Mannens dårlige humør tærer på forholdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva er årsaken til at dere solgte boligen og skal leie? Det er jo en gylden mulighet for deg for å finne deg noe eget uten alt styret med salg av ennå en bolig. Dere kan godt bo hver for dere til han evt. viser bedring, du skal tross alt ta deg av en baby oppi dette, da er det ikke sunt å bli kjeftet på daglig. 

Anonymkode: 11564...812

Mange årsaker til at vi solgte, men en av dem at den er veldig upraktisk med små barn. Det var alltid planen at vi ikke skulle bo der veldig lenge.

Vi har faktisk fått leid en bolig i familien (min). Vi har derfor fått en litt rimeligere leie. 

Det blir fortsatt dyrt for meg å leie helt alene (tjener mindre enn mannen min), men jeg kan klare det. Så jeg vurderer å ha det som utgangspunkt.

Vi kommer til å overlappe og ha både leiligheten vi bor i og leieobjektet i en måned. Har fått leid ut noen dager for å dekke leieutgiftene, men resten av dagene kan han faktisk bo der.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Mange årsaker til at vi solgte, men en av dem at den er veldig upraktisk med små barn. Det var alltid planen at vi ikke skulle bo der veldig lenge.

Vi har faktisk fått leid en bolig i familien (min). Vi har derfor fått en litt rimeligere leie. 

Det blir fortsatt dyrt for meg å leie helt alene (tjener mindre enn mannen min), men jeg kan klare det. Så jeg vurderer å ha det som utgangspunkt.

Vi kommer til å overlappe og ha både leiligheten vi bor i og leieobjektet i en måned. Har fått leid ut noen dager for å dekke leieutgiftene, men resten av dagene kan han faktisk bo der.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Så alene får du overgangsstønad, hele permisjonen, bostøtte, utvidet barnetrygd. Så du klarer deg alene. 

Anonymkode: 47922...f0f

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet det der.

Var sammen med en sånn og livet ble mye bedre etter skilsmisse. Han er fremdeles en uengasjert far og jeg er alene om foreldreansvaret og omsorgen uten om noen timer og én overnatting et par ganger i mnd.

Fått ny fantastisk kjæreste og dedikert partner og reservepappa♥️

Anonymkode: 83575...3d5

[xQueenKx]

Feil. Trodde jeg svarte ts. 

Endret 11. januar av xQueenKx

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja jeg har både foreldre og søsken i byen. 

Jeg har ved et par anledninger sovet over hos foreldre eller søster. Til søster har jeg vært ganske åpen om konflikter jeg har hatt med mannen (hun har vært rasende på mine vegne), men ikke i like stor grad med min mor. 

Det er jo et tveegget sverd å involvere familie i samlivsproblemer. Hvis vi klarer å finne ut av ting er det ikke kjempegøy at de sitter med en liste over uakseptable ting min mann har sagt eller gjort. Min familie er nok ikke veldig åpen av natur heller, så det er ikke så mange tilsvarende eksempler jeg har fra deres side.

Jeg vet at min søster har noen liknende problemer med sin mann - som at han takler søvnmangel veldig mye dårligere enn henne, og klager mye mer. Men han er mer lat og ubehjelpsom enn han er hissig, og det er jo lettere å leve med.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Huff, at noen finner seg i å leve slik. Jeg bor heller alene enn å akseptere sånn oppførsel fra noen. Har bodd med en som har ustabil personlighetsforstyrrelse tidligere og aldri mer om jeg finner meg i noe slikt. Argh. Aldri hadde jeg akseptert å gjøre mye mer i hjemmet enn partner. Blir sint av å lese dette. 

Anonymkode: c978e...1d6

[AnonymBruker]

Jeg bodde med en slik mann. Var sjuk og utslitt til slutt og har i ettertid fått påvist ptsd symptomer etter år med å gå på nåler, forsøke å buffre for barna. Han var emosjonelt ustabil og aggressiv og alt var alle andres skyld. Jobben. Kolleger. Meg. Osv. Hver gang jeg forsøkte å si fra og sette grenser for dårlig oppførsel, så ble det snudd til at JEG var så vanskelig og lagde problemer. Vil anbefale deg å skaffe profesjonell hjelp til dere. Parterapeut feks. Og sette krav om at mannen blir med. 

