Typen forstår ikke at å presse på ikke hjelper.

[usikkereple]

Hei.  Jeg har et ganske problem i forholdet mitt...  for noen år siden opplevde jeg voldtekt og hadde på en måtte kommet meg videre fra det og klarte å være seksuelt aktiv igjen når jeg møtte typen for litt over 1 år siden. Men i vår/sommer så havnet jeg i en uheldig situasjon der jeg ble trigget og fikk såpass sammenbrudd at jeg måtte legges inn for natta... siden det har jeg slitt med kåthet og sex igjen... jeg har prøvd å jobbe med det, men kjæresten ser det ikke.. han har virka til å forstå det jeg var gjennom og ha medfølelse, men alikavell har han fortsatte å mase om sex og presse til det... jeg har prøvd å forklare han mange ganger at det å mase/presse ikke vil hjelpe i det hele tatt, at jeg trenger litt tid og ro fra det og at vi gjør andre ting sammen.. han virker til å ta det til seg, men etter 2-3 møter er han på samme gir igjen.. jeg forklarer igjen, han virker til å ta det til seg, og samme shiten igjen.. til slutt ved en samtale sa han til meg at han MÅ JO MASE/ PRESSE PÅ FORDI ELLERS BLIR DET INGENTING .. og at jeg tydelighvis ikke vet hva jeg trenger.. etterhvert har det kommet samtaler/truinger med å slå opp om min sexlyst ikke blir bedre... men så fortsetter han på samme måte og hører ikke på meg...  de periodene han har klart å høre på meg i et par uker har jeg kjent det bygge seg opp igjen, men så klarer han ikke å gå lenge nok og det blir brutt ned igjen.. jeg har prøvd å forklare det , men virker ikke som han tar det til seg...      

Fra dere som mulig har opplevd det samme,    tar jeg virkelig så feil på hva jeg trenger?? 

  Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre lenger... 

[AnonymBruker]

Du må kvitte deg med han, han ødelegger deg. 

Anonymkode: ca596...cb5

[AnonymBruker]

Du tar ikke feil på hva du trenger, og det er selvfølgelig fryktelig vanskelig og vondt for deg å oppleve slikt press og slike forventninger.

Så tenker jeg det er veldig lett å bare tenke at fyren er et egoistisk rasshøl. Det kan hende han er, men jeg synes også man skal være litt forsiktig med å bare blindt anta at alt fra ham kommer fra et kynisk drittsted.

Jeg tenker det er mulig å forstå frustrasjon hos ham over manglende "fremdrift". Det er sånn det er, det er ikke din feil og ditt behov for å ta dette i eget tempo og dine traumer og sperringer veier selvfølgelig altfor tungt til at de skal utfordres mer enn det som er faglig tilrådelig. Men at det er frustrerende for ham, og ikke kun på et "jeg vil pule jo!"-nivå, er det mulig å skjønne. Veien er lang fra en frustrasjon over at ting (fra hans perspektiv) står på stedet hvil til at han faktisk synes du skal retraumatiseres og gjøres sykere bare fordi han vil ha sex. Han forstår antagelig ikke dimensjonene. Han er en voksen mann og må uansett tåle såpass, og han skal ikke klandre deg for det, men man sier ofte at de som ikke har gjennomgått noe så forferdelig heller ikke kan fullt ut forstå alle følelsene det frembringer. Det er jeg enig i, men det slår jo da til her også.

Nå vet jeg ikke hvordan disse truslene om brudd skal ha blitt fremsatt. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å bruke det som et pressmiddel. Men at et varig, udekket behov for seksualitet (herunder også fysisk nærhet) til slutt gjør at ting ikke fungerer, det er heller ikke umulig å forstå. Så må man selvfølgelig flagge det på en hensiktsmessig og ålreit måte. 

Uansett, samme hva, er selvfølgelig ikke løsningen at du skal akseptere å føle deg verre bare for å klamre deg til denne fyren. Det er han forhåpentligvis også enig i selv, så lenge han skjønner at det for deg er eneste alternativ til status quo. 

Anonymkode: 4320a...b21

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du være sammen med en sånn idiot? Han ser jo tydeligvis ikke deg i det heletatt og er ikke rette fyren for deg. 

