Sorggruppen skaper stress hos meg

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du blir utmattet av tanken på å ha med bakst, og det er unødvendig at det sliter deg ut i tillegg til sorgen. Kjøp en pakke twist eller konfekt. Du er ikke i sorggruppen for å please de andre, du er der for å få hjelp til å bearbeide tapet ditt. 

Du står oppi en stor livskrise nå, og det er viktig du tenker på deg selv ❤️

Anonymkode: d6f6d...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor mye kaker trenger de egentlig, alle spiser  vel ikke en hel kake hver?

Anonymkode: 207b8...bb7

Jeg skal bake allergivennlig siden jeg ikke tåler godt egg.

Tilbød meg å ta med frukt eller konfekt, men da sa de to andre som ikke tåler egg at hjemmebakst var best.🙁

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her

Jeg vet ikke om det er fordi at jeg er utmattet på grunn av me som gjør at jeg synes det er stress med den allergibakingen, eller om det er sorgen som tapper meg for krefter😔

Anonymkode: 2bfd7...4be

Klem til deg ❤️ sorg kan være utmattende. Kan jeg spørre hvorfor du oppsøker en sorggruppe i denne regien, og ikke psykolog? Jeg mener dersom du ikke ønsker å forholde deg til de andre? 

mereo skrev (1 minutt siden):

Da er han ikke terapeut. Det forklarer denne boksen han har kommet fram til selv.

Oppsøk hjelp via fastlegen.

En prest eller diakon påstår heller ikke å være terapeuter. De tar kurs, og driver samtalegrupper. Hen har nok ikke diktet dette selv nei. Men dersom man trenger terapi / psykolog, så er det jo det man må oppsøke. 

Anonymkode: 636b7...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner godt du blir utmattet av tanken på å ha med bakst, og det er unødvendig at det sliter deg ut i tillegg til sorgen. Kjøp en pakke twist eller konfekt. Du er ikke i sorggruppen for å please de andre, du er der for å få hjelp til å bearbeide tapet ditt. 

Du står oppi en stor livskrise nå, og det er viktig du tenker på deg selv ❤️

Anonymkode: d6f6d...dc7

Takk. De andre er jo også i livskrise, men de koblet ut med håndarbeid sa de, og jeg er ikke sånn 

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

[Virrevirrevapp]

Kjøp med noe jus. Det passerer bra hvis alle tar med bakst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Klem til deg ❤️ sorg kan være utmattende. Kan jeg spørre hvorfor du oppsøker en sorggruppe i denne regien, og ikke psykolog? Jeg mener dersom du ikke ønsker å forholde deg til de andre? 

En prest eller diakon påstår heller ikke å være terapeuter. De tar kurs, og driver samtalegrupper. Hen har nok ikke diktet dette selv nei. Men dersom man trenger terapi / psykolog, så er det jo det man må oppsøke. 

Anonymkode: 636b7...ba0

Jeg har ikke noe problem å forholde meg til andre og ønsket oppriktig å høre hvordan andre i lignende situasjon har det, men trodde ikke dette ble et kaffeslabberas med ønske om at vi skulle ta med hjemmebakst.

 

ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg tåler ikke egg og det var to andre der som heller ikke tålte egg, så da må det bakes allergivennlig som er et jævla stress.

Skjønner ikke hvorfor vi ikke skulle ta med frukt eller sjokolade. Er det fordi det ikke smaker godt sammen med kaffe?

Jeg har aldri likt kaffe, så har ikke peiling på dette med "kaffemat".

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

Ta med frukt du. Det er mer enn godt nok!

Anonymkode: 0d7de...260

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Tilbød meg å ta med frukt eller konfekt, men da sa de to andre som ikke tåler egg at hjemmebakst var best.🙁

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

Usedvanlig frekk kommentar, synes jeg. Det er greit med "sånn gjør vi det her" men makan. 

Er det egg i makroner? De på Rema er nydelige. 

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (3 minutter siden):

Usedvanlig frekk kommentar, synes jeg. Det er greit med "sånn gjør vi det her" men makan. 

Er det egg i makroner? De på Rema er nydelige. 

Ja det er litt eggehvite i de og det går greit hos meg, men når andre skal spise må det være 100% eggefritt.

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

[AnonymBruker]

Når man kommer i en sorggruppe så vil det være alle slags folk der. Da kan du ikke forvente at alle skal være 100% på nett og at skravlingen i kaffepausen kun skal være temaer du er opptatt av. Dere er ulike folk med en ting til felles og det er sorgen.

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hadde jeg vært frisk, i jobb og hatt energi vet jeg sorgen hadde vært lettere for meg.

