Anbefaler dere et eller to barn?

[monican94]

2-3🥰

[AprilLudgate]

Er ikke sikkert du får bestemme.

Kan bli ingen, flerlinger, 1+2 osv. 

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Biologisk sett spiller det kanskje ikke noen rolle enda, men for meg personlig gjør det det. Jeg vil ikke være rundt 40 og småbarnsmor. Jeg ble ung mor, og det er den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt. Energinivået var bedre, helsa var bedre. Nå gidder jeg ikke småbarn eller graviditet. Så det er egentlig mer en personlig preferanse enn det har med noe annet å gjøre  Har flust med gjevngamle venninner som har småbarn, babyer eller er gravide. Jeg koser meg på besøk, men er veldig glad når jeg kommer hjem til tenåringen min.

Anonymkode: 3543e...978

Så forslaget ditt er at TS skal bli 20 igjen? 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er enebarn selv, og har aldri kjent noe stort savn etter søsken. Noen ganger så det gøy ut å ha en søster(kun en søster, hadde aldri lyst på noen bror), men det har ikke vært sårt, ikke noe jeg har følt som en mangel i livet.

Det mest negative med å ha vært enebarn er fordommene som florerer, som de også gjør i denne tråden...

Anonymkode: a21cb...5da

Skjønner hva du mener. Kan nevne at min mann er enebarn. Han har aldri savnet søsken og hatt en helt fin barndom med masse venner og tilstedeværende og kjærlige foreldre. 

Han er alt det enkelte her mener enebarn ikke kan være: utadvendt, snill, flink å håndtere konflikter, raus og omsorgsfull. En populær nabo, kollega og venn. Har sett det samme hos andre enebarn også. Så myten om det ensomme og sosialt handikappede enebarnet er bare tull. For 70 år siden ble man kanskje litt preget av å være enebarn om man kun var hjemme med mor. I dag lever de fleste enebarn som alle andre barn, med fritidsaktiviteter og venner. 

Eneste negative han i dag som voksen kjenner på er at han har eneansvar for gamle og syke foreldre. Men man leser (her på KG) og hører jo om at denne problemstillingen kan oppstå blant søsken også.

Anonymkode: 00773...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg personlig synes det er best at barn har søsken, så jeg vil alltid anbefale minst to😊 Mye enklere med to, så har de noen å leke med

Anonymkode: d805f...cf7

Nei det er virkelig ikke riktig alltid 

Anonymkode: dba32...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Syns det er trist med de som har 1barn, går glipp av mye. Spesielt om dere har liten familie. Søsken er spesielt og veldig godt å ha. Med det sagt så er det og MYE mer styr med 2 enn 1. Mye mer å følge opp, søskenkjærlighet osv. Så du må selv føle på hva du vil og klarer! Har dere ett no? det er en stor overgang med 2. Ihvertfall 2 tette!

Anonymkode: f3f90...7bf

Tull og tøys, hvorfor skal de gå glipp av noe? 

Anonymkode: dba32...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette. 
Anbefaler to barn. Våre har stor glede av hverandre, og synes vi blir mer som en familie med to barn. 
Jeg er selv enebarn, og føler meg ensom nå i voksen alder med lite slekt. 

Anonymkode: 20241...f0c

Man blir ikke mer familie av to barn, for t merkelig utsagn 

Anonymkode: dba32...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har to, angrer ikke!
Det bor et enebarn på samme alder to hus ovenfor oss, og jo mer jeg ser hvordan enebarn har det, jo gladere er jeg for å ha to.
Brukte mye tid på å veilede dem i konflikthåndtering da de var små, og etter det har de vært veldig gode venner for det meste. Lite krangling, de løser problemene litt før de oppstår merker jeg. Var vel verdt innsatsen da de var 2 og 4 år. 

