Sønn med alvorlig sosial angst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, man kan utvikle angst uansett hvilke foreldre man har. Hadde du sagt det samme om dette var en fysisk sykdom? 

Anonymkode: f2aea...960

Klart man kan få angst selv om alt er gjort etter boken. En må likevel tørre å se på seg selv om det er noe i egen livsstil som bidrar til at barnet utvikler angst. Det er mange faktorer involvert, og foreldre sin livsstil og deltakelse i barn sine liv er en stor faktor. 

Anonymkode: d4f97...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror forresten bestemt at det ikke var særlig lurt å bare la ham slippe fremføringer og snakk i klassen allerede på barneskolen. Han kunne ha fått tilpasninger ved å fremføre først kun for deg hjemme, så for kun lærer, etterhvert for lærer og en venn han stolte på.. Hatt klassesamtalen i små grupper med stødige og trygge klassekamerater. Dette er til skrekk og advarsel for andre foreldre som bare tenker at de skal tvinge læreren til å la ungen sin slippe alt som er ubehagelig.

Anonymkode: 9e1d8...777

Støtter dette, selv om det ikke hjelper TS’ sønn nå, så kan andre tenke mer langsiktig for egne barn. Dessverre så har det lenge vært slik at voksne, og lærere, har vært unnvikende og altfor forsiktige med å hjelpe barn med denne type vanskelige følelser. Følelser er ikke farlig, og med så sterk unngåelse var det nesten gitt at det kom til å forverre seg. I god angstbehandling ville han lært å sette mål om å slutte med trygghetsstrategier, sette små mål som ville gitt mestringsfølelse, og så ville det garantert gått fremover. Han ville ikke blitt en som elsker å være i sentrum, men han ville ha klart livets innhold. Jeg lurer på om han sliter med generell tillit, når han overhodet ikke vil snakke med noen behandlere om dette. Hva kan ha skjedd i familien, med far eller andre..?

Anonymkode: d28ae...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Støtter dette, selv om det ikke hjelper TS’ sønn nå, så kan andre tenke mer langsiktig for egne barn. Dessverre så har det lenge vært slik at voksne, og lærere, har vært unnvikende og altfor forsiktige med å hjelpe barn med denne type vanskelige følelser. Følelser er ikke farlig, og med så sterk unngåelse var det nesten gitt at det kom til å forverre seg. I god angstbehandling ville han lært å sette mål om å slutte med trygghetsstrategier, sette små mål som ville gitt mestringsfølelse, og så ville det garantert gått fremover. Han ville ikke blitt en som elsker å være i sentrum, men han ville ha klart livets innhold. Jeg lurer på om han sliter med generell tillit, når han overhodet ikke vil snakke med noen behandlere om dette. Hva kan ha skjedd i familien, med far eller andre..?

Anonymkode: d28ae...ef0

Jeg lurer på hvordan han har blitt behandlet av de forskjellige instansene han har vært innom.
Siden han har så stor aversjon mot lege og psykolog er det mulig at de har klart å få han til å føle at han bare er til bry.  
Det er en vond følelse å sitte med.

Anonymkode: 6d2f5...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lurer på hvordan han har blitt behandlet av de forskjellige instansene han har vært innom.
Siden han har så stor aversjon mot lege og psykolog er det mulig at de har klart å få han til å føle at han bare er til bry.  
Det er en vond følelse å sitte med.

Anonymkode: 6d2f5...d95

Ja, jeg tenker også at de ihvertfall ga slipp for tidlig. Og det er veldig uheldig, for da forsterkes håpløshets-følelsen. Så det kan absolutt også ha spilt inn. Trist sak, jeg håper TS og sønnen leser svarene her og får med seg at det er håp!

Jeg har selv et barn som måtte støttes enormt før skoledager med presentasjoner, det var oppkast før hun gikk, søvnløshet hele uka før, men det var ikke et alternativ å være hjemme fra slike ting. Etterhvert ble også gymtimer vanskelig Det var beinhardt rett og slett, og så fortvilende å observere..! Jeg var selv et barn som ikke en eneste gang i hele skoletiden rakk opp hånden eller sa noe høyt frivillig. Jeg ville være usynlig, men måtte gjennom presentasjoner og andre ting som de andre.
 

