Mannens dårlige humør tærer på forholdet

[AnonymBruker]

Film oppførselen hans og vis han den etterpå? Så kan han se at dette er faktisk ikke noe man bare ignorerer. Min mann er også morgengretten, eller mer hangry, samme med ungene. Men de roer seg alle sammen når de får i seg litt mat. 

Det store spørsmålet er jo om du går, hvordan er det da for ungene å være der alene?

Anonymkode: 4bf44...a75

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (16 minutter siden):

Kunne du involvert HANS familie? Og stille han i dårlig lys? Han stiller seg selv i dårlig lys

Jeg har tenkt tanken, men vet ikke helt hvordan det skulle foregå. Han oppfører seg jo ikke sånn ellers, utenfor huset. 

Jeg har en god reaksjon til svigers, men ikke veldig nær. Ser dem stort sett hvis vi alle sammen er der på middag, eller ved en spesiell anledning. Kan utveksle noen sms med hans mor for å ønske god jul eller nyttår, eller hvis hun skal ha gaveønske til barnebarn. Kanskje et bilde i ny og ne. 

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror han kan skjerpe seg, men kanskje trenger han hjelp til det. Har han tenkt å søke hjelp? Du kan jo ta en ordentlig snakk, og sette som krav at han søker hjelp for oppførselen hvis han ikke får bukt med det selv. Det sitter nok langt inne, men det er jo en måte til å presse han til å holde sin avtale, og hvis ikke- innse at han trenger hjelp. 

Du kan også eventuelt si at du skal leke han en dag som en del av avtalen. Så går du rundt og roper dritt til alle, mest han og lar han bevitne sin egen oppførsel. Klag over hvordan du har jobbet i jula, og hvor udugelig han er, boligprisene som er dritt. Slik at han ser hvordan  han holder på. Få ungene med på leken. 

Så får han kanskje også be om unnskyldning for sin oppførsel. Han har oppført seg som et svin!! Skal hans datter tenke at det er slik menn og fedre skal oppføre seg? Han får be om unnskyldning. Og må han be om unnskyldning flere ganger, så VET han at det er patetisk og at han må søke hjelp. 

1. Lag en avtale der han må be om hjelp hvis han ikke får kontroll på sin egen oppførsel. 

2. Vis han hvordan dette oppleves for dere. 

3. Han skal be om unnskyldning til alle han har brukt munn og kjeft mot. 

Anonymkode: d4318...653

Jeg orket ikke involvere meg mye imorges. Når jeg også har vært våken siden kl 3, har jeg mer enn nok med å få grøten avkjølt og 2-åringen på plass i stolen, jeg orker ikke å delta i en krangel overhodet. Det tapper en så fullstendig for energi.

Jeg hørte ham og hans datter krangle inne i stuen, og hun sier jo egentlig det samme som det jeg tenker ("får jeg ikke lov å puste uten at du går etter meg" og "alle jobber, det er ikke bare deg"). Hun hisser seg ikke veldig opp, men det handler vel kanskje om at hun er vant til det. Jeg har aldri hilst på hennes mor, men vet hun også har temperament, litt mer vedvarende og ikke bare om morgenen. Som skilsmissebarn har hun kanskje lært seg å dysse ned konflikter. Sekundært er hun en ganske sosial og aktiv jente, så så snart hun er ute av huset og på skolen/deltidsjobb/med venner, så glemmer hun morgenen. Hun er jo også bare her annenhver helg.

Jeg føler hans lune går mest utover meg, først og fremst fordi vi bor sammen fulltid, men også fordi jeg ikke blir "spart" slik barna blir. Han ville nok ikke sendt dem slemme sms, og han er alltid obs på å reparere ting ganske raskt. Det er som om han bebreider meg for alt, at han ikke ville kjøpe denne boligen overhodet (den er jo solgt nå) og at han blir "låst" i en fast jobb (jeg har ikke sagt at han ikke kan drive for seg selv, men han må jo tjene penger). 

Jeg har ikke hørt fra ham siden han kom på jobb, så jeg aner ikke hvordan hans humør er nå.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg orket ikke involvere meg mye imorges. Når jeg også har vært våken siden kl 3, har jeg mer enn nok med å få grøten avkjølt og 2-åringen på plass i stolen, jeg orker ikke å delta i en krangel overhodet. Det tapper en så fullstendig for energi.

