Mannens dårlige humør tærer på forholdet

[AnonymBruker]

Hei, håper noen kan ha noen støttende ord eller tips.

Mannen og jeg har vært sammen i 7 år, gift i 3. Vi har et barn sammen på 2 år, og venter nestemann. 

Mannen min har nok alltid vært en "morgengretten" person, som er litt muggen i morgentimene. Men i det siste har dette eskalert fullstendig. 

Han kan våkne om morgenen og begynne å kjefte. Det er jeg som stort sett tar 2-åringen, skifter bleie, lager og gir ham frokost og setter på kaffe til oss voksne. Hvis det er noe sutring eller skriking ved frokostbordet, kommer det bare en salve fra soverommet om å få ham til å "holde kjeft". 

Det siste året har vært tøft økonomisk for mannen, som til nå har vært selvstendig næringsdrivende. Et langvarig oppdrag har tatt slutt, og han har gått uten jobb et par måneder. I hele denne fasen er det jeg som har dekket alt av felles regninger og utgifter, samt det ekstra til jul. Han har endelig nå fått en ny jobb, som heldigvis er veldig godt betalt. Men det er jo faste arbeidstider fem ganger i uken, og dette er uvant for ham. Selv om det er jeg som både leverer og henter i barnehagen, handler all mat og lager alle middager, samt rydder hjemme og vasker alt tøy, så er det ikke måte på hvor slitsomt alt er for ham. Jeg har også jobbet overtid hjemmefra hele julen samtidig som jeg er gravid, så jeg har også hatt arbeidspress. 

I natt sov vi begge dårlig, antakelig som resultat av en stressende dag igår. Morgenen idag har vært helt forferdelig. Han har to særkullsbarn som er her annenhver helg, og idag gikk han løs på alle. Selv om hans tenåringsdatter for en gangs skyld hadde gjort alt riktig, var tidlig ute og klar for å følge broren sin til skolen, motsatte mannen seg alt. Han kjeftet for at hun hadde en parfyme han hatet, at det stinket på do, at de hadde laget feil matpakker. Det var ingen sammenheng mellom hans sinne og hva noen av oss foretok oss, han lirte av seg ting som "alle lener seg på meg hele tiden", som om han var ute etter å starte en krangel. Det var åpenbart at han bare var sur fordi han var trøtt og skulle på jobb.

Som regel gir dette seg ila. en stund, og hvis jeg er heldig, etter han har fått to kopper kaffe og en dusj. Problemet er da at det i hans øyne ikke er noe problem. Da skal vi alle bare gå videre med dagen. Idag var jeg ikke i stand til det i det hele tatt (jeg satt og gråt med gutten på fanget mens han var i dusjen). Da vi skulle gå ville jeg ikke ta følge med ham, og da får jeg den sedvanlige "skal du være sur på meg nå", som om jeg velger å dra ut et ikke-problem. Idag har krangelen eskalert etter vi begge dro, og jeg har fått noen stygge sms også. Hele formiddagen har jeg vært utrolig lei meg og vet strengt tatt ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Noen av disse dagene går sånn innpå meg at jeg er usikker på om vi kan leve sammen. Jeg er 7 måneder gravid og allerede i redusert form fysisk og psykisk, og det er slitsomt for meg å ta absolutt alt med vårt felles barn i denne perioden. At jeg i tillegg skal måtte gå på tå rundt ham er egentlig mer enn jeg kan takle akkurat nå. 

Vi har solgt leiligheten og skal flytte, og har et midlertidig leieobjekt vi skal flytte inn i om tre uker. På en eller annen måte må jeg jo forholde meg til mannen i denne perioden, og jeg trenger noe bistand og støtte rundt fødsel som rykker stadig nærmere.

Derfor lurer jeg egentlig på om det er noen som har noe hjelp å komme med. Jeg ønsker at han skal bli bedre på å takle følelsene sine, og ikke minst stress, men er usikker på om det er mulig. 

