Er så dritt jævla lei av å jobbe

[AnonymBruker]

Mennesker er faktisk skapt for jobb og aktivitet, ikke for å late seg.

Det er kun du som er ansvarlig for ditt eget liv, så er du misfornøyd må du faktisk gjøre noe med det. Har aldri hørt om et vanlig oppegående menneske som ikke kommer på en eneste jobb de kan like.

Med mindre du vinner i Lotto, så må du nok fortsette å jobbe i mange år til. Skulle du havne på uføretrygd pga latskap, så spytter du på oss som faktisk er syke, og skulle ha gjort hva som helst for å være frisk nok til å jobbe.

Anonymkode: 9391c...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 44 år, fikk min første jobb som 13-åring og har jobbet mer eller mindre kontinuerlig siden det (ved siden av skole og studier, selvsagt) - og jeg har alltid mislikt det intenst. Jeg har mastergrad og jobber i det offentlige nå, men jeg har alltid følt det slik. Jeg hater å stå opp tidlig, hater rutiner, hater å gjøre meningsløse ting bare fordi noen ber meg om det, hater hvor underbemannet og underfinansiert offentlig sektor har blitt, hater at jeg ikke kan bruke det lille som eventuelt er igjen av mine "beste år" på gjøre noe mer meningsfult... Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg bare sliten og orker ikke gjøre stort annet enn nødvendige hverdagsting som trening, lage middag, osv.

Da folk spurte meg om hva jeg ville jobbe som da jeg var liten kunne jeg aldri komme opp med et svar fordi jeg ikke visste hva jeg ville jobbe med. Kunne aldri komme på en jobb som ikke hørtes kjip ut. Og slik er det fremdeles. Konseptet "drømmejobb" er helt fremmed for meg, for i et drømmescenario bruker man vel ikke mesteparten av livet sitt på å jobbe...

Det er ikke slik at jeg er deprimert og misliker livet generelt. Jeg har massevis av hobbier og venner og slikt, jeg koser meg i helgene og har ting jeg brenner for. Men jeg har ikke lyst til å jobbe med hobbiene mine, for hvis jeg kjenner meg selv rett hadde gleden ved hobbien blitt ødelagt så fort den ble "tvungen" og jobbrelatert.


Jeg vet ikke helt hva jeg vil med alt dette, jeg vet jo at jeg må jobbe for å få betalt disse jævla regningene, men jeg måtte bare ventilere hodet... litt 🫠 

(Og nå kan alle Kvinneguidens mannetroll få slippe til, og kalle meg lat og bortskjemt :D)

 

 

 

Anonymkode: fd0ba...220

Vi er en del etter hvert som har solgt boligen vår, kjøpt en enkel stue eller hytte, og blitt helt gjeldsfrie. Da kan man heller ta seg vikariat i for eksempel helse eller barnehage et par-tre måneder i året, og leve enkelt og fritt resten av året. 

Det krever at man går ned i standard på (nesten) alt, slutter å kjøpe ting, kanskje selger bilen, har små eller ingen abonnement på noe som helst - alt for å kunne bestemme sjøl. Antageligvis må mange da også flytte unna venner og familie for å få det til. 

Når jeg sier "en del" er det svogerforskning og de det går an å følge på IG og YouTube. Og så meg da, og et par venninner som har kjøpt seg noe rimelig i utlandet og kommer hjem til Norge om sommeren og jobber (litt mer komplisert fordi det fordrer avtaler med NAV o.l.). Jeg er enslig kvinne og lever på 170 000 kroner i året, helt fin. Ingen gjeld, veldig praktisk anlagt, elsker å være aleine. 

Jeg skjønner at du egentlig ikke ber om råd, jeg bare forteller at det fins alternativer til alle som er interessert i det. 

Anonymkode: 76f1f...b15

[Traktor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

(Og nå kan alle Kvinneguidens mannetroll få slippe til, og kalle meg lat og bortskjemt :D)

Hvorfor denne nedlatende holdningen mot oss menn? Merker jeg mistet all sympati for deg. 

[Knirke]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Les hele innlegget før du kommenterer?

