Gå til innhold

Jeg blir gal av barnet mitt


sjekew

Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg holder på å bli sprø og ganske desperat. Jeg har tvillinger på 10 måneder, med alle utfordringer det bringer med seg. Den ene tvillingen har siden den var 6 måneder gammel grått ved nedleggelse og innsovning i vogn. Det er gråt uten tårer, mer som raseri/desperasjon. Hvis vi skal ut å trille tur slutter det med en gang og barnet er kjempefornøyd på turen. Mistenker derfor ikke noe kroppslig. Barnet har vært hos både fysioterapeut og kiropraktor. Sover KJEMPEGODT når det først sovner. Innsovning kan ta alt fra 5 til 15 minutter, med varierende intens gråt/klaging. 
Helsestasjon sier det kan være at barnet kjemper mot søvnen (FOMO) og har anbefalt musikk og fast rutine før soving i vogn. Det har ikke hjulpet. 
Har prøvd å legge barnet før det er trøtt, ved første/andre trøtthetstegn, og kjempetrøtt rett før barnet sovner. Ingen forskjell, hyling uansett. Har prøvd å la de sove i senga på dagtid, men sover dårligere der og er da trøtt og sytete hele dagen. 

Begge tvillingene er helt rå på natten (mild søvntrening siden 4mnd alder). Legger de i senga kl. 19.00, sier god natt og stryker på de, går ut av rommet når de er våkne også sover de til 06.30-07.00 neste morgen. Null gråt, bare god stemning. 
 

Den andre tvillingen har forøvrig nettopp begynt å gråte litt når den legges ned i vogn, men sovner med en gang/slutter å gråte så fort den er på plass i selen. Virker mer som det er alderen, hvor «alt» som gjøres mot vilje er feil 🤭

 

Jeg trenger desperat noen råd for å håndtere dette. Det er ufattelig utmattende og det er trist å se baby sånn. Det er en baby som er veldig glad i å sove, sover godt og tungt. Men innsovningen i vogn er en stor utfordring. Noen som har opplevd det samme og har noen tips om hva som hjalp for dere? Eller en alder da det gikk over? 
Vurderer en tur til manuellterapeut som en siste løsning, i tilfelle noe er oversett. 

Endret av sjekew
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

De sover så mye, så lenge og så godt, og han sovner så fort?? Måtte vugge 2timer for å få 15min søvn.. Aldri en hel natt søvn. Fant ut adhd senere, hatet å sovne, ville værr våken, få med seg alt rundt. Powernap og klar igjen!

Så kan ikke si jeg syns veldig synd på deg.. Forstår at det er fælt, men det blir vel bedre..  Gyng vognen eller trill de få min så går det vel bra?

Anonymkode: 8f975...704

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
sjekew skrev (1 time siden):

Hei.

Jeg holder på å bli sprø og ganske desperat. Jeg har tvillinger på 10 måneder, med alle utfordringer det bringer med seg. Den ene tvillingen har siden den var 6 måneder gammel grått ved nedleggelse og innsovning i vogn. Det er gråt uten tårer, mer som raseri/desperasjon. Hvis vi skal ut å trille tur slutter det med en gang og barnet er kjempefornøyd på turen. Mistenker derfor ikke noe kroppslig. Barnet har vært hos både fysioterapeut og kiropraktor. Sover KJEMPEGODT når det først sovner. Innsovning kan ta alt fra 5 til 15 minutter, med varierende intens gråt/klaging. 
Helsestasjon sier det kan være at barnet kjemper mot søvnen (FOMO) og har anbefalt musikk og fast rutine før soving i vogn. Det har ikke hjulpet. 
Har prøvd å legge barnet før det er trøtt, ved første/andre trøtthetstegn, og kjempetrøtt rett før barnet sovner. Ingen forskjell, hyling uansett. Har prøvd å la de sove i senga på dagtid, men sover dårligere der og er da trøtt og sytete hele dagen. 

Begge tvillingene er helt rå på natten (mild søvntrening siden 4mnd alder). Legger de i senga kl. 19.00, sier god natt og stryker på de, går ut av rommet når de er våkne også sover de til 06.30-07.00 neste morgen. Null gråt, bare god stemning. 
 

