Veldig redd og nervøs mtp fødsel, til tross for at det er 3.gang

[AnonymBruker]

Jeg er gravid for tredje gang, og er nå i uke 36. En måned igjen til ternin.

Første fødsel visste jeg jo ikke hva jeg gikk til, var derfor ikke spesielt nervøs ifbm den. Andre gang var det så mange år siden første gang (15 år), at alt det vonde var glemt for lengst.

Men denne gang er det bare 2,5 år siden forrige gang. Og bare tanken på fødsel gjør meg veldig stressa. Jeg gruer meg, til tross for at begge de forrige fødselen gikk helt fint.

Er det vanlig? Jeg må bevisst unngå å tenke på det, for jeg blir nærmest helt fra meg når jeg tillater meg å tenke på det. Og da er det smerten som er det verste for meg, ikke det at noe kan gå galt. 

Har noen egne erfaringer rundt en slik frykt, som dere vil dele med meg? Hvordan opplevdes frykten når fødselen først satte i gang? 

Anonymkode: b8d3d...070

[AnonymBruker]

Jeg har ekstrem fødselsangst, hadde det med første og venter nå andre. Med første gråt jeg ukontrollert ved 2 cm åpning, og syns egentlig det hele var helt grusomt. Var redd hele veien, men jeg var mest redd for å dø selv eller at baby skulle dø. 
 

Har samme frykt nå med nr 2, har prøvd å gå til samtale for dette. Når det kommer til smertestillende, hvor fort gikk sist fødsel? Jeg ble lovet smertestillende men rakk det aldri, så hadde jeg vært deg ville jeg laget en avtale med sykehuset om at du kunne få komme inn med engang du kjenner noe slik at du er mer «garantert» å få epidural kanskje? 
 

Jeg også tenker på fødsel konstant, dag og natt. Håper fødsel går fint for oss begge ❤️

Anonymkode: d4e8e...967

[AnonymBruker]

Har ingen råd, men er i samme båt.. Er andregangs. Det er seks år siden første fødsel, har ikke turd å bli gravid før nå pga fødselsangst. Og smertene er på ingen måte glemt, husker det som det var i går 😳 Jeg er henvist til samtale på sykehuset, men vet ikke helt hva det skal hjelpe.. Å føde er jo ubegripelig vondt uansett hvor mye man snakker om det 🤷🏽‍♀️ Blir helt dårlig av å tenke på at jeg skal gjennom det igjen..

Anonymkode: ef941...af1

[AnonymBruker]

Naturlig å være spent/nervøs/redd. Det er 2 år siden sist for meg, termindato om noen dager, og jeg er MER nervøs nå enn med første. Jeg velger å bare la det komme. Jeg tar læring av første fødsel, vet hva jeg har behov for. Jeg og samboer har snakket om siste fødsel og hva han var usikker på og hva han kan hjelpe meg med. Så sånn sett føler jeg på at jeg vil få en bedre opplevelse nå (så fremt det går som det skal, alt kan så klart skje). 

Anonymkode: 73a40...cc7

[AnonymBruker]

Jeg venter nr. 3, har ikke fødselsangst, men gleder meg definitivt ikke. Jeg er litt som deg - var ikke nervøs i det hele tatt med førstemann, for alle hadde sagt at det kom til å gå sååå bra... For jeg hadde jo brede hofter, lange fingre og alt mulig hva kjerringrådene sier er nøkkelen til suksess  Men fødselen ble ganske tøff, spesielt utdrivingsfasen, som jeg tror varte i 2 timer. Føltes som om hele kroppen skulle revne, ble klippet uten bedøvelse, men kjente det ikke, for det var allerede så jæ***g vondt. Barnet ble til slutt tatt med tang, kom ut helt blå og pustet ikke. Det gikk bra, men ungen var såpass medtatt av denne apgar-scoren var 3 (av 10) en time etter fødsel...