 

Her har der dessverre vært et helvette å forlate denne mannen. Han har jo aldri gjort noe galt, det er bare jeg som er vanskelig. Har brukt mange år i terpapi for å leve i dette over tid føxker skikkelig med hodet ditt. Om han ikke vil være med på å skaffe hjelp anbefaler jeg deg å gå. Så fort som mulig. 

Anonymkode: 02145...576

[GlitrendeSjokolade]

Jeg er sikker på han ikke mener noe stygt med det. Det er veldig lett å bli sint og irritert ved stress for noen takler stress dårlig, og lite søvn. Jeg blir også lett irritert og sint hvis jeg sover dårlig og av stress, både fysisk og psykisk stress. 
Kanskje han har mye å tenke på? Det med økonomi, og ny jobb osv er nok mye av skylden tenker jeg. Trives han i jobben?

Har du prøvd å snakke med han om det når han er i bedre humør? At du og barna ikke vil bli behandlet slik? Alle skal ha respekt og ikke bli behandlet dårlig.

Han kan si alt som plager han til deg? Eller snakke med noen andre? Prøve å snakke sammen og finne løsninger. Hvordan kan han stresse mindre? Hvis det er det som er problemet? Søvn og det å være uthvilt er veldig viktig. Ihvertfall for folk som takler dårlig stress og lite søvn. Noen takler det bedre, noen ikke i det hele tatt. 

Jeg synes ikke noe om at folk skal gå i fra den de er glad i/elsker på grunn av krangel. Alle kan ha dårlige perioder. Blir dumt da å stikke og gi slipp på et forhold som kunne gått bra og er bra ellers. Elske hverandre i dårlige perioder også.  I tillegg har dere barn sammen. Det blir også mye mer jobb på deg hvis du blir alenemor. 

Jeg er sikker på det finnes løsninger så humøret hans kan bli bedre og dere kan fortsette forholdet og elske hverandre. Det gjelder bare å finne løsninger som hjelper. Kanskje ikke gjort på dagen, uka osv. Kan kanskje ta tid å finne rett løsning. Trusler og kjefting er i hvert fall ikke løsningen. Det er helt sikkert. 

Ønsker dere alt godt😊

Endret 11. januar av GlitrendeSjokolade

[AnonymBruker]

Har han alltid vært slik, eller er det noe nytt? Første jeg tenkte på var nå om han er deprimert, stresses osv over jobbsituasjon og det faktum at han ikke har fått være forsørger over flere måneder? DET har mye å si for det psykiske. Men hvis han alltid har vært sånn, så er det vel bare å gjøre som andre sier, flytt for deg selv..

Anonymkode: b7f0a...85a

[SmuleSMitt]

Han er en ekkel, lat, selvopptatt, manipulerende jævel. Det er hva han er. 

Han utsetter deg og barnet du har i magen for daglig stress og angst. Det samme gjør han mot 2-åringen og de to barna han har fra før. 

Han tar ikke ansvar for en dritt hjemme. Han utnytter deg til fulle. Du slaves rundt og tar fullt ansvar for alt hjemme, pluss at du også er i jobb. Han har bare seg selv og jobben sin og tenke på, han tenker at han betyr mest og hans jobb betyr mye mer enn jobben din, hjemmet og ansvar og oppdragelse av barna alene. Toppen av selvopptatthet.

Alle skal ta hensyn til det lille, forkvaklede mannebarnet. 

Det er ikke din oppgave å finne ut av hva som feiler han. Problemet er åpenbart: han fungerer ikke som et godt menneske. Han er simpel. Han er dum. Han kommer aldri til å endre seg. Han er en parasitt som bryter ned alt rundt seg, sakte men sikkert.

Dette er ikke levbart å stå i, hverken nå eller i lengden, og det er ditt ansvar å få barna vekk fra situasjonen. Han driter i barna.  

[SmuleSMitt]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har han alltid vært slik, eller er det noe nytt? Første jeg tenkte på var nå om han er deprimert, stresses osv over jobbsituasjon og det faktum at han ikke har fått være forsørger over flere måneder? DET har mye å si for det psykiske. Men hvis han alltid har vært sånn, så er det vel bare å gjøre som andre sier, flytt for deg selv..

Anonymkode: b7f0a...85a

Vært forsørger?

