Hvor går grensene for vold i et langvarig forhold?

[Stine_L]

Hei,

Jeg trenger hjelp til å sortere tankene mine og få råd om hva jeg bør gjøre videre. Jeg har vært sammen med samboeren min i over ti år. Vi har et langt forhold bak oss, og det har vært mange gode stunder. Likevel har det også skjedd ting som jeg sliter med å bearbeide, særlig nå etter den siste hendelsen. Jeg føler meg veldig forvirret og usikker, og det hadde hjulpet å høre andres perspektiver.

Litt bakgrunn:

I starten av forholdet var han sjalu, men vi snakket mye om det, og han vokste av seg den oppførselen. Han er i utgangspunktet verdens snilleste mann, og vi har det fint sammen i hverdagen. De siste årene har det derimot skjedd hendelser som er vanskeligere å ignorere. De fleste av dem har skjedd når han har drukket, men ikke alltid. Her er noen eksempler:

 Tidligere episoder:

• For to år siden sovnet jeg etter en kveld ute sammen, og våknet av at han hadde kvelertak på meg. Han har senere sagt at han var frustrert fordi han ville ligge sammen, men jeg var for trøtt.

• En annen gang kom han hjem veldig full, og da jeg prøvde å hjelpe ham til å legge seg ordentlig i sengen, tok han tak i håndleddet mitt, vridde det hardt og holdt fast lenge.

2. Den siste hendelsen

• For noen dager siden var vi ute sammen, og jeg danset med noen venner. Han ble sint uten grunn (han har selv innrømmet at det var irrasjonelt) og dro meg i hestehalen så hardt at jeg falt i bakken.

3. Mellom disse episodene:

• Det har også vært situasjoner der han har blitt veldig sint og knust vegger og dører. Noen av disse har skjedd når han har vært edru.

 

Hvordan jeg opplever dette:

• Jeg har tidligere hatt en slags “flight”-respons etter slike episoder – blitt nummen og prøvd å ikke ta det innover meg. Denne gangen sliter jeg derimot mer med tankene og med å forstå hvordan jeg kan gå videre.

• Jeg klarer ikke å dele dette med venner eller familie – det føles skamfullt, som om jeg har gjort noe galt. Jeg ender derfor opp med å søke trøst hos ham etter at slike episoder skjer, og det føles bare enda mer forvirrende.

Spørsmålene som gnager meg:

• Hvordan kan det ha seg at han, som skal beskytte meg, er den som gjør meg vondt?

• Hvorfor viser han ikke umiddelbar anger? Han trekker seg unna og lar meg være alene når jeg er åpenbart veldig lei meg eller redd.

• Hva sier det om meg og min selvrespekt at jeg fortsatt er i dette forholdet?

• Alkohol har vært involvert i de fleste tilfellene, men ikke alle. Kan dette skje igjen uten alkohol? Er det bare en “unnskyldning”?

• Hva hvis vi får barn – hvordan kan jeg vite at han aldri vil gjøre noe lignende mot dem?

• Overdriver jeg dette? Eller underdriver jeg det? Det føles som begge deler på en gang.

 

Jeg er utrolig forvirret og usikker på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har trodd at jeg skal være med han resten av livet, men disse hendelsene sliter i meg. Samtidig føler jeg meg låst fast i skammen og usikkerheten. 

Alle råd og refleksjoner mottas med takk.

Endret i går, 21:53 av Stine_L

[AnonymBruker]

Høres ut som du trenger litt hjelp til å sortere og kanskje bedre forstå tanker og følelser rundt det du har opplevd. Vil råde deg til å kontakte et krisesenter for en samtale der. Der får du faglig og profesjonell hjelp til å prate om dette, og evt finne ut av veien videre. Dette er et voldsforhold, kjære deg. ❤️

Anonymkode: 1c892...b40

[mannor]

Dette må du komme du ut av; i verste fall tar han livet av deg. Det finnes ingen unnskyldninger, ei heller alkoholrus. 

[AnonymBruker]

"Jeg er veldig forvirret og usikker."

