Hvor går grensene for vold i et langvarig forhold?

[AnonymBruker]

Grensene for vold er lik uansett varighet på forholdet. 

Kvelertak er vold uansett. Å ta tak i deg er vold uansett om dere ble samme i går eller for 20 år siden. Å slå hull i vegger er vold uansett.

Det er ikke lengden på forhold som avgjør hva som er vold, det er handlingen… 

Anonymkode: 7133b...3b5

[AnonymBruker]

Hei TS, du sier du trenger hjelp til å sortere tanker - det er et bra førstesteg! Men så sier du at du opplever svarene som overdrevent og at du ikke egentlig er i en relasjon som opplever vold - noe som er en helt vanlig men dessverre også kjent reaksjon. Mitt spørsmål er, når situasjonene oppstår; er du redd? Og i situasjonen - lytter han til deg? Når du inn? I så fall, hvorfor tar han ikke lærdrom av disse selv og slutter? Tror du dette vil skje igjen? Er det slik at du kjenner på dette selv om du ikke "går rundt og er redd hver dag?" 

Du er kanskje ikke redd hver dag nå, men det som kjennetegner absolutt alle relasjoner preget av en eller annen form for overgrep er at de har "gode sider" som gjør det vanskelig å sette fingeren på de dårlige. ❤️ 
Innser han at han har et problem? Det er kanskje det viktigste spørsmålet, eller bortforklarer han sine handlinger og skylder på alt annet enn seg selv? 

Anonymkode: 2383d...f90

[AnonymBruker]

Hun som før jul ble knivstukket av eksen sin på Vulkan i Oslo, sier dette til VG:

Sitat

Hun har et klart råd til alle som forsøker å forlate et vanskelig forhold.

– Det er noe som ikke stemmer hvis du ikke tør å fortelle familie og venner om ting partneren din gjør og sier. Hvis du er redd for å sette personen i et dårlig lys, så er det noe som ikke er som det skal være.

Du skriver jo selv at du allerede er der at du ikke vil fortelle venner/familie om det som har skjedd.

https://www.vg.no/nyheter/i/RzqmaJ/martina-21-ble-knivstukket-over-30-ganger-trodde-jeg-kom-til-aa-doe (betalingsmur)

Anonymkode: c2607...2c8

[AnonymBruker]

Mi grense er ved slag 2.

Og om følelsen av å være i forholdet ikke er god for meg.  

Han slo én gang, da forholdet var nytt. Forholdsvis hardt også. 

Jeg har skrevet om det på KG før, at jeg har inntrykk av at det er atypisk. Både at han slo kun en gang og aldri mer, og hva jeg føler rundt det at han slo. Det har også vært andre ting i vår dynamikk som ikke var bra, for han har sine issues. Men jeg føler ikke for å forsvare ham eller skjule noe. Jeg er ikke redd, usikker, skamfull eller forvirret. Jeg prater til folk om ham, og framstiller ham ikke i bra lys om han ikke fortjener det. Han mener selv at han har (minst) et problem og må jobbe med seg selv. 

Kvelertak er per definisjon et drapsforsøk. 

Anonymkode: dc4a5...b97

[AnonymBruker]

Om du velger å bli eller gå, må han uansett erkjenne at han har et alvorlig problem, ta tak i det og søke behandling. Dere kan f.eks sjekke om alternativ til vold (ATV) finnes der dere bor, eller har et online-tilbud. Der kan dere begge få samtaler og oppfølging. 

Anonymkode: 9aca2...1a7

[AnonymBruker]

Grensen for vold = 0.

Anonymkode: 5d15d...3c6

[AnonymBruker]

Når kvinnen mentalt sliter ut og manipulerer mannen er grensen nådd

Anonymkode: 278de...545

[AnonymBruker]

Kan du skrive med normal skrift og ikke sånn bitte liten skrift, ts? Veldig vanskelig å lese. 

Jeg synes du bør gå fra han. 

Anonymkode: 06ad7...3f0

[AnonymBruker]

Tror dessverre du underdriver og ikke vil få det bra med denne mannen i fremtiden, spesielt ikke med barn involvert. 

Mannen min feks kan bli hissig og er snarsint - så sint at han nesten sprekker til tider. Men ALDRI om han hadde funnet på å legge hånd på hverken meg eller barna, eller bruke psykisk vold for å kontrollere oss på noen måte. Han går inn i seg selv og fjerner seg fra situasjonen ved behov. 

Ikke godta det, og kontakt krisesenter eller fastlege for videre råd. 

