Hvordan klarer man å være disiplinert nok til å lykkes med vektnedgang?

[AnonymBruker]

Hvordan klarer man å være disiplinert nok til å lykkes med vektnedgang? Grunnen til at jeg spør er at jeg vet veldig godt hvordan jeg skal gå ned i vekt, det er det å gjennomføre det i praksis som blir ett problem for meg. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: 57fdf...e4a

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn at jeg ikke ønsker et strengt regime i forhold til mat osv, jeg trenger å kose meg. Godtesnop er til helgene. Jeg trener ganske mye for å kunne spise sånn nogenlunde slik jeg ønsker. Det som ofte skjer når man trener over lengre tid er at man blir mer bevisst hva man faktisk spiser. Det å ikke spise utenom måltid og å spise godtesnop/chips kun i helgene er en selvfølge. Prøv også å tenke mindre på hva du kan ta bort fra kostholdet og tenk heller på hva du kan legge til. Feks proteiner.

Anonymkode: e34ea...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan klarer man å være disiplinert nok til å lykkes med vektnedgang? Grunnen til at jeg spør er at jeg vet veldig godt hvordan jeg skal gå ned i vekt, det er det å gjennomføre det i praksis som blir ett problem for meg. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: 57fdf...e4a

Det handler egentlig kun om å like å ha kontroll over tankene sine. Dersom innstillingen er at fett og sukker er godt og noe du ofrer, så blir du jo nærmest et offer selv. Du må jobbe med at du rett og slett ikke har lyst til å utsette kroppen din for den dritten mer. Det er altså ikke noe du ofrer - det er en GAVE du gir deg selv.

Verden vil aldri gå tom for fristelser - den eneste du har kontroll på er deg selv.

Jeg kunne bodd i en godteributikk og ikke spist en kalori - fordi jeg ikke vil ha de ekle greiene.

Anonymkode: 2a3e8...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det handler egentlig kun om å like å ha kontroll over tankene sine. Dersom innstillingen er at fett og sukker er godt og noe du ofrer, så blir du jo nærmest et offer selv. Du må jobbe med at du rett og slett ikke har lyst til å utsette kroppen din for den dritten mer. Det er altså ikke noe du ofrer - det er en GAVE du gir deg selv.

Verden vil aldri gå tom for fristelser - den eneste du har kontroll på er deg selv.

Jeg kunne bodd i en godteributikk og ikke spist en kalori - fordi jeg ikke vil ha de ekle greiene.

Anonymkode: 2a3e8...fdd

Hvordan har du kommet dit at du ikke har lyst på godteri og ser på det som ekkelt? Har det alltid vært sånn eller er det tillært?

Anonymkode: 57fdf...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan har du kommet dit at du ikke har lyst på godteri og ser på det som ekkelt? Har det alltid vært sånn eller er det tillært?

Anonymkode: 57fdf...e4a

Det er 100 % tillært. Prøv å begynne å legge godt merke til hva fastfood og godteri gjør med deg. Etter omganger med pizza og chips er kroppen full av salt og vann, urenheter popper opp i huden. Eller etter sjokolade og godteri - hvordan sukkeret legger seg som et ekkelt belegg på tennene og tunga, kvisene kommer, hvordan blodsukkeret skyter i været - for så å lande med et brak, og man blir daff og lat og ukonsentrert.

Og dette er bare det du ser på utsiden, tenk hvordan det er inni kroppen og tarmene, som må forholde seg til dette svineriet.

Nei takk, da tar jeg meg heller ei gulrot og en spasertur 😄

Anonymkode: 2a3e8...fdd

[AnonymBruker]

Du må ønske å være den beste versjonen av seg selv. Du må jobbe hardt for deg selv, for din kropp, for din helse og for din egen lykke.  Du kan ikke gi opp når det blir tøft og ikke stoppe når du møter motgang.

