Delt økonomi vs. felles økonomi vs. prosentvis økonomi - hva er rettferdig?

[AnonymBruker]

Vi er ektefeller hvor begge er selvstendig næringsdrivende hvor den ene tjener 150.000 - 250.000 i året og den andre 700.000 - 1.300 000 i året. Vi jobber like mange timer i uken (omtrent 10-20 timer). Vi har omtrent like lang utdannelse. Vi gjør også omtrent like mye hjemme (barn, husarbeid, reparasjoner, planlegging og så videre). 

Alle våre penger går til samme potten som betaler faste utgifter, boliglån, ferie. Vi har hver vår konto hvor vi setter inn 5.000 - 10.000 i måneden. En venn av meg mente dette var urettferdig, siden det er så stor forskjell i inntekt. Men vi jobber jo like mye? Jeg opplever at både partner og jeg er fornøyd med ordningen. Vi eier også boligen 50/50 (har bygd opp nesten alt av egenkapital og nedbetaling av boliglån etter vi ble sammen).

Hvis vi arver en større mengde penger er planen at vi skal skrive avtale om at dette kun er til arvtaker og ikke deles likt hvis vi skulle skille oss. 

Rettferdig? Urettferdig? Hvordan hadde dere gjort det?

Anonymkode: 43f6b...b77

[AnonymBruker]

Det som begge opplever som rettferdig, det er rettferdig.

Jeg stusser over at dere deler 50/50 av så ulik lønn men forbeholder arven til den enkelte. Er det den samme personen som tjener tjener på at lønna fordeles 50/50 som også tjener på at arven holdes separat?

Anonymkode: cfd2d...ab3

[solsolsol]

Høres rart ut at den ene tjener så lite, men såklart, om dere i fellesskap har nok så er det jo ikke noe problem. Høres gull ut å ha så korte arbeidsuker. (og hva slags jobb har den av dere som tjener mest??) 

Vi har det på samme måte, men inntekten har endret seg i løpet av årene, så begge har vært den som har tjent veldig mye mer enn den andre. Vi får lønningene våre inn på hver vår konto, og faste trekk går fra begge sine sånn at det alltid er igjen penger hos begge. Men vi snakker også sammen før vi bruker "mye" penger på oss selv. Alt av sparing ol er også felles. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det som begge opplever som rettferdig, det er rettferdig.

Jeg stusser over at dere deler 50/50 av så ulik lønn men forbeholder arven til den enkelte. Er det den samme personen som tjener tjener på at lønna fordeles 50/50 som også tjener på at arven holdes separat?

Anonymkode: cfd2d...ab3

Godt poeng. Det er mulig det er den som tjener minst som vil arve desidert mest. Det har jeg ikke tenkt på før. 

Anonymkode: 43f6b...b77

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å leve av lønnen til den som bare tjener 150-250’. Men virker jo som begge kunne jobbet det dobbelte av det dere gjør, så sånn sett er det jo ingen grunn til at den som tjener mest skal forsørge den som tjener minst. 

Anonymkode: 99efd...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å leve av lønnen til den som bare tjener 150-250’. Men virker jo som begge kunne jobbet det dobbelte av det dere gjør, så sånn sett er det jo ingen grunn til at den som tjener mest skal forsørge den som tjener minst. 

Anonymkode: 99efd...880

Ja, om det blir skilsmisse må den av oss som tjener lite få seg en jobb ekstra eller jobbe mer. Men det hadde vel også blitt urettferdig om den ene av oss skal ha masse fritid og tjene masse, mens den andre skal jobbe det dobbelte og likvel sitte igjen med mindre penger? Skal sies at den av oss som tjener mest er den som trives desidert best i jobben.

Anonymkode: 43f6b...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi er ektefeller hvor begge er selvstendig næringsdrivende hvor den ene tjener 150.000 - 250.000 i året

Hadde seriøst funnet meg noe annet å gjøre om jeg tjente så lite i året. Det er en årsinntekt langt under fattigdomsgrensa.

Utover det: Dere må organisere økonomien slik dere mener passer best for dere. Arv er uansett særeie. Det trenger dere ikke ha noe kontrakt på. 

Anonymkode: 5f7d1...ca9

[AnonymBruker]

Har jo med innstilling å gjøre tenker jeg.

Jeg er for prosentdeling. Hvis jeg tjener mer, kan jeg gi mer. Jeg vil ha en mann som tenker det samme. Jeg synes ofte at annen tankegang er gnien, men så er jo også jeg en "jævla sosialist".

Samtidig tjener den ene i denne relasjonen så lite at man får noen nye tanker også. Hvordan fikk vedkommende ting til å gå rundt som singel? Er vedkommende i en etableringsfase med sin "bedrift"? Er det sånn at dette er en fase og at vedkommende mest sannsynlig vil tjene mer etter hvert? Jeg mener at det må være rom i et forhold også til å ta ny utdanning/videreutdanning/prøve seg som egen arbeidsgiver osv. Så må dette snakkes om fordi det skal gå rundt og den andre må da mest sannsynlig betale mer en periode. Vil de ikke det, men betale likt, går levestandarden ned. Er liksom ingen andre alternativer enn disse.

