Hvilke problem/hverdagsproblem har forholdet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg undres sånn. 
Jeg synes alle forhold rundt meg virker så enkle og problemfrie. 
Jeg tok meg idag i å tenke at mitt også kan se slik ut utad, men vi har våre hverdagsproblem som gjør meg sprø til tider.

Han er en utrolig kjekk og snill mann, han jeg bor med. Men han er veldig tafatt hjemme. Ikke ellers, han er hjelpsom når man spør, og han har en hard fysisk jobb. Men han ser ingen verdens ting av det som må gjøres hjemme, ikke noe av det faktisk. Han sover hele tiden også, sover til langt på dag når han har friuke uten en tanke for noe som helst egentlig. 

Hva med ditt forhold? 

Anonymkode: 5964f...17b

[AnonymBruker]

Jeg bor alene for tida, har kjæreste, men usikker på om jrg ville bodd med han. Når det er sagt har jeg hverdagsproblemer helt på egen hånd også, som at jeg utsetter ting jeg «burde» ha gjort. Har en to do liste, 3 av tingene på den har jeg utsatt siden sommeren, gruer meg til å ta fatt selv om jeg vet det ville gått ganske raskt, typisk sparkle enn vegg…

 

Anonymkode: 53089...b51

[AnonymBruker]

"Blind" mann i hjemmet. 

Anonymkode: 205f8...e74

[AnonymBruker]

Kommunikasjon generelt, uenighet om hvor viktig felles opplevelser er, uenighet om økonomi, utfordringer rundt intimitet. 

Anonymkode: 03c39...364

[AnonymBruker]

Samboeren min hater rot og synes jeg har alt for mange ting. Han vil helst ha det tomt på alle bord og hyller.

Anonymkode: 6dc2e...c8f

[AnonymBruker]

Hun setter aldri det hun tar ut av kjøleskapet tilbake. Ting står på kjøkkenbenken i mange timer, ofte over natten, inntil jeg oppdager det og ofte må kaste varen. Dette skjer hver eneste dag. Hver. Eneste. Dag.

Har brukt 10 år av livet på å prøve å endre henne. Trur ikke det går ann.

Anonymkode: 225f7...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

"Blind" mann i hjemmet. 

Anonymkode: 205f8...e74

Samme her, og så lever han i sin egen lille boble. Han "glemmer" å involvere/informere meg om ting som skal skje, hvilke planer han har, fortelle ting han har fått hørt av barna/familie og mye slikt. Er veldig lei av å anta at vi skal ha ei rolig helg/uke, og så har han lagt mange planer om ting som skal skje. Lei av å få spørsmål/informasjon fra barn/familie om ting jeg da hører for første gang, og som han har fått vite lang tid tilbake. 

Anonymkode: d05dd...41e

[AnonymBruker]

Jeg tror du (ts) har likt forhold som veeeldig mange andre. Når jeg (kvinne) snakker med andre kvinner om alt og ingenting, kommer det stadig opp til overflaten hvordan menn ikke helt klarer å bidra i hverdagen. Ingen sier noe rett ut, helt rått og ufiltrert, men jeg legger to og to sammen. Hører jo hvem som henter i barnehagen, lager middager, vasker klær og arrangerer barnebursdager og vennegrupper. Og en annen ting har jeg lagt spesielt godt merke til: la oss si jeg snakker med naboparet over gjerdet, og et av barna deres roper for oppmerksomhet. Da er det ALLTID moren som forlater samtalen med meg, mens far står uanfektet igjen og prater med meg. Som om han ikke hører at det foregår noe annet rett bak ham. Og akkurat slik var det da mine egne barn var små; de kunne løpe rett mot en brygge eller bilvei uten at faren deres enset det. Han sto dypt engasjert i en samtale, mens jeg kastet fra meg alt og fikk tak i barna. Jeg har aldri klart å bare skru av det falkeblikket, mens min mann aldri har klart å skru det på.

Nå kan jeg ikke kalle mannen min for tafatt, men han er definitivt av typen som ikke helt klarer å se hva som må gjøres når, og i hvilken rekkefølge. Han kan gjerne sette i gang med støvsuging til den store gullmedaljen, men plukker ikke opp og rydder hundelekene som ligger slengt. Bare støvsuger forbi dem i stedet. Og skal det ordnes til jul, er det plutselig klesskapet hans eller garasjen som må organiseres. Jeg hadde en lang samtale med ham rett før jul hvor jeg igjen måtte presisere rekkefølgen på hva som er viktigst å gjøre i huset, men det er som om han genuint ikke forstår det for sitt bare liv. Han er oppegående, smart, er dyktig i jobben sin og alt det der, men han har noen mangler på logikken rundt driften av Familien AS. Det er ikke så ille at jeg tenker skilsmisse, men jeg må innrømme at jeg tenker han blir en bedre bopartner når tenåringene flytter ut. 