Oppførselen til enebarn er også ganske spesiell altså... herregud. Sikkert ikke alle, men ser ganske stor forskjell nå som mine er snart 7 og 9. Ikke vanskelig i de første barnebursdagene å skjønne hvem som er enebarn... Så det sosiale har også veldig godt av et søsken spør du meg. 200% foreldre der alt handler om bare deg... gir ikke unger som er topp tilpasset livet i en gruppe med andre barn. Med mindre man er veldig bevisst som forelder. Å ha søsken er en genial ting for tidlig å innse og akseptere at ikke alt handler om en selv. Gull i bhg og på skole, og egentlig resten av livet. Så jeg synes fordelene med søsken er store. På veldig mange måter. Litt slitsomt for foreldre til tider selvsagt, det er jo mye mer krevende. Men for barnas del tror jeg det er en ren gave sånn egentlig. Selv om de ikke skjønner det selv i det hele tatt. 

Anonymkode: f2635...fad

Herregud så mye merkelig man får seg til å skrive, jeg kjenner søsken som bare krangler og søsken som ikke har kontakt , søsken som ikke kan være alene i samme rom fordi de slåss, hva lærer de sosialt av det? Enebarn jeg kjenner derimot får masse av det sosiale fordi de har med forskjellige venner hjem og på turer og er mye sosiale 

Anonymkode: dba32...092

[AnonymBruker]

Jeg er altfor sent ute i forhold til alder, og skal være lykkelig dersom jeg bare får én. Men jeg har et høyt ønske om minst to slik at barna har noen når vi dør, og også at det har noen å leke med i det daglige. Jeg tror det å ha søsken er fint. 

Anonymkode: cc5cb...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er altfor sent ute i forhold til alder, og skal være lykkelig dersom jeg bare får én. Men jeg har et høyt ønske om minst to slik at barna har noen når vi dør, og også at det har noen å leke med i det daglige. Jeg tror det å ha søsken er fint. 

Anonymkode: cc5cb...785

Jeg kjenner ingen som bare har sine søsken i livet og ellers ville vært alene etter foreldrenes død. Som enebarn selv er dette noe jeg ALDRI har bekymret meg for. Jeg har mannen min, barnet mitt og flere gode venner. Alene? Nei.

Anonymkode: 6cbc5...db0

[babbo]

Veldig bra tråd med positive erfaringer med å være enebarn.

Er selv straks 38 og med 1 barn, brudd med far nå nylig. Tvilsomt det blir flere barn, blir stress med å finne partner+ jeg ønsker å være litt singel etter 10 år i forhold.

Ungen kommer til å vokse opp med søskenbarn av samme kjønn som bare er 1,5 år yngre, håper de kan få et nært forhold 

[AnonymBruker]

De beste menneskene jeg kjenner har vokst opp som enebarn. Kanskje fordi foreldrene har hatt mer tid og overskudd til det ene barnet? Å dele tid og overskudd og empati over flere barn, med krangler og ulike personligheter, kan kanskje gjøre det vanskeligere å virkelig se barna sine? Sannsynligvis blir enebarn mer sett som de menneskene de er, og derfor blir bedre på å se andre selv? Min teori.

Anonymkode: e0a74...dbf

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (3 timer siden):

 

 

Så forslaget ditt er at TS skal bli 20 igjen? 😅

Nei, fordi mitt svar var ikke til TS, det var til vedkommende som siterte meg

Anonymkode: 3543e...978

[AnonymBruker]

For min del anbefaler jeg 2. Barna har (stort sett) stor glede av hverandre som barn, og har (også stort sett) støtte i hverandre som voksne.

Slik jeg ser det, er den største ulempen med å være enebarn, at man blir veldig gjensidig avhengige av hverandre foreldre og barn. 
Som voksen er man nesten litt avhengige av å bygge seg en "utvidet familie" for å ikke ende opp som den som sitter alene på familiehøytider. 

Det jeg ser av familie rundt meg, er at man også har glede av å ha søsken når man begynner å bli gamle og barna har egne liv. 

