9 timer uten kontakt med mannen

[AnonymBruker]

AlternativX skrev (1 minutt siden):

Han har tydeligvis ikke lært noe i de psykologtimene da? Skikkelig sjalu og kontrollerende. Ikke bra!

Nei, det kan man jo si. Jeg har jo spurt hva de faktisk snakker om/råd eller hva han egentlig får ut av de timene som han kan ta med seg videre. Han sier at for det meste er det han selv som prater og resonnerer seg muntlig frem til det riktige svaret og psykologen bare bekrefter. Han har ikke fått noen direkte råd, anbefalinger eller slikt. 

Anonymkode: 1e2d4...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han går til psykolog. Har gjort det i noen måneder nå. Vi har tidligere vært til parterapi, og etter det krevde jeg at han gikk til psykolog. Han har gjort det jeg har bedt om, men selv om han går dit forsvinner ikke ting med et knips. Det jeg har krevd er at han forstår forskjell på rett og galt, og handler deretter, men at han kan få ha sine følelser rundt ting fordi, men da i så fall ta det opp på en ordentlig måte slik at man kan snakke om det isteden for reaksjoner i affekt pga sterke følelser basert på fiktive hendelser/forløp/agenda.

Anonymkode: 1e2d4...3c3

Da hadde jeg sagt til ham at heretter så får han ta slike urimelige følelser med psykologen.

Jeg hadde sagt til ham at nå er han urimelig, at han får ta kontakt igjen "i morgen" hvis han da har roet seg og kommet til fornuft, og at dette er noe han må ta med psykologen, for jeg aksepterer ikke å bli behandlet så urimelig. Hadde ønsket ham en god natt og lagt på. Og så hadde jeg nok skrudd av telefonen, om han er typen som da fortsetter å terrorisere deg med meldinger eller samtaler.

Han har tydeligvis ikke lært så mye til nå i den behandlingen, og heller ikke i parterapien.

Hvor lenge har du tenkt å godta at han fortsetter å behandle deg så urimelig? Han gjør seg jo totalt utiltrekkende som mann når han holder på som han gjør, og han ødelegger ditt liv. Ungene vil merke at du alltid går på nåler om han ringer deg, at han sjekker deg opp hele tiden og at du må forsvare alt du gjør og ikke gjør. Det er ikke sunt for unger å være vitne til.

Anonymkode: 139b8...922

[AnonymBruker]

Jeg hadde spurt ham hvem faen han tror han er som tillater seg å tvile på deg, og at han må være stokk stein dum som tror det er mulig å rekke å være utro med den timeplanen du har hatt i dag. Deretter hadde jeg lekset opp fir ham hbor jævlig bedritent det var at han etterlater alt på deg og så får du i tillegg masse kjeft og tredjegrads forhør når du ikke rekker å svare ham og stryke egoet hans. Og så hadde jeg snudd alt op hodet. Hsn er jo tross alt på jobbreise. Hadde spurt om hvert lille minutt av dagen hans, sådd tvil om svarene og spurt "men hvorda  kan jeg vite at det er sant? Du kan jo ha damebesøk i natt. Du kan ikke bevise at du er alene hele natten!"

Hadde deretter bare lagt på. 

Det er mulig det er en noe umoden måte å respondere på. Jeg har selv vært den usikre og sjalu parten, men så fikk vi barn og det er jo ikke tid til disse bekymringene.

Anonymkode: 30cee...37a

[AnonymBruker]

Han fremstår jo helt sinnsyk. Hva i allverden er dette for oppførsel? Han må jo skjønne at du er opptatt når du har jobb og en haug med unger å ta deg av. Hvordan du holder ut med en sånn mann er for meg et mysterium. Han trenger psykolog! 

Anonymkode: 700c1...24d

[AlternativX]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, det kan man jo si. Jeg har jo spurt hva de faktisk snakker om/råd eller hva han egentlig får ut av de timene som han kan ta med seg videre. Han sier at for det meste er det han selv som prater og resonnerer seg muntlig frem til det riktige svaret og psykologen bare bekrefter. Han har ikke fått noen direkte råd, anbefalinger eller slikt. 

Anonymkode: 1e2d4...3c3

Det er jo veldig spesielt! Pluss for at han får hjelp altså, men hvis han ikke blir bedre, så er man jo like langt. Han må jo stole på deg. Du ser jo at han har ringt og ringer tilbake når du har tid. Dette hadde ikke jeg orka i et forhold.