Vi har det bra i dag, både datteren min og jeg, med utdannelse og gode jobber med synlighet og mye menneskekontakt. Men fordi jeg vet mye om dette her ble det ikke et alternativ for datteren min å være unnvikende. Og når man kommer gjennom og overlever sånne situasjoner flere ganger, så føler man seg så sterk! Smilet hennes var aldri så stort som da hun kom hjem etter en skolepresentasjon som hadde gått ganske bra. Jeg tror det er fullt mulig selv om sønnen din er eldre, TS, og finne riktig innfallsvinkel så han kan bli bedre!

Anonymkode: d28ae...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Klart man kan få angst selv om alt er gjort etter boken. En må likevel tørre å se på seg selv om det er noe i egen livsstil som bidrar til at barnet utvikler angst. Det er mange faktorer involvert, og foreldre sin livsstil og deltakelse i barn sine liv er en stor faktor. 

Anonymkode: d4f97...84d

Som å hjelpe sitt barn/voksne barn å unngå alt de er redd for. Tilrettelegge for angst. La dem slippe å ta ansvar for eget liv. Gjøre alt for dem. Ringe til legen for dem. Ordne med nav for dem. Gi dem gratis plass og bo. Handle inn mat. 

At mor ikke trener eller er aktiv i sosiale lag, tenker jeg spiller liten rolle. 

Anonymkode: f2aea...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg lurer på hvordan han har blitt behandlet av de forskjellige instansene han har vært innom.
Siden han har så stor aversjon mot lege og psykolog er det mulig at de har klart å få han til å føle at han bare er til bry.  
Det er en vond følelse å sitte med.

Anonymkode: 6d2f5...d95

Mest sannsynlig har han måttet komme til behandling. Kommer han ikke, så blir behandlingen avsluttet. Det er ingen som springer etter deg med helsehjelp. Man må aktivt oppsøke dette selv. Både ved psykisk og fysisk sykdom.

Anonymkode: f2aea...960

[AnonymBruker]

Hva gjorde mennesker med slike utfordringer før det var Internett og gaming? For 30 år siden eller før det?

Anonymkode: ac941...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mest sannsynlig har han måttet komme til behandling. Kommer han ikke, så blir behandlingen avsluttet. Det er ingen som springer etter deg med helsehjelp. Man må aktivt oppsøke dette selv. Både ved psykisk og fysisk sykdom.

Anonymkode: f2aea...960

Dette startet jo allerede når han gikk på ungdomsskolen. I følge ts har barnevernet, bup, ppt vært koblet inn. 

Man avslutter ikke behandling av et barn. 

Anonymkode: 6d2f5...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han har aldri gått på noe medisiner. Han har ingen kontakt med lege. Og om han hadde fått tilbud om det så vil han ikke ta i mot sier han. Han er prinsipielt i mot alt som endrer personligheten kan du si, som medisiner og alle slags rusmidler. Frykt for tap av kontroll.

Anonymkode: b6a44...40e

Hvis han tror at han mister kontroll av antidepressiva, så har han misforstått hva det er. Da må du forklare han det. Men hvis han har en normal IQ så kan han greie å sette seg inn i det selv. Søke informasjon fra sikre kilder, NHI.no, helsenorge. Det handler da bare om å gidde å investere 10 minutter med innsats i å bli friskere.

Det er nesten så jeg tror dette er trolling, for det er så tafatt at jeg nesten ikke har hørt på maken.

Voksne mennesker må ta ansvar for helsen sin, sånn er det bare. Har man sykdom må man ta medisinene sine. Hvis medisiner er det som står mellom han og et (mer) normalt liv, hvordan tenker han at det er greit? Er det ok å bli forsørget av samfunnet fordi man av prinsipp er i mot medisiner? Jeg mener nei. Man må teste ut de alternativene som finnes. Men det er jo også det som er i ferd med å skje nå. Dere mister inntekt pga. dette. Jeg tenker at medisiner nå er den enkleste og mest lavterskel måten han kan komme i gang med å snu dette på.

Du sier du ikke greier å tenke på at det skal være likt når han er 30. Hvis dere ikke gjør noe, hvis svaret bare skal være "nei vil ikke", hvis dere ikke prøver alle ting som kan prøves, da blir det sånn. Og 40 og 50. Så står dere i en "Elling"-situasjon når han er 60 år og du er borte. Bortsett fra at det neppe blir så koselig som "Elling".