Anonymkode: 4dee9...0c0

[AnonymBruker]

Bodde selv altfor lenge med en sånn som var "så god i hverdagen, det er bare når han drikker". Hadde jeg kunnet snakke til meg selv skulle jeg gått første gang den siden kom frem, for det går verken bort eller skyldes alkohol. Det er noe de klarer å legge bånd på i hverdagen, men som glipper når sperrene går ned og promillen opp. En dag glipper det i edru tilstand også om han presses langt nok, eller han begår grovere vold en gang promillen unnskylder ham igjen.. Det er ikke noe liv å leve, å vente på neste episode. 

Anonymkode: e252c...830

[AnonymBruker]

Mange gode svar her. Jeg vil bare legge til at du ikke skal være redd for å overdrive. Det høres kanskje litt sykt ut, men på en måte er du "heldig" som har sett dette før dere har fått barn. Slik adferd eskalererer alltid etter at man har flyttet sammen, tatt opp lån sammen, giftet seg, eller låst seg til personen for tjue år ved å få barn. Nå har du muligheten til å stoppe før det går så langt. 

Støtter de som sier krisesenter.  Mange tror det bare er for folk som må rømme fra vold, med fare for livet, men krisesentre har også dagtilbud med lavterskel rådgivning. De kan lytte til deg, hjelpe deg å sortere tankene og gi deg mer spesifikke råd enn oss, siden du ikke behøver å være anonym der.

Anonymkode: d901b...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det høres kanskje litt sykt ut, men på en måte er du "heldig" som har sett dette før dere har fått barn. Slik adferd eskalererer alltid etter at man har flyttet sammen, tatt opp lån sammen, giftet seg, eller låst seg til personen for tjue år ved å få barn. Nå har du muligheten til å stoppe før det går så langt. 

Anonymkode: d901b...8bc

Dette må være det beste som noengang er skrevet på KG 

Anonymkode: 5787e...937

[ATV-Videre]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mange gode svar her. Jeg vil bare legge til at du ikke skal være redd for å overdrive. Det høres kanskje litt sykt ut, men på en måte er du "heldig" som har sett dette før dere har fått barn. Slik adferd eskalererer alltid etter at man har flyttet sammen, tatt opp lån sammen, giftet seg, eller låst seg til personen for tjue år ved å få barn. Nå har du muligheten til å stoppe før det går så langt. 

Støtter de som sier krisesenter.  Mange tror det bare er for folk som må rømme fra vold, med fare for livet, men krisesentre har også dagtilbud med lavterskel rådgivning. De kan lytte til deg, hjelpe deg å sortere tankene og gi deg mer spesifikke råd enn oss, siden du ikke behøver å være anonym der.

Anonymkode: d901b...8bc

Dette TS!

Jeg gikk på krisesenteret på en dagtime. Hadde en god samtale med ei der, som lyttet og dømte ikke. Vi fylte ut et skjema (kartlegging av vold) og da så jeg hvor ille det faktisk var... De er kun der for å lytte, hjelpe og støtte.

Du er i et voldelig forhold 💔

[AnonymBruker]

Dette ER svart/hvitt. Samboeren din har ikke selvkontroll, og det blir ikke bedre. Ja, han kan ende opp med å drepe deg. Ja, ham vil sannsynligvis være voldelig også mot eventuelle barn. Det du beskriver er helt klassisk, og ikke noe å fundere på. Han kommer til å fortsette å utøve vold, be om unnskyldning, du kommer til å si «ok da», og sånn vil det fortsette resten av livet - så lenge han ikke holder det kveletaket litt for lenge, eller smeller hodet ditt så hardt at du får blødninger eller brudd og dør. Du synes enkelte her overdramatiserer - men dette er virkeligheten. 
 

Det er ikke normalt eller greit å utøve vold, ikke en gang, ikke 100 ganger. Hadde han hatt traumer som han tok på alvor hadde han oppsøkt behandling etter første gang han var voldelig mot deg, men det gjorde han ikke. Han bare sa unnskyld, så han kan holde på deg. Du er en voksen kvinne og bestemmer selv at du vil risikere eget liv og egen helse, men jeg ber deg på det mest instendige om ikke å få barn med denne voldsmannen.

Anonymkode: 3d05d...2a4

[AnonymBruker]

Grensene går på vold. Punktum!