Anonymkode: b48f9...e74

[AnonymBruker]

usikkereple skrev (15 minutter siden):

Hei.  Jeg har et ganske problem i forholdet mitt...  for noen år siden opplevde jeg voldtekt og hadde på en måtte kommet meg videre fra det og klarte å være seksuelt aktiv igjen når jeg møtte typen for litt over 1 år siden. Men i vår/sommer så havnet jeg i en uheldig situasjon der jeg ble trigget og fikk såpass sammenbrudd at jeg måtte legges inn for natta... siden det har jeg slitt med kåthet og sex igjen... jeg har prøvd å jobbe med det, men kjæresten ser det ikke.. han har virka til å forstå det jeg var gjennom og ha medfølelse, men alikavell har han fortsatte å mase om sex og presse til det... jeg har prøvd å forklare han mange ganger at det å mase/presse ikke vil hjelpe i det hele tatt, at jeg trenger litt tid og ro fra det og at vi gjør andre ting sammen.. han virker til å ta det til seg, men etter 2-3 møter er han på samme gir igjen.. jeg forklarer igjen, han virker til å ta det til seg, og samme shiten igjen.. til slutt ved en samtale sa han til meg at han MÅ JO MASE/ PRESSE PÅ FORDI ELLERS BLIR DET INGENTING .. og at jeg tydelighvis ikke vet hva jeg trenger.. etterhvert har det kommet samtaler/truinger med å slå opp om min sexlyst ikke blir bedre... men så fortsetter han på samme måte og hører ikke på meg...  de periodene han har klart å høre på meg i et par uker har jeg kjent det bygge seg opp igjen, men så klarer han ikke å gå lenge nok og det blir brutt ned igjen.. jeg har prøvd å forklare det , men virker ikke som han tar det til seg...      

Fra dere som mulig har opplevd det samme,    tar jeg virkelig så feil på hva jeg trenger?? 

  Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre lenger... 

Du må sporenstreks kvitte deg med en mann som presser deg til sex etter at du har blitt voldtatt OG retraumatisert. Du risikerer å aldri komme over voldtekten hvis presset fra ham fortsetter. Stor klem! 

Og nei, du tar ikke feil. Jeg har aldri hatt problemer med intimitet etter voldtekten, men plagdes i flere år med tanken om at jeg var delvis skyldig i det som skjedde. Eksen min fortalte meg i sinne at det ikke var rart jeg ble voldtatt, sånn som jeg oppførte meg. Flere ganger sa han det, og da trigget det noe i meg. Det voldtektsofrene trenger, er RO og lov til å bearbeide det som skjedde, på deres egne premisser. Alt som er toxic og ødeleggende, må de kvitte seg med. 

Anonymkode: 1dba4...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du tar ikke feil på hva du trenger, og det er selvfølgelig fryktelig vanskelig og vondt for deg å oppleve slikt press og slike forventninger.

Så tenker jeg det er veldig lett å bare tenke at fyren er et egoistisk rasshøl. Det kan hende han er, men jeg synes også man skal være litt forsiktig med å bare blindt anta at alt fra ham kommer fra et kynisk drittsted.

Jeg tenker det er mulig å forstå frustrasjon hos ham over manglende "fremdrift". Det er sånn det er, det er ikke din feil og ditt behov for å ta dette i eget tempo og dine traumer og sperringer veier selvfølgelig altfor tungt til at de skal utfordres mer enn det som er faglig tilrådelig. Men at det er frustrerende for ham, og ikke kun på et "jeg vil pule jo!"-nivå, er det mulig å skjønne. Veien er lang fra en frustrasjon over at ting (fra hans perspektiv) står på stedet hvil til at han faktisk synes du skal retraumatiseres og gjøres sykere bare fordi han vil ha sex. Han forstår antagelig ikke dimensjonene. Han er en voksen mann og må uansett tåle såpass, og han skal ikke klandre deg for det, men man sier ofte at de som ikke har gjennomgått noe så forferdelig heller ikke kan fullt ut forstå alle følelsene det frembringer. Det er jeg enig i, men det slår jo da til her også.

