Sønn med alvorlig sosial angst

[AnonymBruker]

Tror du han kunne greid å ha samtale på skjerm, telefon eller eventuelt kum skriftlig med psykolog? Dere kunne i starten hatt samtalene sammen, og så gå over til at han snakker alene? 

Anonymkode: d28ae...ef0

[AnonymBruker]

Først og fremst ville jeg tatt fra nøkkelen fra rommet hans. Det er helt absurd at han låser døren når folk fra helsevesenet kommer på besøk. Jækla ubehagelig for han, men om han sitter og stammer og skjelver når de er der, får det så være. 

Anonymkode: 989f1...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Først og fremst ville jeg tatt fra nøkkelen fra rommet hans. Det er helt absurd at han låser døren når folk fra helsevesenet kommer på besøk. Jækla ubehagelig for han, men om han sitter og stammer og skjelver når de er der, får det så være. 

Anonymkode: 989f1...320

Ja, dette er faktisk helt latterlig.

TS kommer til å bli sittende med en sønn som ikke fungerer livet ut siden hun ikke klarer å skaffe han hjelp.

Men hva skjer når TS dør? 

Anonymkode: 9917e...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette.

Du har jo sviktet totalt i mange år allerede.

Angst er ikke farlig, men det er isolasjon. Nå må du faktisk hjelpe han med en innleggelse på Modum Bad f.eks (egen avdeling der for alvorlig angst). 

Denne dullingen din gjør alt verre.

Anonymkode: 9917e...ce6

Har søkt om å komme inn der tidligere og fått avslag. Har som sagt gjort masse gjennom årene, men ingenting har hjulpet. Barnevernet, tiltak på skolen, bup, ppt, har prøvd det meste. Samtidig var jeg alenemor med 100% stilling. Til slutt sa det litt stopp for min del og jeg møtte veggen. Jeg er klar over at sånn det er nå er en slags dulling som du sier. Men det er vanskelig å gå tilbake til sånn det var 😭

Anonymkode: b6a44...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du må snakke med legen hans, og få satt i gang en prosess med ambulerende team som kan komme hjem til dere. Det vil kunne ta lang tid for dem å etablere tillit, og det vil kunne ta lang tid før man får særlig utbytte, men det må starte, og det bør starte så fort som mulig.

Du gjør han en bjørnetjeneste ved å la han få sitte hjemme uten behandling. Det er mer behagelig for han ja, og det er beinhardt komme seg ut av angst, men det blir verre og verre jo mer man unngår det man er redd for.

Hva gjør han hvis du blir utsatt for en ulykke eller blir syk og innlagt på sykehus over tid? Du er ikke udødelig, hva skal han gjøre om du brått faller fra? Har dere annen familie som kan ta vare på han da?

Anonymkode: 82c14...a3e

Han har hatt sånne tiltak før, men de ga opp.

Ja, han har en søster som er helt motsatt av han. Og han har en far, som ikke er særlig tilstede, men som jeg vet vil ta vare på han hvis jeg blir borte. Og så har han mine foreldre.

Anonymkode: b6a44...40e

[AnonymBruker]

Det står at han har hatt tiltak og barnevernet har vært koblet på. Hva har skjedd da siden det ikke har funket? De må jo i hjemmet eller lage en plan. Jeg skjønner at han har det svært vondt, men samtidig er det rart at han ikke ønsker å gjøre noen tiltak for å få det bedre selv. Må innrømme at jeg blir litt irritert. Men det gjør jeg alltid på mennesker som nekter å få hjelp til å gjøre livet bedre, også de redde. Han kunne ha øvd seg med å gå til postkassen, som kan være litt lenger enn å gå til hagen etc. 

Anonymkode: 651f8...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har en sønn i begynnelsen av 20-årene som bor med meg og lider av ekstrem sosial angst som gjør at han så og si aldri er utenfor døra. Har vært sånn i flere år. Han har fått arbeidsavklaringspenger fra nav i ca ett år. Han har ikke klart å møte opp hos nav eller snakke med de annet enn korte tekst-samtaler som han har hatt med veileder. Han klarer ikke å gå til legen heller. Jeg er den som har kommunisert med legen for han. 