Han er ingen forsørger. Det er det hun som er. Hun tar alt ansvar for barna. Han gjør ingenting for barna. Han terroriserer familien sin fordi egoet hans er skjørt og han ikke takler stress. Han er helseskadelig for alle rundt seg. Han er problemet, ikke at han ikke har tjent penger.

[AnonymBruker]

SmuleSMitt skrev (22 timer siden):

Vært forsørger?

Han er ingen forsørger. Det er det hun som er. Hun tar alt ansvar for barna. Han gjør ingenting for barna. Han terroriserer familien sin fordi egoet hans er skjørt og han ikke takler stress. Han er helseskadelig for alle rundt seg. Han er problemet, ikke at han ikke har tjent penger.

Morsom du.. Humøret.. 🙄

Anonymkode: b7f0a...85a

[Spiren]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2025 den 11.40):

Hei, håper noen kan ha noen støttende ord eller tips.

Mannen og jeg har vært sammen i 7 år, gift i 3. Vi har et barn sammen på 2 år, og venter nestemann. 

Mannen min har nok alltid vært en "morgengretten" person, som er litt muggen i morgentimene. Men i det siste har dette eskalert fullstendig. 

Han kan våkne om morgenen og begynne å kjefte. Det er jeg som stort sett tar 2-åringen, skifter bleie, lager og gir ham frokost og setter på kaffe til oss voksne. Hvis det er noe sutring eller skriking ved frokostbordet, kommer det bare en salve fra soverommet om å få ham til å "holde kjeft". 

Det siste året har vært tøft økonomisk for mannen, som til nå har vært selvstendig næringsdrivende. Et langvarig oppdrag har tatt slutt, og han har gått uten jobb et par måneder. I hele denne fasen er det jeg som har dekket alt av felles regninger og utgifter, samt det ekstra til jul. Han har endelig nå fått en ny jobb, som heldigvis er veldig godt betalt. Men det er jo faste arbeidstider fem ganger i uken, og dette er uvant for ham. Selv om det er jeg som både leverer og henter i barnehagen, handler all mat og lager alle middager, samt rydder hjemme og vasker alt tøy, så er det ikke måte på hvor slitsomt alt er for ham. Jeg har også jobbet overtid hjemmefra hele julen samtidig som jeg er gravid, så jeg har også hatt arbeidspress. 

I natt sov vi begge dårlig, antakelig som resultat av en stressende dag igår. Morgenen idag har vært helt forferdelig. Han har to særkullsbarn som er her annenhver helg, og idag gikk han løs på alle. Selv om hans tenåringsdatter for en gangs skyld hadde gjort alt riktig, var tidlig ute og klar for å følge broren sin til skolen, motsatte mannen seg alt. Han kjeftet for at hun hadde en parfyme han hatet, at det stinket på do, at de hadde laget feil matpakker. Det var ingen sammenheng mellom hans sinne og hva noen av oss foretok oss, han lirte av seg ting som "alle lener seg på meg hele tiden", som om han var ute etter å starte en krangel. Det var åpenbart at han bare var sur fordi han var trøtt og skulle på jobb.

Som regel gir dette seg ila. en stund, og hvis jeg er heldig, etter han har fått to kopper kaffe og en dusj. Problemet er da at det i hans øyne ikke er noe problem. Da skal vi alle bare gå videre med dagen. Idag var jeg ikke i stand til det i det hele tatt (jeg satt og gråt med gutten på fanget mens han var i dusjen). Da vi skulle gå ville jeg ikke ta følge med ham, og da får jeg den sedvanlige "skal du være sur på meg nå", som om jeg velger å dra ut et ikke-problem. Idag har krangelen eskalert etter vi begge dro, og jeg har fått noen stygge sms også. Hele formiddagen har jeg vært utrolig lei meg og vet strengt tatt ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Noen av disse dagene går sånn innpå meg at jeg er usikker på om vi kan leve sammen. Jeg er 7 måneder gravid og allerede i redusert form fysisk og psykisk, og det er slitsomt for meg å ta absolutt alt med vårt felles barn i denne perioden. At jeg i tillegg skal måtte gå på tå rundt ham er egentlig mer enn jeg kan takle akkurat nå. 

Vi har solgt leiligheten og skal flytte, og har et midlertidig leieobjekt vi skal flytte inn i om tre uker. På en eller annen måte må jeg jo forholde meg til mannen i denne perioden, og jeg trenger noe bistand og støtte rundt fødsel som rykker stadig nærmere.