Nå vet jeg ikke hvordan disse truslene om brudd skal ha blitt fremsatt. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å bruke det som et pressmiddel. Men at et varig, udekket behov for seksualitet (herunder også fysisk nærhet) til slutt gjør at ting ikke fungerer, det er heller ikke umulig å forstå. Så må man selvfølgelig flagge det på en hensiktsmessig og ålreit måte. 

Uansett, samme hva, er selvfølgelig ikke løsningen at du skal akseptere å føle deg verre bare for å klamre deg til denne fyren. Det er han forhåpentligvis også enig i selv, så lenge han skjønner at det for deg er eneste alternativ til status quo. 

Anonymkode: 4320a...b21

En mann som presser sin voldtatte kjæreste til sex, er en drittsekk. Ferdig snakket. Frustrerende eller ikke. Forstår han ikke dimensjonene? Da kan han snakke med en psykolog eller lese seg opp på emnet. Vi er i 2025. All informasjon finnes gratis på Internett. Det er ikke innenfor å si "jeg visste ikke". 

Anonymkode: 1dba4...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor gidder du være sammen med en sånn idiot? Han ser jo tydeligvis ikke deg i det heletatt og er ikke rette fyren for deg. 

Anonymkode: b48f9...e74

Nettopp. Han ser et underliv som han gjerne vil bruke. Han får ikke brukt det. Han blir sint og prøver å få eieren av underlivet til å gi ham tilgang. Når tilgangen uteblir, så presser han. Han ser selvfølgelig ikke personen bak underlivet.

Anonymkode: 1dba4...506

[AnonymBruker]

Du trenger tid og forståelse til å bearbeide, det høres ikke ut som du kan få det med denne kjæresten. Be om en pause i forholdet eller bare slå opp. 

Anonymkode: cafd7...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du tar ikke feil på hva du trenger, og det er selvfølgelig fryktelig vanskelig og vondt for deg å oppleve slikt press og slike forventninger.

Så tenker jeg det er veldig lett å bare tenke at fyren er et egoistisk rasshøl. Det kan hende han er, men jeg synes også man skal være litt forsiktig med å bare blindt anta at alt fra ham kommer fra et kynisk drittsted.

Jeg tenker det er mulig å forstå frustrasjon hos ham over manglende "fremdrift". Det er sånn det er, det er ikke din feil og ditt behov for å ta dette i eget tempo og dine traumer og sperringer veier selvfølgelig altfor tungt til at de skal utfordres mer enn det som er faglig tilrådelig. Men at det er frustrerende for ham, og ikke kun på et "jeg vil pule jo!"-nivå, er det mulig å skjønne. Veien er lang fra en frustrasjon over at ting (fra hans perspektiv) står på stedet hvil til at han faktisk synes du skal retraumatiseres og gjøres sykere bare fordi han vil ha sex. Han forstår antagelig ikke dimensjonene. Han er en voksen mann og må uansett tåle såpass, og han skal ikke klandre deg for det, men man sier ofte at de som ikke har gjennomgått noe så forferdelig heller ikke kan fullt ut forstå alle følelsene det frembringer. Det er jeg enig i, men det slår jo da til her også.

Nå vet jeg ikke hvordan disse truslene om brudd skal ha blitt fremsatt. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å bruke det som et pressmiddel. Men at et varig, udekket behov for seksualitet (herunder også fysisk nærhet) til slutt gjør at ting ikke fungerer, det er heller ikke umulig å forstå. Så må man selvfølgelig flagge det på en hensiktsmessig og ålreit måte. 

Uansett, samme hva, er selvfølgelig ikke løsningen at du skal akseptere å føle deg verre bare for å klamre deg til denne fyren. Det er han forhåpentligvis også enig i selv, så lenge han skjønner at det for deg er eneste alternativ til status quo. 

Anonymkode: 4320a...b21

Jeg er litt enig her. 

Jeg tenker at du ts absolutt må gjøre det som er riktig for deg - og her er det tydelig at du trenger tid. Men at denne kjæresten ikke klarer å gi deg denne tiden. De aller færreste er jo eksperter i hvordan man skal håndtere en slik situasjon, og kjæresten din klarer det iallfall ikke. Kanskje best å la han gå og være singel en stund, mens du gir deg selv tid og omsorg som du behøver? 

