Hvis du hadde dødt, ville du at din kjæreste/mann skulle funnet seg en ny?

[AnonymBruker]

Håper du tuller? Du kan vel umulig bli fornærmet for det? 

Anonymkode: c3328...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tror utfordringen ligger i det at du tenker som om du fremdeles var i live, og at det da ville vært veldig vondt for deg om han fant en ny.

Du vet at han elsker deg. Da vet du også at han vil få det veldig tøft og vanskelig og sørge dypt om du skulle dø fra ham. Det er jeg sikker på at du vet. Tenk så for deg to scenarier etter at du var død:

1. Din kjære sørger dypt, så dypt at han blir deprimert og nedtrykt. Han sliter med å finne glede i livet for så mye savner han deg. Han begynner å isolere seg fra andre, fordi han er så lei seg fordi du er borte. Han blir mer og mer ensom. Og når han er i selskap med andre, så opplever han det nesten som om han ikke er der, fordi hans sorg og depresjon gjør at han ikke føler han fortjener noen glede, så han distanserer seg fra andre, fra gleder, fra livet selv, med å bli følelsesløs. Han lever egentlig ikke, kanskje bare av og til i små øyeblikk før han så får skyldfølelse fordi han lever og ikke du. Men i det store og hele så sørger han så mye over deg at han ikke egentlig lever, men bare eksisterer.

2. Din kjære sørger like dypt i begynnelsen etter at han mistet deg. Måneder, år, det han trenger for å bygge seg og livet opp igjen til å greie å få kvalitet, innhold og glede i et liv uten deg. Han hverken isolerer seg eller distanserer seg fra sine nære og kjente, men greier tvert imot å ta imot støtte fra disse. Og sakte med sikkert så lærer han å kjenne på mer glede og tilfredshet med livet igjen, greier å glede seg til noe i fremtiden. Stadig vekk savner han deg, det vil han nok alltid gjøre, men han sørger ikke så dypt lenger at det hemmer og ødelegger livet hans. Han finner nye måter å leve på uten deg, for han vet at alternativet er å bryte seg selv ned, gå dypt deprimert og bitter gjennom livet, aldri mer leve fullt ut. Så han bestemmer seg for å alltid være uendelig takknemlig for den delen av livet han fikk dele med deg og en del vil alltid savne deg. Men han bestemmer seg for å leve sitt liv videre, selv om ditt liv ble så altfor kort. Og etterhvert kjenner han at han trenger kjærlighet igjen, for han vet han er en mann som har stor evne til å føle kjærlighet, både å gi og motta kjærlighet. Han vet at du følte deg elsket, og han følte seg elsket av deg. Og han innser at han har lyst å dele livet med en ny livspartner. Ikke en som skal erstatte deg, men fordi han må velge å fortsette å leve sitt liv. Og han har så mye kjærlighet at han kan fortsette å elske deg resten av sitt liv, selv om han, hvis han møter ei han faller for og det er gjensidig, kan forelske seg og lære å elske en annen kvinne som han kan bli gammel sammen med. Og med å gjøre det, så får han tilbake lykke og nærhet og kjærlighet i livet sitt som han kan sette pris på, selv om han aller helst hadde ønsket å dele resten av livet med deg. Og selv når han deler livet med en ny kjærlighet, så er du stadig med ham videre i livet når han opplever noe fint eller vondt, noe han skulle ønske du hadde vært der for å oppleve sammen med ham, men han aksepterer at du ikke er der lenger, så han sender deg en kjærlig tanke, mens han fortsetter å være i sitt nye liv fullt og helt.

3. Han sørger dypt, greier på et vis å fortsette å gjøre som før, men greier aldri å gi slipp på sorgen, og fortsetter å leve en ensom tilværelse resten av livet, med store savn som hindrer ham fra å tørre å bli glad i noen ny. Og selv om han møter ei han føler kjærlighet for, så velger han henne bort fordi du ikke ville at han skulle få noen ny å dele resten av sitt liv med. Hver kveld legger han seg alene, savner deg, savner nærhet. Hver morgen våkner han og føler seg enda litt mer ensom. Og slik lever han i flere tiår etter deg. Han vet han har mye kjærlighet å gi, han vet at han egentlig trenger kjærlighet, men han tør ikke. Så føler han seg enda mer ensom, mens han ser andre bli gamle sammen, mens han lever i minnene om deg. Han går på  jobb, han har med andre å gjøre, følger opp ev. barn og barnebarn, kan til en viss grad glede seg over det, men likevel henger denne ensomheten og denne sorgen over ham slik at han liksom aldri lever fullt, bare halvt.