Når du begynner å se resultatene så er det en følelse som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det blir en livsstil etter hvert. Du må bare komme deg ut av komfortsonen. 

Anonymkode: fbcb9...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvordan klarer man å være disiplinert nok til å lykkes med vektnedgang? Grunnen til at jeg spør er at jeg vet veldig godt hvordan jeg skal gå ned i vekt, det er det å gjennomføre det i praksis som blir ett problem for meg. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: 57fdf...e4a

Du bør ta kontakt med en PT og en ernæringsfysiolog. Det enkle er å gå ned i vekt. Den virkelige jobben starter når du skal holde den nye vekten stabil. Du må endre livsstilen din fullstendig for resten av ditt liv. Din kropp har sin trivselsvekt som nå er maksvekt. Hva enn du gjør vil kroppen din jobbe mot deg hvert sekund, hvert minutt, hver time, hvert døgn, hver måned, hvert år, for resten av ditt liv. Den vil gjøre alt den klarer for å komme tilbake til trivselsvekten. Så du må være pinne hard med deg selv for å holde vekten resten av livet. Hvis ikke vil kiloene snike seg tilbake og ende på et høyere tall enn i dag. Så du må endre livet fullstendig å være forberedt på at den jobben varer 24/7/365 resten av livet. Da må du veie deg minimum hver andre uke og alltid tenke på hva du putter i deg og hvor mye du forbrenner, for din kropp og forbrenning er innstilt på x antall kilo.

Så hvis du synes det er vanskelig å gå NED i vekt, så kan jeg love deg at du vil synes det er 8 ganger så vanskelig å holde den nye vekta. Så da må du kontakte fagfolk som kan gi deg strategier for å klare den jobben. Du kan ikke sluntre unna i ferier, knapt nok i helgen kan du unne deg noe ekstra. For så snart kroppen din får smak på «rusmidlene» igjen vil du ha store problemer med å komme tilbake til hverdagen etterpå. Da vil den skrike enda høyere og jobbe enda hardere for å få deg til å lytte, og øke kalori-inntaket slik at du ender tilbake til start. 
Lykke til. Det er super-enkelt å gå ned i vekt. Det klarer alle. Men bare noen få prosent lykkes i det lange løp. Jeg har 10 kg for mye, sånn har jeg alltid vært. Jeg gidder ikke kjempe med meg selv hver dag i 60 år til for å prøve å gjøre meg selv til noe jeg ikke er. Mine gener gjør at jeg har 10 kg for mye. Sånn er det. 

Anonymkode: 0b3d4...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan klarer man å være disiplinert nok til å lykkes med vektnedgang? Grunnen til at jeg spør er at jeg vet veldig godt hvordan jeg skal gå ned i vekt, det er det å gjennomføre det i praksis som blir ett problem for meg. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: 57fdf...e4a

Man må ville det nok, så må man ta ansvar for valgene og handlingene sine.

Anonymkode: 81b1d...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bør ta kontakt med en PT og en ernæringsfysiolog. Det enkle er å gå ned i vekt. Den virkelige jobben starter når du skal holde den nye vekten stabil. Du må endre livsstilen din fullstendig for resten av ditt liv. Din kropp har sin trivselsvekt som nå er maksvekt. Hva enn du gjør vil kroppen din jobbe mot deg hvert sekund, hvert minutt, hver time, hvert døgn, hver måned, hvert år, for resten av ditt liv. Den vil gjøre alt den klarer for å komme tilbake til trivselsvekten. Så du må være pinne hard med deg selv for å holde vekten resten av livet. Hvis ikke vil kiloene snike seg tilbake og ende på et høyere tall enn i dag. Så du må endre livet fullstendig å være forberedt på at den jobben varer 24/7/365 resten av livet. Da må du veie deg minimum hver andre uke og alltid tenke på hva du putter i deg og hvor mye du forbrenner, for din kropp og forbrenning er innstilt på x antall kilo.