Jeg hørte ham og hans datter krangle inne i stuen, og hun sier jo egentlig det samme som det jeg tenker ("får jeg ikke lov å puste uten at du går etter meg" og "alle jobber, det er ikke bare deg"). Hun hisser seg ikke veldig opp, men det handler vel kanskje om at hun er vant til det. Jeg har aldri hilst på hennes mor, men vet hun også har temperament, litt mer vedvarende og ikke bare om morgenen. Som skilsmissebarn har hun kanskje lært seg å dysse ned konflikter. Sekundært er hun en ganske sosial og aktiv jente, så så snart hun er ute av huset og på skolen/deltidsjobb/med venner, så glemmer hun morgenen. Hun er jo også bare her annenhver helg.

Jeg føler hans lune går mest utover meg, først og fremst fordi vi bor sammen fulltid, men også fordi jeg ikke blir "spart" slik barna blir. Han ville nok ikke sendt dem slemme sms, og han er alltid obs på å reparere ting ganske raskt. Det er som om han bebreider meg for alt, at han ikke ville kjøpe denne boligen overhodet (den er jo solgt nå) og at han blir "låst" i en fast jobb (jeg har ikke sagt at han ikke kan drive for seg selv, men han må jo tjene penger). 

Jeg har ikke hørt fra ham siden han kom på jobb, så jeg aner ikke hvordan hans humør er nå.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Du har aldri møtt moren, men "vet at hun har temperament". Ja, det måtte hun vel ha for å overleve med den der fyren noen år. Hun har vel blitt veldig forbannet og fortalt han hvor skapet skal stå. Det at datteren er så fin og rolig, og sier fra til sin far, er jo kanskje moren sin fortjeneste. 

Han må slutte og synes synd på seg selv, og du må slutte å ta imot dritt fra en umoden fyr. Jeg skjønner at han er under press, og føler ansvar, men det er veldig lite produktivt det han holder på med. 

Anonymkode: d4318...653

[AnonymBruker]

Huff. Høres utrolig slitsomt ut. Men hvorfor gjør han ingenting med deres felles barn? Henting, levering, stå opp? eller handling og middagslaging? Hvordan får du din arbeidshverdag til å gå rundt når du gjør alt dette alene? Da er du jo praktisk talt alenemor allerede, så ser ikke at det skal være så stor forskjell å være alene. 

Anonymkode: bcb8e...751

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff. Høres utrolig slitsomt ut. Men hvorfor gjør han ingenting med deres felles barn? Henting, levering, stå opp? eller handling og middagslaging? Hvordan får du din arbeidshverdag til å gå rundt når du gjør alt dette alene? Da er du jo praktisk talt alenemor allerede, så ser ikke at det skal være så stor forskjell å være alene. 

Anonymkode: bcb8e...751

Reagerte jeg og på. Er ikke bare det at han er sur som er problemet men at han ikke løfter en finger hjemme

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har tenkt tanken, men vet ikke helt hvordan det skulle foregå. Han oppfører seg jo ikke sånn ellers, utenfor huset. 

Jeg har en god reaksjon til svigers, men ikke veldig nær. Ser dem stort sett hvis vi alle sammen er der på middag, eller ved en spesiell anledning. Kan utveksle noen sms med hans mor for å ønske god jul eller nyttår, eller hvis hun skal ha gaveønske til barnebarn. Kanskje et bilde i ny og ne. 

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Ville sagt fra likevel. Eller har han kanskje vokst opp med en like gretten far eller mor selv? Bare at de er gode på å skjule det utad?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har aldri møtt moren, men "vet at hun har temperament". Ja, det måtte hun vel ha for å overleve med den der fyren noen år. Hun har vel blitt veldig forbannet og fortalt han hvor skapet skal stå. Det at datteren er så fin og rolig, og sier fra til sin far, er jo kanskje moren sin fortjeneste. 

Anonymkode: d4318...653

Jeg har hørt moren kjefte og skrike på telefon, og hun har også kalt meg (som hun aldri har truffet) for stygge ting. Så det er ingenting rasjonelt ved henne. Men det blir helt på siden av tråden.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har hørt moren kjefte og skrike på telefon, og hun har også kalt meg (som hun aldri har truffet) for stygge ting. Så det er ingenting rasjonelt ved henne. Men det blir helt på siden av tråden.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Like crazy begge to da kanskje?

[AnonymBruker]

Hvis ikke du greier å hjelpe ved å selv prøve å snakke med han må jo noen andre bryte inn. Han må jo se at slikt ikke er greit vedmindre han er narsisist og rett og slett ikke bryr seg om dine følelser. 