Nå krever situasjonen jeg er i mye krefter, og det å gjøre mye ekstra fysisk som å handle råvarer og bake allergivennlig mat, i tillegg til tunge mentale oppgaver blir bare for mye.

Jeg er ikke der for å spise kaker og skravle om hekling eller hofteoperasjoner, som temaet for kaffepausern ble i dag.

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

Ja, tenk om noen ikke fikk akkurat det de synes var aller best av deg! Er det noen krise? Nei. Du kan ta med noe som passer for deg, ditt energi- og helsenivå. Godt nok er godt nok. De trenger ikke få det som er aller best. Jeg mener at det er du som skaper stresset her, ved å legge for høyt press på deg selv. Du er syk og i sorg, selvfølgelig skal du ikke stå og bake. At du ikke skjønner det selv?

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skal bake allergivennlig siden jeg ikke tåler godt egg.

Tilbød meg å ta med frukt eller konfekt, men da sa de to andre som ikke tåler egg at hjemmebakst var best.🙁

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

 

Anonymkode: eed04...07c

[Snublefot62]

Hvem går du i gruppen for? Deg selv eller de andre?

[mereo]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Klem til deg ❤️ sorg kan være utmattende. Kan jeg spørre hvorfor du oppsøker en sorggruppe i denne regien, og ikke psykolog? Jeg mener dersom du ikke ønsker å forholde deg til de andre? 

En prest eller diakon påstår heller ikke å være terapeuter. De tar kurs, og driver samtalegrupper. Hen har nok ikke diktet dette selv nei. Men dersom man trenger terapi / psykolog, så er det jo det man må oppsøke. 

Anonymkode: 636b7...ba0

Nei, men hvis du leser hovedinnlegget så har TS skrevet terapeut ved tre anledninger. Og en terapeut hadde neppe foreslått å lage en sånn boks.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den første gangen hadde terapeuten ordnet med mat og sa det var kun da, som er greit for meg da jeg ikke er der for å spise kaker og drikke kaffe.

På  slutten av timen sa terapeuten at til neste gang må vi deltakere lage en minneboks som vi skal dekorere med bilder av avdøde, og som etterhvert skal fylles med ting som minner oss om avdøde.

Dette sa jeg til terapeuten, men det virket ikke som han helt forstod det. Nå gruer jeg meg til neste gang og synes det er stress at jeg må bake og å ta med meg noe av avdødes ting 

Anonymkode: 2bfd7...4be

 

[AnonymBruker]

Jeg synes 12 er for mange i en gruppe. Jeg driver grupper selv og har aldri mer enn 8 personer og dette er par. Vi holder «maten», kjeks, litt frukt, vann og kaffe. Deltakerne er ganske like i alder og har forholdsvis like tapsopplevelser. Så… jeg vet ikke jeg, om denne gruppa vil fungere som  sorggruppe skal jeg være ærlig. 

Anonymkode: 85710...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når man kommer i en sorggruppe så vil det være alle slags folk der. Da kan du ikke forvente at alle skal være 100% på nett og at skravlingen i kaffepausen kun skal være temaer du er opptatt av. Dere er ulike folk med en ting til felles og det er sorgen.

Ja, tenk om noen ikke fikk akkurat det de synes var aller best av deg! Er det noen krise? Nei. Du kan ta med noe som passer for deg, ditt energi- og helsenivå. Godt nok er godt nok. De trenger ikke få det som er aller best. Jeg mener at det er du som skaper stresset her, ved å legge for høyt press på deg selv. Du er syk og i sorg, selvfølgelig skal du ikke stå og bake. At du ikke skjønner det selv?

 

Anonymkode: eed04...07c

Hadde jeg bestemt hadde vi ikke spist noe mat i gruppa, så jeg legger ikke opp til stress men blir lett stresset pga lite energi.

jeg fikk beskjed om å ta med noe som jeg og de to andre som ikke tåler egg kunne spise, og de andre deltakerne som ikke har eggallergi har med kaker med egg i.

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes 12 er for mange i en gruppe. Jeg driver grupper selv og har aldri mer enn 8 personer og dette er par. Vi holder «maten», kjeks, litt frukt, vann og kaffe. Deltakerne er ganske like i alder og har forholdsvis like tapsopplevelser. Så… jeg vet ikke jeg, om denne gruppa vil fungere som  sorggruppe skal jeg være ærlig. 

Anonymkode: 85710...15c

 

mereo skrev (6 minutter siden):

Nei, men hvis du leser hovedinnlegget så har TS skrevet terapeut ved tre anledninger. Og en terapeut hadde neppe foreslått å lage en sånn boks.