 

Om du måtte velge ett av disse alternativene for din kjære - hvilket hadde du valgt? Og hvorfor valgte du det? I hvilket ligger det mest kjærlighet for deg, for ham?

La oss si at du etter du var død kunne følge med på hvordan din kjære levde sitt liv videre - hva tror du på sikt du ville likt best? At han levde i mørke resten av sitt liv, at han levde halvveis, men alltid ensom og ikke turde leve fullt ut - eller at han tross det enorme tapet valgte å huske deg med stor kjærlighet resten av livet selv om han også valgte å hedre deg og eget liv med å fullt og helt tørre å ta imot både glede og kjærlighet videre i livet?

Anonymkode: f24dd...e46

2.

Utrolig bra innlegg😍🙌🫶 Du er god!

Klem TS

Anonymkode: ad4fd...cea

[AnonymBruker]

Forutsatt at mannen min hadde ønsket det, så hadde jeg ikke hatt et problem med at han hadde funnet seg noen å være sammen med om jeg gikk bort. Får vondt av tanken på at han skal være alene for alltid når jeg er borte. Viktigere enn noe er det at han ikke tilbringer resten av livet i sorg eller alene. Jeg vil han skal være lykkelig, selv om det er uten meg og med en annen kvinne. Eller mann for den saks skyld. Så jeg er vel egentlig enig i at man kan ha lidenskap og kjærlighet til en annen selv om det ikke er ens livs kjærlighet. Den er er ikke en gang alle som noen gang finner sitt livs kjærlighet.

Mine foreldre har vært skilt siden jeg var 6år, de er livskjærligheten til den andre likevel, selv om de har begge hatt kjærester etter dette. Min fars kjæreste gikk bort, men hun ønsket å bli begravd med mann nr. 2 som hun var gift med lenge før dette, ikke nr.1 hun var gift med før det igjen. Han var visst ikke noe snill.

 

Anonymkode: a5d23...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok. Jeg er nok rar😔

TS

Anonymkode: ad4fd...cea

Du er ikke rar, du er egoistisk faktisk.

Anonymkode: ce0ee...6b4

[AnonymBruker]

Selvsagt. Både for hans og barnas del.

Anonymkode: 558a1...1d1

[AnonymBruker]

Selvsagt unner jeg han det om jeg skulle dø. 

Anonymkode: cc0b4...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er ikke rar, du er egoistisk faktisk.

Anonymkode: ce0ee...6b4

Jeg tenker mer umoden. Formodentlig ganske ung? 

Anonymkode: 92e12...20a

[tenker1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spurte min kjæreste  om det..

Siden han har sagt jeg er hans store kjærlighet så synes jeg det er rart hvis han finner en ny om jeg døde?! 

Jeg sa at jeg hadde valgt være alene fordi jeg elsker han så høyt at jeg klarer ikke se at en annen kan matche han,og jeg har mange krav. Mye fordi jeg tidligere har vært i svært vonde relasjoner.  

Kjæresten min sa at han kom nok til å finne noen, at han ikke ville være ensom hele livet,men at det betydde ikke  at den ble hans livs kjærlighet?! Han mener man kan ha relasjoner der man også mer har selskap og blir glad i hverandre.  Dette sa han nok fordi han har sagt jeg er hans livs kjærlighet og han har tatovert  meg på ryggen og.

Jeg ble fornærmet....jeg ønsker jo ikke at han ikke skal elske noen andre enn meg. Han lo oppgitt av meg,mente at det også var et litt absurd  spørsmål dette med døden. 

Hva med dere. Ville dere funnet en ny?

 

Anonymkode: ad4fd...cea

Selvfølgelig kunne han fått seg en kjæreste, giftet seg og fått flere barn om jeg døde.

Å jeg ville gjort det om jeg følte for det. Vi lever bare et liv, vi skal nyte det så godt vi kan. Jeg unner han å bli lykkelig. 

Så jeg skjønner kjæresten din. 