 

En slik jobb finnes ikke. Jobb er pr definisjon dritt. Det er tvunget aktivitet. Ting som er gøy eller interessant slutter å være det så fort de plasseres i en jobbkontekst.

Anonymkode: fd0ba...220

.... Hvorfor velger man da en jobb i det offentlige, det kjedeligste, trausteste og mest A4 som finnes på denne jord?

[AnonymBruker]

Jeg er HELT lik. Bare at jeg begynner å grue meg lørdagskvelden. Der var helga over liksom.

Jeg er ikke kresen og har bare tatt jobb der jeg fikk jobb. Har vært med på to nedleggelser i dårlige tider der det var begrenset med ledige jobber å søke. Min største skrekk er NAV, blir så stresset av dem, så jeg tok  jobb der jeg fikk jobb for å være ute av den mølla. Har dermed stort sett prøvd "alt", og det er like dritt uansett. Best var vel 80% stilling i butikk med litt annerledes arbeidstid. Ble ikke rik, men hadde litt mer fri hver dag og trengte ikke stå opp 06, sånn at jeg også kunne nyte kveldene litt lengre. Det var dessverre en av dem som la ned 😅 

Jobber KUN for lønnen, og NEI, livet er ikke meningsløst uten jobb, plikter og rutiner. Jeg har jo familie, jeg har to syke i nær familie, jeg har bestemor på eldrehjem, jeg har hund som glatt blir mer på moro hver time i døgnet, jeg har hus som skal holdes.. Hver dag er det mer jeg skulle gjort enn jeg orker eller kan nå over, og dette mener de at jeg skal gjøre til jeg er over 70 🤢 Gremmes av tanken og håper på en telefon fra norsk tipping!

Anonymkode: e8f6c...851

[Laraa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du hadde valgt å leve på mye mindre  hvis du slapp å jobbe? 

Anonymkode: c582e...fe0

Tror det er akkurat det som cluet.  Ganske mange av oss hadde jobbet redusert HVIS vi hadde hatt råd.  Jeg hater noe i granskauen å jobbe 100%, det er et evig jag,  men har ikke råd til å jobbe redusert stilling.  Og jeg er ganske sikker på veldig mange av oss føler på akkurat dette 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (3 minutter siden):

Tror det er akkurat det som cluet.  Ganske mange av oss hadde jobbet redusert HVIS vi hadde hatt råd.  Jeg hater noe i granskauen å jobbe 100%, det er et evig jag,  men har ikke råd til å jobbe redusert stilling.  Og jeg er ganske sikker på veldig mange av oss føler på akkurat dette 

Jeg skjønner ikke sånne argumenter. Er det ikke bare å redusere på forbruket da? Eller går 100 % av lønna di til faste utgifter? 

Anonymkode: 76f1f...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Man må jo ha en større mening med livet utenfor jobb og økonomi. Man får ikke mer mening med livet av å ikke jobbe og PRØVE å nyte livet maks, da skal man se at det også fort blir meningsløst det også.  Min mening med livet er å leve for andre enn meg jeg kunne ikke nyte livet skikkelig før jeg sluttet å fokusere på hva jeg vil hele tiden. Da jeg ikke jobbet og fikk mer enn nok i ufør en liten periode uten å være syk hadde jeg all tid til å gjøre det jeg ville og det ble tilslutt meningsløst og fikk ikke glede i det lengre jeg satt ikke pris på fritia mi. 

Anonymkode: c582e...fe0

Ikke meg du svarer men du og mange andre ser ut til å tro at dere sitter på en slags fasit. Jeg og andre har tusen ting å fylle livet med om vi en dag velger å slutte å jobbe.

Jeg vet om pensjonister og uføre som kjeder seg i hverdagen men vet og om de som nyter og fyller hverdagen med mening. 

Anonymkode: bd8a5...358

[Knirke]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er HELT lik. Bare at jeg begynner å grue meg lørdagskvelden. Der var helga over liksom.

