Kjæresten vil ikke sove over

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes du er litt vel overdramatisk her.

Jeg er en sånn insomnia-type som har elendig søvnkvalitet sammen med noen andre. Jeg kan ikke overnatte på en hverdag, da er jeg helt ødelagt på jobb. Jeg kan dele seng i helg, men selv om det er litt kos å kose hele natta og vekke han for sex når jeg kjeder meg ihjel, så er det også litt tortur å ikke få sove, og man blir jo litt ødelagt.

Det er også hundre ganger verre for meg å sove i andres seng enn hjemme. Sånn er det bare, jeg har vitenskapen på min side også, samsoving er ikke for alle og for noen av oss er det jo direkte helseskadelig. Og på insomnia så hjelper det gjerne med egen seng og rutiner.

Insomnia eller ikke: Jeg hadde en kjæreste et par år som bodde i gangavstand, heldigvis var vi helt like på sånne ting, så vi var hos hverandre og stakk hjem på kvelden på hverdagene uten at noen tenkte over det. Det er jo bare praktisk, det er der man har tannbørsten og trusene.

Så altså - jeg synes alle her er litt overdramatisk. Husk at tanker og følelser ikke er fakta. Ja, du føler det på en (jævla overdreven) måte og det kan ingen ta fra deg, men prøv og ikke sitt her og haus det opp og hank inn argumenter for at du liksom har "rett" i at det er tøm og røm. Dere er forskjellige, det lønner seg mer å se hans måte å tenke og være på enn å være så opptatt av "buhu, meg meg meg". Man kan elske hverandre like høyt og intenst og likevel være helt forskjellige på alt fra hvor mange meldinger man sender, hvor mye gaver man gir, hvor mye man vil være med hverandre, hvor mye sex man vil ha, hvor ofte man sover sammen... så kan ene føle at den andre ikke elsker like høyt fordi de ikke har skrevet en dikt, noe en selv liker å gjøre. Men så er man bare forskjellige. 

Anonymkode: d18f4...e77

Et spørsmål til deg: Er du nå singel? 

Forestiller meg at ikke mange orker et slik forhold over tid. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

[AnonymBruker]

Snorker en av dere?

Anonymkode: cb4a1...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes du er litt vel overdramatisk her.

Jeg er en sånn insomnia-type som har elendig søvnkvalitet sammen med noen andre. Jeg kan ikke overnatte på en hverdag, da er jeg helt ødelagt på jobb. Jeg kan dele seng i helg, men selv om det er litt kos å kose hele natta og vekke han for sex når jeg kjeder meg ihjel, så er det også litt tortur å ikke få sove, og man blir jo litt ødelagt.

Det er også hundre ganger verre for meg å sove i andres seng enn hjemme. Sånn er det bare, jeg har vitenskapen på min side også, samsoving er ikke for alle og for noen av oss er det jo direkte helseskadelig. Og på insomnia så hjelper det gjerne med egen seng og rutiner.

Insomnia eller ikke: Jeg hadde en kjæreste et par år som bodde i gangavstand, heldigvis var vi helt like på sånne ting, så vi var hos hverandre og stakk hjem på kvelden på hverdagene uten at noen tenkte over det. Det er jo bare praktisk, det er der man har tannbørsten og trusene.

Så altså - jeg synes alle her er litt overdramatisk. Husk at tanker og følelser ikke er fakta. Ja, du føler det på en (jævla overdreven) måte og det kan ingen ta fra deg, men prøv og ikke sitt her og haus det opp og hank inn argumenter for at du liksom har "rett" i at det er tøm og røm. Dere er forskjellige, det lønner seg mer å se hans måte å tenke og være på enn å være så opptatt av "buhu, meg meg meg". Man kan elske hverandre like høyt og intenst og likevel være helt forskjellige på alt fra hvor mange meldinger man sender, hvor mye gaver man gir, hvor mye man vil være med hverandre, hvor mye sex man vil ha, hvor ofte man sover sammen... så kan ene føle at den andre ikke elsker like høyt fordi de ikke har skrevet en dikt, noe en selv liker å gjøre. Men så er man bare forskjellige. 