Anonymkode: 9c762...31f

[AnonymBruker]

Stine_L skrev (18 timer siden):

Hei,

Jeg trenger hjelp til å sortere tankene mine og få råd om hva jeg bør gjøre videre. Jeg har vært sammen med samboeren min i over ti år. Vi har et langt forhold bak oss, og det har vært mange gode stunder. Likevel har det også skjedd ting som jeg sliter med å bearbeide, særlig nå etter den siste hendelsen. Jeg føler meg veldig forvirret og usikker, og det hadde hjulpet å høre andres perspektiver.

Litt bakgrunn:

I starten av forholdet var han sjalu, men vi snakket mye om det, og han vokste av seg den oppførselen. Han er i utgangspunktet verdens snilleste mann, og vi har det fint sammen i hverdagen. De siste årene har det derimot skjedd hendelser som er vanskeligere å ignorere. De fleste av dem har skjedd når han har drukket, men ikke alltid. Her er noen eksempler:

 Tidligere episoder:

• For to år siden sovnet jeg etter en kveld ute sammen, og våknet av at han hadde kvelertak på meg. Han har senere sagt at han var frustrert fordi han ville ligge sammen, men jeg var for trøtt.

• En annen gang kom han hjem veldig full, og da jeg prøvde å hjelpe ham til å legge seg ordentlig i sengen, tok han tak i håndleddet mitt, vridde det hardt og holdt fast lenge.

2. Den siste hendelsen

• For noen dager siden var vi ute sammen, og jeg danset med noen venner. Han ble sint uten grunn (han har selv innrømmet at det var irrasjonelt) og dro meg i hestehalen så hardt at jeg falt i bakken.

3. Mellom disse episodene:

• Det har også vært situasjoner der han har blitt veldig sint og knust vegger og dører. Noen av disse har skjedd når han har vært edru.

 

Hvordan jeg opplever dette:

• Jeg har tidligere hatt en slags “flight”-respons etter slike episoder – blitt nummen og prøvd å ikke ta det innover meg. Denne gangen sliter jeg derimot mer med tankene og med å forstå hvordan jeg kan gå videre.

• Jeg klarer ikke å dele dette med venner eller familie – det føles skamfullt, som om jeg har gjort noe galt. Jeg ender derfor opp med å søke trøst hos ham etter at slike episoder skjer, og det føles bare enda mer forvirrende.

Spørsmålene som gnager meg:

• Hvordan kan det ha seg at han, som skal beskytte meg, er den som gjør meg vondt?

• Hvorfor viser han ikke umiddelbar anger? Han trekker seg unna og lar meg være alene når jeg er åpenbart veldig lei meg eller redd.

• Hva sier det om meg og min selvrespekt at jeg fortsatt er i dette forholdet?

• Alkohol har vært involvert i de fleste tilfellene, men ikke alle. Kan dette skje igjen uten alkohol? Er det bare en “unnskyldning”?

• Hva hvis vi får barn – hvordan kan jeg vite at han aldri vil gjøre noe lignende mot dem?

• Overdriver jeg dette? Eller underdriver jeg det? Det føles som begge deler på en gang.

 

Jeg er utrolig forvirret og usikker på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har trodd at jeg skal være med han resten av livet, men disse hendelsene sliter i meg. Samtidig føler jeg meg låst fast i skammen og usikkerheten. 

Alle råd og refleksjoner mottas med takk.

Når han har lagt hånd på deg, er det ikke relevant om han bra full eller i etterkant innrømmer at det var irrasjonellt..

Kom deg vekk så fort som mulig. Finn en som ikke engang vurderer kvelertak, eller å drar deg i håret om han ikke får det som han vil ha det.

Kom deg vekk asap. 

Anonymkode: c1442...89a

[AnonymBruker]

Du må gå så fort som mulig. Begynn å planlegge din exit uten å si det til han før du er gått. Denne mannen er voldelig og farlig. Når folk er fulle så viser de deg hvem de egentlig er. Og da må du ta det på største alvor.

Skyndt deg å gå før du får barn med han. Volden vil bare bli verre og verre jo lenger du blir. Han tester grenser og ser hva du finner deg i. Det at du sier han er egentlig er verdens snilleste mann er bare ønsketenkning. Bryt skammen med å bare si det som det er til en som står deg nær. Kom deg i hvertfall bort og vært glad dere aldri fikk barn.

Anonymkode: 3e977...664

[AnonymBruker]

Stine_L skrev (20 timer siden):

TS her. 
Takk for svarene deres❤️

Jeg setter pris på at dere tar dere tid til å lese og svare.  Jeg kjenner at noen av svarene oppleves som litt overdrevet for meg (kanskje dette er normalt?) . Jeg vil prøve å utdype litt, så det blir tydeligere hvor jeg står og hvordan jeg opplever dette.

