har født tre ganger, to ganger uten smertelindring. Det går helt fint. Ja, det er vondt, men det tåler vi. Du er i trygge hender og til slutt er det over - og du har din egen fødehistorie å fortelle. For ikke å snakke om at du har en egen baby. Tenk på alle som har klart det før deg, og at fødselen bare er et øyeblikk i et langt liv som mor. 

Anonymkode: 19a55...5ce

[AnonymBruker]

Fødsel er helt ærlig det råeste og kuleste jeg har opplevd i mitt liv. Fem minutter etter fødsel tenkte jeg at "dette gjør jeg gjerne igjen" - og følte på en reell sorg fordi jeg visste at dette kanskje ikke kom til å skje igjen (pga risikosvangerskap og div). Fikk lystgass, men ellers ingen smertelindring. 

Det var veldig vondt ja, men aldri så vondt at jeg ble redd eller trodde jeg skulle dø. Det var en konstruktiv smerte på en måte, jeg bare fulgte kroppens signaler - og kanskje det viktigste av alt: jeg visste at det var midlertidig. Jeg visste at det snart ville gå over og at det skulle lede til noe fint. Du skal se at dette kommer til å gå så bra ❤️

Anonymkode: 9dd4d...a83