[Djungelvrål]

Selvfølgelig ville jeg det

[Alice123]

Det både håper og unner jeg ham.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spurte min kjæreste  om det..

Siden han har sagt jeg er hans store kjærlighet så synes jeg det er rart hvis han finner en ny om jeg døde?! 

Jeg sa at jeg hadde valgt være alene fordi jeg elsker han så høyt at jeg klarer ikke se at en annen kan matche han,og jeg har mange krav. Mye fordi jeg tidligere har vært i svært vonde relasjoner.  

Kjæresten min sa at han kom nok til å finne noen, at han ikke ville være ensom hele livet,men at det betydde ikke  at den ble hans livs kjærlighet?! Han mener man kan ha relasjoner der man også mer har selskap og blir glad i hverandre.  Dette sa han nok fordi han har sagt jeg er hans livs kjærlighet og han har tatovert  meg på ryggen og.

Jeg ble fornærmet....jeg ønsker jo ikke at han ikke skal elske noen andre enn meg. Han lo oppgitt av meg,mente at det også var et litt absurd  spørsmål dette med døden. 

Hva med dere. Ville dere funnet en ny?

 

Anonymkode: ad4fd...cea

Å Gud så harry, hadde fyren min tatovert navnet mitt hadde jeg stikki. Høres ut som puppylove, og dere varer ikke til døden skiller dere av uansett.

Anonymkode: b4b17...576

[xQueenKx]

Jeg håper for guds skyld at han finner seg noen andre da. Hvorfor skulle jeg ønske at han skal sitte miserabel igjen og aldri skulle tillate seg å elske noen andre? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis jeg hadde dødt? Dødt!?

Anonymkode: e5e85...2bf

Klarer heller ikke forholde meg til den bøyingen av ordet😆

Anonymkode: e2220...04b

[Påkrevd]

Å heller ønske mitt livs kjærlighet ensomhet og depresjon hvis det hun tenger er en partner i livet, fremfor å kunne finne tilbake til et lykkelig liv høres fryktelig ego ut. Jeg er uansett ikke tilstede mer, og vår kjærlighet var hva den var, uavhengig av hva som kommer etterpå. 

[AnonymBruker]

Så jævlig både kjipt og umodent gjort å spørre om noe sånt, og ikke minst å bli fornærmet over svaret. Rasshøl-ting å gjøre. 

Anonymkode: 2d53a...44c

[AnonymBruker]

Selvsagt. Vil egentlig at han skal finne en ny nå, er drit lei fyren 

Anonymkode: 25d01...523

[AnonymBruker]

Ja, håper han ville funnet kjærligheten igjen, og at hun ville vært god mot barna våre. Men hadde nok også egoistisk nok håpt at det hadde gått litt tid før han var klar for å finne noen igjen. Synes alltid det er så rart at noen finner seg en ny før det har gått et år etter at deres kjære har falt fra. Hvor sterk var kjærligheten da, hvis man så lett finner noen annen.. Hvis mannen min hadde dødd kan jeg ikke se for meg å gå inn i et nytt forhold med noen på mange år. 

Anonymkode: 0e9bc...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

2.

Utrolig bra innlegg😍🙌🫶 Du er god!

Klem TS

Anonymkode: ad4fd...cea

Jeg er glad for å høre at du så dette, Ts!  ❤️

Å velge kjærligheten gjør at vi utvider hjertene våre, de får større plass til mer kjærlighet uten at gammel eller ny kjærlighet blir mindre av den grunn.

Se bare på hva som skjer når vi får barn. Skulle vi tenkt slik du først gjorde, så kunne jo ingen fått mer enn ett barn, for da hadde vi trodd at vi enten sluttet å elske det første når det andre kom, eller at siden vi elsket det første så kunne vi aldri elske barn nr to - og tenk på de som får flere barn, da

Å virkelig elske noen betyr at man ønsker at de skal være lykkelige også ❤️ 

Anonymkode: f24dd...e46

[th4don]

Selvfølgelig. Om jeg hadde gått bort så hadde jeg ønsket at kona skulle finne noen om hun ønsket det. Hun fortjener kjærlighet, og hun har ganske god smak også så er ikke bekymret for den biten! Haha ❤️ 

 

[Flintis]

Ja det må hun bare gjøre.😊