Anonymkode: 879d9...6ed

[AnonymBruker]

Ikke helt sammenlignbart, men litt likevel. Jeg opplevde en gang noe seksuelt som gjorde at akkurat det var noe jeg ikke var med på med andre menn. Ble sammen med en som likte akkurat det veldig godt. Da var jeg tydelig med ham på at jeg ikke visst om jeg noen gang ville være med på det, men også at hvis jeg skulle være med på noe slikt, så måtte det være i et langvarig, trygt og godt forhold, og ikke minst så måtte han aldri mase om det, men la meg få ta initiativ til det hvis jeg ble klar for det. Jeg lovet å vurdere det, men heller ikke mer. Etter lang tid spurte han veldig forsiktig om jeg hadde tenkt på dette, jeg svarte at det hadde jeg, at det kunne hende jeg ville være med på det, men at jeg ikke var klar enda, og gjorde det veldig klart at han ikke måtte ta dette opp, for skulle dette skje, så måtte det være fullt og helt mitt initiativ. Dette respekterte han, sa aldri noe mer om det. Plutselig en dag en god stund etter dette fant jeg ut at jeg var klar, og ikke minst at jeg ville det selv. Etter det ble det faktisk en del av vårt sexliv som vi begge hadde stor glede av.

Nå hadde vi annen sex, men poenget er - min eks var en moden mann som aldri ville ha presset meg til noe som helst når det gjaldt sex. Og det er slik det skal være.

Når din kjæreste - kanskje i frustrasjon fordi sex er viktig for nærheten i et forhold, men likevel... - presser deg til å ha sex, og til og med er helt bevisst på at han presser deg, selv om du har gjort det veldig klart at det retraumatiserer deg, da er han en mann du ikke kan være sammen med nå. Først hadde dere den episoden som retraumatiserte deg, så har han presset deg senere. Da er det dessverre svært liten sjanse for at du noen gang kan ha sex med ham igjen uten å igjen bli retraumatisert. Hadde han gitt deg tid opprinnelig, så hadde dere kunnet fungere sammen igjen. Men nå som han har forsøkt å presse deg flere ganger er nok løpet kjørt for dette forholdet. Du kan ev. høre med psykologen du går til om det har noen hensikt å ta kjæresten med i en time, hvor psykolog kan fortelle ham hvilke mekanismer det her er snakk om, og hva han gjør mot deg når han presser deg.

Du trenger en partner som forstår deg, som er tålmodig og gir deg den tiden du trenger.

Fortsett i behandling slik at du får bearbeidet alt du har vært gjennom ❤️

Anonymkode: bc0f8...e50

[anon01]

Jeg tror det beste for DEG er å være singel mens du bearbeider og jobber med traumet.

 

Kjæresten din er nok litt utålmodig, noe jeg forstår forholdet er såpass nytt. Antar han aldri har blitt voldtatt, og derfor sliter litt med å forstå mekanismene.

Jeg tror det å bli i forholdet er en dum idé. Typen din trenger nærhet og sex, mens du trenger tid. Og dere vil ødelegge hverandre.

[AnonymBruker]

anon01 skrev (54 minutter siden):

Jeg tror det beste for DEG er å være singel mens du bearbeider og jobber med traumet.

 

Kjæresten din er nok litt utålmodig, noe jeg forstår forholdet er såpass nytt. Antar han aldri har blitt voldtatt, og derfor sliter litt med å forstå mekanismene.

Jeg tror det å bli i forholdet er en dum idé. Typen din trenger nærhet og sex, mens du trenger tid. Og dere vil ødelegge hverandre.

Jeg har aldri vært et dyr, men klarer fint å sette meg inn i følelsene til et dyr som har blitt mishandlet. Det heter empati.

