Er så dritt jævla lei av å jobbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forstår deg veldig godt! Jeg er 40, og har sååå lyst til å redusere stillingen min og jobbe 60%. Da hadde livet vært fantastisk! Men det har jeg ikke råd til.... 

Anonymkode: c5e52...d19

Hva med å nedgradere? 

Anonymkode: c582e...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En slik jobb finnes ikke. Jobb er pr definisjon dritt. Det er tvunget aktivitet. Ting som er gøy eller interessant slutter å være det så fort de plasseres i en jobbkontekst.

Anonymkode: fd0ba...220

Tja. Jeg liker ikke spesielt godt å gå på jobb i november-januar (men har heldigvis lang juleferie), men resten av året liker jeg å gå på jobb. Jobb gir et anna perspektiv på ting som jeg ikke kunne fått om noe av det samme var hobby. Får også andre tilganger fordi jeg er profesjonell. 

Skal sies at jeg ofte har stor frihet innenfor min jobb (og mye ferie/avspasering). Men på veien dit har jeg faktisk grått tårer, forbanna livet og vridd hodet. For i friere jobber må man bruke mye social skills, kreativitet og erfaring på å "lage" jobben min, ikke bare hodeløset utføre den. Jo eldre jeg blir, jo mer mestring finner jeg i dette. Og også mestring i det å holde ut grå dager og gjøre dem litt lysegrå eller tom lysende. Ha det gøy på jobb. Jeg er heldig som trives med kolleger og som får nok frihet til det jeg vil. Jeg er ofte stolt av jobben min, og føler jeg gjør en forskjell. Jeg er faktisk tredje generasjon i samme jobben. 

Jeg kaller dette "nesten drømmejobb", fordi jeg har en jobb jeg liker enda bedre som jeg håper å få igjen. Kanskje kombinere de to på sikt? 

Ellers så finnes det jo mange måter å jobbe på. Mannen min jobber langturnus-skift og foretrekker det, da har han dagevis med fri innimellom. 

Noen er sin egen sjef og liker det best selv om de kanskje må jobbe mer. 

Noen jobber redusert og klarer seg med en nøysom livsstil. 

Det finnes mange metoder.

Anonymkode: 38397...481

[Cartman]

Du kan kjøpe aksjer og tjene penger på andres arbeid. Du kan ha aksjene på aksjesparekonto eller investeringskonto for å utsette skatten. Da får du renters rente effekten. Er du flink kan du jobbe mindre når du blir eldre. 

[Knirke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fint for deg at du klarer å finne mening i å arbeide. Jeg ser på mine kollegaer også at det er flere av de som ser ut til å genuint mene at de driver med noe meningsfult og viktig. Selv føler jeg at dette blir selvbedrag og rasjonalisering av en kjip situasjon man ikke kan komme seg unna... "Faglig og personlig utvikling" er standard arbeidsannonsebullshit for å tiltrekke seg arbeidssøkere. Jeg liker å lære nye ting innenfor fagfelt jeg er interessert i, dvs. ikke jobbrelatert.

Jobb, og livet generelt, er åpenbart aldri "bare fryd og gammen", det er ikke det denne tråden handler om i det hele tatt..

Anonymkode: fd0ba...220

Nå var det strengt tatt ikke deg jeg siterte, men hun som hadde en bror som trodde det… 

Jeg tror ikke du har skjønt helt hva personlig og faglig utvikling er. Det er ikke bare en frase, som «fremoverlent» og «sulten på utfordringer». Når jeg lærer nye ting blir jeg flinkere i jobben, og kommer et hakk nærmere forfremmelse. Da er jeg også ett hakk mer verdifull på arbeidsmarkedet, og jeg regner meg selv som ett hakk mer kunnskapsrik på det personlige plan.

For dere som jobber i det offentlige blir vel skit samme om dere gjør en innsats i jobben eller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ganske mange hadde hatt råd til å jobbe redusert hvis de hadde vært villige til å kutte levestandarden kraftig. Det er vel bare de aller, aller mest lavtlønte som hadde hatt problemer med det. Men når man ikke er villig til å flytte/kvitte seg med biler og hytter/ikke dra på ferie/ikke kjøpe mange ting etc, da blir det “umulig”. 
 

Ellers viser vel denne tråden veldig godt at det ikke er så enkelt som det de stadig skriver i de evinnelige uføretrådene, at “alle” hadde ønsket å jobbe hvis de bare hadde hatt helse til det. Nei, sånn er det ikke.

