Usikker på kjærestens følelser

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en mann i halvannet år. Jeg er fortsatt usikker på hans følelser og på hvor jeg har han. Det er mulig det bare dreier seg om hvem han er som person. Han er forsiktig med å uttrykke følelser og uttrykke kjærlighet, sånn har han alltid vært, ifølge han selv.

Men jeg reagerer på flere ting. Han er borte med jobben en ukes tid noen få ganger i året. Da hører jeg ikke fra han omtrent, bortsett fra en god natt- melding før han legger seg. (Er dette normalt? At man ikke har mer kontakt enn dette når en av partene er på reise? Er det ikke normalt å i det minste spørre hvordan den andre har det 1-2 ganger i løpet av uken?) Når han kommer hjem kan jeg si at jeg har savnet han, og han sier da at han ikke har tenkt den tanken i det hele tatt, fordi det har gått i ett, det har vært så mye annet som har foregått. Han savner meg altså ikke når han er borte. Vi bor ikke sammen heller, så det er ikke sånn at han synes det er deilig å komme litt bort fra hjemmet og oss to. Vi sees ganske lite faktisk, totalt sett. Han har barn 50%, jobb, trening og hobby som tar tid.

Når jeg tar opp temaet « potensielt flytte sammen om noen år», nøler han veldig. Han skal heller ikke gifte seg flere ganger, har han sagt. (Han har vært gift en gang tidligere). I tillegg til dette, er han dårlig på den type kommunikasjon og samtaler hvor vi potensielt hadde kunnet komme nærmere hverandre. Da tenker jeg på samtaler hvor vi er nysgjerrig på hverandre, på hva som er våre håp, ønsker og drømmer i livet, både sammen og hver for oss, samtaler som handler om en felles fremtid, hvor vi ser for oss at dette går osv. Det føles ikke som vi er samkjørt i det hele tatt. Jeg prøver å ta initiativ disse samtalene, men føler det blir monologer, siden han ikke deltar så aktivt selv, og ikke tar opp disse temaene på eget initiativ. Han er heller ikke så god på en emosjonell støtte, hvis jeg forteller om noe som jeg synes er vanskelig. Det sistnevnte skremmer meg, for hvordan blir han da hvis jeg virkelig trenger emosjonell støtte, hvis det virkelig skjer noe ekstra vanskelig? Da er jeg redd jeg må finne den støtten etter annet sted. 

Ellers har vi det fint😅 Vi koser oss i hverandres selskap, snakker godt sammen om det hverdagslige og det lette/på overflaten, har mange felles venner som vi liker godt å være sammen med. Han sier han er så glad for at det er oss to, og vil at vi skal få det på lang sikt. Han er enig i at vi må bli flinkere til å prate sammen, og han vil gjerne lære mer om god kommunikasjon, og øve seg på å vise mer følelser, og vise mer empati i samtaler hvor jeg deler. Det har gitt meg litt håp.

Men høres dette helt håpløst ut? Forholdet føles ikke bra nok sånn det er og har vært, det er for mange skuffelser der. Men kan det bli bedre med jobbing og øvelse? Har noen lignende erfaringer der forholdet har snudd til det bedre?

Anonymkode: 563f5...32f

[AnonymBruker]

Ja, dette høres håpløst ut. Sorry. Kom deg vekk før du blir dypere involvert. Da blir det vanskeligere. Han kan ikke gi deg det du trenger og i lengden så holder ikke det. Ta det fra en hvilken som helst kvinne som har levd i det der. Det er mange.

Anonymkode: edb02...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, dette høres håpløst ut. Sorry. Kom deg vekk før du blir dypere involvert. Da blir det vanskeligere. Han kan ikke gi deg det du trenger og i lengden så holder ikke det. Ta det fra en hvilken som helst kvinne som har levd i det der. Det er mange.

Anonymkode: edb02...d58

Du har kanskje rett. Det er vanskelig, for jeg tror ikke han mener å virke så lunken, han har vært sånn i tidligere forhold også, og sier også selv at han har vanskelig for å uttrykke kjærlighet med ord, og vanskelig for å vite hva han skal si i samtaler der det er naturlig å vise empati. Også tror jeg han er et «brent barn» mtp ekteskapet som tok slutt, skilsmisse og alt styret rundt det, inkl utflytting. Tror han er redd for å risikere det samme en gang til, mtp å flytte sammen, for at det så skal ta slutt, og alt det styret det medfører. Jeg har vært litt tålmodig her, for han er en bra mann med alt på stell, som jeg er veldig glad i. 