Anonymkode: 1dba4...506

[AnonymBruker]

usikkereple skrev (2 timer siden):

Hei.  Jeg har et ganske problem i forholdet mitt...  for noen år siden opplevde jeg voldtekt og hadde på en måtte kommet meg videre fra det og klarte å være seksuelt aktiv igjen når jeg møtte typen for litt over 1 år siden. Men i vår/sommer så havnet jeg i en uheldig situasjon der jeg ble trigget og fikk såpass sammenbrudd at jeg måtte legges inn for natta... siden det har jeg slitt med kåthet og sex igjen... jeg har prøvd å jobbe med det, men kjæresten ser det ikke.. han har virka til å forstå det jeg var gjennom og ha medfølelse, men alikavell har han fortsatte å mase om sex og presse til det... jeg har prøvd å forklare han mange ganger at det å mase/presse ikke vil hjelpe i det hele tatt, at jeg trenger litt tid og ro fra det og at vi gjør andre ting sammen.. han virker til å ta det til seg, men etter 2-3 møter er han på samme gir igjen.. jeg forklarer igjen, han virker til å ta det til seg, og samme shiten igjen.. til slutt ved en samtale sa han til meg at han MÅ JO MASE/ PRESSE PÅ FORDI ELLERS BLIR DET INGENTING .. og at jeg tydelighvis ikke vet hva jeg trenger.. etterhvert har det kommet samtaler/truinger med å slå opp om min sexlyst ikke blir bedre... men så fortsetter han på samme måte og hører ikke på meg...  de periodene han har klart å høre på meg i et par uker har jeg kjent det bygge seg opp igjen, men så klarer han ikke å gå lenge nok og det blir brutt ned igjen.. jeg har prøvd å forklare det , men virker ikke som han tar det til seg...      

Fra dere som mulig har opplevd det samme,    tar jeg virkelig så feil på hva jeg trenger?? 

  Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre lenger... 

Ja jeg har opplevd liknende. Traumer fra tidligere voldtekt og andre forhold.

Eksen presset og maste og spilte på dårlig samvittighet (stakkars han osv.). Endte med panikkanfall hos meg og klarte aldri å ønske sex med han igjen. Var sammen i flere år etter dette men det var pga. livssituasjonen vi satt fast i. Anbefaler deg å rive deg løs NÅ mens du kan. Dette kommer til å ødelegge deg enda mer. 

Anonymkode: 5b33d...a8d

[Erixon]

Wow sier jeg bare. Han respekterer deg ikke og tviler på at han faktisk elsker deg når han behandler deg sånn.

Du har vært igjennom et grusomt trauma men det driter han i og istedet for å støtte deg i dette så setter han sine egne behov foran dine, du fortjener bedre enn dette og jeg håper du skjønner det. 

Livet er for kort for å kaste det bort på søppelmennesker som han. 

 

[anon01]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har aldri vært et dyr, men klarer fint å sette meg inn i følelsene til et dyr som har blitt mishandlet. Det heter empati.

Anonymkode: 1dba4...506

Så flink du er da!!

 

De fleste av oss klarer det. Men typen hennes gjør ikke det. Tenker at hu har det mye bedre alene.

[usikkereple]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du tar ikke feil på hva du trenger, og det er selvfølgelig fryktelig vanskelig og vondt for deg å oppleve slikt press og slike forventninger.

Så tenker jeg det er veldig lett å bare tenke at fyren er et egoistisk rasshøl. Det kan hende han er, men jeg synes også man skal være litt forsiktig med å bare blindt anta at alt fra ham kommer fra et kynisk drittsted.

Jeg tenker det er mulig å forstå frustrasjon hos ham over manglende "fremdrift". Det er sånn det er, det er ikke din feil og ditt behov for å ta dette i eget tempo og dine traumer og sperringer veier selvfølgelig altfor tungt til at de skal utfordres mer enn det som er faglig tilrådelig. Men at det er frustrerende for ham, og ikke kun på et "jeg vil pule jo!"-nivå, er det mulig å skjønne. Veien er lang fra en frustrasjon over at ting (fra hans perspektiv) står på stedet hvil til at han faktisk synes du skal retraumatiseres og gjøres sykere bare fordi han vil ha sex. Han forstår antagelig ikke dimensjonene. Han er en voksen mann og må uansett tåle såpass, og han skal ikke klandre deg for det, men man sier ofte at de som ikke har gjennomgått noe så forferdelig heller ikke kan fullt ut forstå alle følelsene det frembringer. Det er jeg enig i, men det slår jo da til her også.

Nå vet jeg ikke hvordan disse truslene om brudd skal ha blitt fremsatt. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å bruke det som et pressmiddel. Men at et varig, udekket behov for seksualitet (herunder også fysisk nærhet) til slutt gjør at ting ikke fungerer, det er heller ikke umulig å forstå. Så må man selvfølgelig flagge det på en hensiktsmessig og ålreit måte. 