Anonymkode: 7ed62...aa7

Du antyder at "alle" har hytte og flere biler... som om det ikke finnes vanlige arbeidsklassefolk. Det er faktisk veldig mange der ute som verken har bil(er), hytter, eller annen luksus som de bare kan selge. Mange voksne nå eier ikke egen bolig heller, det blir vanskeligere å vanskeligere å få lån, og alt blir dyrere og dyrere... Jeg får følelsen av at enkelte her inne har vokst opp veldig priviligerte.  "Åh vil du ikke jobbe, da kan du you bare selge yatch'en og en av hyttene på Beitostølen, hihi"  🙃


Og selvsagt ønsker ikke alle å jobbe, alle med hobbier og reiselyst og interesser utover jobb hadde vel valgt å si opp på dagen dersom de hadde hatt råd til det? Men for de av oss som ikke er søkkrike finnes det jo ikke noe valg...

Anonymkode: fd0ba...220

[AnonymBruker]

Noen som har fått det til og lyktes? Sagt opp jobben og levd av noe helt annet og minimert ned livet sitt? Del gjerne!

Anonymkode: 8e51d...778

[tøydokka]

Jeg liker jobben min, men skulle gjerne jobbet redusert for å ha mer fritid og mer overskudd i fritiden. Men det har jeg ikke råd til. Og hadde jeg vært søkkrik, så hadde jeg sagt opp jobben helt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

(Og nå kan alle Kvinneguidens mannetroll få slippe til, og kalle meg lat og bortskjemt :D)

Tja, jeg er mann og kjenner det på nøyaktig samme måte som deg. Jobber kun fordi jeg må det for penger, og kunne ikke tenke meg å jobbe med en hobby da det ville ha ødelagt hobbyen.

Anonymkode: 60760...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette er jo helt opp til deg, og kun deg, å gjøre noe med. Eller du kan fortsette å være miserabel og klage. Jeg kjente på de samme følelsene som deg. Jeg valgte å gå kraftig ned i stilling. Har i utgangspunktet ikke en jobb der dette er vanlig, men jeg fikk til en ordning. Er deilig, men er jo en kraftig nedgang i lønn og mer usikkerhet mht fremtiden. 

Anonymkode: 9f7ef...05c

For meg er det ikke et alternativ. Har mange hobbyer som er ganske dyre (selv om jeg må spare mest mulig for å få råd til dem, med eldgammelt utstyr, ol.) og som enslig gjennom hele livet har man dårlig råd selv med en grei jobb. Båt eller hytte f.eks kan jeg aldri i livet kjøpe meg. Men så er det jo noe helt ekstremt mye annet relatert til mine hobbyer jeg heller ville ha brukt penger på enn slike pengesluk.

Anonymkode: 60760...157

[AnonymBruker]

Hanne67 skrev (15 timer siden):

Du skriver at å jobbe med noe relatert til en av hobbyene dine vil ødelegge de, men jeg tror det heller kan være veien å gå. Da jobber du med noe du interesserer deg for.

Helt feil. Tenk deg at du f.eks liker godt å stå på alpint ski. Så begynner du å jobbe som skiinstruktør for drittunger, og turister. Tror du det er veldig givende? Eller for å dra det i en mye mer urealistisk retning: la oss si at du er så god at du kan stå på ski profesjonelt. Så du jager stadig etter sponsorer for å få økonomien til å gå rundt samtidig som du stadig må trene og/eller gjøre stunt du ikke er komfortabel med for å tilfredsstille sponsorer og publikum. Igjen trur du det er veldig givende? Eller vil det kanskje ødelegge din skiinteresse tror du?

Anonymkode: 60760...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er 44 år, fikk min første jobb som 13-åring og har jobbet mer eller mindre kontinuerlig siden det (ved siden av skole og studier, selvsagt) - og jeg har alltid mislikt det intenst. Jeg har mastergrad og jobber i det offentlige nå, men jeg har alltid følt det slik. Jeg hater å stå opp tidlig, hater rutiner, hater å gjøre meningsløse ting bare fordi noen ber meg om det, hater hvor underbemannet og underfinansiert offentlig sektor har blitt, hater at jeg ikke kan bruke det lille som eventuelt er igjen av mine "beste år" på gjøre noe mer meningsfult... Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg bare sliten og orker ikke gjøre stort annet enn nødvendige hverdagsting som trening, lage middag, osv.

Da folk spurte meg om hva jeg ville jobbe som da jeg var liten kunne jeg aldri komme opp med et svar fordi jeg ikke visste hva jeg ville jobbe med. Kunne aldri komme på en jobb som ikke hørtes kjip ut. Og slik er det fremdeles. Konseptet "drømmejobb" er helt fremmed for meg, for i et drømmescenario bruker man vel ikke mesteparten av livet sitt på å jobbe...