Fødsel nummer to ble enklere enn nummer 1, men fortsatt ingen dans på roser. Det er det å presse dem ut jeg tydeligvis sliter med... Det tar laaang tid. Og det er den delen av fødsel jeg synes er definitivt verst (synes "alle andre" mener utpressingen er den beste/letteste fasen).

Så nei, gleder meg ikke til å føde igjen.

Anonymkode: dbba5...f0a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ingen råd, men er i samme båt.. Er andregangs. Det er seks år siden første fødsel, har ikke turd å bli gravid før nå pga fødselsangst. Og smertene er på ingen måte glemt, husker det som det var i går 😳 Jeg er henvist til samtale på sykehuset, men vet ikke helt hva det skal hjelpe.. Å føde er jo ubegripelig vondt uansett hvor mye man snakker om det 🤷🏽‍♀️ Blir helt dårlig av å tenke på at jeg skal gjennom det igjen..

Anonymkode: ef941...af1

Hadde det akkurat likt som deg da jeg venter nr to. Heldigvis var fødsel nr to den totale motsetning fra fødsel nr 1 som tok lang tid og ungen satte seg fast i bekkenet og måtte tas med vacuum og jeg måtte klippes og jeg mista masse blod.

Fødsel nr to var bare som å bæsje ut en liten ball. Var vondt som faen men jaggu så fort det gikk over. 

[AnonymBruker]

Fint om noen med positive  erfaringer kan svare. Ikke oppramsing av ting som gikk galt. 

Anonymkode: 7c7c5...22d

[AnonymBruker]

Min første fødsel var lang, fæl, uten pause, og endte med keisersnitt og et barn som ikke pustet. (Gikk fint til slutt!).

Fødsel nr 2 var kun vond i 10 min. Vi har bilde av meg som står på gulvet og ler av en vits, og neste bilde (tatt et kvarter senere) viser meg med barnet i armene..

Poenget er bare at selv om du har gjort det en gang før, så trenger det ikke bli likt som forrige gang. 

 

Det som hjalp meg mye før fødsel 2 og fødsel 3 var å prate med mannen min. Mye. Om fødselen som hadde vært.  Hva trengte jeg at han gjorde annerledes (ikke på en anklagende måte!), hva trengte jeg underveis osv.  Det gjorde det lettere for oss begge. For jeg blir dårlig til å kommunisere under fødsler, og for ham var det jo komplett umulig å gjette. (For meg var det feks viktig at han kommuniserte med jordmor om hvor vondt jeg hadde, eller hvor sliten jeg var, da jeg tydeligvis ikke er så god på å kommunisere det til fremmede). 

Under fødselen hjalp det meg forreste  mye å tenke på gro nylanders utsagn om å se for seg en sekk med rier, hvor du tar ut en etter en. Og den du har hatt kommer aldri tilbake. For noen funker det kanskje ikke, men for meg var det godt når mannen etter ei spesielt vond rie sa at nå var jeg ferdig med den ria for alltid. Jeg følte det ga meg motivasjon, litt som å se mållinjen nærme seg. 

 

Jeg prøvde også å tenke på fødselen så lite som mulig. Barnet må jo ut... så jeg valgte å heller fokusere på hvordan det ville bli for xx å bli storesøsken.  (Men selvsagt virka ikke det sånn helt 😂). 

 

Anonymkode: 94389...474

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fint om noen med positive  erfaringer kan svare. Ikke oppramsing av ting som gikk galt. 

Anonymkode: 7c7c5...22d

Jeg kom jo med en positiv erfaring. Men man kan jo ikke juge å si at det ikke gjør vondt for det gjør det jo okke som

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å grue seg til en fødsel, selv om du har gjort det før. Da vet du jo hvor vondt det kan være, og altså, å grue seg til de smertene er jo helt naturlig. Det blir jo ikke mindre vondt av at man har hatt like vondt før. 

Jeg ville snakket med jordmor og lagt en plan for hvordan håndtere smertene. Hva er tilgjengelig på ditt sykehus, osv. 

 

Anonymkode: 78748...f56