Sorg over å ikke ha møtt kjæresten tidligere i livet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner bittelitt å det samme ned min kjæreste. Han er 62 og fortsatt veldig kjekk. Men selvsagt ikke som da han var yngre. Når jeg ser på bilder av han fra da han var yngre, blir jeg helt sjenert, så kjekk var han. Og så er jeg litt sjalu på alle som har kjent han siden ungdommen og har felles historie med han som jeg ikke har. 

Anonymkode: 81f59...737

Hvor mye eldre er han enn deg? 

Anonymkode: 3aac6...21c

[Maia70]

Det er ikke sikkert at dere hadde vært en match før nå. Men ja, skjønner tankene dine.
Syns forøvrig det var litt rart at en ukjent dame kontaktet deg for å fortelle dette.

Endret 14. januar av Maia70

[AnonymBruker]

Maia70 skrev (3 timer siden):

Det er ikke sikkert at dere hadde vært en match før nå. Men ja, skjønner tankene dine.
Syns forøvrig det var litt rart at en ukjent dame kontaktet deg for å fortelle dette.

Ja, der var veldig ubehagelig og helt ut av det blå. Jo, vi hadde nok vært en god match for 10 eller 20 år siden også, dessverre derfor det er trist at vi ikke møttes tidligere. 

Anonymkode: 3aac6...21c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er mange ting som man vil ha, som man kan gå etter. Å prøve å gjøre om på fortida er ikke en av dem. Den må man leve med, og gjøre det beste ut av nåtida. Min mann hadde masse hår før jeg traff ham, var visst mer viril og hadde andre damer. Det tenker jeg aldri på. Det har jo ingenting å gjøre med at jeg har valgt ham i nåtida. Og jeg selv var opptatt med andre enn ham, og visste ikke at han fantes en gang. Vi har begge lært av våre erfaringer og hadde kanskje vært andre mennesker om vi møttes 10-20 år før? 

Jeg tror ikke min kjære var en stor berikelse for alle rundt ham før han møtte meg. Men det er jo ingen lettelse, det, at det var jeg som måtte til for at han ble mer sosial og generøs. Kan bli lei meg på hans vegne når jeg tenker på hvordan han trolig har hatt det. Det har vært mye jobb for meg å nå inn til ham. 

Hvis du trenger et barn må du nok finne noen andre enn han på 64. Eller ta det meste av jobben selv. Den gode nyheten er at han snart blir pensjonist, da. 

Anonymkode: 5fe9e...703

Akkurat det tenker jeg også. Man bør se det positive i situasjonen. De andre damene fikk ungdommen hans, men TS kan få hans fulle fokus som pensjonist. Hvis han er en så grei og omsorgsfull person som hun tror, så skjemmer han henne fullstendig bort de 20 siste årene av hennes arbeidsliv. De jevngamle venninnene hennes styrer på med tenåringer, det tredje skiftet, nesten alt av husarbeid fordi mennene trener til Birken osv. TS kommer hjem til middag på bordet hver dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er 42, og kjæresten min er 64. Vi har vært sammen i snart 5 år. Elsker han inderlig, men iblant kjenner jeg på en sorg fordi vi ikke møtte hverandre tidligere i livet.

Har ikke fortalt han dette, fordi det er jo ikke rettferdige tanker overfor han. At jeg skulle ønske jeg møtte han for 10, 15 år siden f.eks., mens han var litt yngre og hadde mer energi. Det er slemt å fortelle han det, så jeg lar være.

Er det andre som sliter med slike tanker? Føler iblant sjalusi overfor de kvinnene som møtte han da han var yngre. Han er en virkelig kjekk, flott mann, og var sikkert enda flottere da han var 40 eller 50 - og så "gikk jeg glipp av" han da, er det jeg føler på.

Vil absolutt ikke bytte han ut med noen, men disse tankene om at jeg kunne ha møtt han tidligere er vonde. At vi kunne hatt barn sammen f.eks, men ikke kommer til å oppleve det. At han har et barn med en annen, fordi hun møtte han før meg. Det er vondt.