Anonymkode: 36193...dfa

[AnonymBruker]

For det meste problemfritt, men han er glemsom, så jeg må stadig minne ham på ting eller huske det selv. 

Anonymkode: a48e6...3fa

[AnonymBruker]

Bare småting, egentlig, og egentlig mer relatert til "ytre rammer" enn oss personlig.

Blant annet blir det en krangel med noen måneders mellomrom fordi mannen min "ikke har et hobbyrom". Vi har et ganske stort hus, men også 3 barn.

Bakgrunnshistorie: da vi flyttet hit hadde vi bare 1 barn, så mannen min tok det minste soverommet som kontor OG utstyrte kjellerstua som gamingrom. I tillegg kjøpte han et enormt kjøkkenbord slik at han kunne drive med en av hobbyene sine der også.

Så kom barn nummer 2, og nummer 3, og mannen min mistet først kontoret (inn med babyutstyr, PCen ble flyttet på stua) og så gamingrommet (nå soverom for barn#1). Han har fremdeles et verksted (rom på ca 8-10 kvm) og han har i tillegg en skrivepult og noen hyller til hobbybruk i et kjellerrom. Han har også det enorme kjøkkenbordet (det er plass til 12 middagsgjester uten problemer) til bruk på kveldstid. Men han synes det er for lite totalt sett, og for "lite brukervennlig". Han ønsker seg et ordentlig hobbyrom. Og det er ikke det at han går rundt og sutrer over det til vanlig, men hvis han har en dårlig dag og jeg RYDDER VEKK noen av hobbygreiene han har på kjøkkenbordet fordi ungene vil male eller perle... da går han rett i kjelleren med å både føle seg uelsket og å klage på hvor dårlig råd vi har, som ikke kan kjøpe et hus med et par rom dedikert BARE til hobbyene hans. 

Han har venner med MYE penger, og de fleste av dem er barnløse. Han har også vokst opp i en relativt rik familie (tenk "beste vestkant") mens mine foreldre var arbeiderklasse, så vi er ikke helt på samme nivå forventningsmessig. Dermed har jeg ikke den helt store forståelsen for at han klager, og så eskalerer kranglingen. 

Jepp, det var luksusproblemet vårt. 

Anonymkode: 63231...5de

[AnonymBruker]

Ulik døgnrytme. Han vil være oppe lenge og jeg vil stå opp tidlig.  Jeg kan bli gretten når han holder meg våken på kvelden, og han mener jeg vekker han på morgenen ( han sover helt ekstremt lett) jeg må stå opp og tisse hver natt, det irriterer han også. 

Han er også "blind " han ser ikke hvor mye han faktisk roter

Anonymkode: ff1e9...51d

[AnonymBruker]

Dette blir nok en tråd der jeg priser meg ennå mer lykkelig som singel.

Anonymkode: ea712...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Nå kan jeg ikke kalle mannen min for tafatt, men han er definitivt av typen som ikke helt klarer å se hva som må gjøres når, og i hvilken rekkefølge. Han kan gjerne sette i gang med støvsuging til den store gullmedaljen, men plukker ikke opp og rydder hundelekene som ligger slengt. Bare støvsuger forbi dem i stedet. 

Anonymkode: 36193...dfa

Hundre prosent gjennkjennbart, takk. Jeg er ikke alene. 

Akkurat sånn er mannen min også!

Anonymkode: ff1e9...51d

[AnonymBruker]

Min mann er fryktelig selvsentrert og tafatt. Han vil ha alle sine behov og (for meg urealistiske) forventninger oppfylt, og hvis ikke, da er omverdenen problemet. Jeg tar stadig små grep for å oppnå min hverdagslykke, så godt det går med småbarn, han eier ikke den evnen. Og jeg har ikke kapasitet til å være en god mor, jobbe og bidra 50/50 økonomisk, ta alt klesvask/handling/middagslaging/husvask og ivareta barnet, ta grunnleggende vare på meg selv (søvn og kosthold) OG være en sprudlende kjæreste/sexpartner som tar masse initiativ til spennende aktiviteter for alle. Da er jeg kjedelig 🥲