Hvis begge er fornøyd og den som tjener minst tenker at dette funker så er det ok. Den som tjener mest synes selvfølgelig det er ok. Men jeg ville som den som tjente minst likevel tenkt over situasjonen, hvor lenge den varer, hvilken standard man selv skal ha for felles livsførsel etc.

Anonymkode: be49d...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har jo med innstilling å gjøre tenker jeg.

Jeg er for prosentdeling. Hvis jeg tjener mer, kan jeg gi mer. Jeg vil ha en mann som tenker det samme. Jeg synes ofte at annen tankegang er gnien, men så er jo også jeg en "jævla sosialist".

Samtidig tjener den ene i denne relasjonen så lite at man får noen nye tanker også. Hvordan fikk vedkommende ting til å gå rundt som singel? Er vedkommende i en etableringsfase med sin "bedrift"? Er det sånn at dette er en fase og at vedkommende mest sannsynlig vil tjene mer etter hvert? Jeg mener at det må være rom i et forhold også til å ta ny utdanning/videreutdanning/prøve seg som egen arbeidsgiver osv. Så må dette snakkes om fordi det skal gå rundt og den andre må da mest sannsynlig betale mer en periode. Vil de ikke det, men betale likt, går levestandarden ned. Er liksom ingen andre alternativer enn disse.

Hvis begge er fornøyd og den som tjener minst tenker at dette funker så er det ok. Den som tjener mest synes selvfølgelig det er ok. Men jeg ville som den som tjente minst likevel tenkt over situasjonen, hvor lenge den varer, hvilken standard man selv skal ha for felles livsførsel etc.

Anonymkode: be49d...932

Vi ble sammen da vi var studenter, og før den ene av oss startet bedrift. Den som tjener minst er muligens i en etableringsfase, men vanskelig å vite hva potensialet i bedriften er. Timelønnen er jo grei. 

Hva tenker du spesielt er bekymringsverdig for den som tjener minst? Hva som skjer ved brudd? Det er veldig stor sjanse for den som tjener minst å kunne få fast jobb med minst 400.000 i året. Men det er jo en prosess som kanskje tar noen måneder med søknader og så videre.

Hvis vi går for prosent så får den som tjener lite av oss veldig lite penger til sparing og moro.

Anonymkode: 43f6b...b77

[AnonymBruker]

Vi har alt felles. Vi er et team, som trekker lasset sammen, og har valgt hverandre som nærmeste familie. 

Jeg tror vi aldri har brukt ordet "rettferdig" rundt økonomi. Vi ønsker å ha det best mulig sammen. Og forskjellene har vært store, begge veier. 

Vi har likt syn på økonomi (ellers ville jeg nok ikke vært sammen med han), vet hva som bør prioriteres, og hva det er rom for å bruke på andre ting. Har aldri hatt en krangel om penger. 

Skjevdeling av arv har vi selvfølgelig med i ektepakten. En stund hadde vi også skjevdeling av formue frem og tilbake. Men droppet det for en god del år siden. 

Anonymkode: 2b0a1...00c

[AnonymBruker]

Hos oss har vi 10k i egne penger for busskort, mobil, sparing, bøker, hobby og andre egne ting. Resten går til felles pott. Vi tjener veldig ulikt.  

Anonymkode: 064df...d7c

[Summeer]

Jeg hadde ikke turt å tjene så lite mtp at du jobber under 50%. Om du blir syk har du veldig lavt grunnlag for sykepenger. Hva med pensjon?  Jeg vet det ikke var spørsmålet ditt, men å bevisst tjene så lavt i dine beste år (med mindre det er oppstartsfase, men da bør du jo putte inn mer enn 30-50% av en vanlig arbeidstid) er noe du taper mye på langsiktig. Det er i begges interesse at man har tenkt på årene som kommer.

Jeg synes ikke det er rettferdig at dere betaler likt. Den som tjener like mye som min 17åring (!) Gjør ved siden av skolen bør putte alle pengene i fellespotten, med fratrekk for pensjonssparing og en livsforsikring. 

Endret 4 timer siden av Summeer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er veldig stor sjanse for den som tjener minst å kunne få fast jobb med minst 400.000 i året

Det er også en svært lav lønn. Og med allerede lav lønn stiller man seg dårlig til. 

Anonymkode: 5f7d1...ca9

[AnonymBruker]

Ektepar har forsørgeransvar for hverandre, min personlige mening er at ektefeller bør ha 100% felles økonomi, som er en del av det å være en ektepar. 
 

Anonymkode: c376a...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er også en svært lav lønn. Og med allerede lav lønn stiller man seg dårlig til. 

Anonymkode: 5f7d1...ca9

Jo. Men hva er mest verdt?