Den andre tvillingen har forøvrig nettopp begynt å gråte litt når den legges ned i vogn, men sovner med en gang/slutter å gråte så fort den er på plass i selen. Virker mer som det er alderen, hvor «alt» som gjøres mot vilje er feil 🤭

 

Jeg trenger desperat noen råd for å håndtere dette. Det er ufattelig utmattende og det er trist å se baby sånn. Det er en baby som er veldig glad i å sove, sover godt og tungt. Men innsovningen i vogn er en stor utfordring. Noen som har opplevd det samme og har noen tips om hva som hjalp for dere? Eller en alder da det gikk over? 
Vurderer en tur til manuellterapeut som en siste løsning, i tilfelle noe er oversett. 

Det barnet, eller de barna?? 

Anonymkode: 8e4f6...378

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg skjønte ikke helt problemet. Du blir gal av en baby som bruker maks 15 minutter på å sovne, sover hele natta og liker å trille tur? 

Anonymkode: 5e19d...5ad

  • Liker 11
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg beklager, men her ser jeg ikke hva det store problemet er. At en baby bruker 5-15 min på å sovne med protester er jo ikke noe unormalt. Du er griseheldig som har babyer som sover så godt. Eller forventer du at alt skal gå på skinner hele tiden når det er sovetid? 

Anonymkode: 42ce9...833

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hva er problemet? Synes du er heldig, jeg!

Anonymkode: 018d9...ecf

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Er det gråten som plager deg? Hadde selv en gutt som gråt/raste fra seg før innsoving. Det var rett å slett så mye "gøy " å få med seg, både på trilletur og i seng. Han var ekstremt blid resten av dagen, godt sovehjerte. Jeg lot han bare styre på, men hvisket til han, strøyk han og viste at jeg var der. Dette gikk over etterhvert, mot 2 års alderen. Gjorde det samme i bhg og. Aldri fått noen varige mén av det 😅 fortsatt godt sovehjerte og fortsatt blid. Nå er han 12 år. Det rare med han, er at han alltid synger og snakker litt med seg selv før han sovner, men sovner kjapt. Tror noen barn bare er sånn. 

Anonymkode: 6f334...aa4

Lenke til kommentar
Del på andre sider


 

Man har lett for å bli opphengt i sin egen situasjon og miste litt perspektiv på hva som anses som helt normalt. Ikke så rart det med to babyer på en gang 😊Du har egentlig vært og er superheldig med soverutiner på kvelden og på dagen. 15 minutters «kamp» på dagtid av en av tvillingene er så og så ingenting. De fleste av oss har hatt tøffere kamper om soving enn det.
 

Samtidig, full forståelse for at du syns det er vanskelig siden du er vant til at de begge to sovnet lett. Og det er vondt å se barnet sitt gråte og vrenge seg. Du får tenkte at det er ved å få det til å sove du gjør det godt, og ved å gi etter så gjør du bare deg selv godt, om du skjønner 😊Bare fortsett slik du gjør så vil nok tvillingen venne seg til at sovetid er fremdeles sovetid. Tror det er viktig å ikke gi etter ved å ta det opp eller endre på noe . Kjør likt på begge slik du har gjort, og hold ut gråten så går det seg nok til 

Endret av Diggilo
Tillegg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diggilo skrev (Akkurat nå): 
 

Man har lett for å bli opphengt i sin egen situasjon og miste litt perspektiv på hva som anses som helt normalt. Ikke så rart det når man har to babyer på en gang 😊Du har egentlig vært og er superheldig med soverutiner på kvelden og på dagen. 15 minutters «kamp» på dagtid av en av tvillingene er så og så ingenting. De fleste av oss har hatt tøffere kamper om soving enn det.
 

Samtidig, full forståelse for at du syns det er vanskelig siden du er vant til at de begge to sovnet lett. Og det er vondt å se barnet sitt gråte og vrenge seg. Du får tenkte at det er ved å få det til å sove du gjør det godt, og ved å gi etter så gjør du bare deg selv godt, om du skjønner 😊Bare fortsett slik du gjør så vil nok tvillingen venne seg til at sovetid er fremdeles sovetid. Tror det er viktig å ikke gi etter ved å ta det opp eller endre på noe . Kjør likt på begge slik du har gjort, og hold ut gråten så går det seg nok til 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er på ingen måte synd på deg når du får så god nattesøvn. Deal with it

Anonymkode: 16edd...cf4

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg holdt faktisk på å bli gal da jeg første året ble vekket gjennom hele natten 10-12 ganger. Et år med minimalt med søvn. Du får jo sove?