 

Jeg kaller lederen for gruppen terapeut, men det er sikkert ikke riktig betegnelse?

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

[AnonymBruker]

mereo skrev (5 minutter siden):

Nei, men hvis du leser hovedinnlegget så har TS skrevet terapeut ved tre anledninger. Og en terapeut hadde neppe foreslått å lage en sånn boks.

 

Ja, jeg tror bare Ts bruker feil ord i farten. Jeg ville bare påpeke at en diakon utgir seg ikke for å være psykolog. Men hen finner heller ikke på ting av seg selv, slik jeg oppfattet det som du mente i det jeg siterte. 

Anonymkode: 636b7...ba0

[mereo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Jeg kaller lederen for gruppen terapeut, men det er sikkert ikke riktig betegnelse?

Ts

Anonymkode: 2bfd7...4be

 Nei, det er ikke. Du får kalle vedkommende enten ved den faktisk tittelen de har i kirkens sammenheng eller lederen av sorggruppen. Terapeut er riktignok ikke en beskyttet tittel, men de fleste ser vel for seg at det er en person med relevant utdanning når det blir omtalt som terapeut.

[mereo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg tror bare Ts bruker feil ord i farten. Jeg ville bare påpeke at en diakon utgir seg ikke for å være psykolog. Men hen finner heller ikke på ting av seg selv, slik jeg oppfattet det som du mente i det jeg siterte. 

Anonymkode: 636b7...ba0

Nei, men det har jo ikke diakonen gitt seg ut for å være, det er en rolle som diakonen har fått tildelt av TS. 

Jeg tviler på at noen har fått tips fra kurs etc, om å lage en eske med decoupage av bilder av avdøde uten på for å samle på minner. 

[AnonymBruker]

Er dette virkelig den rette måten for deg å bearbeide sorg? At dette med den maten og boksen plager deg slik er vel mer et symptom på at du ikke er der enda. Jeg hadde ikke fortsatt i en slik. Jeg har vært i noe lignende, og fant aldeles ikke trøst i å sitte tålmodig og høre på alle andre med helt ulike problemstillinger. Jeg kuttet ut og ble henvist til en psykolog. Hadde mer enn nok med meg selv, og kjente meg nesten sint på alle de andre. Sorg har faser. Fikk veldig mye mer ut av å bearbeide sammen med en ekspert, være med venner og familie og ta ett steg av gangen. Og det BLIR bedre. Tid er en venn. ❤️

Anonymkode: a5609...19c

[lille_fiol]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har begynt i sorggruppe og hadde sett frem mot det.

Den første gangen hadde terapeuten ordnet med mat og sa det var kun da, som er greit for meg da jeg ikke er der for å spise kaker og drikke kaffe.

På  slutten av timen sa terapeuten at til neste gang må vi deltakere lage en minneboks som vi skal dekorere med bilder av avdøde, og som etterhvert skal fylles med ting som minner oss om avdøde.

Det ble også spurt om deltakerne ønsket kaker&kaffe neste gang og alle svarte ja i kor unntatt meg, og vi fikk beskjed om å ta med noe å spise som skulle settes på bordet, og det skulle være bakverk (helst hjemmebakt for det var best, fortalte flere av deltakerne) og ikke frukt eller sjokolade. 

For det første er jeg ikke frisk da jeg har ME, og det å skulle lage et eller annet bakverk er det siste jeg orker å bruke energi på, for jeg bruker nok energi på å komme meg til sorggruppe og høre på hva de andre sier og å snakke selv.

Når det gjelder den minneboksen, så har jeg ikke noe behov for å lage en minneboks fordi jeg klarer ikke å se på bilder av min kjære eller ta frem hans ting.

Dette sa jeg til terapeuten, men det virket ikke som han helt forstod det. Nå gruer jeg meg til neste gang og synes det er stress at jeg må bake og å ta med meg noe av avdødes ting 

Er det vanlig i sorggrupper å lage minnebokser?

Er det kun krav om kaker fordi det er eldre deltakere som verdsetter kaker og kaffe og småprat?

 

Anonymkode: 2bfd7...4be

Hele poenget med en sorggruppe er jo at du skal føle deg bedre. Gjør du ikke det så drit i det,finn en bra podcast om temaet gå turer og gråt,skrik,le gjør det du trenger for å prosessere alt,har mer troen på det enn å sitte å elte følelser i en gruppe, men det er mitt personlige synspunkt. Snakk gjerne med en person som også var glad i vedkommende og minnes de fine øyeblikkene dere hadde.

Kondolerer❤️