Hvor går grensen mellom anstrengt forhold til mat og spiseforstyrrelser?

[AnonymBruker]

Hadde en samtale med en bekjent i går. Jeg fikk spørsmålet om jeg hadde definert utfordringene mine som spiseforstyrrelser. Nå vet jeg at jeg ikke kan selv-diagnostisere meg selv. Jeg vet også at diagnose eller ei, ikke endrer stort. Jeg går i behandling, men for traumer. Psykologen min vet at jeg bruker mat som strategi for å håndtere vanskelige ting, og vi jobber med det. Har jo tenkt at det å bearbeide vanskelige ting vil kunne bidra positivt inn her mtp forhold til mat/kropp/trening. 
ville høre hva dere tenker, ut fra noen få strategier jeg har. Vet at mange strever med mat uten å være syke. Vet også at mange med reelle utfordringer går under radaren; for eksempel på grunn av normalvekt. Dette gjelder meg også. I tillegg bor jeg alene, så atferd rundt spising blir ikke fanget opp i det daglige. 
 

1) jeg løper på tom mage om morgenen, uavhengig av om det er 5 km eller 25 km. Fordi jeg bare tenker fettforbrenning. 
 

2) tar ofte bilder av maten jeg har spist (for å ha kontroll, og et forsøk på og ikke ha panikk over å ha spist for mye)

3) tar bilder av kroppen/studerer kroppen i speil opptil flere ganger om dagen. Studerer kroppen når jeg sitter rundt omkring blant andre. 
 

4) lager matplanter frem i tid (igjen: kontroll)

5) spiser på følelser, og kompenserer med å overtrene eller å faste lenger dagen etter 

6) tar mål på kroppen min, og noterer meg målene. Skriver tidvis ned cm-mål jeg ønsker å jobbe meg ned mot. 

7) jeg ser ikke at jeg er slank/normalvektig enda jeg vet at jeg bruker str XS’/34 i de fleste bukser/klær.

 

jeg kunne skrevet mye mer. Jeg har ikke tatt opp med psykologen hvor mye av dette jeg driver med. Føler at fokuset likevel vil være å bearbeide traumene, for å jobbe meg ut av dette mønsteret. 
 

hva tenker dere? 

Anonymkode: ebb55...280

[AnonymBruker]

Jeg behøvde egentlig ikke lese mer enn punkt 1 og 2 før jeg tenkte spiseforstyrrelse, tenkte at du kvalifiserte allerede der.

Jeg er stor tilhenger av å være ærlig med terapeuten, da vet man at man får mest mulig riktig behandling. Hvis du virkelig tenker at fokuset vil være traumene uansett, så skader det i alle fall ikke å fortelle om det. Du behøver ikke bruke mye tid på det, du kan bare gi henne listen du har skrevet i HI.

Anonymkode: afdd4...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg behøvde egentlig ikke lese mer enn punkt 1 og 2 før jeg tenkte spiseforstyrrelse, tenkte at du kvalifiserte allerede der.

Jeg er stor tilhenger av å være ærlig med terapeuten, da vet man at man får mest mulig riktig behandling. Hvis du virkelig tenker at fokuset vil være traumene uansett, så skader det i alle fall ikke å fortelle om det. Du behøver ikke bruke mye tid på det, du kan bare gi henne listen du har skrevet i HI.

Anonymkode: afdd4...02a

Takk for tilbakemelding. Skal ta det med meg!

Anonymkode: ebb55...280