Så hvis du synes det er vanskelig å gå NED i vekt, så kan jeg love deg at du vil synes det er 8 ganger så vanskelig å holde den nye vekta. Så da må du kontakte fagfolk som kan gi deg strategier for å klare den jobben. Du kan ikke sluntre unna i ferier, knapt nok i helgen kan du unne deg noe ekstra. For så snart kroppen din får smak på «rusmidlene» igjen vil du ha store problemer med å komme tilbake til hverdagen etterpå. Da vil den skrike enda høyere og jobbe enda hardere for å få deg til å lytte, og øke kalori-inntaket slik at du ender tilbake til start. 
Lykke til. Det er super-enkelt å gå ned i vekt. Det klarer alle. Men bare noen få prosent lykkes i det lange løp. Jeg har 10 kg for mye, sånn har jeg alltid vært. Jeg gidder ikke kjempe med meg selv hver dag i 60 år til for å prøve å gjøre meg selv til noe jeg ikke er. Mine gener gjør at jeg har 10 kg for mye. Sånn er det. 

Anonymkode: 0b3d4...d2d

Jeg anbefaler at TS ikke gir opp før hen har begynt. Jeg anbefaler å ha sunn(og kalorifattig) mat lett tilgjengelig, og finn noe som distraherer deg de siste timene før sengetid for å unngå selvsabotasje.

Anonymkode: 81465...d52

[AnonymBruker]

For meg har det handlet veldig lite om disiplin. Ved å kutte ut snop og karbohydrater generelt fikk jeg det så mye bedre at jeg ikke trenger å bruke så mye viljestyrke på å ligge unna. Det kan variere hvor lang tid det tar å venne seg av med sukker, for noen kan det nok ta uker. Men da kan man også oppleve at snop rett og slett smaker altfor søtt og/eller kunstig. Men det forutsetter nok at du spiser skikkelig mat så du får i deg alt du trenger av både makro- og mikronæringsstoffer. Altså ikke margarin og lettprodukter og sånt, og du må heller ikke sulte deg. Bare spise så mye du vil av ordentlig mat uten å tenke på mengder. Det fungerer i alle fall for meg.

Anonymkode: 0c4b5...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan klarer man å være disiplinert nok til å lykkes med vektnedgang? Grunnen til at jeg spør er at jeg vet veldig godt hvordan jeg skal gå ned i vekt, det er det å gjennomføre det i praksis som blir ett problem for meg. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: 57fdf...e4a

Jeg tror mange starter for hardt og prøver å kjøre et regime det ikke er mulig å gjennomføre over lang tid. Samtidig tror jeg at man kan bli utålmodig av å ikke å se resultater på de første 2-3 mnd og dermed mister litt motivasjonen

Anonymkode: 11fad...9ca

[AnonymBruker]

Altså jeg har prøve før å feilet så vet helt ærlig ikke hvorfor det gikk til slutt. Men man er som meg, glad i mat, eller junk food, godteri, potetgull whatever så må man unne seg det litt innimellom! Og slutte helt funker kanskje litt, men resten av livet? Man få et litt sunnere forhold til det! Man kan ikke spise junk food hver dag. Man kan ikke spise potetgull hver kveld. 

Og, jeg ser tjukke folk som meg liksom spiser 1200 kcal om dagen!? Altså det er altfor lite! Og det er enda verre hvis du er stor, da kan du jo nesten spise det dobbelte og fortsatt gå ned! 

Jeg begynte med under 2000 i snitt. Så ukedagene lå jeg under, og så koste jeg meg litt i helga. Nå ligger jeg på 1600. Da spiser jeg ca 1400 hverdag og ekstra i helga. 