Anonymkode: 64ede...c98

[Carrot]

hva med å sette ned foten og si at han må få orden på følelsene sine og slutte la dem gå ut over resten av familien? 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

hva med å sette ned foten og si at han må få orden på følelsene sine og slutte la dem gå ut over resten av familien? 

Jeg har gjort det, flere ganger.

Hvis jeg gjør det etter humøret er blitt bedre, lover han bot og bedring. Unnskylder seg med at han alltid har vært sånn.

Hvis jeg har truet med å flytte fra ham, mener han jeg overreagerer enormt. 

Eller hvis han fortsatt er i dårlig humør, så har han alltid en grunn til det. Det kan være dårlig økonomi, press på jobb, mas fra folk rundt ham. En fellesnevner er at det er alle andres feil - det høye skattenivået, boligprisene i Oslo, eller som regel - meg. 

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[AnonymBruker]

Han må åpenbart både bidra mer i oppgavedelingen og skjerpe humøret sitt. Høres ut som en idot, spør du meg. Du kan jo vise ham innlegget ditt, og de støttende svarene du sikkert får.

 

Har god erfaring med å ta diskusjoner med kona skriftlig. Blir mer konstruktivt, på et vis. Spesielt om den ene parten (din mann) i utgangspunktet kontrollerer følelser dårlig og har lite selvinnsikt og empati (du er jo gravid ffs!)...

Anonymkode: a291c...543

[xQueenKx]

Her ville jeg faktisk ha krevd å få en forklaring på hvorfor han tror han kan behandle folk med så lite respekt. Til og med sin gravide kone. Det er helt ok å ha vanskelige perioder i livet, men det skal virkelig ikke gå utover folk på denne måten. Dette er jo helt bak mål. Si at hvis han vil at dere skal fortsette å bo sammen, så må han ta seg sammen. Det er jo helt uholdbart, og ikke minst barnslig. 

[AnonymBruker]

Jeg er også morgen gretten, men jeg har alikevel såpass med vett at jeg forstår at jeg skal holde munn frem til hodet henger med meg. Jeg hadde aldri funnet på å behandle de hjemme slik som han gjør. Han er en voksen mann som må ta ansvar for seg selv og sine følelser og ikke vær et umodent fjols.

Anonymkode: bb2c3...cce

[Carrot]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har gjort det, flere ganger.

Hvis jeg gjør det etter humøret er blitt bedre, lover han bot og bedring. Unnskylder seg med at han alltid har vært sånn.

Hvis jeg har truet med å flytte fra ham, mener han jeg overreagerer enormt. 

Eller hvis han fortsatt er i dårlig humør, så har han alltid en grunn til det. Det kan være dårlig økonomi, press på jobb, mas fra folk rundt ham. En fellesnevner er at det er alle andres feil - det høye skattenivået, boligprisene i Oslo, eller som regel - meg. 

TS

Anonymkode: 64ede...c98

trusler hjelper aldri det som hjelper er at du er tydelig på at du faktisk kommer til å flytte fra han om ikke dette endres, ikke bare der og da men permanent, omdet betyr at han må ha hjelp utenfra så foreslå det - men sett handling bak ordene dine. Finn ut hva du kan og ikke kan leve med rett og slett og stå for det valget. Det er ikke greit at hans humør skal styre alle andre sin hverdag på denne måten. Det vet han veldig godt, det er derfor han finner unnskyldninger - for å føle seg bedre selv fordi han føler seg elendig.. 

[AnonymBruker]

Ser at du er i en vanskelig situasjon både med tanke på at dere har barn sammen, venter ett til og skal flytte om noen uker. Det er virkelig ikke normalt at man oppfører seg som mannen din gjør. Og hvis beg tar feil, at det er normalt så har iallefall ikke jeg noen gang vært sammen med en slik person. Prøv å finne ut hva grunnen er, må jo være noe mer underliggende enn at han er morgengretten. Det er jeg også men holder ikke på slik som han der. Min første tanke var depresjon men hva vet jeg. Uansett grunn skal du på ingen måte finne deg i dette. Si klart fra at enten har han med å skjerpe seg ellers må dere gå fra hverandre for slik som dere lever nå mer ikke bra for hverken den ene eller andre og barna tar skade av det

Anonymkode: fb798...825

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slik mann og jeg ble helt nedbrutt av å leve med den kroniske surheten hans og at jeg måtte være buffer mellom mann og barn fordi han ikke tålte helt vanlig oppførsel fra barn. 