Jeg er ikke kresen og har bare tatt jobb der jeg fikk jobb. Har vært med på to nedleggelser i dårlige tider der det var begrenset med ledige jobber å søke. Min største skrekk er NAV, blir så stresset av dem, så jeg tok  jobb der jeg fikk jobb for å være ute av den mølla. Har dermed stort sett prøvd "alt", og det er like dritt uansett. Best var vel 80% stilling i butikk med litt annerledes arbeidstid. Ble ikke rik, men hadde litt mer fri hver dag og trengte ikke stå opp 06, sånn at jeg også kunne nyte kveldene litt lengre. Det var dessverre en av dem som la ned 😅 

Jobber KUN for lønnen, og NEI, livet er ikke meningsløst uten jobb, plikter og rutiner. Jeg har jo familie, jeg har to syke i nær familie, jeg har bestemor på eldrehjem, jeg har hund som glatt blir mer på moro hver time i døgnet, jeg har hus som skal holdes.. Hver dag er det mer jeg skulle gjort enn jeg orker eller kan nå over, og dette mener de at jeg skal gjøre til jeg er over 70 🤢 Gremmes av tanken og håper på en telefon fra norsk tipping!

Anonymkode: e8f6c...851

Kanskje det hadde hjulpet dersom du var litt mer kresen?

Just sayin'!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Mennesker er faktisk skapt for jobb og aktivitet, ikke for å late seg.

Det er kun du som er ansvarlig for ditt eget liv, så er du misfornøyd må du faktisk gjøre noe med det. Har aldri hørt om et vanlig oppegående menneske som ikke kommer på en eneste jobb de kan like.

Med mindre du vinner i Lotto, så må du nok fortsette å jobbe i mange år til. Skulle du havne på uføretrygd pga latskap, så spytter du på oss som faktisk er syke, og skulle ha gjort hva som helst for å være frisk nok til å jobbe.

Anonymkode: 9391c...2b6

Hvem har sagt noe om å late seg? Jeg går i fjellet, dyrker mat og blomster, reiser, driver med massevis av aktive hobbier osv. Jeg er langt mer aktiv i fritiden enn på jobb... bruker gladelig energi og tid på aktiviteter, bare jeg ikke "må" gjøre de.

Ingen har sagt noe om uføretrygd her så jeg vet ikke hvorfor du sutrer om det. Friske mennesker havner selvsagt ikke på uføretrygd, det er vanskelig nok å få selv for de som er syke.



Det finnes så utrolig mye mer her i livet enn jobb, jeg fatter ikke hvorfor folk er så desperate etter å jobbe. Har de ikke hobbier?

 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi er en del etter hvert som har solgt boligen vår, kjøpt en enkel stue eller hytte, og blitt helt gjeldsfrie. Da kan man heller ta seg vikariat i for eksempel helse eller barnehage et par-tre måneder i året, og leve enkelt og fritt resten av året. 

Det krever at man går ned i standard på (nesten) alt, slutter å kjøpe ting, kanskje selger bilen, har små eller ingen abonnement på noe som helst - alt for å kunne bestemme sjøl. Antageligvis må mange da også flytte unna venner og familie for å få det til. 

Når jeg sier "en del" er det svogerforskning og de det går an å følge på IG og YouTube. Og så meg da, og et par venninner som har kjøpt seg noe rimelig i utlandet og kommer hjem til Norge om sommeren og jobber (litt mer komplisert fordi det fordrer avtaler med NAV o.l.). Jeg er enslig kvinne og lever på 170 000 kroner i året, helt fin. Ingen gjeld, veldig praktisk anlagt, elsker å være aleine. 

Jeg skjønner at du egentlig ikke ber om råd, jeg bare forteller at det fins alternativer til alle som er interessert i det. 

Anonymkode: 76f1f...b15

Jeg eier en "billig" bolig som jeg bare såvidt fikk lån på, og studielån. Det er lenge til jeg vil kunne bli gjeldsfri dessverre...

Å flytte langt unna venner og familie gjorde jeg for mange år siden, siden jeg ønsket å bo på et bestemt sted som jeg alltid har likt. Det var absolutt verdt det, jeg elsker stedet jeg bor på!



Jeg setter pris på rådene dine, det er alltid interessant å høre hva andre får til! Jeg føler meg bare veldig fastlås selv, og er litt frustrert. Men jeg noterer meg alt av muligheter og ideer!