Anonymkode: 00691...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har hørt moren kjefte og skrike på telefon, og hun har også kalt meg (som hun aldri har truffet) for stygge ting. Så det er ingenting rasjonelt ved henne. Men det blir helt på siden av tråden.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Kanskje han trenger terapi

Anonymkode: 00691...e9b

[AnonymBruker]

Kona mi er likedan. Jeg gjør 70% av husarbeidet. I tillegg hviler hun etter jobb, shopper, eller gjør annet hun liker mens jeg passer barna. Når hun endelig kommer kjefter hun, og klager når barna spør henne om hjelp («hvorfor spør dere bare meg?»). 
Har tatt det opp med henne, også i fredstid, men det blir ikke bedre. 

Anonymkode: 774ad...5e2

[AnonymBruker]

Høres ut som kranglene med eksen går utover deg?

Han har det som plommen i egget, som en før meg i tråden også påpekte.

Han står opp, går på jobb, kommer hjem og får mat og hvile.

Du er gravid, gjør barn klar, leverer, lager mat, jobber, henter, handler, lager middag, rydder og vasker.

Han trenger en realitetsorientering.

Anonymkode: 24b6f...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kona mi er likedan. Jeg gjør 70% av husarbeidet. I tillegg hviler hun etter jobb, shopper, eller gjør annet hun liker mens jeg passer barna. Når hun endelig kommer kjefter hun, og klager når barna spør henne om hjelp («hvorfor spør dere bare meg?»). 
Har tatt det opp med henne, også i fredstid, men det blir ikke bedre. 

Anonymkode: 774ad...5e2

hvorfor finne seg i en slik oppførsel? 

Anonymkode: fcf2c...109

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke funnet meg i sånn oppførsel. Klart man kan ha dårlige dager, men man kan allikevel behandle partner med respekt. Han som tilsynelatende ikke gjør annet enn å passe på seg selv, burde ihvertfall være ydmyk og takknemlig for alt du gjør i hjemmet og for familien. På meg virker det som du er litt underkuet. Han er slem mot deg, sier slemme ting og hjelper ikke til. Men du skal bare ta i mot og akseptere det?

Hadde forlangt at han skulle oppsøke hjelp og om han hadde nektet eller det ikke hjelper, hadde jeg pakket sammen og forlatt. Du er mer verdt enn å bli behandlet sånn.

Anonymkode: 1fcd7...efb

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt av deg. Eksmannen min var sånn, og uansett hvor mange ganger jeg tok opp at han måtte slutte og rope og kjefte ble det aldri bedring. Han kunne komme hjem fra jobb og det første han gjorde når han kom inn døren var å kjefte og smelle. Etter mange år ba jeg han om å flytte ut - stemningen hjemme endret seg det øyeblikket han dro med det siste flyttelasset. Det var helt fantastisk ikke å måtte gå på eggeskall i eget hjem.

Dersom du ønsker å redde forholdet kan du prøve en siste prat og si at begeret nå er fullt, og at ved neste utbrudd går du. Livet skal ikke være sånn, og ingen skal måtte være nødt til å bo med en surhets-tyrann. 

Anonymkode: 2590d...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slutt å gjøre det flere ganger! 

Be han til helvete om å oppføre seg, hvis ikke, går du på flekken. Og da går du. Ikke bra å leve sånn, han mishandler deg.

Anonymkode: 8eb27...0a2

Tiltredes! Jeg har levd med en psykopat - desverre i altfor mange år før jeg gikk. Når man endelig kommer seg ut av den undertrykte bobla man har vært i - da går det opp for en hvor kontrollert man har vært og hvor mye tid man har kasta bort. Heldigvis har jeg en fantastisk fyr i dag! Livet kan være så mye bedre 🌸

Anonymkode: 9719a...dd3

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei, håper noen kan ha noen støttende ord eller tips.

Mannen og jeg har vært sammen i 7 år, gift i 3. Vi har et barn sammen på 2 år, og venter nestemann. 

Mannen min har nok alltid vært en "morgengretten" person, som er litt muggen i morgentimene. Men i det siste har dette eskalert fullstendig. 

Han kan våkne om morgenen og begynne å kjefte. Det er jeg som stort sett tar 2-åringen, skifter bleie, lager og gir ham frokost og setter på kaffe til oss voksne. Hvis det er noe sutring eller skriking ved frokostbordet, kommer det bare en salve fra soverommet om å få ham til å "holde kjeft". 