[Snedig]

Hadde bedt han komme seg til helvete hjem og ta seg av ungene sine. Her sliter du deg ut alene med 4 unger, og så er det liksom han det er synd på fordi han ikke «har hørt stemmen din». Fader, jeg hadde blitt så forbanna. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde lagt på om kjæresten hadde behandlet meg sånn.

Hadde så sendt en melding om at jeg ikke ville prate med han før han oppførte seg og pratet med meg som et voksent menneske.

Ærlig talt høres han kontrollerende og sjalu ut.

Men må jo lure: Hvordan er forholdet ellers når dere begge er hjemme? Hvordan er kommunikasjon mellom dere?

Anonymkode: 90de8...567

[AnonymBruker]

Dette er noe gjenkjennbart i mitt forhold også. Jeg prøvde å betrygge og berolige mange ganger, og det ble jo bare verre. Så bestemte jeg meg for at nok er nok. Når han «spurte» (les: anklagde med spørsmål) så svarte jeg kun kort og konsist at jeg har vært på jobb, og har ikke hatt tid til noe utover det. Sa alltid beklager, sånn at han skulle forstå at det ikke var en straff. Prøvde han å diskutere mer så fikk han bare samme svaret, og at sånn var det med min jobb. Det ble dårlig stemning noen ganger grunnet dette, men det er faktisk ikke et problem lengre.

Om vi ikke har snakket hele dagen, og jeg kanskje ikke har ringt han tilbake på arbeidsdagen så spør han faktisk hvordan det har gått med meg på jobb, at han regner med jeg har hatt en hektisk dag, og lurer mer på om jeg har hatt tid til lunsj og en 5 minutter igjennom dagen. 

 

Anonymkode: 568d0...cf3

[Hactar]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Generelt er han også en sjalu type som er usikker på seg selv. Vi har snakket masse om dette, og jeg sier og gjør det jeg kan for at han skal finne ro, men akkurat i dag greide jeg ikke det, og det resulterer i dette.

Anonymkode: 1e2d4...3c3

Noe av problemet er forventningen om at du skal bidra til at han skal finne ro. Hans sjalusi er hans problem, og han må eie det. At du forventes å demme opp for hans vanskelige følelser, er med å å gi de irrasjonelle følelsene hans legitimitet.

I tilfellet i HI, burde du ha lov å bli forbannet. Han er bortreist og kan ikke bidra, og det er greit, men det betyr også at du får det travelt. Da burde han akseptere at han ikke kan prioriteres til enhver tid, men i stedet for velger han å legge seg selv til som en plikt på din allerede sprengte agenda.

Løsningen er ikke at du blir enda flinkere til å støtte og forstå irrasjonell oppførsel. Løsningen ligger i ham. Han må forstå at reaksjonene hans er destruktive, og være villig til å stå i egne ubehagelige følelser i stedet for å overføre dem på deg.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, det kan man jo si. Jeg har jo spurt hva de faktisk snakker om/råd eller hva han egentlig får ut av de timene som han kan ta med seg videre. Han sier at for det meste er det han selv som prater og resonnerer seg muntlig frem til det riktige svaret og psykologen bare bekrefter. Han har ikke fått noen direkte råd, anbefalinger eller slikt. 

Anonymkode: 1e2d4...3c3

Høres ut som psykolog er en lett jobb 😆

Anonymkode: 21ebe...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har nettopp hadd en telefon samtale med min mann som var utrolig frustrert over at jeg ikke har ringt på 9 timer gjennom arbeidsdagen og noen timer etterpå. 
 

Han er på reise akkurat nå, og jeg er hjemme med barna. I dag har det vært en hektisk dag både på jobb og ettermiddagen med aktiviteter med fire barn. Han ringte en gang mens jeg satt i et møte på jobb, hvor jeg svarte at jeg sitter i et møte. Han sender påfølgende melding om at han ville høre stemmen min, men at han er opptatt resten av arbeidsdagen (slik at vi ikke kan ringes). På ettermiddagen er det full fart med skift og påkledning til aktivitet med barna, og han ringer midt i kaoset og jeg får derfor ikke med meg at han ringer. Etterpå sender jeg melding om at det er hektisk og at jeg ringer i kveld når vi kommer hjem. Etter det har han sendt en melding med spørsmål om det er noe, som jeg dessverre ikke så før jeg kom hjem og hadde lagt barna for natten og satt meg ned og titta på telefonen. Jeg ringte med en gang jeg så meldingen, noe jeg hadde tenkt å gjøre uansett siden det var jo det jeg jeg skulle når jeg satte meg ned.