Sånn som det er nå har vi begge to mye tid til egne interesser, friluftsliv og hverandre. Vi trives i jobbene. Mens hvis den av oss som tjener minst skal få fast jobb blir livet plutselig så mye tristere (i mitt hode), mindre fritid og også mindre frihet til å bruke arbeidsdagen til det vi har lyst til. I en fast stilling er det mange rammer. Rushtid. Arbeidskonflikter. Og de mest interessante jobbene er det vanskelig å jobbe deltid i. Og de er ikke lette å få heller. Si den av oss som tjener minst får en lærerstilling, 600.000 i året fulltid, 400.000-500.000 om deltid. Gjør det oss noe mer lykkelige? Er det verdt å bytte bort drømmer og tid for økonomisk tryggehet? Vi har jo bare ett liv. 

Anonymkode: 43f6b...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo. Men hva er mest verdt?

Sånn som det er nå har vi begge to mye tid til egne interesser, friluftsliv og hverandre. Vi trives i jobbene. Mens hvis den av oss som tjener minst skal få fast jobb blir livet plutselig så mye tristere (i mitt hode), mindre fritid og også mindre frihet til å bruke arbeidsdagen til det vi har lyst til. I en fast stilling er det mange rammer. Rushtid. Arbeidskonflikter. Og de mest interessante jobbene er det vanskelig å jobbe deltid i. Og de er ikke lette å få heller. Si den av oss som tjener minst får en lærerstilling, 600.000 i året fulltid, 400.000-500.000 om deltid. Gjør det oss noe mer lykkelige? Er det verdt å bytte bort drømmer og tid for økonomisk tryggehet? Vi har jo bare ett liv. 

Anonymkode: 43f6b...b77

På kort sikt høres det fint ut. På langt sikt er det svært umoden tankegang. Hva om det blir brudd, eller man blir syk / sykemeldt / ufør etc., hva med pensjon osv?

Voksne mennesker jobber 100% og har en inntekt som tar høyde for eventualiteter som kan skje, og som ofte skjer i livet. Vi er ikke lengre ungdommer som kun vil gjøre som vi vil fordi livet skal bare være gøy og man kan alltid følge drømmene sine. Som voksen må man ta på seg voksenbuksene og gjøre en innsats, både for seg selv og for familien. Både på kort- og på lang sikt. 

Anonymkode: 5f7d1...ca9

[AnonymBruker]

Det er litt skummelt å ha så dårlig lønn med tanke på brudd, men også med tanke på pensjon, forsikringsutbetalinger etter ulykker og hvis man plutselig blir ufør. 

Forsikringsutbetaling tar ofte utgangspunkt i lønn. Uføresats tar utgangspunkt i lønn.

For meg er økonomisk selvstendighet veldig viktig. Jeg vil klare å forsørge barna mine og gi dem et hjem, selv om det blir brudd eller mannen plutselig faller fra. 

Anonymkode: c350e...e8c

[AnonymBruker]

Akkurat no så høres det bra ut. Men tenk på pensjonen din også du som tjener minst. Hvis det blir brudd så sitter man ikke godt i det. Men klarer man å holde sammen til evigheten så går det jo greit. Men det er greit å ha et sikkerhet fordi. Siden dere er selvstendig næringsdrivende begge to. Kan ikke den som tjener mest betale deg i lønn? Jeg får lønn fra mannen min i sin bedrift. Jeg jobber lite. Ikke så mange timer i uka. Men jeg tjener lik my som han. Nettopp fordi vi begge to tenker på pensjonist tilværelsen. Jeg elsker å ta hjemmet og ha mye fritid. Til å gjøre akkurat det jeg vil. Han liker ikke å ha så my fritid. Han elsker å bruke mye tid på jobben. Så for oss så er dette perfekt. No har vi ikke barn boende hjemme lenger. Så han brukte ikke så mye tid på jobben når barna var små og jeg jobba mere slik at begge hadde tid til barna. 

Anonymkode: be1fe...f70

[Summeer]

Jeg kjøper det å jobbe redusert en periode for å ta seg av barn og ta vare på seg selv. Jeg kjøper det å være gründer, satse alt og jobbe hardt og tjene lite fordi man prøver å følge drømmen sin. Men jeg kjøper ikke helt den at det er ok å jobbe halvhjertet med et prosjekt (får du pensjon, forsikring av firmaet ditt?) Fordi man vil jobbe 10t i uka. Det er MYE tid igjen til fritid om du tar på deg to nattevakter i måneden på et sykehjem feks....

[AnonymBruker]

Delt økonomi er strengt tatt det eneste rettferdige, at man disponerer den summen man selv jobber for eller har spart. Men det viktigste er at man har en ordning hvor begge parter er fornøyd, uansett hva den ordningen er. Og ingen grunn til å legge seg borti hva andre velger. Tråder om dette på kg ender som regel med folk som mener at deres egen ordning bør gjelde for alle andre også, typ at man ikke er ordentlig par hvis man ikke har 100% felles. 

Anonymkode: 3c628...f81