Anonymkode: 563f5...32f

[AnonymBruker]

Han har mye i livet sitt, og du er en liten del av det på lik linje med trening og kompiser etc. Hvis du ønsker barn og familie, så blir det nok ikke med han. Nå er jeg med på at hvis man er på en jobbtur med mye fagstoff så er det lite tid til å savne noen og sende meldinger. Men det finnes en mellomting. Du vet selv at du ikke trives i denne typen forhold. Tenker du må tenke deg godt om. Ønsker du dette livet om ti år fra nå? Fortsatt kun kjærester man ikke savner?

Anonymkode: 2537e...274

[Stor pike]

Sånn er han og sånn er du. Det trenger ikke være noe galt, bare at dere er ulike. Så må dere finne ut av om dere kan leve med hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har mye i livet sitt, og du er en liten del av det på lik linje med trening og kompiser etc. Hvis du ønsker barn og familie, så blir det nok ikke med han. Nå er jeg med på at hvis man er på en jobbtur med mye fagstoff så er det lite tid til å savne noen og sende meldinger. Men det finnes en mellomting. Du vet selv at du ikke trives i denne typen forhold. Tenker du må tenke deg godt om. Ønsker du dette livet om ti år fra nå? Fortsatt kun kjærester man ikke savner?

Anonymkode: 2537e...274

Du har rett i at jeg ikke trives i dette forholdet sånn det er nå. Jeg skal snakke litt med han om hva han tenker, bruke litt tid fremover for å finne ut om noe kan endres til det bedre, eller om det er sånn som dette det blir. Isåfall må jeg bare gå.

Anonymkode: 563f5...32f

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (4 minutter siden):

Sånn er han og sånn er du. Det trenger ikke være noe galt, bare at dere er ulike. Så må dere finne ut av om dere kan leve med hverandre. 

Det er sant. Vi må snakke sammen og se om vi finner noen løsninger på dette, hvis ikke er det bare å avslutte.

Anonymkode: 563f5...32f

[AnonymBruker]

Det er en slik han er.

Han vil ikke forandre seg. Han er tross alt godt voksen.

Så det er du som må avgjøre om det er nok eller ikke.

Anonymkode: 49c44...be3

[AnonymBruker]

A

Anonymkode: 475f5...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har rett i at jeg ikke trives i dette forholdet sånn det er nå. Jeg skal snakke litt med han om hva han tenker, bruke litt tid fremover for å finne ut om noe kan endres til det bedre, eller om det er sånn som dette det blir. Isåfall må jeg bare gå.

Anonymkode: 563f5...32f

Gjør gjerne det, men jeg anbefaler å senke forventingene dine til endring her. Dette er en typisk situasjon hvor damer velger å fortsette og håpe i det uendelige, for til slutt å være utmattet, irritert og føle seg forsmådd. Da har de allerede tatt opp dette x antall ganger klart og tydelig og til og med gått metodisk til verks for å skaffe seg det de trenger og mannen har ikke gjort noe, eller bare småtteri. Tro meg, du er fremdeles glad i mannen også på slutten, og vet han "egentlig ikke mener det", men det hjelper særdeles sjeldent, så jeg anbefaler at du har klart for deg hva tålmodighetskvoten din skal være. De mannfolka der endrer seg nesten alltid bare på eget initiativ hvis de får seg en stuck. Han her har fått seg en stuck, men har likevel ikke endret seg. Da skal du forvalte håpet ditt fornuftig.

Anonymkode: edb02...d58

[AnonymBruker]

Husk at handling betyr mer enn bare ord!  
Menn er ofte mere konkrete enn vi kvinner. 
Vil en nå frem til en mann er det lettere med en klar melding og tydelige ord enn hint , stillhet og kroppsspråk. 
Gjentatte klager og lange enetaler om følelser og behov kommer en ikke så langt med i det lange løp. 
Si fra klart og tydelig at du trenger å føle deg verdsatt i form av litt mere kontakt, gjerne  pr tlf og bekreftelser for å føle deg trygg og elsket.  
Er det umulig for han å vise at han er glad i deg og at han setter pris på deg så er det også et svar.  
Men du må være klar, forholdsvis kortfattet og leve etter dine egne ord. 
Ingen forandring så må du ta grep og følge hjertet 

Anonymkode: e9c50...b79

[AnonymBruker]

Du er bare en han knuller på når han har lyst. 

Anonymkode: 485c6...a99