Uansett, samme hva, er selvfølgelig ikke løsningen at du skal akseptere å føle deg verre bare for å klamre deg til denne fyren. Det er han forhåpentligvis også enig i selv, så lenge han skjønner at det for deg er eneste alternativ til status quo. 

Anonymkode: 4320a...b21

Ja altså han er ikke bare en rasshøl. Jeg sliter med kroniske smerter og litt annet psykisk som han har vært ganske flink til å akseptere og støtte meg med. Imotsettning til andre jeg har vært borti tiligere..  så det føltes som et trygt forhold først.. han har ikke skyld i den episoden som skjedde i vår/sommer , det var ikke han som trigget meg.  Rett etter jeg ble trigget virka han å egentlig å forstå det. Men det tok ikke veldig lang tid før han begynte å prøve å ha sex med meg igjen.. jeg prøvde å si ifra at jeg ikke var klar eller ville. Det hørte han litt på.. før han igjen prøvde, og da etterhvert begynte å mase..  og når jeg aviste han når han prøvde seg begynte han å dra opp det med å slå opp. At ikke vil/kan ha et forhold uten sex.  Jeg prøvde å forklare han da at det ikke kom til å bli sånn for altid og at jeg trenger litt tid bare . Han virka til å høre og forstå, men så tok det ikke lange tiden før han prøvde igjen og igjen og igjen. Og jeg prøvde å forklare igjen og igjen.. etterhvert kom det opp "men du blir jo ikke bedre! "  samtidig som han fortsatte å gjøre det jeg spurte ham å ikke gjøre.. som er å mase og pushe. Jeg sa  At det må komme selv til meg, at jeg tar initiativ selv når det er riktig. At han må slutte å mase og pushe for det ødelegger bare fremmdriften.. jeg prøvde jo i perioden et par ganger å ha sex med han for han sin del, men det var ikke noe godt eller bra for meg..  og tror det ødelag mer.. derfor prøvde jeg igjen og igjen forklare han at det ikke hjelper å mase og pushe. Men da kom det " men det blir jo ingenting om jeg ikke gjør det, derfor fortsetter jeg å gjøre det "    

(Dette blir litt svar til alle , ikke bare deg)

[usikkereple]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En mann som presser sin voldtatte kjæreste til sex, er en drittsekk. Ferdig snakket. Frustrerende eller ikke. Forstår han ikke dimensjonene? Da kan han snakke med en psykolog eller lese seg opp på emnet. Vi er i 2025. All informasjon finnes gratis på Internett. Det er ikke innenfor å si "jeg visste ikke". 

Anonymkode: 1dba4...506

Er litt det, tror ikke han har lest seg opp.. jeg prøvde å finne og fant artikkel til pårørende som jeg sendte til han , og understrekte det med mas og press..      men da fant jeg bare ting som passet meg på nettet ifølge ham...  

[AnonymBruker]

usikkereple skrev (Akkurat nå):

Er litt det, tror ikke han har lest seg opp.. jeg prøvde å finne og fant artikkel til pårørende som jeg sendte til han , og understrekte det med mas og press..      men da fant jeg bare ting som passet meg på nettet ifølge ham...  

Kan du ikke ta han med til psykologen en gang? Sånn hvis du har tenkt til å fortsette med han da.

Anonymkode: dd386...f50

[usikkereple]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke helt sammenlignbart, men litt likevel. Jeg opplevde en gang noe seksuelt som gjorde at akkurat det var noe jeg ikke var med på med andre menn. Ble sammen med en som likte akkurat det veldig godt. Da var jeg tydelig med ham på at jeg ikke visst om jeg noen gang ville være med på det, men også at hvis jeg skulle være med på noe slikt, så måtte det være i et langvarig, trygt og godt forhold, og ikke minst så måtte han aldri mase om det, men la meg få ta initiativ til det hvis jeg ble klar for det. Jeg lovet å vurdere det, men heller ikke mer. Etter lang tid spurte han veldig forsiktig om jeg hadde tenkt på dette, jeg svarte at det hadde jeg, at det kunne hende jeg ville være med på det, men at jeg ikke var klar enda, og gjorde det veldig klart at han ikke måtte ta dette opp, for skulle dette skje, så måtte det være fullt og helt mitt initiativ. Dette respekterte han, sa aldri noe mer om det. Plutselig en dag en god stund etter dette fant jeg ut at jeg var klar, og ikke minst at jeg ville det selv. Etter det ble det faktisk en del av vårt sexliv som vi begge hadde stor glede av.