Anonymkode: d18f4...e77

Men dette hjelper jo ikke ts i det hele tatt. Om samsoving ikke er noe for kjæresten hennes, så passer de ikke sammen. Da hun syns det er noe av det beste med et forhold! Forholdet går jo ikke videre om de skal være stuck i en datingfase med å kun sees på dag/kveld og stikke hjem til seg selv etterpå. 

Anonymkode: f5d25...d80

[Coachshinny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i et forhold med mann 40, relativt fersk forhold. Han er veldig omtenksom, tydelig forelsket, er investert i forholdet (har introdusert meg for venner og familie) og ting er bra. 

Men han vil ikke sove over hos meg. Jeg kan sove hos han, men ikke omvendt. Vi bor relativt nær hverandre.

Han kommer gjerne på besøk hos meg og ser ut til å trives. Jeg har like stor seng, det er rent her. 

Dette har blitt et problem fordi jeg føler meg dårlig behandlet når vi har en fin kveld hos meg med sex og kos etc, og han bare drar hjem etterpå. 

Jeg har tatt det opp med han, og sagt nettopp dette. Han sa da at han sover best hjemme. Og fortsatte som før. Jeg tror oppriktig han ikke vil såre meg, men han gjør jo det. 

Må selvsagt ta det opp igjen, men jeg er så sint og skuffet. Er det virkelig så mye å forvente at kjæresten skal ville sove med deg? 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Høres jo litt merkelig ut, men kan jo være han sliter med søvnproblemer. Har han gitt en skikkelig forklaring og har du fortalt at dette sårer deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Som sagt har jeg spurt da jeg tok det opp med ham. Svaret jeg fikk, var at han sover best alene (og hjemme hos seg selv).

Anonymkode: 6ccbc...9be

Høres ut som en mann som har vært singel lenge 🙈 de blir gjerne sånn.. 

Anonymkode: ef6d2...ec9

[AnonymBruker]

Huff, ikke finn deg i dette. Min mor er sammen med en som aldri kunne sove over hos henne. Han var vant med å sove hjemme så da ble det sånn. Og mamma fant seg i det og hundre andre ting som måtte være på hans måte. Han er kjempeglad i mamma og behandler henne bra, men ting skal være på hans måte og sånn er det bare. Mamma har liksom kapitulert litt nå og aksepterer at kjæresten bestemmer. Det er trist å se. 

Anonymkode: d6fe7...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg klarer bare ikke å akseptere det. Føler meg så avvist og brukt. For meg er det viktig å sove sammen, det er et av høydepunktene med et forhold å våkne sammen og være nær hverandre over mange timer. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å akseptere det. Ender opp med å ligge våken og være et emosjonelt kaos når han går. Det er jo irrasjonelt, men jeg har aldri vært borti noen som ikke ville sove sammen. Trodde det var en naturlig del av det være glad i noen, å sove sammen. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Tenker at dere ikke passer sammen da, uten at det er noe feil på noen av dere. Dere er bare veldig ulike på noe som vedrørere en ganske stor del av forholdet. 

Anonymkode: f3c39...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sagt har jeg spurt da jeg tok det opp med ham. Svaret jeg fikk, var at han sover best alene (og hjemme hos seg selv).

Anonymkode: 6ccbc...9be

Ja med andre ord blir dere aldri å flytte sammen eller reise på ferieturer osv. Det skaper en avstand når noen mener dette. Eksen min følte det slik og, følte at jeg aldri kom helt nær ham. 

Anonymkode: dfcc3...e17

[AnonymBruker]

Skjønner ham godt. Til hverdags liker jeg best å sove hjemme. 

Men hvis det er et problem for deg, må du jo slutte å spre ben når han ikke skal overnatte. 