Det siste året har vært tøft økonomisk for mannen, som til nå har vært selvstendig næringsdrivende. Et langvarig oppdrag har tatt slutt, og han har gått uten jobb et par måneder. I hele denne fasen er det jeg som har dekket alt av felles regninger og utgifter, samt det ekstra til jul. Han har endelig nå fått en ny jobb, som heldigvis er veldig godt betalt. Men det er jo faste arbeidstider fem ganger i uken, og dette er uvant for ham. Selv om det er jeg som både leverer og henter i barnehagen, handler all mat og lager alle middager, samt rydder hjemme og vasker alt tøy, så er det ikke måte på hvor slitsomt alt er for ham. Jeg har også jobbet overtid hjemmefra hele julen samtidig som jeg er gravid, så jeg har også hatt arbeidspress. 

I natt sov vi begge dårlig, antakelig som resultat av en stressende dag igår. Morgenen idag har vært helt forferdelig. Han har to særkullsbarn som er her annenhver helg, og idag gikk han løs på alle. Selv om hans tenåringsdatter for en gangs skyld hadde gjort alt riktig, var tidlig ute og klar for å følge broren sin til skolen, motsatte mannen seg alt. Han kjeftet for at hun hadde en parfyme han hatet, at det stinket på do, at de hadde laget feil matpakker. Det var ingen sammenheng mellom hans sinne og hva noen av oss foretok oss, han lirte av seg ting som "alle lener seg på meg hele tiden", som om han var ute etter å starte en krangel. Det var åpenbart at han bare var sur fordi han var trøtt og skulle på jobb.

Som regel gir dette seg ila. en stund, og hvis jeg er heldig, etter han har fått to kopper kaffe og en dusj. Problemet er da at det i hans øyne ikke er noe problem. Da skal vi alle bare gå videre med dagen. Idag var jeg ikke i stand til det i det hele tatt (jeg satt og gråt med gutten på fanget mens han var i dusjen). Da vi skulle gå ville jeg ikke ta følge med ham, og da får jeg den sedvanlige "skal du være sur på meg nå", som om jeg velger å dra ut et ikke-problem. Idag har krangelen eskalert etter vi begge dro, og jeg har fått noen stygge sms også. Hele formiddagen har jeg vært utrolig lei meg og vet strengt tatt ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Noen av disse dagene går sånn innpå meg at jeg er usikker på om vi kan leve sammen. Jeg er 7 måneder gravid og allerede i redusert form fysisk og psykisk, og det er slitsomt for meg å ta absolutt alt med vårt felles barn i denne perioden. At jeg i tillegg skal måtte gå på tå rundt ham er egentlig mer enn jeg kan takle akkurat nå. 

Vi har solgt leiligheten og skal flytte, og har et midlertidig leieobjekt vi skal flytte inn i om tre uker. På en eller annen måte må jeg jo forholde meg til mannen i denne perioden, og jeg trenger noe bistand og støtte rundt fødsel som rykker stadig nærmere.

Derfor lurer jeg egentlig på om det er noen som har noe hjelp å komme med. Jeg ønsker at han skal bli bedre på å takle følelsene sine, og ikke minst stress, men er usikker på om det er mulig. 

Anonymkode: 64ede...c98

Lurer på hva i huleste som gjør at du får 2 barn med denne mishandleren

[AnonymBruker]

Carrot skrev (4 timer siden):

hva med å sette ned foten og si at han må få orden på følelsene sine og slutte la dem gå ut over resten av familien? 

Skal menn da også gjøre det samme ovenfor typ hver eneste kvinne i en familie?

Anonymkode: 2407c...94d

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt inni meg av å lese det du skriver. Dette er ikke bra for deg som bærer babyen deres, og det er heller ikke bra for deres felles barn og hans større. Vond behandling som dette går inn på barn, jeg tviler på at datteren bare glemmer urimelig kjefting som forsurer morgenen slik bare fordi hun er en aktiv og sosial jente.

Og hvorfor i all verden gjør du alt hjemme i tillegg til å jobbe fulltid og være 7 måneder på vei? Dere skal jo være et team som støtter hverandre. Du vet jo også at situasjonen i alle fall ikke blir bedre når dere har en ny baby i huset og får mye ekstra jobb med det og mindre søvn, babygråt og skriking.

Du bør få ham til å innse alvoret i dette og få til ordentlige endringer før babyen kommer, for tenk hvor utslitt du kommer til å bli hvis du fortsatt må trekke lasset hjemme nesten alene i tillegg til å bli behandlet så dårlig av ham. Jeg håper du finner en løsning på det for deg og barna dine sin skyld ♥️

 

Anonymkode: 4c5be...67b