Derfor lurer jeg egentlig på om det er noen som har noe hjelp å komme med. Jeg ønsker at han skal bli bedre på å takle følelsene sine, og ikke minst stress, men er usikker på om det er mulig. 

Anonymkode: 64ede...c98

Det der er så vanlig og jeg kan nesten spå hvor dette ender. Du har oppdratt en drittunge som ikke hjelper til hjemme, men skaper kvalme i tillegg og har blitt vandt til at alt skal kretse rundt hans følelser. Du tror at din kjærlighet vil redde dette og gir 200% i hjemmet. Og nå fungerer det. Du er frisk, i jobb og antageligvis ung - og ting blir gjort.

Dette er hva som venter deg: Du blir dårlig (ganske snart siden du er gravid, og får enda mer å gjøre i tiden etterpå med et barn til), du vil bli syk (mulig ufør) etter å gå på en solid smell hvor arbeidsbelastningen din ødelegger kroppen og psyken. Plutselig kan du ikke jobber lenger, eller gjøre 200% hjemme og er helt avhengig av en idiot på hjemmebane som da vil bli værre og behandle deg dårligere - og det blir dritvanskelig å komme ut av det da!

Ungene dine vil lære at hans oppførsel er ok, og mulig behandle sine partnere likt. Hvis de får noen - og ikke blir psykisk syke først av denne kritikken. Hvordan han behandler sin datter viser bare hva dine barn har i vente. 

Og jeg vedder en bra formue på at datteren hans vil kutte han ut av livet sitt når hun blir eldre - og forstår at dette ikke er greit.

Slik jeg kuttet min far ut. Nå sitter han der alene med sine følelser som eneste selskap. Og faktisk har noe å klage for. 

[SmuleSMitt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Morsom du.. Humøret.. 🙄

Anonymkode: b7f0a...85a

Sa den syke mannen

[AnonymBruker]

TS - dette her er skadelig for både deg og barna, så her må det tas grep! 

Mannen har vært gjennom en stor omveltning i jobben, med både økonomisk stress og nå det å måtte forholde seg til andre arbeidstider og rutiner enn det han er vant med. Det kan skape stress for ham. Det kan i tillegg hende at det økonomiske stresset han har opplevd har ført til depresjon, som igjen kan gi lavere stressterskel og forsterke negativ oppførsen (som eksempel enda mer morragretten enn tidligere). Men det er uansett kun en eventuell forklaring, og IKKE en unnskyldning for å oppføre seg på den måten han gjør. 

For noen år siden møtte jeg veggen og ble utbrent. I den perioden var jeg absolutt ikke et særlig sympatisk eller hyggelig menneske, og jeg hadde lav terskel og tålmodighet for mine nærmeste. Jeg var ikke i stand til å se min egen oppførsel utenfra, og hadde stort fokus på hvordan JEG hadde det og hvor fælt det var å være meg. Men så var jeg også helt på felgen, og ute av stand til å se min egen oppførsel og hvordan den påvirket andre. Jeg var nok et helvete å leve med. Det var årsaker til at jeg var slik, men det var ingen unnskyldning for å la det gå ut over andre på den måten det gjorde. Det må en klar beskjed til for at slik oppførsel ikke er grei. 

Kanskje sliter han psykisk, kanskje er han bare en drittsekk. Uansett årsak må han få klar beskjed om at slik oppførsel ikke er greit, og at han ødelegger hele familien med sin negative påvirkning. Bestill time på FVK så raskt som mulig, og be han ta kontakt med legen sin dersom det kan være noe psykisk sykdom som ligger bak. Han må få klar beskjed om at situasjonen er uholdbar, og at du må forlate ham for å ivareta deg selv og barna om han ikke tar ansvar for egen oppførsel. Det er skadelig å vokse opp under slike forhold! 

Siden dere nå skal flytte ville jeg også undersøkt mulighetene for at dere bor hver for dere en periode. Du fungerer allerede som alenemor, og det er mye enklere å faktisk bo alene enn å måtte gå på eggeskall i eget hjem der det bor en hustyrann. 

 

Anonymkode: 6dafe...88e

[AnonymBruker]

Vil gi deg en klem, TS. Du står i en veldig tøff situasjon.