Da er det en frustrert og sint mann som krever svar for all kommunikasjon på telefonen, alle gjørmemål gjennom dagen, all tid hvor jeg potensielt kunne ringt eller sendt melding (altså toaletturer, lunsj, bilkjøring osv.)

Jeg hadde 10 min lunsj i dag, var ikke på toalettet fra i morges til kl 17, og har ikke brukt to min på telefonen fordi jeg har vært opptatt i møter og på kvelden mat og aktivitet med barna.

Han mener jeg ikke prioriterer han, han «vet hvor jeg står» og hvordan jeg tenker.

Jeg blir så lei meg, da dette var en dag utenom det vanlige, veldig hektisk og krevende, og jeg er sliten. I tillegg var det en mye våkentid natt til i dag, da barna våknet mye, som gjør at det har vært minimalt med søvn siste døgnet. Også skal man ta i mot kjeft fordi man ikke har scoora 100% på alle punkter igjennom dagen.
 

Føler meg bare som dritt og har ingen å snakke med og trenger bare noen å lufte ut til.

Anonymkode: 1e2d4...3c3

Sorry. Mannen din er ikke frisk.

Anonymkode: 17d7e...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har nettopp hadd en telefon samtale med min mann som var utrolig frustrert over at jeg ikke har ringt på 9 timer gjennom arbeidsdagen og noen timer etterpå. 
 

Han er på reise akkurat nå, og jeg er hjemme med barna. I dag har det vært en hektisk dag både på jobb og ettermiddagen med aktiviteter med fire barn. Han ringte en gang mens jeg satt i et møte på jobb, hvor jeg svarte at jeg sitter i et møte. Han sender påfølgende melding om at han ville høre stemmen min, men at han er opptatt resten av arbeidsdagen (slik at vi ikke kan ringes). På ettermiddagen er det full fart med skift og påkledning til aktivitet med barna, og han ringer midt i kaoset og jeg får derfor ikke med meg at han ringer. Etterpå sender jeg melding om at det er hektisk og at jeg ringer i kveld når vi kommer hjem. Etter det har han sendt en melding med spørsmål om det er noe, som jeg dessverre ikke så før jeg kom hjem og hadde lagt barna for natten og satt meg ned og titta på telefonen. Jeg ringte med en gang jeg så meldingen, noe jeg hadde tenkt å gjøre uansett siden det var jo det jeg jeg skulle når jeg satte meg ned.

Da er det en frustrert og sint mann som krever svar for all kommunikasjon på telefonen, alle gjørmemål gjennom dagen, all tid hvor jeg potensielt kunne ringt eller sendt melding (altså toaletturer, lunsj, bilkjøring osv.)

Jeg hadde 10 min lunsj i dag, var ikke på toalettet fra i morges til kl 17, og har ikke brukt to min på telefonen fordi jeg har vært opptatt i møter og på kvelden mat og aktivitet med barna.

Han mener jeg ikke prioriterer han, han «vet hvor jeg står» og hvordan jeg tenker.

Jeg blir så lei meg, da dette var en dag utenom det vanlige, veldig hektisk og krevende, og jeg er sliten. I tillegg var det en mye våkentid natt til i dag, da barna våknet mye, som gjør at det har vært minimalt med søvn siste døgnet. Også skal man ta i mot kjeft fordi man ikke har scoora 100% på alle punkter igjennom dagen.
 

Føler meg bare som dritt og har ingen å snakke med og trenger bare noen å lufte ut til.

Anonymkode: 1e2d4...3c3

Dere trenger å dra i terapi, og du må virkelig kreve at dette er noe han må jobbe med. Det er han som eier dette problemet 100%. Og du bør heller ikke prioritere og pleie slike irrasjonelle følelser hos han. 

Anonymkode: fc351...9c8

[AnonymBruker]

Det der er ikke normalt i et langt forhold, TS. Er han sånn på hverdager også, at han mener du må ringe ham i lunsjen, på do, på bussen? Og ellers blir han sur?

Når mannen er borte her kan det gå hele dager uten at vi prater i det hele tatt, hadde jeg hatt rapporteringsplikt hadde jeg blitt gal! Det er nok med våre 3 barn og hus og alt som skjer - du har til og med 4 barn som skal i alle retninger.