Det er ikke slik at jeg er deprimert og misliker livet generelt. Jeg har massevis av hobbier og venner og slikt, jeg koser meg i helgene og har ting jeg brenner for. Men jeg har ikke lyst til å jobbe med hobbiene mine, for hvis jeg kjenner meg selv rett hadde gleden ved hobbien blitt ødelagt så fort den ble "tvungen" og jobbrelatert.


Jeg vet ikke helt hva jeg vil med alt dette, jeg vet jo at jeg må jobbe for å få betalt disse jævla regningene, men jeg måtte bare ventilere hodet... litt 🫠 

(Og nå kan alle Kvinneguidens mannetroll få slippe til, og kalle meg lat og bortskjemt :D)

 

 

 

Anonymkode: fd0ba...220

Jeg har det helt likt. Fikk med familie og føler noe mer mening med tilværelsen, men skulle gjerne vært hjemmeværende med en rik mann og gjort hva jeg vil 

 

Anonymkode: 81485...c32

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg har også jobbet veldig mye fra jeg var 13. Tok lang utdannelse, har jobbet litt i det offentlige og mest privat. Løsningen for min del, på meningsløsheten og det lite selvstyrte livet som ansatt, var å drive egne firmaer. Jeg elsker friheten, fleksibiliteten, lønnen, og at jeg ikke blir så utslitt av å jobbe for en dårlig og dum sjef, osv osv. Alle er kanskje ikke gründer-typer, men for meg er det himmelen ihvertfall. Er nå 50, og skal jo jobbe ca 20 år til, så det er aldri for sent å tenke nytt ift jobb. Jeg har to egne firmaer, ingen ansatte og tjener ca 1 mill i året. 

Anonymkode: 5d3ac...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg har også jobbet veldig mye fra jeg var 13. Tok lang utdannelse, har jobbet litt i det offentlige og mest privat. Løsningen for min del, på meningsløsheten og det lite selvstyrte livet som ansatt, var å drive egne firmaer. Jeg elsker friheten, fleksibiliteten, lønnen, og at jeg ikke blir så utslitt av å jobbe for en dårlig og dum sjef, osv osv. Alle er kanskje ikke gründer-typer, men for meg er det himmelen ihvertfall. Er nå 50, og skal jo jobbe ca 20 år til, så det er aldri for sent å tenke nytt ift jobb. Jeg har to egne firmaer, ingen ansatte og tjener ca 1 mill i året. 

Anonymkode: 5d3ac...fa2

Hva driver du innen?

Anonymkode: f37d3...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Les hele innlegget før du kommenterer?

 

En slik jobb finnes ikke. Jobb er pr definisjon dritt. Det er tvunget aktivitet. Ting som er gøy eller interessant slutter å være det så fort de plasseres i en jobbkontekst.

Anonymkode: fd0ba...220

Det er iulogisk, og høres ut som en tvangstanke.

Anonymkode: 4bef8...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva driver du innen?

Anonymkode: f37d3...19e

Det er innen to helt ulike bransjer, jeg ønsker ikke skrive akkurat hva det er fordi det er noe uvanlig og blir gjenkjent. Men jeg driver både innen det jeg er utdannet i, og noe helt annet. Vil anbefale deg å observere rundt deg, hva folk jobber med og trives med, hvordan organisere livet uten nødvendigvis å være ansatt. Hvis man har spart litt og kan ha litt lavere lønn en stund, er det jo bare å prøve noe nytt. Du må også regne inn pensjonssparing, feriepenger og andre goder man har som ansatt. Og personlighetsfaktorer, om man trives med å være helt selvgående.

Anonymkode: 5d3ac...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei dessverre, i mitt fagfelt er redusert stilling mer eller mindre inteteksisterende.

Jeg jobber i en rådgiverstilling i det offentlige, så jeg har ikke lederansvar el., men jeg har så mange saker at jeg aldri kommer ajour. Jeg må løpe etter tidsfrister og unnskylde meg ovenfor sure innbyggere hver dag, hele dagen. Stresset gjør meg mindre effektiv, noe som igjen gjør meg mer stresset, osv... Jeg har byttet jobb flere ganger, men det er det samme overalt. Underbemanning og enorme saksmengder.
I det private har man i tillegg oppdragsgivere og sjefer som konstant henger over deg og passer på at du bruker hvert eneste minutt til å gjøre de enda litt rikere, så det er ikke noe bedre der.