Anonymkode: 1a399...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror du (ts) har likt forhold som veeeldig mange andre. Når jeg (kvinne) snakker med andre kvinner om alt og ingenting, kommer det stadig opp til overflaten hvordan menn ikke helt klarer å bidra i hverdagen. Ingen sier noe rett ut, helt rått og ufiltrert, men jeg legger to og to sammen. Hører jo hvem som henter i barnehagen, lager middager, vasker klær og arrangerer barnebursdager og vennegrupper. Og en annen ting har jeg lagt spesielt godt merke til: la oss si jeg snakker med naboparet over gjerdet, og et av barna deres roper for oppmerksomhet. Da er det ALLTID moren som forlater samtalen med meg, mens far står uanfektet igjen og prater med meg. Som om han ikke hører at det foregår noe annet rett bak ham. Og akkurat slik var det da mine egne barn var små; de kunne løpe rett mot en brygge eller bilvei uten at faren deres enset det. Han sto dypt engasjert i en samtale, mens jeg kastet fra meg alt og fikk tak i barna. Jeg har aldri klart å bare skru av det falkeblikket, mens min mann aldri har klart å skru det på.

Nå kan jeg ikke kalle mannen min for tafatt, men han er definitivt av typen som ikke helt klarer å se hva som må gjøres når, og i hvilken rekkefølge. Han kan gjerne sette i gang med støvsuging til den store gullmedaljen, men plukker ikke opp og rydder hundelekene som ligger slengt. Bare støvsuger forbi dem i stedet. Og skal det ordnes til jul, er det plutselig klesskapet hans eller garasjen som må organiseres. Jeg hadde en lang samtale med ham rett før jul hvor jeg igjen måtte presisere rekkefølgen på hva som er viktigst å gjøre i huset, men det er som om han genuint ikke forstår det for sitt bare liv. Han er oppegående, smart, er dyktig i jobben sin og alt det der, men han har noen mangler på logikken rundt driften av Familien AS. Det er ikke så ille at jeg tenker skilsmisse, men jeg må innrømme at jeg tenker han blir en bedre bopartner når tenåringene flytter ut. 

Anonymkode: 36193...dfa

Ts her. 
Wow.. dette hørtes utrolig kjent ut, ja. Vi har dog ikke barn. 
Vi hadde faktisk en situasjon her før jul hvor vi fikk det travelt med å få ting ferdig til jul, men selvfølgelig ble det da også viktig å rydde garasje og gjøre andre ting som ikke har blitt gjort på hele året😂
 

Min, som din, er oppegående, smart og utrolig dyktig i jobben sin. Han er faktisk godt kjent for at det er tak i han og at han løser alle problemer som måtte komme i jobbsammenheng. 
Det er kanskje derfor jeg blir skuffa når jeg ikke ser samme driven her hjemme?

Gjør litt godt å lese denne tråden. 
Jeg ser jeg slettes ikke er alene. Jeg sliter voldsomt med lyst og følelser for tiden, pga at det til tider føles som om jeg bor med en tenåringssønn. Men kanskje er disse følelser forsterket fordi jeg går i min egen boble og iriterer meg.

 

Anonymkode: 5964f...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde en lang samtale med ham rett før jul hvor jeg igjen måtte presisere rekkefølgen på hva som er viktigst å gjøre i huset,

Kanskje det egentlige problemet er at du tror du har fasiten, det er jo det du skriver rett ut her. 

Anonymkode: 04bc8...032

[AnonymBruker]

Jeg er velsignet med en ikke-tafatt mann, som gjør husarbeid helt av seg selv og på eget initiativ

Vi har jo våre småproblemer vi også - det har alle. 

Her går det litt på ulikt syn på barneoppdragelse. Jeg leser MYE om det, har lest mye psykologi, gått på COS-kurs, osv. Mannen har null interesse, verken for å lese sånt selv, eller høre på det jeg sier - som også er det helsesykepleiere og sånt sier, og som han blåser av. Så han kommer med tomme trusler og helt ulogisk straff (som å true med å ta vekk nettbrett/ta vekk nettbrettet om ungen nekter å samarbeide når de skal sette seg inn i bilen for å kjøre hjem fra barnehagen). Det irriterer meg halvt ihjel, spesielt når det er så ufattelig tydelig at det gjør vondt verre og overhodet ikke virker, og han selv frustrert kommenterer at de oppfører seg så mye bedre med meg... Men høre på når jeg gir råd? Nope!. 

Jeg er autist, og sliter med sanseprosessering, og har stort behov for rutine og planlegging. Mannen kan bli sint og irritert på meg om jeg går i panikkmodus pga overbelastning av sansesystemet ("Det er jo bare litt lyd!"), eller når jeg går helt i lås fordi han ville gjøre noe spontant. 