"egentlig verdens snilleste."

-ord fra damer utsatt for psykisk og fysisk vold. 

 

Kontakt krisesenter for å komme deg ut av dette. Du fortjener så mye bedre.

Anonymkode: 8c3f1...c42

[AnonymBruker]

All vold er for mye vold. Grensen går mellom ikke vold og vold. Det finnes ikke noe som litt vold er greit. 

Anonymkode: 66e1e...5e2

[AnonymBruker]

Dette vil bare bli verre. Håper du forstår at det er farlig og at du kommer deg vekk. Er altfor mangen som blir drept av sin såkalte kjæreste . 

Anonymkode: 74a36...641

[Stor pike]

Dette høres virkelig ikke bra ut. Dette er helt uakseptable episoder du må komme deg ut av. 

[emilie123]

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med et krisesenter for samtale og råd. Er dette noe du vil at barnet ditt skal oppleve?  (Hvis dere får barn)

Endret i går, 22:09 av emilie123

[AnonymBruker]

Du er i et voldelig forhold, og du må komme deg ut. Du må også være forberedt på at volden kan eskalere hvis du prøver å gjøre det slutt, og du bør derfor ta kontakt med krisesenter for råd og samtale på forhånd.

Anonymkode: 22aad...16b

[AnonymBruker]

Det du føler rundt dette er normalt for kvinner som lever med en voldelig partner.

Din samboer er voldelig, ganske alvorlig også. Og han er voldelig både når han er edru og når han drikker.

Denne mannen er farlig for deg! Du risikerer at han tar livet ditt!

 

Du kan ikke stå alene i dette! Kontakt nærmeste Krisesenter: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Den eneste som har grunn til å føle skam, det er samboeren din.

Du må snakke med familie og venner i tillegg til Krisesentert - for du trenger støtte for å komme deg ut av dette forholdet på en sikker måte!

Du må ALDRI få barn med denne mannen!

 

Hvor grensene går for vold? Din samboer har mange ganger begått straffbar vold mot deg, farlig vold. Du er heldig som fremdeles er i live. Du må ta dette på alvor, for det er ikke sikkert at du overlever neste gang det klikker for ham!

 

 

(Og nei, en så voldelig mann er ikke en gang i nærheten av å være "verdens snilleste" - det hjelper ikke at han er snill innimellom de gangene han er alvorlig voldelig mot deg!)

 

Når han har gått på jobb i morgen - ring Krisesenteret! Ingenting er viktigere nå enn at du kommer deg trygt bort fra denne mannen! Og du må ut av huset uten at han har mistanke. Alt du trenger kan du få hentet senere, med hjelp av politiet om nødvendig for å sørge for din sikkerhet! Du må ikke møte denne mannen alene etter at du har kommet deg bort fra ham!

 

Ring Krisesenteret! Ikke utsett det!

❤️

Anonymkode: 688dd...cd5

[AnonymBruker]

Grensen går ved null. Ingen vold er akseptabel på noe vis. Du må for all del ALDRI få barn med han. Og du må flytte, nå. 
Krisesenter asap. 

Anonymkode: 0034f...1e5

[Sparkling_Pink]

Du kan ringe krisesenter, de er trent på å ta slike samtaler.

Selv var tre slike episoder som du beskriver medvirkende til at jeg gikk ut av et tidligere forhold. Det var veldig veldig vanskelig og jeg hadde det vondt i noen år etterpå.

Slik jeg ser det tilhører ikke forvirringen deg, det er hva han gjør som skaper dette i deg. Det som gjorde at jeg kunne gå var backing fra venner og at jeg hadde sagt ifra til han underveis om hva som var helt over streken behandling av meg. Jeg kommuniserte ikke engang godt, forskjellen gikk på at jeg hadde hørt meg selv.

[AnonymBruker]

Grensene går lenge før dette. Bare så du vet det. En kvinne med selvrespekt lever ikke på denne måten. Jeg sier ikke dette for å påføre deg skam, men fordi det er sant. Du kan aldri opparbeide deg selvrespekt innenfor dette forholdet.