 

Og sist men ikke minst, det er et maraton ikke en sprint. Du skal legge om kostholdet og livsstilen. Da må du finne noe du kan leve med resten av livet. Det er et nytt liv, et sunnere liv ☺️

Anonymkode: b0b4b...d64

[AnonymBruker]

Det som hjelper meg mest er å legge om til et blodsukkervennlig kosthold. Da får jeg ikke cravings for søtsaker. Og trenger ikke bruke så mye viljestyrke som en her over skriver..høres jo jævlig ut😛

For meg har det vært relativt lett å gå ned 5 kg og holde meg der (men helt krise kosthold og masse godteri over flere mnd gjorde at jeg nå gikk litt mer opp igjen. Men når jeg veier mindre har jeg rom for å unne meg litt, f.eks. på lørdager. Men ikke å spise en sjokoladeplate hver dag😅)

Min største motivasjon er ikke vekta, da. Det er at jeg vil ha mer energi. Og jeg har erfart hvordan lett trening 2-3 ganger i uka gir meg det. Da er det også lettere å spise sunt, fordi jeg allerede føler meg bra og ikke har lyst til å føle meg dårlig ved å spise masse godteri. 

Start å tenke på hvordan du ønsker å føle deg, ikke hvordan du ønsker å se ut!

Anonymkode: 89c1b...3e4

[AnonymBruker]

Men hvorfor er du overvektig? Hvilke feil valg er det du tar? Å identifisere det er første steg

For min del var det sjokolade. 

Neste spørsmål da er hvorfor man ikke klarer å endre seg. Det er andre steg

For min del var det at jeg trudde jeg bare kunne spise litt, Bare fredag og lørdag. Erstatte med noe annet. 

Altså måtte jeg innse at jeg måtte kutte helt, det var det tøffeste. Det er tredje steg - å ta et valg om hva man skal gjøre. 

Så, hvordan? 

Ikke ha noe i hus. Mannen tok all ukeshandel, og ble noe gitt i gave så tok han det og ga videre. Han tok også vare på alle bankkortene mine en periode, slik at jeg ikke skulle stoppe på impuls hjem fra jobb og handle.

Nå har jeg vært sjokoladefri i 12 år. Og for meg var det eneste veien til målet. 

Anonymkode: 8a632...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Altså jeg har prøve før å feilet så vet helt ærlig ikke hvorfor det gikk til slutt. Men man er som meg, glad i mat, eller junk food, godteri, potetgull whatever så må man unne seg det litt innimellom! Og slutte helt funker kanskje litt, men resten av livet? Man få et litt sunnere forhold til det! Man kan ikke spise junk food hver dag. Man kan ikke spise potetgull hver kveld. 

Og, jeg ser tjukke folk som meg liksom spiser 1200 kcal om dagen!? Altså det er altfor lite! Og det er enda verre hvis du er stor, da kan du jo nesten spise det dobbelte og fortsatt gå ned! 

Jeg begynte med under 2000 i snitt. Så ukedagene lå jeg under, og så koste jeg meg litt i helga. Nå ligger jeg på 1600. Da spiser jeg ca 1400 hverdag og ekstra i helga. 

 

Og sist men ikke minst, det er et maraton ikke en sprint. Du skal legge om kostholdet og livsstilen. Da må du finne noe du kan leve med resten av livet. Det er et nytt liv, et sunnere liv ☺️

Anonymkode: b0b4b...d64

For de fleste blir det som å si at en alkoholiker kan unne seg vin i helgen. Eller at en storrøyker kan ta to om dagen.

På et tidspunkt, om det så er snakk om to år, så vil forbruket eskalere opp igjen. For man vil kjenne på suget etter mer, igjen og igjen. I stedet for å bare bryte, og si et endelig farvel, til uvanen. 

Anonymkode: 8a632...631

[AnonymBruker]

Det handler så mye om disiplin som det handler om vane. Samt å vite hvorfor man tyr til overspising/usunt og finne andre strategier for å dekke det behovet.

