Sønn med alvorlig sosial angst

[Enmanelskeråhate]

Ja uføretrygd/aap  er jo en flott løsning, så kan han råtne på barnerommet med gaming, snakk om bjørnefelle

[AnonymBruker]

Synes det er urovekkende at han ikke vil prøve medisiner. Som noen sier er ikke medisiner alene løsningen på hele problemet, men det kunne ha hjulpet ham ut døra for å få mer hjelp.

Jeg har prøvd det meste mot depresjon og sosial angst og jeg kan love at det ikke gjør noe med personligheten. Jeg har vært meg selv hele veien. 

Anonymkode: 27509...54d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil han heller sitte hjemme og game i stedet for å jobbe 🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 1ecd5...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At han blir deprimert og ønsker å dø _i tillegg_ til å være så invalidisert av angst at han bare sitter hjemme, fremstår enda mer alvorlig  for meg ihvertfall. Så blir automatisk til at jeg vegrer meg. Føler at jeg slukker den siste livsgnisten i han liksom, når jeg serverer livets realiteter. Men så klart tar jeg det opp likevel. Må jo det. Men det knyter seg i meg hver gang og blir så redd for at han faktisk skal gå så langt en dag. Og siden jeg aldri oppnår noe positivt med disse "samtalene" (som oftest blir en enetale fordi han lukker seg), så føles det jo til slutt bare meningsløst også.

Ts

Anonymkode: b6a44...40e

Men da er han jo faktisk kanditat for tvangsinnleggelse, om han sier han vil ta sitt eget liv. Få han innlagt og inn i intensiv behandling før det faktisk er for sent. 

Anonymkode: 2d80f...216

[jane78]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 12.57):

Mange farlige råd her. Med så alvorlig angst vil eksponering i egen regi kunne gjøre ting mye verre. Han trenger profesjonell hjelp. Du må stille krav til at om han skal bo hos deg blir han nødt til å ta i mot hjelp. Jeg tenker hjemmebesøk av lege kan være en fin plass å starte. Antidepressiva kan lette det mest intense av angsten mens hans starter i terapi. For all del, ikke følg rådene om å invitere folk hjem og nekte ham å trekke seg unna. Det er en oppskrift på katastrofe.

Anonymkode: 87dc2...5c8

Om situasjonen faktisk er så ille som mor skisserer er faktisk tvangstiltak nødvendig, for lenge siden. Om hen nekter å i det heletatt snakke med helsepersonell samtidig som vedkommende diskuterer døden er det ikke stort annet å gjøre enn å iverksette tvangstiltak.

Det kan ikke bli værre enn det er nå.

Umiddelbart må mor ut av bildet og fagfolk må ta over omsorgen helt i begynnelsen. 

[Enmanelskeråhate]

Skjønner at folk er forskjellige og ting kan være vanskelig, men hvordan kommer man dit i en alder av 20??

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (15 minutter siden):

Ja uføretrygd/aap  er jo en flott løsning, så kan han råtne på barnerommet med gaming, snakk om bjørnefelle

Du må lese tråden. Han mister økonomisk støtte fordi han ikke greier å forholde seg til NAV. 

Anonymkode: 37678...f76

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må lese tråden. Han mister økonomisk støtte fordi han ikke greier å forholde seg til NAV. 

Anonymkode: 37678...f76

Ja og hva er alternativet hvis ikke begynne å jobbe, studere eller lignende da??

Kanskje få en reality check

Endret 12. januar av Enmanelskeråhate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 13.17):

Du lever ikke evig. Hva sier han selv at han gjør den dagen du stuper? Jeg hadde spurt han om det.

Anonymkode: 52272...be0

Ironisk nok hadde han nok blitt bedre, den dagen mor går bort kommer det noen og bruker tvang om han låser seg inn på et rom. 

Anonymkode: c3b2a...71b

[Klokkeblomst_85]

Han trenger profesjonell hjelp fra helsevesenet, du gjør han en meget stor bjørnetjeneste. Snakker dessverre ut fra egen erfaring i nær familie. Eksponeringsterapi og evt medisinering i tillegg som kan hjelpe han. Forstår godt det er en tøff situasjon å stå i for deg som mor og pårørende❤️

[AnonymBruker]

Om han truer med å ta sitt eget liv så er det en god inngang til å få han tvangsinnlagt en plass der de kan hjelpe han med veien videre.

 

Anonymkode: 9917e...ce6

[AnonymBruker]

jane78 skrev (3 minutter siden):

Om situasjonen faktisk er så ille som mor skisserer er faktisk tvangstiltak nødvendig, for lenge siden. Om hen nekter å i det heletatt snakke med helsepersonell samtidig som vedkommende diskuterer døden er det ikke stort annet å gjøre enn å iverksette tvangstiltak.

Det kan ikke bli værre enn det er nå.

Umiddelbart må mor ut av bildet og fagfolk må ta over omsorgen helt i begynnelsen. 

Vet ikke helt hvorfor du siterte meg, da vi vel i bunn og grunn er enige?