 

Den eneste måten jeg kunne jobbet med en hobby på hadde vært om jeg var min egen sjef, så jeg slapp følelsen av "tvang". Men selv da er jeg redd presset om å tjene nok penger til å få betalt regningene hadde ødelagt inspirasjonen og gleden ved hobbien.

Men dette er noe jeg grubler mye på! Kanskje jeg en dag finner en løsning.



 

Anonymkode: fd0ba...220

Men det finnes da uendelig mange andre jobber, selv i det offentlige, som er helt annerledes enn å sitte med saksbehandling? Hva med å sikte deg mot utviklingsprosjekter?

Anonymkode: 4bef8...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Poenget mitt er at "ting jeg liker" blir til "ting jeg ikke liker" så fort jeg opplever at jeg må gjøre de. Så fort økonomi og tvang/press er involvert, er det jo ikke en hobby lenger men en plikt. Og da er det ikke noe gøy lenger.


 

Anonymkode: fd0ba...220

Dette stemmer jo ikke helt. Det er også rutine og tvang at du MÅ mate og stelle dyra og ta vare på hagen og de elskede plantene dine. Kan vel hende du har noen rutiner med samboeren også? Om du i tillegg fikk betalt for å gå tur med hunden eller luke rosebedet, burde det bare være positivt.

Og det finnes jobber med høy grad av selvstyre. 

Anonymkode: 4bef8...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Fra mitt ståsted er det (selvsagt) jeg som er normal og samfunnet generelt som er sykt.
Jeg kan ikke begripe hvordan "folk flest" trives i en repetitiv, robotisk, monoton hverdag, hvor de blir instruert av en "leder" som skal bestemme hva og hvor og når du jobber. Et liv kontrollert av klokka og penger; to menneskeskapte konstruksjoner som binder oss til et meningsløst jag. Og hvorfor vi alle aksepterer å løpe rundt i tredemøllen som lydige små hamstre, helt til vi blir så gamle og utslitte at kapitalismen ikke har brukt for oss lenger. Det finnes så mye annet her i livet...

 

 

Anonymkode: fd0ba...220

Alle jobber er jo ikke sånn 🤣🤣🤣

Anonymkode: 4bef8...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tja... virkeligheten?  😜 

Å kjøpe hus med dyrkbar mark koster mye, å renovere "oppussingsprosjekt" koster mye, å bygge fra scratch iht TEK17 koster veldig mye. I tillegg trenger man penger til forsikring av hus og bil, til strøm og/eller etablering av off-gridløsninger, til innkjøp av mat, tekstiler, sko og andre ting man ikke er selvforsynt på, osv osv osv.
 

Jeg har brukt en del tid på å undersøke dette da det er en livsstil som fascinerer meg. Men å leve helt uten penger er ikke praktisk mulig i dagens samfunn. Vi lever tross alt i en kapitalistisk verden, så den muligheten ble fratatt oss for lenge siden.

Anonymkode: fd0ba...220

Ingen har»fratatt deg muligheten» til å leve i en naturalhusholdning. Problemet ditt er at du vil ha i både pose og sekk. Du vil ikke være nødt til å tjene penger, men samtidig vil du ha en hel rekke varer du ikke er i stand til å produsere selv, som selvsagt må betales for.

Skal du leve uten pengeinntekt, så krever det mange flere arbeidstimer å produsere det du trenger. Penger er det enkle og effektive byttemidlet, som også gjør at vi bare trenger å jobbe åtte timer per dag.  Da lønnet arbeid kom i gang, var tolvtimersdager ofte normen….kanskje fordi det tilsvarte en dag på husmannsplassen?

Du må ha dyr for å få kjøtt, egg og ull. Ulla brukes til klær. Så må du dyrke lin, om du kan, for å få klær av annet stoff. Tilberedning av ull med karding, vasking, spinning, veving og strikking tar tid. Samme med banking og veving av linstoff. Deretter skal det sys og strikkes - innimellom dyrestell, støping av talglys, vedhogst, vedkløyving, bæring av vann fra elv eller brønn. Brødbaking, innhøsting av korn, rotfrukter, bær, frukt og sopp. Sylting, safting, salting og tørking. Nb - salt er en ting du må kjøpe, eller bytte til deg. Åkrene skal pløyes, harves, såes, lukes og høstes. I tillegg til husarbeid som vasking av klær og hus, som er tidkrevende når du må bære vann og varme på vedovn….

Anonymkode: 4bef8...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Uføretrygd er svaret.

Anonymkode: 4b775...abc

Kan ikke leve av det.

Anonymkode: 70e51...c3e