Hvis jeg var deg, ville jeg snakket alvor med ham så snart dere er på tomannshånd. Da ville jeg stilt krav om at han bestilte time hos psykolog for, om mulig, få bukt med problemene han har. Kan tenkes at han ikke trives i jobben, menn åpner seg sjeldnere enn kvinner om det er noe som gnager på den fronten.

Du bør stille ultimatum. Starter han ikke behandling for sinnet sitt, så kommer du til å flytte fra ham.

Du gjør allerede alt selv per i dag. Det kan ikke bli tøffere for deg i så måte. Bare det at han er så liten at han sender deg stygge meldinger etter at HAN selv dummet seg ut om morgenen, det er lavmål.

Behandling, der du ser at han virkelig skjerper seg og det blir bedring for alle i familien, eller du går.

Anonymkode: fd35c...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 13.03):

Har han alltid vært slik, eller er det noe nytt? Første jeg tenkte på var nå om han er deprimert, stresses osv over jobbsituasjon og det faktum at han ikke har fått være forsørger over flere måneder? DET har mye å si for det psykiske. Men hvis han alltid har vært sånn, så er det vel bare å gjøre som andre sier, flytt for deg selv..

Anonymkode: b7f0a...85a

Det har da ingenting å si, uansett hva som skjer i livet så skal man ikke terrorisere familien man bor med. 

Takler han ikke livets vanlige utfordringer så har han store problemer. De fleste kan oppleve å miste jobben, tape inntekt, være stresset eller deprimert i løpet av livet. 

Anonymkode: 47922...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 8.57):

Mange årsaker til at vi solgte, men en av dem at den er veldig upraktisk med små barn. Det var alltid planen at vi ikke skulle bo der veldig lenge.

Vi har faktisk fått leid en bolig i familien (min). Vi har derfor fått en litt rimeligere leie. 

Det blir fortsatt dyrt for meg å leie helt alene (tjener mindre enn mannen min), men jeg kan klare det. Så jeg vurderer å ha det som utgangspunkt.

Vi kommer til å overlappe og ha både leiligheten vi bor i og leieobjektet i en måned. Har fått leid ut noen dager for å dekke leieutgiftene, men resten av dagene kan han faktisk bo der.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Det er NÅ du må gå. Det er nå du må tenke på deg og dine barn. Hvis du kjøper noe nytt med han så vil det bli vanskeligere å gå når du virkelig ikke klarer mer. 

Nå når dere leier - og til og med av din familie - så er det enklere å oppløse forholdet og gå hvert til sitt. 

Og du kommer til å klare deg økonomisk, du vil få stønader og bidrag osv. Og sikkert hjelp fra familien din også, kanskje lavere leie en periode f.eks. 

Håper alle innleggene her som sier det samme; at dette ikke er bra verken for deg eller barna og at det aldri kommer til å bli bedre, slik at det beste for deg og barna er at dere bor alene uten denne mannen. 

Anonymkode: c56fe...add

[AnonymBruker]

SmuleSMitt skrev (På 12.1.2025 den 14.19):

Sa den syke mannen

Eller den friske kvinnen? Who knows..

Anonymkode: b7f0a...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2025 den 11.40):

Mannen min har nok alltid vært en "morgengretten" person, som er litt muggen i morgentimene. Men i det siste har dette eskalert fullstendig. 

Poenget er jo at hun ikke skriver noe om at han alltid har vært slik hun beskriver han nå. Selvfølgelig ikke riktig oppførsel, men tenker pipen hadde fått en annen lyd hvis det var en mann som beskrev konen slik. DA hadde det vel ikke vært måte på hvor mye man måtte unnskylde henne for at hun var deprimert etter en vanskelig periode og omveltninger i livet, selv om mannen hadde stått på hjemme for å gjøre ting lettere. Skal ikke menn få lov til å ha en dårlig psykisk helse i perioder de også? For HVIS han alltid har vært sånn, vil det jo ha vært noe ubetenksomt å bli gravid på nytt igjen. 

Anonymkode: b7f0a...85a

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg, skulle ingenting til før han kjeftet eller ble oppgitt. Gikk på nåler. Var fantastisk da vi gikk fra hverandre og har et godt samarbeid og vennskap i dag. Når han blir sur nå klarer jeg å ta igjen på en helt annen måte også. Var nok mye mer nedbrutt enn jeg innså der og da

Anonymkode: 118ea...947