 

Knirke skrev (2 minutter siden):

.... Hvorfor velger man da en jobb i det offentlige, det kjedeligste, trausteste og mest A4 som finnes på denne jord?

.... Fordi jeg ikke har lyst til å jobbe ENDA mer, hvilket er alternativet dersom jeg skulle jobbet i det private...  Jeg har null interesse av å jobbe overtid f.eks., når jeg allerede bruker hele dagen på jobb.

Det offentlige er det beste valget av to onder. Man må uansett jobbe ræva av seg, men i det offentlige slipper man i det minste å bli pålagt overtid og helgearbeid, og man slipper å late som man brenner for å tjene masse penger for sjefen sin.
 

Anonymkode: fd0ba...220

[AnonymBruker]

Knirke skrev (2 minutter siden):

Kanskje det hadde hjulpet dersom du var litt mer kresen?

Just sayin'!

Nei, ser det heller som erfaringer, og jeg kan si at jeg har vært innom de fleste bransjer og vet hva jeg snakker om når jeg sier jeg misliker alle. Nettopp fordi det ikke er oppgavene i seg selv som plager meg, men at jeg MÅ noe, og det til samme tid hver dag. Hater alt som er tvang og fyller aldri fritiden min med faste avtaler heller. 

Anonymkode: e8f6c...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det offentlige er det beste valget av to onder. Man må uansett jobbe ræva av seg, men i det offentlige slipper man i det minste å bli pålagt overtid og helgearbeid, og man slipper å late som man brenner for å tjene masse penger for sjefen sin.
 

Anonymkode: fd0ba...220

Jeg har jobbet privat i over 20 år og har aldri blitt pålagt overtid eller helgearbeid. Jeg har valgt å jobbe overtid i perioder hvor det har vært ekstra travelt, for å komme i havn med alt i tide. Men det er ikke så veldig ofte.

Og den overtiden kan jeg enten få i penger eller som fleksi og dermed ta meg fri en fredag, f.eks. Det er et godt alternativ for å bygge seg opp ekstra fri.

Jeg jobber heller ræva av meg for bedre lønn og, noen ganger, goder i det private. 

Anonymkode: fd864...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, ser det heller som erfaringer, og jeg kan si at jeg har vært innom de fleste bransjer og vet hva jeg snakker om når jeg sier jeg misliker alle. Nettopp fordi det ikke er oppgavene i seg selv som plager meg, men at jeg MÅ noe, og det til samme tid hver dag. Hater alt som er tvang og fyller aldri fritiden min med faste avtaler heller. 

Anonymkode: e8f6c...851

Akkurat slik føler jeg det også!! Så fort noen forteller meg at jeg MÅ gjøre noe, mister jeg all lyst til å gjøre det. Og jo mer tidspress og prestasjonskrav jeg blir pålagt, desto mer irritert og stresset blir jeg.

Anonymkode: fd0ba...220

[Knirke]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, ser det heller som erfaringer, og jeg kan si at jeg har vært innom de fleste bransjer og vet hva jeg snakker om når jeg sier jeg misliker alle. Nettopp fordi det ikke er oppgavene i seg selv som plager meg, men at jeg MÅ noe, og det til samme tid hver dag. Hater alt som er tvang og fyller aldri fritiden min med faste avtaler heller. 

Anonymkode: e8f6c...851

Hvilken utdannelse har du?

[AnonymBruker]

Du er vel lat av natur da? 
Det er jo tydelig i arbeidslivet at noen jobber mer enn andre. 
Flere av de som glatt overlater oppgaver til andre og fyker på for så snart sjansen byr seg. 
Når en ikke har det genet som inkluderer en vilje til å være til nytte og når en ikke forstår at det føles rett å bidra og skaffe seg en inntekt så blir det vel sånn ? 
Oppsøk terapi og få en mer positiv innstilling til jobb og andre mennesker 

Anonymkode: dfac7...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har jobbet privat i over 20 år og har aldri blitt pålagt overtid eller helgearbeid. Jeg har valgt å jobbe overtid i perioder hvor det har vært ekstra travelt, for å komme i havn med alt i tide. Men det er ikke så veldig ofte.