Anonymkode: 5656b...0f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts noen barn må bare gråte litt når de skal sove, sånn er det. Du får ikke gjort så mye mer enn det du gjør. 
Her måtte jeg vugge og bysse i 20/40 minutter før barnet sovnet. Noen barn synes innsovning er vanskelig. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
sjekew skrev (2 timer siden):

Innsovning kan ta alt fra 5 til 15 minutter

Det er rask innsovning til å være en baby :) Mine har holdt på omlag 30 -40 minutter før de har sovnet. Det er også helt overkommelig. 

sjekew skrev (2 timer siden):

Begge tvillingene er helt rå på natten (mild søvntrening siden 4mnd alder). Legger de i senga kl. 19.00, sier god natt og stryker på de, går ut av rommet når de er våkne også sover de til 06.30-07.00 neste morgen.

Du har barn som sovner, som sover og som sover godt, og lenge.

Jeg tror kanskje du må justere deg litt. Det du beskriver er helt vanlig (bortsett fra at de sover såpass lenge på natta - der er du svært heldig). 

For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke helt hva som er den store utfordringen for det er sjelden at små barn leger seg ned og sover på et blunk. 

Anonymkode: b9c86...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har to barn. Og de er veldig ulike. Jeg skjønner IKKE problemet her. Har opplevd å å bruke tre timer på å få barn til å sovne. 

Anonymkode: 47194...dd1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Du er heldig.

Har selv tvillinger. Da de var små sov jenta mi hele natten fra 2 mnd alder, mens gutten våknet minst tre ganger hver natt til han var 18 mnd.

 

Anonymkode: fa793...5a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hva er det du vil håndtere? 
tror dette egentlig heller er en skrytetråd🙄

Anonymkode: b8efd...7e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
sjekew skrev (3 timer siden):

Hei.

Jeg holder på å bli sprø og ganske desperat. Jeg har tvillinger på 10 måneder, med alle utfordringer det bringer med seg. Den ene tvillingen har siden den var 6 måneder gammel grått ved nedleggelse og innsovning i vogn. Det er gråt uten tårer, mer som raseri/desperasjon. Hvis vi skal ut å trille tur slutter det med en gang og barnet er kjempefornøyd på turen. Mistenker derfor ikke noe kroppslig. Barnet har vært hos både fysioterapeut og kiropraktor. Sover KJEMPEGODT når det først sovner. Innsovning kan ta alt fra 5 til 15 minutter, med varierende intens gråt/klaging. 
Helsestasjon sier det kan være at barnet kjemper mot søvnen (FOMO) og har anbefalt musikk og fast rutine før soving i vogn. Det har ikke hjulpet. 
Har prøvd å legge barnet før det er trøtt, ved første/andre trøtthetstegn, og kjempetrøtt rett før barnet sovner. Ingen forskjell, hyling uansett. Har prøvd å la de sove i senga på dagtid, men sover dårligere der og er da trøtt og sytete hele dagen. 

Begge tvillingene er helt rå på natten (mild søvntrening siden 4mnd alder). Legger de i senga kl. 19.00, sier god natt og stryker på de, går ut av rommet når de er våkne også sover de til 06.30-07.00 neste morgen. Null gråt, bare god stemning. 
 

Den andre tvillingen har forøvrig nettopp begynt å gråte litt når den legges ned i vogn, men sovner med en gang/slutter å gråte så fort den er på plass i selen. Virker mer som det er alderen, hvor «alt» som gjøres mot vilje er feil 🤭

 

Jeg trenger desperat noen råd for å håndtere dette. Det er ufattelig utmattende og det er trist å se baby sånn. Det er en baby som er veldig glad i å sove, sover godt og tungt. Men innsovningen i vogn er en stor utfordring. Noen som har opplevd det samme og har noen tips om hva som hjalp for dere? Eller en alder da det gikk over? 
Vurderer en tur til manuellterapeut som en siste løsning, i tilfelle noe er oversett. 

Har de delt vogn, med hver sin del, eller felles vogn? 
Sover de i samme seng, eller i hver sin? 
Vi har tre, to av dem kunne ikke roe seg uten av de var to i samme seng, eller begge lå inntil hverandre. 
De har nå hver sine senger, men ender ofte opp i samme seng i løpet av natta. Tredjemann er mer selvstendig. 

Anonymkode: 9abcd...ac3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vil tipse om å snakke med helsesykepleier om at du føler på desperasjon i forbindelse med barnets gråt, sånn at du kan få hjelp til å håndtere dette bedre. At et barn gråter som du beskriver er helt normalt, så det er ikke det som er problemet, men hvordan du håndterer det. Barnet merker sannsynligvis også godt at du blir stresset i forbindelse med gråten. Det finnes gode foreldreveiledningskurs for eksempel, kanskje det finnes noe som er aktuelt for deg. 

Anonymkode: 54a38...d7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...