Anonymkode: 87dc2...5c8

[jane78]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, det er nettopp det som er problemet 😢 Jeg har gått i utallige møter med skole, barnevern, bup, ppt...uten han! Det føltes helt meningsløst😢 Alle snakket og snakket og hadde møte på møte, mens hovedpersonen bare satt hjemme på rommet sitt. De kom hjem til oss også. Men de kom til kort. Han samarbeidet litt, men det stoppet seg og de kom ikke lenger liksom. Vil han ikke så kan vi ikke hjelpe, sa de bare. Og jeg skjønner jo det... 😢

Ja, mitt håp er at han vil føle litt på presset nå ift til økonomien vår, han er veldig glad i meg og vil nok nødig at jeg skal få økonomiske problemer pga han. Håper han skjønner at tiden er inne for å ta noen grep slik at han får inn noen penger. Tror han innerst inne innser at enten må han snakke med legen eller så må han skaffe seg noe lønnet arbeid. Det er enten eller. Jeg har sagt til han at jeg stoler på han som den voksne mannen han er (og faktisk en meget smart og fornuftig mann når ikke angsten tar styringen), at han vil gjøre de rette tingene nå, så ikke vi får enda mer problemer.

Anonymkode: b6a44...40e

Nei. Denne tankegangen må du kaste fra deg med en gang, du skal ikke sitte å håpe på at det blir bedre. Håp har ikke hjulpet deg hittill.

Du må ta kontakt med fastlege, forklar situasjonen og be om veiledning med vurdering om tvangstiltak. Han vil nok skrike, hyle og få deg til å føle du er djevelen. Det er du ikke, la han uttagere men ikke gi deg og la prosessen gå sin gang. Fjern deg selv gjerne ifra situasjonen, det høres ikke ut som du har god innflytelse og at du bøyer deg etter hans krav. 

Gutten nekter å snakke med noen som helst og diskuterer døden. Situasjonen kan ikke bli værre nå, dere har nådd bunn. Av med silkehanskene. 

[jane78]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det står at helsevesenet har sviktet. Om denne mannen ikke ønsker hjelp, så er det ikke noe de kan gjøre. De kan ikke tvinge han.

For å få hjelp for angst, så må man ville ha hjelp. Han må ønske å ta opp kampen mot angsten sin. Han må være motivert til å gå gjennom sine verste mareritt flere ganger om dagen. Helsevesenet og pårørende kan være der å veilede og støtte, men de kan ikke fikse dette. Det må komme fra han selv.

For å finne motivasjon til å bli bedre, så kan pårørende slutte å tilrettelegge for angsten. Det gjør bare angsten værre. Det blir som å kjøpe og betale for alkohol til en alkoholiker, som du lar bo gratis uten krav eller konsekvenser.

Det minste kravet for at en voksen mann skal få bo hjemme, burde være å gå i behandling, minimum én gang i uken. Han burde også ordne med NAV selv.

Anonymkode: f2aea...960

Selvfølgelig kan tvang brukes dersom det er fare for liv og helse. 

La oss ignorere faktum om at selvmord hintes til. Gutten klarer ikke handle mat, forsørge eller ivereta seg selv på noen som helst måte. Han er STOR fare for seg selv 

[Apis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva gjorde mennesker med slike utfordringer før det var Internett og gaming? For 30 år siden eller før det?

Anonymkode: ac941...d4c

Forskningen heller vel nå til at det forsåvidt ikke er gamingen som skaper psykiske helseplager, men mye stillesitting, 

https://www.nrk.no/trondelag/hunt_-44-prosent-av-tenaringsjenter-i-norge-plages-av-stress_-angst-og-tunge-tanker-1.15993034

[AnonymBruker]

jane78 skrev (6 minutter siden):

Selvfølgelig kan tvang brukes dersom det er fare for liv og helse. 

La oss ignorere faktum om at selvmord hintes til. Gutten klarer ikke handle mat, forsørge eller ivereta seg selv på noen som helst måte. Han er STOR fare for seg selv 

Helt riktig. Jeg kjenner en som ble tvangsinnlagt, og det stod ikke så ille til med den personen som det gjør med TS sin sønn.

Denne jenta ble et nytt menneske etter tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering.

Gutten klarer jo ikke å ta vare på seg selv, så det burde egentlig ikke være noe å diskutere.

Anonymkode: 93025...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei. Det er helt feil. Han er samtykkekompetent og kan ikke tvangsbehandles. Det er veldig, veldig få tilfeller av tvangsbehandling i Norge.

Anonymkode: d28ae...ef0

Hva tror du skjer om mor sier "du er ikke velkommen her"?

Han nekter å gå ut av rommet, politiet kommer, river opp døren, kjører han til legevakten, der blir han tvangsinnlakt på psykiatri og videre tiltak blir vurdert og iverksatt. 

Anonymkode: c3b2a...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei. Det er helt feil. Han er samtykkekompetent og kan ikke tvangsbehandles. Det er veldig, veldig få tilfeller av tvangsbehandling i Norge.

Anonymkode: d28ae...ef0

Det er over 9000 tvangsinnleggelser i året. Vil ikke si det er SÅ få.

Når man ikke kan ta vare på seg selv så kan tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering vurderes. 

Anonymkode: 93025...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er over 9000 tvangsinnleggelser i året. Vil ikke si det er SÅ få.

Når man ikke kan ta vare på seg selv så kan tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering vurderes. 

Anonymkode: 93025...008

Det er forskjell på tvangsinnleggelse og tvangsbehandling (medisinering/ernæring) da. Det er mange flere vedtak om tvangsinnleggelse enn tvangsbehandling. 

Anonymkode: 01b24...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er forskjell på tvangsinnleggelse og tvangsbehandling (medisinering/ernæring) da. Det er mange flere vedtak om tvangsinnleggelse enn tvangsbehandling. 

Anonymkode: 01b24...8db

Ja, men begge deler går an. Først kommer innleggelsen. 

Anonymkode: 93025...008