Og den overtiden kan jeg enten få i penger eller som fleksi og dermed ta meg fri en fredag, f.eks. Det er et godt alternativ for å bygge seg opp ekstra fri.

Jeg jobber heller ræva av meg for bedre lønn og, noen ganger, goder i det private. 

Anonymkode: fd864...68b

Slikt varierer sikkert fra fagfelt til fagfelt. I min bransje (dvs i de jobbene jeg er kvalifisert til, og har en realistisk sjanse til å få) er det vanlig med mye overtid. Hvorvidt overtiden er pålagt eller bare "forventet" varierer litt, men de jobber ofte mer enn 8 timer hver dag.

Det er også vanlig med svært presis timeføring, hvert eneste minutt må redegjøres for, for gud forby om bedriftseierne skulle gå glipp av et par kroner bare fordi en ansatt vil slappe av i 5 minutter. I det offentlige henger ikke arbeidsgiver over skulderen din på samme måte, ihvertfall ikke hos oss, og timeføringen er timebasert og lite detaljert. Ledere som vil detaljstyre tidsbruken til sine ansatte provoserer meg enormt, og jeg har forsøkt uten hell å finne jobber uten timeføring. Hater følelsen av å måtte "bevise" at jeg jobber bra og/eller raskt nok.

I det private forventes også engasjement og entusiasme, så man er nødt til å bruke masse krefter på å late som man bryr seg om meningsløse diskusjoner i møter osv. I det offentlige er det lettere å slippe unna med å "bare" gjøre jobben sin.

 

Igjen, dette er innenfor min egen bransje. Det er mulig det er bedre andre steder.
 

Anonymkode: fd0ba...220

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler akkurat det samme her. Jobber i det offentlige, og har repetitive, kjedelige oppgaver. Bor på et sted der det er ingen utsikter for annen, mer spennende jobb. Kan ikke flytte. Så føler med deg.

Anonymkode: 824b7...97e

Jeg bor i Oslo og har vel egentlig alltid hatt jobber hvor folk svarer sånn «åh så spennende/viktig/kult».

Meeeeeeen jobb er jobb stort sett altså.

Det bare brukes endel glasur og formuleringer 😅

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er vel lat av natur da? 
Det er jo tydelig i arbeidslivet at noen jobber mer enn andre. 
Flere av de som glatt overlater oppgaver til andre og fyker på for så snart sjansen byr seg. 
Når en ikke har det genet som inkluderer en vilje til å være til nytte og når en ikke forstår at det føles rett å bidra og skaffe seg en inntekt så blir det vel sånn ? 
Oppsøk terapi og få en mer positiv innstilling til jobb og andre mennesker 

Anonymkode: dfac7...5fc

Nope! Jeg er kjempeaktiv, har massevis av både fysiske og kreative hobbier og  synes det er veldig gøy å drive med masse rart - på fritiden. Finnes ikke lat.


Man oppsøker da vel ikke terapi bare fordi man ikke ser gleden av å leve et robotisk, repetitivt liv.

Jeg har det veldig bra, bare ikke når jeg er på jobb. Har heller ikke problemer med "andre mennesker".
Jeg tror kanskje innlegget mitt provoserte deg litt, og at du derfor forsøker å irritere meg?  

Anonymkode: fd0ba...220

[AnonymBruker]

Laraa skrev (1 time siden):

Tror det er akkurat det som cluet.  Ganske mange av oss hadde jobbet redusert HVIS vi hadde hatt råd.  Jeg hater noe i granskauen å jobbe 100%, det er et evig jag,  men har ikke råd til å jobbe redusert stilling.  Og jeg er ganske sikker på veldig mange av oss føler på akkurat dette 

Hvorfor har man da stilt seg slik at en ikke har råd??

Anonymkode: f37d3...19e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt! Jeg er 40, og har sååå lyst til å redusere stillingen min og jobbe 60%. Da hadde livet vært fantastisk! Men det har jeg ikke råd til.... 

Anonymkode: c5e52...d19