Anonymkode: aadb9...f9e

[AnonymBruker]

Hva hadde du rådet en venninne til å gjøre?

❤️

Anonymkode: 5787e...937

[Thomasine]

Sier som de over - søk hjelp! 🙏🏽

Dette vil ikke bli bedre…snarere tvert i mot!🥺

 

Har selv opplevd mye av det du forteller. Var han beruset, full, deppa eller sint kunne det gå utover meg.

Store unnskyldninger i ettertid…tøffere vold for hver gang. Som om han ville se hvor mye jeg tålte. 
 

Det blir IKKE bedre - søk hjelp!🙏🏽🙏🏽🙏🏽

 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

[Stine_L]

TS her. 
Takk for svarene deres❤️

Jeg setter pris på at dere tar dere tid til å lese og svare.  Jeg kjenner at noen av svarene oppleves som litt overdrevet for meg (kanskje dette er normalt?) . Jeg vil prøve å utdype litt, så det blir tydeligere hvor jeg står og hvordan jeg opplever dette.

Først og fremst: Jeg er absolutt ikke redd på daglig basis. Dette er ikke et forhold hvor jeg går rundt og frykter vold hele tiden. Det er heller ikke noe som har skjedd mange ganger – jeg snakker om kanskje 5-6 episoder på over 10 år, og da har alkohol ofte vært involvert. Jeg føler ikke at dette definerer hele forholdet vårt. Han er for det meste en god partner, og vi har mange fine stunder sammen.

Når det er sagt, så er jeg veldig klar over at det som har skjedd ikke er greit. Det er derfor jeg skriver her – fordi jeg trenger å sortere tankene og følelsene mine. Jeg skjønner at det kan være lett å si “kom deg ut” utenfra, men for meg er det ikke så enkelt. Jeg er veldig glad i han, og han har mange gode sider. Samtidig ser jeg at det som har skjedd, særlig de siste to årene, har satt spor i meg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bearbeide.

Det som gjør meg mest usikker, er ikke mengden av vold eller daglig frykt – det er mer følelsen av forvirring og skam. Jeg sliter med å forstå hvordan det kan være samme person som både er snill, omtenksom og støttende i mange situasjoner, og som også har hatt disse episodene. Jeg føler meg fanget mellom å ville forsvare han fordi jeg vet at han er mer enn dette, og samtidig vite at det ikke er greit.

Jeg er heller ikke sikker på om jeg er klar til å ta drastiske steg som å kontakte et krisesenter eller avslutte forholdet akkurat nå. Jeg føler jeg trenger å forstå mer av situasjonen, meg selv, og hvordan vi har havnet her før jeg kan ta en beslutning om hva jeg skal gjøre videre. Jeg er ikke klar for å hoppe til konklusjoner, men prøver å finne en vei gjennom dette på en måte som gir mening for meg.

Jeg vil gjerne høre fra dere som kanskje har vært i lignende situasjoner, men jeg håper dere kan forstå at jeg ikke ser på dette som svart-hvitt. Jeg vet at det er komplekst, og at jeg trenger tid til å sortere alt dette.

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

All vold er for mye vold. Grensen går mellom ikke vold og vold. Det finnes ikke noe som litt vold er greit. 

Anonymkode: 66e1e...5e2

Syns ikke dette er lite vold. Lite vold kan fex være dytting (ikke at det er greit heller) men dette var alvorlige episoder. Særlig det med å bli vekt av en full sexfrustrert samboer med et kvelertak(!). Beruselse ingen unnskyldning. 
Må hvertfall ikke få barn opp i dette. 
Han kan potensielt bli sjalu på barnet, og legg til lite søvn (og sex!) i miksen er det duket for katastrofe dessverre. 
Å sparke i stykker dører og vinduer synes jeg er alvorlig. Mindre alvorlig materiell vold kan være å knuse et glass. Men å gå løs på inventaret?!