I dag fikk vi beskjed om at nav ikke kan fortsette å la han motta arb.avklaringspenger så mye lenger, han må enten komme seg til lege og i behandling eller komme seg ut i arbeid. Uføretrygd får han ikke så lenge han ikke møter opp hos lege og utredes skikkelig sier de. Og det forstår jeg jo. Men jeg ser ikke for meg at han skal klare noen av delene. Han har ingen utvikling riktig vei når det gjelder å komme seg ut, møte folk osv. Det har heller blitt verre. Heldigvis virker han rolig og forholdsvis glad og fornøyd (ihvertfall slik jeg opplever han) så lenge han får være hjemme og han bare har de aller nærmeste som han er trygg på rundt seg. Han spiller på nettet og har et par venner der som han snakker med mens de spiller sammen. Han trener (hjemme) og er glad i å lage og spise sunn mat. Han snakker, tuller og ler sammen med meg. Men merker at han lukker seg når vi snakker om vanskelige ting som dette med nav og at han bør komme seg til legen og sånt. Da ser jeg hvordan det mørkner i han. Da blir jeg så trist 😢

Jeg har selv ikke klart å stå i ordinær jobb på noen år nå pga utfordringene her hjemme og min egen helse. Økonomien er derfor trang (jeg er enslig), og det har vært ekstremt viktig at han har hatt egen inntekt. Det har jo ikke vært mye han har fått, men nok til at han har kunnet betale sin egen mat, klær osv. Og det har gjort at vi har klart oss. Men nå stresser jeg og lurer på hvordan det skal gå hvis han mister stønaden og ikke klarer å skaffe penger på noen som helst måte. I tillegg vet jeg ikke om jeg selv klarer å komme meg ut i en 100% stilling igjen, noe jeg jo blir nødt til om jeg skal forsørge en voksen mann. Jeg lurer på om noen her inne vet hva som skjer i tilfeller som dette. Hva hvis en person har så mye angst at han ikke klarer å gå til lege, snakke med nav, ta utdanning, få seg jobb...når bare det å gå utenfor døren og være i sin egen hage er en stor utfordring. Hva skjer med de😢?

 

Anonymkode: b6a44...40e

Sosial angst er ikke en livslang diagnose. Fult mulig å bli frisk, jeg ble det. Skåret høyt på sosial fobi, agorafobi og unnvikende pf. Siden jeg hadde like høyt på alle tre, så ble diagnosen agorafobi og unnvikende pf. Det er ikke behagelig eller enkelt å utfordre en alvorlig angstlidelse og jeg ble sykere før jeg ble frisk. 

Han klarer hvis han må. Det at du gjør ting for han og syr puter under armene på han hjelper han ikke. Å unngå er det som opprettholder problemet og lidelsen. 

Anonymkode: 9fd89...6e3

[AnonymBruker]

Søk om støttekontakt. 

Og ellers må du si til han at han enten må få deg en jobb eller så må han dra til legen/nav fordi ellers så mister han aap og da har dere ikke nok penger til mat og du kan ikke forsørge han. Han burde skjønne det da. 

Har han et bra liv selv syns han? Er han glad? Hvis han trives slik som han har det med å bare være alene og foran pc'en så har han kanskje schizoid personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 643ca...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Han har hatt sånne tiltak før, men de ga opp.

Ja, han har en søster som er helt motsatt av han. Og han har en far, som ikke er særlig tilstede, men som jeg vet vil ta vare på han hvis jeg blir borte. Og så har han mine foreldre.

Anonymkode: b6a44...40e

Dine foreldre??? Og en far som ikke er tilstede? Du mener at disse vil la en voksen mann flytte inn til seg, og de vil betale hans livsopphold mens han sitter å gamer?

Anonymkode: 82c14...a3e

[AnonymBruker]

Be lege komme på hjemmebesøk, og be legen ordne noe angstdempende til sønnen din! Ikke angstdempende som beroligende, men SSRI/SNRI

Anonymkode: b8720...3a6

[AnonymBruker]

At du lar angsten hans styre hjelper han ingenting. Hva skal han gjøre den dagen du ikke er der mer? Hva gjør han om du skulle bli alvorlig syk og må være på sykehuset i 8 uker? 

Du gjør denne unge mannen en kjempe bjørnetjeneste. Hver gang dere to lar angsten hans vinne, så blir det 1000 ganger værre neste gang. 

Skal han bo hjemme, så må han gå til legen å få behandling.

Anonymkode: f2aea...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her må du tøffe deg opp og være klar over at ved å tillate denne adferden så forverrer du faktisk problemet! 
Start med en bekymringsmelding til fastlegen. Fastlegen er forpliktet til å følge opp. 
så ruller forhåpentlig ballen. 
Noen ganger må det gjøre vondt før det blir godt. 

Anonymkode: a672b...e81

Støtter denne. 

Anonymkode: 29919...09e

[AnonymBruker]

Jeg hadde stengt internettet.