Du kommer til å slite deg helt ut hvis du ikke tar tak i dette. 
 

I fredstid må du legge dette frem for mannen din at selv om han synes du overreagerer så er det fortsatt faktum at han må slutte å kjefte eller så kommer forholdet til å ryke.

Uberettiget sinne er da ikke greit uansett hva slags forklaring han har. Selv om min mor slo meg så betyr jo ikke det at du ikke får bli lei deg om jeg slår deg. Mannen din går rundt å gjør livet deres vanskelig og utrygt, men han avskriver det som bagateller. 

Du må virkelig få forklart at det ikke er bagateller for dere. 

Anonymkode: 3ffe3...8e9

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må understreke at dette er uakseptabelt. At han får oppsøke hjelp og sinnemestring for å få bukt med dette. Det er ikke greit at han kjefter dere alle huden full. Ingen skal ha det slik hjemme. Ikke du, ikke hans barn, og ikke deres barn. Han må virkelig ta seg sammen. 

Du får eventuelt sette som krav at han forsvinner før dere står opp, slik at dere slipper å forholde dere til han. 

Spør han om dette; " Gjør du slik med dine kollegaer? Hvis nei, - hvorfor ikke? Hvorfor slipper du all dritten du har over dine nærmeste? Hva forteller det om deg som person? Hvorfor skal jeg være sammen med en person som ikke kan ta vare på sine nærmeste? Du KAN kontrollere dine følelser og uttalelser, men du VELGER å kjefte oss opp, og kaste dritt over oss. Nå får du velge om du skal ha en familie, eller om du skal kjefte for deg selv - alene. Dette gidder jeg ikke. En jævla gang til...-"

Sett grenser.

Anonymkode: d4318...653

[AnonymBruker]

I alle dager… dette hadde jeg aldri funnet meg i. Hva får han til å tro at det er greit å oppføre seg sånn!? Jeg ville tatt en alvorsprat med han og sagt at DETTE finner du deg ikke i mer. Ut i fra innlegget ditt, ser jeg ikke hva eneste han bidrar positivt med i husholdningen?

Anonymkode: 7c2c4...492

[Maleficenta]

Du får be han kontakte fastlegen. Dette er ikke normalt. Her må han skaffet seg hjelp eller så går det ikke an å leve sammen med han mer

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I alle dager… dette hadde jeg aldri funnet meg i. Hva får han til å tro at det er greit å oppføre seg sånn!? Jeg ville tatt en alvorsprat med han og sagt at DETTE finner du deg ikke i mer. Ut i fra innlegget ditt, ser jeg ikke hva eneste han bidrar positivt med i husholdningen?

Anonymkode: 7c2c4...492

Ser ikke jeg heller. Han gjør jo ikke annet enn å kjefte å klage. Hva har han å kjefte over? Han lever jo som plommen i egget. Han har null grunn til å være så sur og forbanna hele tiden. Er tydelig at det har klikket helt for han. Han trenger psykiater 

[AnonymBruker]

Fy faen, jeg føler med deg. Har en sånn surpomp hjemme jeg og, og det påvirker meg skikkelig, men din er jo mye verre! En ting som er sikkert er jo iallfall at han ikke kommer til å bli bedre sånn av seg selv, i 99% av tilfellene er det vel heller sånn at de blir verre med tiden - så her tenker jeg at noe veldig drastisk må skje, eller så må du flytte ut. Du kommer til å bli psykisk syk av dette. 

Jeg har sørget for at jeg har snakket med bank og fått finansieringsbevis, og lagt en plan for hvordan jeg skal få hverdagen til å gå opp med barn alene, slik at jeg kan gå med en gang grenser blir krysset neste gang. Du bør vurdere noe sånt du også. Har du familien i nærheten? 