Anonymkode: 95991...7b7

[AnonymBruker]

Anbefaler 1 barn, men det er jo meg og mine preferanser. Er selv oppvokst som enebarn og trivdes veldig godt med det. Ser flere av vennene mine med søsken har slitt med relasjonene til sine søsken opp gjennom tidene, og tenker det må være grusomt å være "påtvingt" noen man har en dårlig relasjon med. Selv har vi valgt å bare få ett barn, og barnet trives foreløpig veldig godt med det. Man kan jo aldri vite hva slags opplevelse barnet vil ha av oppveksten sin enten man får en eller flere, så jeg tenker enhver må kjenne på egen magefølelse etter hva slags erfaring og livssituasjon man har. 

Anonymkode: e5dfd...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg anbefaler ett. Det er så sykt deilig. 

Anonymkode: 6cbc5...db0

Helt enig.Mer overskudd, mer tid til oppfølging, mindre krangling, færre bekymringer og bedre økonomi. 

Anonymkode: 32f20...de9

[AnonymBruker]

Det er nok fordeler/ulemper med både 1 og 2. Når man har 2 blir det jo sånn sett ikke noe ordentlig egentid med hver av dem. Det blir jo dobbelt utgifter. Dobbelt ansvar.

Men jeg angrer ikke i det hele tatt. De er 6 år og snart 9 år. Nå er de i en tid de faktisk kan leke sammen mer og mer, de har alltid hverandre. Såklart blir det mye krangel,  men nå som de er større kommuniserer de bedre 🥰 

Nå var største kun alene i 2 år og 10 måneder, så har ikke så mye å gå ut ifra 😅 men noen trives veldig godt alene uten å ha søsken også. Ene søstra mi har 1 , og hun ønsker ikke søsken. Men har veldig mange søskenbarn å vokse opp med 😊

Du må gå utifra hva du føler er best selv. Alle har forskjellige meninger.

Anonymkode: 661bd...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ingen. Verden er ekstremt overbefolket, og fremtidsutsiktene består av klimakrise og krig. Det er ren og skjær egoisme å trygge ut flere unger nå. De ungene dere produserer nå, rekker trolig ikke å dø av alderdom før verden går virkelig til helvete. Og jo  flere under dere lager, desto raskere kommer vi dit.

Anonymkode: 55584...b8a

🤣🤣🤣 for noe stort sprøyt🤣🤣

Anonymkode: 755f3...e2e

[AnonymBruker]

Er enebarn selv, far også. Mine tre har ikke fettere eller kusiner, onkler eller tanter må starte opp på nytt.

Min tanke er ingen eller fler. Ja søsken kan bli uvenner, men som enebarn har en ikke engang mulighet til ett søskenforhold.

Min første fikk jeg da jeg var 35, to neste ved 39. 

Anonymkode: ddf32...18a

[AnonymBruker]

TS, 

Det finnes ikke noen fasit på dette. For noen er 1 barn best, for andre er 2, 3, 4 barn best. For noen er null barn best. 
Noen elsker å få nr 2, mens andre angrer veldig på at de fikk et barn til. Noen har gode søskenforhold, mens andre har et livslangt hat mot hverandre som nærmest ødelegger familien.

Et vennepar ville på død og liv ha nr 2. Fikk et autistisk barn med lavt funksjonsnivå. De vil vel på ingen måte si at de angrer, men..."det er mye". Nå skal man ikke droppe å få barn pga "tenk hvis", men i hvert fall vite at man har overskudd hvis. 

Som enebarn husker jeg at jeg savnet søsken da jeg var barn, men det var nok mye fordi jeg var ensom og ble mye overlatt til meg selv/foreldre som engasjerte seg lite. 

Du skriver ingenting om situasjonen din heller. Er du godt etablert med partner og stabilt liv/helse/økonomi, eller skal du være alenemor og har så-så helse? Du må se på helheten, også følge det som er mest riktig i din situasjon. 

Anonymkode: f9f3f...2b0

[AnonymBruker]

spør du meg idag når vi står midt oppi influensa på 7 dager med 3 barn med feber og hoste + to stk febersyke foreldre så ville jeg sagt ingen😂 neida

 

To! Har 3 stk selv, men kunne tenkt meg 1-2 til (men stopper her). 
Har selv mange søsken, og syns det er fantastisk å være en del av en flokk. Håper barna mine også får gode forhold når de blir eldre

Anonymkode: cc1ba...68d