Kjæresten vil ikke sove over

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Må selvsagt ta det opp igjen, men jeg er så sint og skuffet. Er det virkelig så mye å forvente at kjæresten skal ville sove med deg? 

Du rangerer dine behov foran hans. Jeg lurer på om du har noe underliggende som du bør jobbe med. En form for frykt/traume. Han setter jo bare en sunn grense for seg selv som i utgangspunktet ikke i strid med noe etisk og morals, eller at han er slem på noe vis. Hvis han gir deg trygghet om at han kommer tilbake neste kveld, og at det er dere to, så tenker jeg at du enten har er underliggende problem, eller så må du finne noen andre. Vil du "tvinge" han til å sover hos deg, slik at han går over sine egne grenser, sånn hypotetisk, for at du skal "få det bra"? 

Anonymkode: ad66a...65c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du rangerer dine behov foran hans. Jeg lurer på om du har noe underliggende som du bør jobbe med. En form for frykt/traume. Han setter jo bare en sunn grense for seg selv som i utgangspunktet ikke i strid med noe etisk og morals, eller at han er slem på noe vis. Hvis han gir deg trygghet om at han kommer tilbake neste kveld, og at det er dere to, så tenker jeg at du enten har er underliggende problem, eller så må du finne noen andre. Vil du "tvinge" han til å sover hos deg, slik at han går over sine egne grenser, sånn hypotetisk, for at du skal "få det bra"? 

Anonymkode: ad66a...65c

Men hva skal de gjøre om de tenker å reise på tur sammen da? Det kan de jo bare glemme om han bare kan sove hjemme

[got2go]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I helger eller hverdagen? Mulig han føler seg mer komfortabel med å våkne i eget hjem hvor han har alt tilgjengelig for en ny dag?

Anonymkode: 7de14...635

Samme tenkte jeg. Ork å overnatte hos noen på en arbeidsdag, pakke bag og drasse på. Helgene er noe annet.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (7 minutter siden):

Men hva skal de gjøre om de tenker å reise på tur sammen da? Det kan de jo bare glemme om han bare kan sove hjemme

Det er neppe slik at han tenker å sove hjemme hver eneste dag resten av livet. I mitt hode snakker vi om hverdagen, der jobb venter neste dag. Og skal de på ferie, så er det ikke jobb dagen etter.

Jeg er helt lik selv. Har pushet meg for å sove oftere hos kjæresten i hverdagen over en lengre periode. Endte med at jeg måtte si stopp og kutte ned på frekvensen.  

Anonymkode: ad66a...65c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er neppe slik at han tenker å sove hjemme hver eneste dag resten av livet. I mitt hode snakker vi om hverdagen, der jobb venter neste dag. Og skal de på ferie, så er det ikke jobb dagen etter.

Jeg er helt lik selv. Har pushet meg for å sove oftere hos kjæresten i hverdagen over en lengre periode. Endte med at jeg måtte si stopp og kutte ned på frekvensen.  

Anonymkode: ad66a...65c

Han sover jo ikke over i helgene heller

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Et spørsmål til deg: Er du nå singel? 

Forestiller meg at ikke mange orker et slik forhold over tid. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Din forestillingsevne fremstår som rimelig begrenset da.

Jeg sier bare at man ikke kun må tenke på seg selv, og at man også til dels ofte velger hvordan man tar ting og kan gjøre det i verste mening av og til. Man må i et forhold ha noe empati og sette seg inn i den andres situasjon, se hvordan de er skrudd sammen, forstå den andre, prate sammen. Det er jo en del av dating, bli kjent.

Jeg vil nå heller påstå at en versjon av et forhold hvor alt bare handler om meg meg meg, og hvordan du velger å ta alt (i veldig negativ retning) er noe mange ikke orker over tid... man må være litt fleksibel, man må inngå noen kompromisser og man må lære hverandre å kjenne - og forstå. Man må selv fortelle hva som er viktig for en, for at den andre skal forstå det. Og så må man lytte til hva den andre sier og prøve å forstå den. Så kanskje ikke alt viser seg å være like ille og negativt som det var i hodet ditt da du var sur og kritisk.

