Fødselsdepresjon, hvordan komme seg ut av det?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har fødselsdepresjon.

Jeg merker jeg er ekstremt redd for å bli forlatt, vil ikke at samboeren min skal dra på jobb. Får jeg besøk blir jeg ekstremt lei meg og redd for at dem skal dra.

Jeg har heldigvis ikke problemer med morsinstinktet og kjærligheten ovenfor barnet mitt.

Men jeg har bare mye redsel for at det skal skje noe, eller skje noe med de jeg er glad i. Jeg føler meg også fort ensom og forlatt.

Dette kom 6 dager etter fødselen. Og nå har det gått 3 uker.

Føler jeg er i et sort hull og kjenner meg nesten ikke selv igjen.

Vil dette bli bedre? Skal snakke med legen om dette, men har noen av dere som har gått igjennom det samme noen råd og tips tas det vell i mot.

Anonymkode: 2a084...937

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også sånn. Prøv å kom deg ut og sosialisere! Det er ikke bra for psyken å gå alene med grublingen sin. Ta også en prat med fastlegen og/eller helsesøster. 

Lys, luft, liv, gode samtaler og fellesskap hjelper så mye!

Anonymkode: 882e7...3ec

[AnonymBruker]

Husk at det er ekstremt mye hormoner og følelser etter en fødsel. Ting kan føles "rart", man føler seg ikke som seg selv. Hormoner kan gjøre dette med oss. Men det vil roe seg, det kommer til å bli bedre. Jeg garanterer deg det. 

Du burde snakke med jordmor eller legen din om dette for å få litt hjelp og støtte. Er ikke sikkert du har en fødselsdepresjon, men hormoner og kluss i følelsene er ille nok i massevis. Det er en stor omveltning i livet å få barn, og jeg vil si at dette er normale følelser du kjenner på. Alt føles kanskje rart, fremmed og annerledes. Ting ble kanskje ikke sånn som man forventet. Det er helt normalt. Og det blir bedre. Men ikke steng deg inne, oppsøk folk, gå turer ute. Sånt vil hjelpe 🙂

Anonymkode: ae54d...044

[AnonymBruker]

Skriv ned det som gjør deg godt og gjør akkurat de tingene. Si nei, og prioriter det som er viktig for deg. Be om hjelp når du trenger det. Høres ut som å være med andre er godt for deg, og at ekstra støtte er viktig for deg nå. Barseltiden, de første 6 ukene etter fødsel er et ras av hormoner og følelser. Etter dette blir det gradvis bedre. Jeg har hatt nedtelling etter hver fødsel for å holde ut. Når barna sover rundt og er ca 1 år har jeg kjent at ting endelig er normalisert. Frem til det så er det viktig å sette deg og baby først. Dagslys, jevne måltid, sosialisering, nok hvile og prioriter å sove nok. Dersom nettene er veldig vanskelige, vurder å la partner hjelpe til, evt med mme.

Anonymkode: 18c62...bfe

[AnonymBruker]

Jeg ble innlagt på psykiatrisk avdeling i noen måneder. Gikk via helsesøster og legevakt. Fikk bl.a ect behandling.

Aller viktigst nå, er å komme seg til lege ❤️

Anonymkode: eeb03...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2025 den 13.00):

Jeg tror jeg har fødselsdepresjon.

Jeg merker jeg er ekstremt redd for å bli forlatt, vil ikke at samboeren min skal dra på jobb. Får jeg besøk blir jeg ekstremt lei meg og redd for at dem skal dra.

Jeg har heldigvis ikke problemer med morsinstinktet og kjærligheten ovenfor barnet mitt.

Men jeg har bare mye redsel for at det skal skje noe, eller skje noe med de jeg er glad i. Jeg føler meg også fort ensom og forlatt.

Dette kom 6 dager etter fødselen. Og nå har det gått 3 uker.

Føler jeg er i et sort hull og kjenner meg nesten ikke selv igjen.

Vil dette bli bedre? Skal snakke med legen om dette, men har noen av dere som har gått igjennom det samme noen råd og tips tas det vell i mot.

Anonymkode: 2a084...937

Ts her, jeg har endelig fått noen å snakke med fra helsestasjon. Vi skal vurdere tilfelle for meg også eventuelt utredning på om jeg må videre til innleggelse eller ikke. Per nå er jeg bare kjempe glad og lettet. Og føler jeg ikke blir dømt på noen måte.

Bare håper de vonde følelsene om meg selv går vekk etter 6ukeren er runda av.

Anonymkode: 2a084...937