Forstår han hvordan dette påvirker deg å bli kontrollert og overvåket med rapporteringsplikt døgnet rundt? At det føles ut som enda en ting du blir nødt til å skvise inn fremfor å ringe når det passer og det blir en koselig samtale i stedet? 

Anonymkode: 9bf4d...38b

[AnonymBruker]

Vi sørger kun for å ringes (eller sende en melding om den ene legger seg før den andre er alene) på kvelden. Har da ikke tid til telefonen med huset fullt av barn 😅

Anonymkode: 32d2c...6e4

[AnonymBruker]

Han er urimelig og kontrollerende, men det vet du. Fire barn, jobb og hverdag er hektisk. Det vet han, vil jeg tro? 

Anonymkode: 5afe3...787

[AnonymBruker]

Men hva er det han vil snakke med deg om i løpet av dagen? Først hørtes det jo hyggelig ut da du skrev at han ville høre stemmen din. Men er det at han vil prate om løst og fast siden han syns det er hyggelig eller er det for å høre hva du gjør/kontrollere deg?

Når han ikke er på reise, hvordan er det da? Pleier dere å ringes i løpet av en arbeidsdag? Jeg snakker aldri i telefonen med mannen i løpet av dagen hvis det ikke er noe spesielt. Ofte sendes det korte meldinger om praktiske ting, men aldri ellers. Kunne jo ikke falt meg inn å ringe å spørre hva han gjør midt i arbeidsdagen sin.

Anonymkode: 08780...f98

[AnonymBruker]

Du gjør rett i å ikke akseptere dette! Du er ikke kald! Sykelig sjalusi er ikke andres problem!

Anonymkode: 24f80...258

[AnonymBruker]

Blir du ikke sint? Hvis jeg hadde stresset livet av meg med jobb og fire unger, så hadde jeg rett og slett eksplodert hvis jeg hadde et gnagsår av en mann i tillegg! Men du blir lei deg over at han kaller deg kald. 

Han hadde ikke kaldt meg kald. Han hadde faan ikke turt å komme hjem, for jeg hadde slitt av hodet på jævelskapen. Jeg vet ikke hva det er ...gal kanskje? Men altså. Du har ikke vurdert om du er litt mye dørmatte og pleaser? Slutt å bli lei dere damer, bli sint, Mye mer nyttig. Det hjelper på alt, utenom blodtrykket. 

Anonymkode: ce6c7...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva er det han vil snakke med deg om i løpet av dagen? Først hørtes det jo hyggelig ut da du skrev at han ville høre stemmen din. Men er det at han vil prate om løst og fast siden han syns det er hyggelig eller er det for å høre hva du gjør/kontrollere deg?

Når han ikke er på reise, hvordan er det da? Pleier dere å ringes i løpet av en arbeidsdag? Jeg snakker aldri i telefonen med mannen i løpet av dagen hvis det ikke er noe spesielt. Ofte sendes det korte meldinger om praktiske ting, men aldri ellers. Kunne jo ikke falt meg inn å ringe å spørre hva han gjør midt i arbeidsdagen sin.

Anonymkode: 08780...f98

Det er hverken hyggelig eller normalt å nærmest ikke ville legge på røret når den i andre enden sitter i møte. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde svart engang om min bortreiste mann hadde ringt meg når jeg var i møte. Han kunne sendt en melding i stedet, så kunne jeg ringt opp når det passet.

Jeg synes også at det emmer av kontrollerende atferd - iaf det at han ble sint til slutt. En voksen mann som ikke skjønner eller vil akseptere at kona er på jobb og har nok å gjøre hjemme når han er borte og 4 barn skal i alle retninger, det er ikke sunt.

Anonymkode: 9bf4d...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du mener ikke at du har fire barn med han og har levd med han i flere år når han er sånn? Når får du tid til noe som helst når du må rapportere til han hele tiden da? Dette høres helt rart ut.

Anonymkode: 32b34...fc3

Ville skrive det samme, det går jo ikke an at man må ha kontakt med partneren så ofte at det blir i arbeidstiden. Hos oss kan vi ikke bare ta telefonen under et møte og si at vi er i et møte, det ville vært veldig respektløst mot kollegene. Virker som han fyren der må kontrollere om hun faktisk er på jobb, og det er jo så rødt et flagg som det kan få blitt.

Anonymkode: 77e82...1bb