Så vi har begge våre ting som gjør at det gnisser litt fra tid til annen. Men jevnt over har vi det veldig bra

 

Anonymkode: e3e75...9a5

[AnonymBruker]

Min mann vasket hele huset og ordnet mat i jula fordi jeg ikke var i form. Han har blitt en mester etter noen år. Han styrer og ordner. Det er ikke noe problem lenger. 

Men det som er et problem er vel at jeg må ta det meste av det emosjonelle med de etterhvert ganske voksne ungdommene. Der melder han seg ut. Det er litt irriterende. Jeg er alltid den som må tolke, bekymre meg, ta samtaler, følge opp. 

Så er jeg ikke så sosial som han, som feks i helgene. Jeg er ikke så glad i festligheter, og vil gjerne gjøre andre ting i helgene. Med invitasjoner hver helg, så blir det et lite problem. 

Anonymkode: 74e10...a83

[AnonymBruker]

Min mann kan stresse fryktelig på ettermiddager etter jobb eller i helger, altså når vi har fri fra jobb.

"Hva skal vi gjøre i dag, da?", "Har vi noen planer, eller?", eller "jeg kjeder meg, hva skal vi gjøre?". Akkurat som det er mitt ansvar å både sørge for at han har noe å gjøre, samt alle våre fem barn (mine og dine barn). Når jeg har lyst til å slappe av og lese bok, da vil han ut og finne på sprell.

I garasjen er det superviktig at det er sirlig ryddet og organisert, om det er noe søppel eller skrot kan det gjerne tas med inn i huset for mellomlagring, siden det er viktigere at garasjen er ryddig enn huset ...

Han klarer ikke å ta med skitne sokker eller undertøy fra gulvet til vaskemaskinen, og så lurer han på hvorfor han ikke har noen rene boksere ... 

Anonymkode: a75c8...0d9

[Kygos]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror du (ts) har likt forhold som veeeldig mange andre. Når jeg (kvinne) snakker med andre kvinner om alt og ingenting, kommer det stadig opp til overflaten hvordan menn ikke helt klarer å bidra i hverdagen. Ingen sier noe rett ut, helt rått og ufiltrert, men jeg legger to og to sammen. Hører jo hvem som henter i barnehagen, lager middager, vasker klær og arrangerer barnebursdager og vennegrupper. Og en annen ting har jeg lagt spesielt godt merke til: la oss si jeg snakker med naboparet over gjerdet, og et av barna deres roper for oppmerksomhet. Da er det ALLTID moren som forlater samtalen med meg, mens far står uanfektet igjen og prater med meg. Som om han ikke hører at det foregår noe annet rett bak ham. Og akkurat slik var det da mine egne barn var små; de kunne løpe rett mot en brygge eller bilvei uten at faren deres enset det. Han sto dypt engasjert i en samtale, mens jeg kastet fra meg alt og fikk tak i barna. Jeg har aldri klart å bare skru av det falkeblikket, mens min mann aldri har klart å skru det på.

Nå kan jeg ikke kalle mannen min for tafatt, men han er definitivt av typen som ikke helt klarer å se hva som må gjøres når, og i hvilken rekkefølge. Han kan gjerne sette i gang med støvsuging til den store gullmedaljen, men plukker ikke opp og rydder hundelekene som ligger slengt. Bare støvsuger forbi dem i stedet. Og skal det ordnes til jul, er det plutselig klesskapet hans eller garasjen som må organiseres. Jeg hadde en lang samtale med ham rett før jul hvor jeg igjen måtte presisere rekkefølgen på hva som er viktigst å gjøre i huset, men det er som om han genuint ikke forstår det for sitt bare liv. Han er oppegående, smart, er dyktig i jobben sin og alt det der, men han har noen mangler på logikken rundt driften av Familien AS. Det er ikke så ille at jeg tenker skilsmisse, men jeg må innrømme at jeg tenker han blir en bedre bopartner når tenåringene flytter ut. 

Anonymkode: 36193...dfa

Eller lever vi i et narrativ der kvinnes syn hvordan ting bør være i hjemmet får dominere fritt? Du vet at statistikken sier at menn bruker en halvtime mer hver dag på arbeid + husarbeid kontra kvinner? Og vi lever i alle fall i et narrativ som sier at kvinner jobber dobbelt og trippelt når alt med barn etc. tas med. Anekdoter forandrer ikke på at veldig mange menn bidrar, om enn på sin måte, i rikt omfang til familiens beste.