Anonymkode: 29919...09e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Takk for svar. Men jeg får han ikke med meg på noe. Han stenger av helt og det nytter ikke. Jeg har slitt med å prøve å få han med på ting i flere år nå. Det siste året på ungdomsskolen feks. møtte han ikke opp i det hele tatt og det nyttet ikke å få han dit. Bup, skolen, familien, alle prøvde. Uten hell. Kjempet i mange år nå med å prøve å hjelpe han. Min egen helse er helt tynnslitt. Selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å tilby meg han å bli med til legen, ordne alt rundt det osv. Men jeg vet jo hva resultatet blir 😩

Anonymkode: b6a44...40e

Er det mulig med noe videokonsultasjon? Evt tlf konsultasjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Søk om støttekontakt. 

Og ellers må du si til han at han enten må få deg en jobb eller så må han dra til legen/nav fordi ellers så mister han aap og da har dere ikke nok penger til mat og du kan ikke forsørge han. Han burde skjønne det da. 

Har han et bra liv selv syns han? Er han glad? Hvis han trives slik som han har det med å bare være alene og foran pc'en så har han kanskje schizoid personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 643ca...d8c

Isåfall hadde jeg tatt vekk pcn. Da er man avhengig. 

Anonymkode: 29919...09e

[AnonymBruker]

Ta kontakt med kommunen. Mulig de har et team innen psykisk helse som kan komme på hjemmebesøk.

Anonymkode: 22e17...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2025 den 23.13):

Takk for svar. Men jeg får han ikke med meg på noe. Han stenger av helt og det nytter ikke. Jeg har slitt med å prøve å få han med på ting i flere år nå. Det siste året på ungdomsskolen feks. møtte han ikke opp i det hele tatt og det nyttet ikke å få han dit. Bup, skolen, familien, alle prøvde. Uten hell. Kjempet i mange år nå med å prøve å hjelpe han. Min egen helse er helt tynnslitt. Selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å tilby meg han å bli med til legen, ordne alt rundt det osv. Men jeg vet jo hva resultatet blir 😩

Anonymkode: b6a44...40e

Du skal skru av tilgang til internett og tv, helt til han blir med deg til legen. 

Hva gjør han om du slutter å handle inn mat til han? Sulter? Hva gjør han når Nav ikke gir han mer penger? 

Du sitter jo med mye makt her. Hvorfor mater du angsten hans? Du må slutte å tilby deg og ordne alt rundt.

Anonymkode: f2aea...960

[AnonymBruker]

Det er flere her som bebreider ts for hvordan hun har håndtert situasjonen.
Nå har sønnen hennes vært innom forskjellige tiltak i hjelpeapparat, han har også fått avslag til Modum bad.
Man gir ikke opp et så ungt menneske og overlater det til sin egen skjebne. Her har helsevesenet sviktet både sønn og mor.
De kunne ha funnet løsninger. Som flere skriver oppfølging av lege/psykolog på nett, mobil ol. Mulighetene er der. 

Det er veldig lett å si at man må stille krav og man kan ikke hjelpe noen som ikke vil. 

 

Anonymkode: 6d2f5...d95

[Apis]

Du kontakter fastlegen hans mandag morgen, og får koblet på fagpersoner på psykiatri, gutten hører tydeligvis hjemme i en eller annen form for omsorgsbolig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er flere her som bebreider ts for hvordan hun har håndtert situasjonen.
Nå har sønnen hennes vært innom forskjellige tiltak i hjelpeapparat, han har også fått avslag til Modum bad.
Man gir ikke opp et så ungt menneske og overlater det til sin egen skjebne. Her har helsevesenet sviktet både sønn og mor.
De kunne ha funnet løsninger. Som flere skriver oppfølging av lege/psykolog på nett, mobil ol. Mulighetene er der. 

Det er veldig lett å si at man må stille krav og man kan ikke hjelpe noen som ikke vil. 

 

Anonymkode: 6d2f5...d95

Hvis barnevernet og ymse tjenester har vært inne i bildet, forstår jeg ikke hvorfor disse tiltakene ikke er foreslått. Gi hvis de er foreslått, forstår jeg ikke hvorfor det ikke er fulgt opp.

Man kan faktisk ikke tvinge noen til møte. En viss vilje må være der til å møte opp, også på videokonsultasjon. Ikke akkurat dette tilfellet må mor presse på hvis han selv nekter. Det virker jo ikke som noen av tjeneste engang har sett gutten?

Er ikke kritikk, men push. Og gutten må pushes til et minimum, som å møte opp på video-konsultasjon. Kan til og med være med kamera avslått i første omgang.

Anonymkode: 651f8...f4c