Han er i tillegg veldig intelligent, har en bra jobb og er morsom, spennende. Når han ser på meg og vi har en samtale, føles det som om jeg er den heldigste i verden fordi akkurat han snakker med meg. Han lever seg veldig inn i øyeblikket, og det gjør det på en måtte verre: Var han slik med de han møtte før meg også? Fikk de også den følelsen når de var sammen med han; at han så inn i dem og at de var verdens heldigste, den utvalgte? 

Er menn (eller kvinner) som er veldig tilstede i øyeblikkene, slik mot alle de møter? Eller bare noen få, den ene? Det var ei dame som kontaktet meg for et par år siden, fordi hun så at han var i et forhold med meg, og skrev at "NN er et av de fineste menneskene jeg kjenner, du er så heldig som har han i livet ditt." For meg var det veldig vondt å lese, betyr det at han er akkurat lik med alle han har møtt, at jeg ikke betyr noe spesielt, bare er den siste i rekka, kunne vært hvem som helst? Spurte han om henne og det hun skrev, og han mente at fint hun likte han, men at for han var det bare en kort datingperiode på noen måneder han ikke tenker noe på? Vet ikke hva jeg skal tro.

Før hun kontaktet meg den gangen, levde jeg i en boble og trodde at det var bare med meg han var så fantastisk, men kanskje det har vært akkurat det samme med alle? 

 

Anonymkode: 3aac6...21c

Jeg møtte partneren min for 20 år siden. Vi var venner hele veien, men ble ikke et par før litt over ett år siden. Kjenner mye på sorgen over alt vi ikke fikk gjort sammen, familien vi ikke fikk sammen men med andre. Alt fordi vi aldri turte si noe til hverandre. De subtile hintene som kom ble misforstått som platoniske vennskapelige gester. 

Men vi prøver begge å fokusere på at vi er heldige som til sist fant hverandre som vi nå har. Fokusere på at vi fikk oppleve alt det negative med andre enn med hverandre, så vi nå er klare for å nyte livet med hverandre. 

Det er ikke alltid enkelt men det er viktig å ikke tenke på det triste og negative.

Anonymkode: 79d14...df0

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne hva du mener, men samtidig, alle hendelser i livene deres har fått dit dere er nettopp nå; sammen. Hadde dere møttes for tjue år siden, hadde dere ikke de erfaringene og historiene som tilslutt førte dere sammen. Så, det nytter ikke å tenke på hva som kunne vært, det eneste dere kan gjøre er å tenke nåtid og framtid.

Anonymkode: a6286...56e

[AnonymBruker]

Hva med å heller sette pris på at dere faktisk møtte hverandre? Sjansen for å ikke møtes i det hele tatt er stor for to tilfeldige mennesker i verden. 

Anonymkode: e0c9c...86a

[AnonymBruker]

Er ikke vits i å tenke sånn, fordi det er ikke sikkert dere hadde vært riktige fir hverandre for 15 år siden. 

Jeg er 32 nå, og møtte kjæresten min i fjor. Vi klaffet med en gang, og har det veldig godt sammen. Hadde jeg møtt han som 23 åring, så tror jeg ikke det hadde gått så bra. Vi var begge på helt andre steder i livet. Jeg var stille og innesluttet, og han var fortsatt litt vill. Vi hadde kræsja totalt. Erfaringene Vi har med oss fra tidligere liv, er noe positivt for vår relasjon nå. Vi er hele tiden i endring. Så vær glad for det dere har nå og den tiden dere har fremover 

Anonymkode: b0e98...cde

[AnonymBruker]

Mardina skrev (12 timer siden):

Det er også frivillig å både lese og skrive her inne. Liker du ikke det som skrives her, så er det bare å gå stille og rolig ut av døren igjen 😊 

 

Vi andre tåler det jo selvfølgelig, - tenker på TS som må lese sånt, men det er dessverre slik KG er..... Skjønner heller ikke hvorfor slike stygge kommentarer skal være nødvendig! 