Anonymkode: 37678...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man avslutter ikke behandling av et barn. 

Anonymkode: 6d2f5...d95

Jo, det er jo det som skjer hvis det vurderes at det ikke er mulig å oppnå bedring. Dessverre. Hadde sønnen vært motivert så hadde behandlingen vært opprettholdt. De har ikke greid å nå gjennom, da kan behandlere vurdere det til at tidspunktet ikke er riktig. De må jo frigjøre sine ressurser til andre som kan få hjelp. Dessverre, slik er det og må det være når det ikke er uendelig med stillinger og behandlere..

Anonymkode: d28ae...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det står ingenting om tvang.

Anonymkode: 6d2f5...d95

Jo, her er det snakk om så invaderende psykiatri at han kan tvangsinnlrgges.  

Anonymkode: 2d80f...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, her er det snakk om så invaderende psykiatri at han kan tvangsinnlrgges.  

Anonymkode: 2d80f...216

Nei. Det er helt feil. Han er samtykkekompetent og kan ikke tvangsbehandles. Det er veldig, veldig få tilfeller av tvangsbehandling i Norge.

Anonymkode: d28ae...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo, det er jo det som skjer hvis det vurderes at det ikke er mulig å oppnå bedring. Dessverre. Hadde sønnen vært motivert så hadde behandlingen vært opprettholdt. De har ikke greid å nå gjennom, da kan behandlere vurdere det til at tidspunktet ikke er riktig. De må jo frigjøre sine ressurser til andre som kan få hjelp. Dessverre, slik er det og må det være når det ikke er uendelig med stillinger og behandlere..

Anonymkode: d28ae...ef0

Hvis det er snakk om en voksen er jeg helt enig med deg. Men man gir ikke opp er barn som har hele livet foran seg.

Anonymkode: 6d2f5...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis det er snakk om en voksen er jeg helt enig med deg. Men man gir ikke opp er barn som har hele livet foran seg.

Anonymkode: 6d2f5...d95

Det er ikke lov til å bruke tvang på barn heller.

Det blir også vanskelig for forskjellige etater å hjelpe, når foreldrene hjemme tilrettelegger for at angsten kan opprettholdes.

Anonymkode: f2aea...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jo, her er det snakk om så invaderende psykiatri at han kan tvangsinnlrgges.  

Anonymkode: 2d80f...216

Man blir ikke tvangsinnlagt med sosial angst.

Anonymkode: f2aea...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis det er snakk om en voksen er jeg helt enig med deg. Men man gir ikke opp er barn som har hele livet foran seg.

Anonymkode: 6d2f5...d95

Nei, om det burde være sånn er jo en annen diskusjon, men det er jo sånn det rent faktisk er, og slik har det også vært i TS’ sønn sak. Behandlingsvedtak varer ikke uendelig, dessverre.

Anonymkode: d28ae...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette startet jo allerede når han gikk på ungdomsskolen. I følge ts har barnevernet, bup, ppt vært koblet inn. 

Man avslutter ikke behandling av et barn. 

Anonymkode: 6d2f5...d95

Hva mener du man skal gjøre da, når «barnet» ikke vil?!

Anonymkode: 36730...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei. Det er helt feil. Han er samtykkekompetent og kan ikke tvangsbehandles. Det er veldig, veldig få tilfeller av tvangsbehandling i Norge.

Anonymkode: d28ae...ef0

Ja, det er individets valg å si ja eller nei til hjelp. Det er lov å takke nei til tilbud, selv om det betyr at man nærmest går til grunne. Det skal ekstremt mye til før det settes inn tvangstiltak. 

Anonymkode: 36730...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke lov til å bruke tvang på barn heller.

Det blir også vanskelig for forskjellige etater å hjelpe, når foreldrene hjemme tilrettelegger for at angsten kan opprettholdes.

Anonymkode: f2aea...960

Det er ingen som har nevnt tvang mot barn. 

Anonymkode: 6d2f5...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jo, her er det snakk om så invaderende psykiatri at han kan tvangsinnlrgges.  

Anonymkode: 2d80f...216

Dette er drøyt å påstå på et nettforum. Attpåtil som anonym. 

Anonymkode: 36730...348