Anonymkode: af18a...f7b

[AnonymBruker]

Det å faktisk stå til ansvar for seg selv tror jeg kan gjøre mye. Det er noe tragisk ved å klage over at man er tjukk og hate kroppen sin, og samtidig stappe i seg både det ene og det andre som bare gjør dårlig utslag på vekta. Nå oppfordrer jeg ikke til skam, har kjent nok på skam i mitt eget liv og gjør det fortsatt. Men jeg merker at jeg irriterer meg sterkt når noen sier at de ikke klarer noe. Jo, du klarer, om du vil det nok. Selv vet jeg at jeg klarer å gå ned i vekt om jeg vil det nok, men jeg står på et sted i livet der jeg gir faen og ikke orker å prøve. Har vel gitt litt opp. Og jeg kan glatt innrømme at det er både tragisk og idiotisk. Dette er et resultat av mye skam, neglisjering av egen kropp og eget sinn. Jeg har ikke tatt vare på meg. 

Om man klarer å bestemme seg for at man skal ta vare på seg selv, så tror jeg man kan komme langt. Du ville da aldri tvangsfôret en god venn med mat, så mye mat at hun ble svær og ulykkelig. De fleste hater livet som tjukk, men de hater endring av livsstil enda mer. Er det noe vi faktisk kan kontrollere her i livet, så er det våre egne tanker og handlinger, men om vi ikke er innforstått med dette, nei da går det bare èn vei, da.

Anonymkode: 90cb9...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det å faktisk stå til ansvar for seg selv tror jeg kan gjøre mye. Det er noe tragisk ved å klage over at man er tjukk og hate kroppen sin, og samtidig stappe i seg både det ene og det andre som bare gjør dårlig utslag på vekta. Nå oppfordrer jeg ikke til skam, har kjent nok på skam i mitt eget liv og gjør det fortsatt. Men jeg merker at jeg irriterer meg sterkt når noen sier at de ikke klarer noe. Jo, du klarer, om du vil det nok. Selv vet jeg at jeg klarer å gå ned i vekt om jeg vil det nok, men jeg står på et sted i livet der jeg gir faen og ikke orker å prøve. Har vel gitt litt opp. Og jeg kan glatt innrømme at det er både tragisk og idiotisk. Dette er et resultat av mye skam, neglisjering av egen kropp og eget sinn. Jeg har ikke tatt vare på meg. 

Om man klarer å bestemme seg for at man skal ta vare på seg selv, så tror jeg man kan komme langt. Du ville da aldri tvangsfôret en god venn med mat, så mye mat at hun ble svær og ulykkelig. De fleste hater livet som tjukk, men de hater endring av livsstil enda mer. Er det noe vi faktisk kan kontrollere her i livet, så er det våre egne tanker og handlinger, men om vi ikke er innforstått med dette, nei da går det bare èn vei, da.

Anonymkode: 90cb9...bec

Det er noe tragisk over å tro at det som gjelder for en selv gjelder for alle andre også.

Anonymkode: afbe1...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er noe tragisk over å tro at det som gjelder for en selv gjelder for alle andre også.

Anonymkode: afbe1...f6d

Her må du nesten utdype? Er det "de fleste hater livet som tjukk" du reagerer på? 

Anonymkode: 90cb9...bec

[AnonymBruker]

Jeg har gått mye opp og ned i vekt i løpet av livet, og prøvd meg på den ene slankekuren etter den andre.  For et par år siden fant jeg endelig min formel til suksess, og klarer å holde meg stabil helt uten problemer. Jeg spiser mye grønnsaker til alle måltider og legger til egg, fisk eller kylling.  Har kuttet ut vanlig brød, men spiser havregrøt og knekkebrød.  Har kuttet ut å ha sjokolade og annet godteri i hus, lager heller fruktsalat med vaniljesaus.  Drikker vann, kaffe og te (liker hverken melk, juice, saft eller brus så det er ikke noe savn).

Anonymkode: 94f27...0e8