Først og fremst: Jeg er absolutt ikke redd på daglig basis. Dette er ikke et forhold hvor jeg går rundt og frykter vold hele tiden. Det er heller ikke noe som har skjedd mange ganger – jeg snakker om kanskje 5-6 episoder på over 10 år, og da har alkohol ofte vært involvert. Jeg føler ikke at dette definerer hele forholdet vårt. Han er for det meste en god partner, og vi har mange fine stunder sammen.

Når det er sagt, så er jeg veldig klar over at det som har skjedd ikke er greit. Det er derfor jeg skriver her – fordi jeg trenger å sortere tankene og følelsene mine. Jeg skjønner at det kan være lett å si “kom deg ut” utenfra, men for meg er det ikke så enkelt. Jeg er veldig glad i han, og han har mange gode sider. Samtidig ser jeg at det som har skjedd, særlig de siste to årene, har satt spor i meg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bearbeide.

Det som gjør meg mest usikker, er ikke mengden av vold eller daglig frykt – det er mer følelsen av forvirring og skam. Jeg sliter med å forstå hvordan det kan være samme person som både er snill, omtenksom og støttende i mange situasjoner, og som også har hatt disse episodene. Jeg føler meg fanget mellom å ville forsvare han fordi jeg vet at han er mer enn dette, og samtidig vite at det ikke er greit.

Jeg er heller ikke sikker på om jeg er klar til å ta drastiske steg som å kontakte et krisesenter eller avslutte forholdet akkurat nå. Jeg føler jeg trenger å forstå mer av situasjonen, meg selv, og hvordan vi har havnet her før jeg kan ta en beslutning om hva jeg skal gjøre videre. Jeg er ikke klar for å hoppe til konklusjoner, men prøver å finne en vei gjennom dette på en måte som gir mening for meg.

Jeg vil gjerne høre fra dere som kanskje har vært i lignende situasjoner, men jeg håper dere kan forstå at jeg ikke ser på dette som svart-hvitt. Jeg vet at det er komplekst, og at jeg trenger tid til å sortere alt dette.

Du bagatelliserer det som skjer. 😓 Og du sier at du vet han EGENTLIG er en fin fyr. Han er ikke en fin fyr, da hadde du ikke ordlagt deg sånn. Du trenger ikke lete etter bevis på at noen EGENTLIG er en fin fyr, da er han ikke fin. Jeg kunne ønske du klarte å lese ditt eget innlegg sånn som jeg leser det. Du er et offer i et voldelig forhold. Du ser ikke riktig akkurat nå.

Du er i skikkelig benektelse. Jeg vokste opp i et voldelig hjem. Vær så snill å ikke få barn med han. Jeg ble veldig skadet og redd. Vokste du opp i et voldelig hjem selv siden du har vanskelig for å forstå at du skulle gått etter første gangen. Jeg visste ikke det selv før.

Anonymkode: 3e977...664

[AnonymBruker]

La meg spørre deg ts. Hvis jeg begynner å banke samboeren min bare sånn her og der. Et kvelertak der, knuser inn en dør der (psykisk vold). Jeg gjør det ikke hele tiden. Er det greit? Ville du tenkt at det var lurt at min samboer da ble sammen med meg videre bare h*n kunne forstå seg på meg??? Ville du tenke at det var lurt av min samboer da å si til seg selv at "ja, men h*n er jo egentlig en grei fyr/dame???

At du lurer deg selv sånn gjør bare at du blir, kom deg bort. Vi overdriver ikke, du underdriver. Men du vet at noe er galt, ellers hadde du ikke startet tråden og snakket om at sambo EGENTLIG er en grei fyr.

Jeg pleide å si til meg selv at jeg vet mamma og pappa EGENTLIG er glad i meg. De er ikke det, men løgnen gjorde livet mitt enklere å leve som barn fordi jeg ikke kom meg ut situasjonen. Du er ikke et barn, kom deg vekk.

Anonymkode: 3e977...664

[Trolltunge]

En mann som tar kvelertak på sovende kvinne fordi han ble frustrert over at det ikke ble sex er virkelig ikke god. Du skulle gått DA. Du bør så absolutt gå nå, og være glad for at dere ikke har fått barn. 

Støtter at du snakker med krisesenter. Du overdriver ikke, du unnskylder ham urimelig, og kan ikke fortsette samliv eller tenke på å få barn med ham. Barn er en så stor påkjenning at hvem du får barn med er den viktigste avgjørelsen du tar i livet. Nei du kan ikke stifte familie med han her! Det ville vært galskap.