Du overdriver ikke ts. Du har ingenting å skamme deg over. Dette MÅ du si til noen, hvem som helst du stoler på, om nødvendig legen din eller krisesenter. 
Du har bare prøvd å stå i situasjonen og gjøre det beste ut av det sammen med en fyr du åpenbart elsker, men som ikke er bra for deg. Du vil ikke ha barn med en så unhinged mann. 
Skjønner at du føler deg handlingslammet, men vær så snill og snakk med noen. Ikke underkommuniser hva som foregår. 
 

Grunnen til at han ikke trøster deg er at han skjønner at dette er feil, og skammer seg. Å trøste deg vil være å innrømme for seg selv hva han har gjort, og det vil han ikke så han fortrenger det. 

[AnonymBruker]

De fleste som har vært i lignende situasjoner løper mens de har mulighet til det. 

Anonymkode: 5787e...937

[Paneera]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De fleste som har vært i lignende situasjoner løper mens de har mulighet til det. 

Anonymkode: 5787e...937

Nei. Det tar i snitt syv forsøk å forlate et voldelig forhold. 

[AnonymBruker]

Stine_L skrev (7 minutter siden):

TS her. 
Takk for svarene deres❤️

Jeg setter pris på at dere tar dere tid til å lese og svare.  Jeg kjenner at noen av svarene oppleves som litt overdrevet for meg (kanskje dette er normalt?) . Jeg vil prøve å utdype litt, så det blir tydeligere hvor jeg står og hvordan jeg opplever dette.

Først og fremst: Jeg er absolutt ikke redd på daglig basis. Dette er ikke et forhold hvor jeg går rundt og frykter vold hele tiden. Det er heller ikke noe som har skjedd mange ganger – jeg snakker om kanskje 5-6 episoder på over 10 år, og da har alkohol ofte vært involvert. Jeg føler ikke at dette definerer hele forholdet vårt. Han er for det meste en god partner, og vi har mange fine stunder sammen.

Når det er sagt, så er jeg veldig klar over at det som har skjedd ikke er greit. Det er derfor jeg skriver her – fordi jeg trenger å sortere tankene og følelsene mine. Jeg skjønner at det kan være lett å si “kom deg ut” utenfra, men for meg er det ikke så enkelt. Jeg er veldig glad i han, og han har mange gode sider. Samtidig ser jeg at det som har skjedd, særlig de siste to årene, har satt spor i meg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bearbeide.

Det som gjør meg mest usikker, er ikke mengden av vold eller daglig frykt – det er mer følelsen av forvirring og skam. Jeg sliter med å forstå hvordan det kan være samme person som både er snill, omtenksom og støttende i mange situasjoner, og som også har hatt disse episodene. Jeg føler meg fanget mellom å ville forsvare han fordi jeg vet at han er mer enn dette, og samtidig vite at det ikke er greit.

Jeg er heller ikke sikker på om jeg er klar til å ta drastiske steg som å kontakte et krisesenter eller avslutte forholdet akkurat nå. Jeg føler jeg trenger å forstå mer av situasjonen, meg selv, og hvordan vi har havnet her før jeg kan ta en beslutning om hva jeg skal gjøre videre. Jeg er ikke klar for å hoppe til konklusjoner, men prøver å finne en vei gjennom dette på en måte som gir mening for meg.

Jeg vil gjerne høre fra dere som kanskje har vært i lignende situasjoner, men jeg håper dere kan forstå at jeg ikke ser på dette som svart-hvitt. Jeg vet at det er komplekst, og at jeg trenger tid til å sortere alt dette.

Det er noe av grunnen til at mitt råd var å snakke med et krisesenter ❤️ Fagfolk som jobber med dette har forståelse for kompleksiteten i slike forhold. De er klar over at det er mange tanker og følelser som er i spill, at ting ikke er svart/hvitt, og at prosessen med å både forstå og vurdere veien videre kan ta tid. Å kontakte krisesenteret trenger ikke være drastisk, du forplikter deg ikke til noe, og du kan også ringe anonymt, hvis du ønsker det. 
Blir det for ille, kan du bare legge på 😉❤️

 

Anonymkode: 1c892...b40