Anonymkode: 90960...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Huff, ikke finn deg i dette. Min mor er sammen med en som aldri kunne sove over hos henne. Han var vant med å sove hjemme så da ble det sånn. Og mamma fant seg i det og hundre andre ting som måtte være på hans måte. Han er kjempeglad i mamma og behandler henne bra, men ting skal være på hans måte og sånn er det bare. Mamma har liksom kapitulert litt nå og aksepterer at kjæresten bestemmer. Det er trist å se. 

Anonymkode: d6fe7...851

Trist å høre, egentlig bør folk som han fyren styre unna forhold, om man må ha så mye på sin måte er det veldig egoistisk overfor en annen person. 

Anonymkode: dfcc3...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer bare ikke å akseptere det. Føler meg så avvist og brukt. For meg er det viktig å sove sammen, det er et av høydepunktene med et forhold å våkne sammen og være nær hverandre over mange timer. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å akseptere det. Ender opp med å ligge våken og være et emosjonelt kaos når han går. Det er jo irrasjonelt, men jeg har aldri vært borti noen som ikke ville sove sammen. Trodde det var en naturlig del av det være glad i noen, å sove sammen. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Hvis ikje du klarer å akseptere det har jeg ikke råd. 

Kanskje du snorker?

Anonymkode: b7a2c...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sagt har jeg spurt da jeg tok det opp med ham. Svaret jeg fikk, var at han sover best alene (og hjemme hos seg selv).

Anonymkode: 6ccbc...9be

Men ærlig talt, må han ha perfekt søvnkvalitet hver eneste natt?

Jeg har et lignende problem med min kjæreste. Han sover ofte urolig, sparker i søvne, snorker osv. Noe som fører til at det går utover min søvnkvalitet. Men jeg overnatter jo der likevel, og han hos meg. De gangene det er viktig for meg å være helt uthvilt, eller jeg kjenner at jeg trenger mye og god søvn, sover jeg for meg selv hjemme hos meg. Men da planlegger vi ikke noe de kveldene heller.

Hvis han virkelig har et alvorlig søvnproblem, må han jo si det. Ikke bare i at han "sover best" hjemme hos seg selv. Det virker bare egoistisk og rart.

Anonymkode: 3212b...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer bare ikke å akseptere det. Føler meg så avvist og brukt. For meg er det viktig å sove sammen, det er et av høydepunktene med et forhold å våkne sammen og være nær hverandre over mange timer. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å akseptere det. Ender opp med å ligge våken og være et emosjonelt kaos når han går. Det er jo irrasjonelt, men jeg har aldri vært borti noen som ikke ville sove sammen. Trodde det var en naturlig del av det være glad i noen, å sove sammen. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Du har jo løsningen, dette går ikke for deg, det føles ikke riktig, og det har du grunn og rett til. Jeg vil anbefale deg at du tar en samtale til med ham, og hvis han fortsatt ikke vil overnatte og sove hos deg, så har du to valg. Akseptere det og gå videre med ham, eller gjøre det slutt. Du bør i allefall ikke fortsette med ham i forhold for så å pine deg over dette, det hadde jeg ikke orka. Du må ta et valg for hvordan det skal bli fremover. Han er ikke den eneste fyren der ute, dere passer ikke sammen hvis han står på dette. 

Anonymkode: dfcc3...e17

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn som misliker å sove borte, og det er visst min date også, så han sover ikke hos meg. Jeg har sagt det går helt fint, vi tar det når det kommer etterhvert, men hvis vi har sex så må vi ha det så tidlig på kvelden at jeg ikke får den «tøm og røm»-følelsen.
 

Så skjønner veldig godt hva du mener, men tenker at det er liten grunn til å bli «sint» over det, kan du ikke heller forklare han hvordan det føles for deg? 

Anonymkode: e6e45...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han trives vel best med å sove hjemme.

Ja, det er en ærlig sak, mener jeg 

Anonymkode: f9450...6d5

[AnonymBruker]

Rådet jeg vil gi, som er det eneste rådet å gi, men også det vanskeligste : vær hos deg selv mentalt. Ikke hos han. 
Det er i DEG det oppstår kaos og sinne. Følelser som oppstår inni deg, sannsynligvis på grunn av det du har med deg fra barndom, oppvekst osv. 