Anonymkode: 93d88...2cd

[AnonymBruker]

Prøv heller være takknemlig for at du møtte ham. Tenk så ufattelig heldig du er som ble sammen med en så fin mann. Jeg tror vi trenger å øve oss på være takknemlige. Verden er urettferdig og livet er urettferdig. Du møtte ham ihvertfall og nå har dere hverandre. Alternativet er mye verre ❤️.

Anonymkode: 449d1...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2025 den 9.25):

Jeg er 42, og kjæresten min er 64. Vi har vært sammen i snart 5 år. Elsker han inderlig, men iblant kjenner jeg på en sorg fordi vi ikke møtte hverandre tidligere i livet.

Har ikke fortalt han dette, fordi det er jo ikke rettferdige tanker overfor han. At jeg skulle ønske jeg møtte han for 10, 15 år siden f.eks., mens han var litt yngre og hadde mer energi. Det er slemt å fortelle han det, så jeg lar være.

Er det andre som sliter med slike tanker? Føler iblant sjalusi overfor de kvinnene som møtte han da han var yngre. Han er en virkelig kjekk, flott mann, og var sikkert enda flottere da han var 40 eller 50 - og så "gikk jeg glipp av" han da, er det jeg føler på.

Vil absolutt ikke bytte han ut med noen, men disse tankene om at jeg kunne ha møtt han tidligere er vonde. At vi kunne hatt barn sammen f.eks, men ikke kommer til å oppleve det. At han har et barn med en annen, fordi hun møtte han før meg. Det er vondt.

Han er i tillegg veldig intelligent, har en bra jobb og er morsom, spennende. Når han ser på meg og vi har en samtale, føles det som om jeg er den heldigste i verden fordi akkurat han snakker med meg. Han lever seg veldig inn i øyeblikket, og det gjør det på en måtte verre: Var han slik med de han møtte før meg også? Fikk de også den følelsen når de var sammen med han; at han så inn i dem og at de var verdens heldigste, den utvalgte? 

Er menn (eller kvinner) som er veldig tilstede i øyeblikkene, slik mot alle de møter? Eller bare noen få, den ene? Det var ei dame som kontaktet meg for et par år siden, fordi hun så at han var i et forhold med meg, og skrev at "NN er et av de fineste menneskene jeg kjenner, du er så heldig som har han i livet ditt." For meg var det veldig vondt å lese, betyr det at han er akkurat lik med alle han har møtt, at jeg ikke betyr noe spesielt, bare er den siste i rekka, kunne vært hvem som helst? Spurte han om henne og det hun skrev, og han mente at fint hun likte han, men at for han var det bare en kort datingperiode på noen måneder han ikke tenker noe på? Vet ikke hva jeg skal tro.

Før hun kontaktet meg den gangen, levde jeg i en boble og trodde at det var bare med meg han var så fantastisk, men kanskje det har vært akkurat det samme med alle? 

 

Anonymkode: 3aac6...21c

Føler deg. Er 31 år og er irritert på han jeg har datet siden august fordi han begynner å få noen grå hår - skulle gjerne vært med han før han begynte å forfalle! Hater gamle menn jeg da, finner de ikke tiltrekkende.. 

Anonymkode: 85506...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler deg. Er 31 år og er irritert på han jeg har datet siden august fordi han begynner å få noen grå hår - skulle gjerne vært med han før han begynte å forfalle! Hater gamle menn jeg da, finner de ikke tiltrekkende.. 

Anonymkode: 85506...92b

Meg igjen. Vil bare legge til at JEG VET det er teit!

Anonymkode: 85506...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2025 den 14.36):

Hvor mye eldre er han enn deg? 

Anonymkode: 3aac6...21c

6 år

Anonymkode: 81f59...737