Så snakk sammen bare... ikke grav deg ned i at du føler det er "tøm og røm", når du VET det ikke er det. Ta et steg tilbake og legg bort dramatikken og prøv og se ting for det det faktisk er i stedet.

Anonymkode: d18f4...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Rådet jeg vil gi, som er det eneste rådet å gi, men også det vanskeligste : vær hos deg selv mentalt. Ikke hos han. 
Det er i DEG det oppstår kaos og sinne. Følelser som oppstår inni deg, sannsynligvis på grunn av det du har med deg fra barndom, oppvekst osv. 

Han er han. Han sover best hjemme. Godta hele han og jobb med det som skjer inni deg? Hvorfor får du vanskelige følelser på grunn av dette? Grav dypt, jobb med det, så vil du etterhvert nøytralisere de vonde følelsene i forbindelse med at han går hjem for natta.

Anonymkode: 6fabb...3bd

Så Ts har problemer.

Ts skal forstå mannen ihjel.

Ts skal tilpasse seg alle hans nykker og behov.

Han skal ikke forstå eller tilpasse seg noenting, for han er selvfølgelig feilfri.

 

Forstått.

Anonymkode: 064b1...c17

[AnonymBruker]

Enkel løsning: Slutt å ha sex med han hvis han er hos deg og ikke vil overnatte når det trigger slike reaksjoner hos deg. 

Anonymkode: 47c0d...285

[AnonymBruker]

Har han vært sammen med noen før, bodd sammen?

Hva sier han om ditt behov for nærhet?

Hvordan ser denne mannen for seg et ev. samliv med deg, Ts?

 

 

Anonymkode: 064b1...c17

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville følt meg relativt verdiløs i et forhold hvis partneren mente at det beste og viktigste med det var å sove sammen...

Rutiner, vaner og kontinuitet er en viktig del av god søvnhygiene for mange, det er ikke noe nytt og ukjent. Å få det til å handle om "tøm og røm"er imponerende selvopptatt og overdramatisk. 

Anonymkode: 1535b...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er i et forhold med mann 40, relativt fersk forhold. Han er veldig omtenksom, tydelig forelsket, er investert i forholdet (har introdusert meg for venner og familie) og ting er bra. 

Men han vil ikke sove over hos meg. Jeg kan sove hos han, men ikke omvendt. Vi bor relativt nær hverandre.

Han kommer gjerne på besøk hos meg og ser ut til å trives. Jeg har like stor seng, det er rent her. 

Dette har blitt et problem fordi jeg føler meg dårlig behandlet når vi har en fin kveld hos meg med sex og kos etc, og han bare drar hjem etterpå. 

Jeg har tatt det opp med han, og sagt nettopp dette. Han sa da at han sover best hjemme. Og fortsatte som før. Jeg tror oppriktig han ikke vil såre meg, men han gjør jo det. 

Må selvsagt ta det opp igjen, men jeg er så sint og skuffet. Er det virkelig så mye å forvente at kjæresten skal ville sove med deg? 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Kjæresten min er lik det der. Bor nærme, han liker sengen min. Men sover helst hjemme. Men han har lagt alt til rette for at jeg skal ha alt jeg trenger hos han, så han VIL være så mye som mulig sammen. Men - Han sover aller helst aldri borte. Han er autist. Kan hende typen din har snev av det samme. Føles sårt men det ER ikke ment slik, tenker jeg. 

Du får bare snakke om det. Det gjorde jeg. 

Anonymkode: a6ab0...80f

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker også definitivt å sove hjemme, sover alltid dårlig andre steder. Innimellom gjør jeg det jo selvfølgelig likevel, men unngår det så godt jeg kan. 

Anonymkode: 1b5e6...3cb

[AnonymBruker]

Vi over 40 er sære🫣 Jeg var ikke sånn for 10 år siden... Og, nei - jeg har ikke autisme. 

Jeg vil sove hjemme, senga med dyner, puter og til og med sengetøyet er bedre hjemme. Og alle toalettsaker jeg må drasse med. Planlegge hva jeg skal ha på meg... alt er enklere hjemme. Og ikke minst: jeg er ikke gjest hjemme.