Han er han. Han sover best hjemme. Godta hele han og jobb med det som skjer inni deg? Hvorfor får du vanskelige følelser på grunn av dette? Grav dypt, jobb med det, så vil du etterhvert nøytralisere de vonde følelsene i forbindelse med at han går hjem for natta.

Anonymkode: 6fabb...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer bare ikke å akseptere det. Føler meg så avvist og brukt. For meg er det viktig å sove sammen, det er et av høydepunktene med et forhold å våkne sammen og være nær hverandre over mange timer. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å akseptere det. Ender opp med å ligge våken og være et emosjonelt kaos når han går. Det er jo irrasjonelt, men jeg har aldri vært borti noen som ikke ville sove sammen. Trodde det var en naturlig del av det være glad i noen, å sove sammen. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Da er dere ikke kompatible, rett og slett. Jeg får ikke sove om jeg har en date på besøk, hverken hjemme eller borte. I helger kan jeg akseptere en natt her og der, men skal jeg på jobb har jeg ikke sjans. Det er ikke snakk om å sove dårlig, men å ikke få sove overhode. Har ganske dårlig søvnkvalitet alene også, går som regel på max 6 timer søvn. Jeg "ofrer" meg en sjelden gang, men ikke flere dager. Det kan bli bedre etter hvert som vi blir bedre kjent og senga er stor nok. Jeg sov jo med eksen i fem år, men vi hadde 180 seng med to madrasser. Jeg ville først funnet ut om det er en vanesak der han sover best hjemme, men sover sammen meg deg også, eller om det er som med meg. Hadde jeg bare sovet litt dårligere enn hjemme hadde jeg gladelig sovet med (den teoretiske) kjæresten, men ingen søvn går ikke. Jeg har avsluttet dating der mannen viste seg å bråke noe vanvittig gjennom natta (vi snakker skjære tenner, snorke og ligge urolig), ingen forelskelse kan få meg til å ofre nattesøvnen.

Anonymkode: c7cd1...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Rådet jeg vil gi, som er det eneste rådet å gi, men også det vanskeligste : vær hos deg selv mentalt. Ikke hos han. 
Det er i DEG det oppstår kaos og sinne. Følelser som oppstår inni deg, sannsynligvis på grunn av det du har med deg fra barndom, oppvekst osv. 

Han er han. Han sover best hjemme. Godta hele han og jobb med det som skjer inni deg? Hvorfor får du vanskelige følelser på grunn av dette? Grav dypt, jobb med det, så vil du etterhvert nøytralisere de vonde følelsene i forbindelse med at han går hjem for natta.

Anonymkode: 6fabb...3bd

Det er nå en ting, men ikke ALT har rot i ens fortid, hun har grunn og rett til å føle savn og at det er trist at han aldri vil overnatte andre steder enn hjemme. 

Anonymkode: dfcc3...e17

[AnonymBruker]

Ta ihvertfall vare på deg selv og sørg for å ikke ha sex med ham på tidspunkt hvor du ender opp med denne vonde følelsen. Det er så ødeleggende for selvfølelsen din. På sikt får du det dårlig både med deg selv og seksualiteten din. Du skal ikke begynne å utslette deg selv fordi han bestemmer det.

Hvis ikke han kan møte deg på en måte så også du har det godt i etterkant, så kan dere jo ikke fortsette å ha sex på den måten der. Du kommer ikke til å assosiere sex med han som noe trygt og godt om det fortsetter sånn. 

Anonymkode: cfbae...b42

[AnonymBruker]

At han ikke vil sove hos deg, betyr ikke at han "bruker deg". Det betyr ikke at han ikke er glad i deg.

Slutt å dikte opp grunner på ting han gjør og ikke gjør.

Hvis du vil sove med han, så vær hos han. Om han MÅ sove hos deg, så passer dere gjerne ikke sammen.

Anonymkode: 0bae9...775