Anonymkode: a70d2...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har gjort det, flere ganger.

Hvis jeg gjør det etter humøret er blitt bedre, lover han bot og bedring. Unnskylder seg med at han alltid har vært sånn.

Hvis jeg har truet med å flytte fra ham, mener han jeg overreagerer enormt. 

Eller hvis han fortsatt er i dårlig humør, så har han alltid en grunn til det. Det kan være dårlig økonomi, press på jobb, mas fra folk rundt ham. En fellesnevner er at det er alle andres feil - det høye skattenivået, boligprisene i Oslo, eller som regel - meg. 

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Jeg tror han kan skjerpe seg, men kanskje trenger han hjelp til det. Har han tenkt å søke hjelp? Du kan jo ta en ordentlig snakk, og sette som krav at han søker hjelp for oppførselen hvis han ikke får bukt med det selv. Det sitter nok langt inne, men det er jo en måte til å presse han til å holde sin avtale, og hvis ikke- innse at han trenger hjelp. 

Du kan også eventuelt si at du skal leke han en dag som en del av avtalen. Så går du rundt og roper dritt til alle, mest han og lar han bevitne sin egen oppførsel. Klag over hvordan du har jobbet i jula, og hvor udugelig han er, boligprisene som er dritt. Slik at han ser hvordan  han holder på. Få ungene med på leken. 

Så får han kanskje også be om unnskyldning for sin oppførsel. Han har oppført seg som et svin!! Skal hans datter tenke at det er slik menn og fedre skal oppføre seg? Han får be om unnskyldning. Og må han be om unnskyldning flere ganger, så VET han at det er patetisk og at han må søke hjelp. 

1. Lag en avtale der han må be om hjelp hvis han ikke får kontroll på sin egen oppførsel. 

2. Vis han hvordan dette oppleves for dere. 

3. Han skal be om unnskyldning til alle han har brukt munn og kjeft mot. 

Anonymkode: d4318...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fy faen, jeg føler med deg. Har en sånn surpomp hjemme jeg og, og det påvirker meg skikkelig, men din er jo mye verre! En ting som er sikkert er jo iallfall at han ikke kommer til å bli bedre sånn av seg selv, i 99% av tilfellene er det vel heller sånn at de blir verre med tiden - så her tenker jeg at noe veldig drastisk må skje, eller så må du flytte ut. Du kommer til å bli psykisk syk av dette. 

Jeg har sørget for at jeg har snakket med bank og fått finansieringsbevis, og lagt en plan for hvordan jeg skal få hverdagen til å gå opp med barn alene, slik at jeg kan gå med en gang grenser blir krysset neste gang. Du bør vurdere noe sånt du også. Har du familien i nærheten? 

Anonymkode: a70d2...dea

Ja jeg har både foreldre og søsken i byen. 

Jeg har ved et par anledninger sovet over hos foreldre eller søster. Til søster har jeg vært ganske åpen om konflikter jeg har hatt med mannen (hun har vært rasende på mine vegne), men ikke i like stor grad med min mor. 

Det er jo et tveegget sverd å involvere familie i samlivsproblemer. Hvis vi klarer å finne ut av ting er det ikke kjempegøy at de sitter med en liste over uakseptable ting min mann har sagt eller gjort. Min familie er nok ikke veldig åpen av natur heller, så det er ikke så mange tilsvarende eksempler jeg har fra deres side.

Jeg vet at min søster har noen liknende problemer med sin mann - som at han takler søvnmangel veldig mye dårligere enn henne, og klager mye mer. Men han er mer lat og ubehjelpsom enn han er hissig, og det er jo lettere å leve med.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja jeg har både foreldre og søsken i byen. 

Jeg har ved et par anledninger sovet over hos foreldre eller søster. Til søster har jeg vært ganske åpen om konflikter jeg har hatt med mannen (hun har vært rasende på mine vegne), men ikke i like stor grad med min mor. 