Nå hadde vi annen sex, men poenget er - min eks var en moden mann som aldri ville ha presset meg til noe som helst når det gjaldt sex. Og det er slik det skal være.

Når din kjæreste - kanskje i frustrasjon fordi sex er viktig for nærheten i et forhold, men likevel... - presser deg til å ha sex, og til og med er helt bevisst på at han presser deg, selv om du har gjort det veldig klart at det retraumatiserer deg, da er han en mann du ikke kan være sammen med nå. Først hadde dere den episoden som retraumatiserte deg, så har han presset deg senere. Da er det dessverre svært liten sjanse for at du noen gang kan ha sex med ham igjen uten å igjen bli retraumatisert. Hadde han gitt deg tid opprinnelig, så hadde dere kunnet fungere sammen igjen. Men nå som han har forsøkt å presse deg flere ganger er nok løpet kjørt for dette forholdet. Du kan ev. høre med psykologen du går til om det har noen hensikt å ta kjæresten med i en time, hvor psykolog kan fortelle ham hvilke mekanismer det her er snakk om, og hva han gjør mot deg når han presser deg.

Du trenger en partner som forstår deg, som er tålmodig og gir deg den tiden du trenger.

Fortsett i behandling slik at du får bearbeidet alt du har vært gjennom ❤️

Anonymkode: bc0f8...e50

 Er litt det du skriver øverst jeg har trengt og spurt om..

Jeg går desverre ikke i behandling for tiden.. da min forrige psykolog bare forsvant fra meg  etter å ha satt en diagnose og avslått en annen. Han dukket ikke opp på en time og jeg fikk aldri kontakt med han igjen.. selvom ledelsen sa de skulle få han til å kontakte meg.. jeg prøvde i 1 år.. men til slutt ga jeg opp og flytta til et annet landsdel.. der jeg håpte å få hjelp.. problemet er at jeg skal utredes på nytt for samme tingen som ble avslått  der.. og legen her har nekta å henvise meg til psykolog før den saken er klar og han kan henvise meg for 2 ting samtidig... for ellers blir jeg bare avvist mener han..   det har desverre tatt litt tid å jobbe med den saken og jeg blir kanskje først henvist endelig om 1 måned.. men helsekøenene er lange og det vil nok minst ta et halvt år til før jeg får noe plass...      jeg begynner å innse at det kanskje må bli slutt.. men jeg har blitt så glad i ham.. og han har hjulpet meg så ellers...  men virker ikke som det med sex går inn... 

 

 

[AnonymBruker]

usikkereple skrev (1 minutt siden):

 Er litt det du skriver øverst jeg har trengt og spurt om..

Jeg går desverre ikke i behandling for tiden.. da min forrige psykolog bare forsvant fra meg  etter å ha satt en diagnose og avslått en annen. Han dukket ikke opp på en time og jeg fikk aldri kontakt med han igjen.. selvom ledelsen sa de skulle få han til å kontakte meg.. jeg prøvde i 1 år.. men til slutt ga jeg opp og flytta til et annet landsdel.. der jeg håpte å få hjelp.. problemet er at jeg skal utredes på nytt for samme tingen som ble avslått  der.. og legen her har nekta å henvise meg til psykolog før den saken er klar og han kan henvise meg for 2 ting samtidig... for ellers blir jeg bare avvist mener han..   det har desverre tatt litt tid å jobbe med den saken og jeg blir kanskje først henvist endelig om 1 måned.. men helsekøenene er lange og det vil nok minst ta et halvt år til før jeg får noe plass...      jeg begynner å innse at det kanskje må bli slutt.. men jeg har blitt så glad i ham.. og han har hjulpet meg så ellers...  men virker ikke som det med sex går inn... 

 

 

Har du råd til privat psykolog? Eventuelt har du sjekka om du kan få psykolog gjennom forsikring på jobb? 

Anonymkode: dd386...f50