Anonymkode: dca72...74e

[AnonymBruker]

Jeg tror mange som lever lenge alene blir sære, trenger kanskje venne seg til mer kompromiss. 

Anonymkode: b4f3c...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror mange som lever lenge alene blir sære, trenger kanskje venne seg til mer kompromiss. 

Anonymkode: b4f3c...a22

Folk i par blir like sære, men kan skjule særhetene sine bak "Det er vår greie, hihi".

Anonymkode: 1535b...3ec

[AnonymBruker]

Jeg er denne personen i deres forhold. Jeg har nylig fått kjæreste, men enda ikke sovet over hos henne. Jeg har en historikk med søvnproblemer etter et voldelig og destruktivt forhold, og dette har jeg da forklart for henne. Hun er veldig forståelsesfull og velger å ta det "rolig" med meg, da jeg har mine ting og blitt litt sær etter flere år med dårlige forhold der jeg ikke har klart å føle meg helt trygg. Jeg regner med at jeg etterhvert prøver fordi jeg vil så gjerne få tilbake de gode følelsene ved å sove med en partner. Men jeg fikk problemer etter det forholdet. Jeg har nå tatt et steg der jeg skal og har tatt mot til å dra til psykolog for å prate om dette. 

Anonymkode: 4bbb1...957

[Taffel]

Sært, irriterende og slitsomt. Men viser det tidlig da, men ahrghh, om han ellers er bra, for jo, det er sært. Men ser jo på svarene her at det ikke er uvanlig. Så har jo man de trådene der partner MÅ legge seg samtidig, ellers får man ikke sove. Begge utslag er unaturlig, men tydeligvis ikke uvanlig. Du får neppe endret noe umiddelbart. Enten trenger han tid, eller er uhelbredelig. Bli for guds skyld ikke gravid før du har lært ham bedre å kjenne, eller i det hele tatt...

[Kygos]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror mange som lever lenge alene blir sære, trenger kanskje venne seg til mer kompromiss. 

Anonymkode: b4f3c...a22

Noe av det siste som bør bli gjenstand for kompromiss er søvn. 

[AnonymBruker]

Du skriver som om dere aldri sover sammen, men du skriver jo også at dere kan sove sammen hos han?

Jeg sliter med søvn, og jeg har aldri likt å sove med andre. Derfor var jeg mer komfortabel når noen sov hos meg, enn når jeg sov hos andre. Jeg synes selvsagt også at det er koselig å legge seg og våkne sammen, men søvn er også viktig, så jeg kunne ikke sette "koselig" foran "nødvendig" hele tiden.

Forholdet deres er ganske ferskt, så det kan også gå seg til med tiden. Nå er jeg samboer på 5. året, så vil jo si at det har gått seg til. Har ikke noe problemer med å dele seng med han liksom. Tror likevel det hadde blitt det samme hvis vi gikk fra hverandre og møtte noen nye, for jeg hadde ikke vært like komfortabel med de som jeg er med samboeren min.

Du må tenke over om du er villig til å gi det tid og akseptere at samsoving foregår mest hos han, eller om du må ha det på din måte også.

Anonymkode: ca6ab...9b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du rangerer dine behov foran hans. Jeg lurer på om du har noe underliggende som du bør jobbe med. En form for frykt/traume. Han setter jo bare en sunn grense for seg selv som i utgangspunktet ikke i strid med noe etisk og morals, eller at han er slem på noe vis. Hvis han gir deg trygghet om at han kommer tilbake neste kveld, og at det er dere to, så tenker jeg at du enten har er underliggende problem, eller så må du finne noen andre. Vil du "tvinge" han til å sover hos deg, slik at han går over sine egne grenser, sånn hypotetisk, for at du skal "få det bra"? 

Anonymkode: ad66a...65c

Man skal ALLTID rangere sine behov foran andres! Hvorfor skal kvinner alltid stille seg selv sist? Ingen menn gjør det.

Anonymkode: d03c8...a71