Det er jo et tveegget sverd å involvere familie i samlivsproblemer. Hvis vi klarer å finne ut av ting er det ikke kjempegøy at de sitter med en liste over uakseptable ting min mann har sagt eller gjort. Min familie er nok ikke veldig åpen av natur heller, så det er ikke så mange tilsvarende eksempler jeg har fra deres side.

Jeg vet at min søster har noen liknende problemer med sin mann - som at han takler søvnmangel veldig mye dårligere enn henne, og klager mye mer. Men han er mer lat og ubehjelpsom enn han er hissig, og det er jo lettere å leve med.

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Jeg tenkte ikke på å involvere dem - jeg har heller ikke gjort det, da jeg ikke vil stille min samboer i dårlig lys. 

Jeg tenkte mer på at da har du noen nære rundt deg, om du skulle bestemme deg for å gå. Og det hadde jeg sterkt vurdert om jeg var deg. 

Anonymkode: a70d2...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gjort det, flere ganger.

Hvis jeg gjør det etter humøret er blitt bedre, lover han bot og bedring. Unnskylder seg med at han alltid har vært sånn.

Hvis jeg har truet med å flytte fra ham, mener han jeg overreagerer enormt. 

Eller hvis han fortsatt er i dårlig humør, så har han alltid en grunn til det. Det kan være dårlig økonomi, press på jobb, mas fra folk rundt ham. En fellesnevner er at det er alle andres feil - det høye skattenivået, boligprisene i Oslo, eller som regel - meg. 

TS

Anonymkode: 64ede...c98

Slutt å gjøre det flere ganger! 

Be han til helvete om å oppføre seg, hvis ikke, går du på flekken. Og da går du. Ikke bra å leve sånn, han mishandler deg.

Anonymkode: 8eb27...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg tror du bare må understreke at dette er uakseptabelt. At han får oppsøke hjelp og sinnemestring for å få bukt med dette. Det er ikke greit at han kjefter dere alle huden full. Ingen skal ha det slik hjemme. Ikke du, ikke hans barn, og ikke deres barn. Han må virkelig ta seg sammen. 

Du får eventuelt sette som krav at han forsvinner før dere står opp, slik at dere slipper å forholde dere til han. 

Spør han om dette; " Gjør du slik med dine kollegaer? Hvis nei, - hvorfor ikke? Hvorfor slipper du all dritten du har over dine nærmeste? Hva forteller det om deg som person? Hvorfor skal jeg være sammen med en person som ikke kan ta vare på sine nærmeste? Du KAN kontrollere dine følelser og uttalelser, men du VELGER å kjefte oss opp, og kaste dritt over oss. Nå får du velge om du skal ha en familie, eller om du skal kjefte for deg selv - alene. Dette gidder jeg ikke. En jævla gang til...-"

Sett grenser.

Anonymkode: d4318...653

Barnet våkner 6, så jeg er oppe først uansett.

Det forrige stedet han jobbet var de litt tidligere i gang, og han hadde litt lengre reisevei, så han var ofte ute av døren i 7-tiden. 

Denne nye jobben er alle, inkludert hans sjef, litt senere i gang og jobben ligger nærmere, så han drar ikke før rundt 8.15. Da begynner det uansett å nærme seg at jeg skal kle på og levere i barnehagen.

Han jobber fortsatt som selvstendig, men hyret inn som konsulent, så han logger timer. Da bør han jo være i arbeid med sine kolleger/overordnede for å rettferdiggjøre timene, og det gir ikke så mye mening å være der før alle andre.

Men ja, jeg vil helst ha ham ut raskest mulig...

TS

Anonymkode: 64ede...c98

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tenkte ikke på å involvere dem - jeg har heller ikke gjort det, da jeg ikke vil stille min samboer i dårlig lys. 

Jeg tenkte mer på at da har du noen nære rundt deg, om du skulle bestemme deg for å gå. Og det hadde jeg sterkt vurdert om jeg var deg. 

Anonymkode: a70d2...dea

Kunne du involvert HANS familie? Og stille han i dårlig lys? Han stiller seg selv i dårlig lys

Endret 5 timer siden av Maleficenta