Gå til innhold

Gruer meg til å legge meg hver kveld


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er en kvinne i slutten av 30 årene, jobber, turnus, har to barn, mann og en litt stressende hverdag. Har egentlig i flere år hatt perioder med litt mareritt/roping i søvne men dette har også i perioder gitt seg og vært bra.

Men i de siste ukene våkner jeg midt på natten (er verst når samboer jobber natt) og sitter i sengen redd og med hjertebank. Jeg kan føle at det er noen i huset, men kommer til meg selv ganske raskt og sovner. Jeg fokuserer mye på klesskapet på rommet og nesten hver natt er jeg sikker på at noen har lukket opp eller igjen skapene og at noen er i huset. Jeg høres gal ut når jeg skriver dette men på natten føles dette helt reelt og jeg er på ekte redd. Det er litt bedre mår mannen er hjemme, men kan da kan jeg om natten plutslig klamre meg fast til han pga jeg blir redd. Dette fører til at jeg gruer meg til å legge meg.

Jeg drikker litt koffein på jobb og står på levaxin men ellers ingen medisiner. Drikker sjeldent alkohol.

 

Andre som sliter med det samme?  Begynner jeg å bli gal?

Anonymkode: 6f8ea...9d0

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Du høres helt ekstremt stresset ut. Det er ikke uvanlig å se syner i halvsøvne da. Om Jeg har mye og tette planer en uke eller fler så ser jeg ofte at noen står med lommelykt inne på rommet og lyser på meg . Jeg er fullstendig klar over at dette er stress-relatert og jeg gikk en periode til psykolog for å få øvelser til å få hjernen til å slappe av og dermed klare sove tyngre. 
Anbefaler deg å gjøre det samme. Har du sjekket at du har alt av vitaminer? Produserer du greit med melatonin? 

Anonymkode: 0eaba...225

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få deg hund!

Jeg blir også veldig stresset og redd for at noen skal komme inn, spesielt når mannen har nattevakt. Heldigvis har vi en hund som klikker i vinkel om noen så mye som setter en fot inn på eiendommen, så jeg legger meg vel viten om at verdens beste varslingssystem er på vakt 😄

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

En form for søvnparalyse?

Anonymkode: 00f8a...330

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har i perioder slitt med det samme. For meg har det hjulpet å roe ned før sengetid. Ta litt pusteøvelser og seie til meg sjølv eg er trygg og kan sove heili natta. Om eg våkner, prøver eg å minne meg på eg er trygg, ligg i senga osb.

Anonymkode: 4e9f2...6b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dette er veldig gjenkjennbart hos meg hvertfall, så du er ikke alene. Det er ekstra ille under perioder med mye stress, og de gangene jeg er våken alt for lenge, eller surrer med matinntak.

Selv har jeg "sett" skyggemennesker i soverommet hele livet, hatt gigantiske skygger av edderkopper rundt om i hele rommet, hatt millionvis av små innsekter kravlende, ja, you name it. Jeg har alltid hatt fokus på soveromsdøren i tillegg - at det står noen der og stirrer. Noen ganger har noen sittet i enden av senga, på huk. Helt hinsides creepy, men jeg har hatt det siden jeg var liten og er (desverre) vant til det 😕 Jeg har vært mye plaget med skriking, og stakkars mannen min har virkelig fått gjennomgå. Men det har blitt bedre - i fjor skrek jeg "bare" 3 ganger. 

Mitt beste tips: jobb med søvnrytmen, få ned stressnivået, spis regelmessig og sunt, og om du trener - tren på kvelden. Da blir hvertfall jeg helt slått ut. 

 

Anonymkode: 43ae0...d9a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Stress og hormonell ubalanse. 

Anonymkode: 17f39...d8c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Takk for at dere deler<3

 

Flere med erfaringer? 
 

ts

Anonymkode: 6f8ea...9d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tenkte også at stress gjør dette. Helt typisk for meg og at det blir problemer med søvn da. Hvis du kan jobbe litt med å stresse ned tror jeg det vil kunne hjelpe. Det har allerede vært på tide å gjøre det en stund når du begynner å få slike symptomer. 

Anonymkode: bf9bb...2ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er en kvinne i slutten av 30 årene, jobber, turnus, har to barn, mann og en litt stressende hverdag. Har egentlig i flere år hatt perioder med litt mareritt/roping i søvne men dette har også i perioder gitt seg og vært bra.

Men i de siste ukene våkner jeg midt på natten (er verst når samboer jobber natt) og sitter i sengen redd og med hjertebank. Jeg kan føle at det er noen i huset, men kommer til meg selv ganske raskt og sovner. Jeg fokuserer mye på klesskapet på rommet og nesten hver natt er jeg sikker på at noen har lukket opp eller igjen skapene og at noen er i huset. Jeg høres gal ut når jeg skriver dette men på natten føles dette helt reelt og jeg er på ekte redd. Det er litt bedre mår mannen er hjemme, men kan da kan jeg om natten plutslig klamre meg fast til han pga jeg blir redd. Dette fører til at jeg gruer meg til å legge meg.

Jeg drikker litt koffein på jobb og står på levaxin men ellers ingen medisiner. Drikker sjeldent alkohol.

 

Andre som sliter med det samme?  Begynner jeg å bli gal?

Anonymkode: 6f8ea...9d0

Ville tatt en tur til fastlegen for samtale om hvordan du har det.Lykke til🤗❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg kan føle at det er noen i huset, men kommer til meg selv ganske raskt og sovner. Jeg fokuserer mye på klesskapet på rommet og nesten hver natt er jeg sikker på at noen har lukket opp eller igjen skapene og at noen er i huset.

Er det noen spesielle områder i huset som du føler er ekstra utrygge? Finn ut om det er noen enkle tiltak som kan trygge deg. Det kan være så enkelt som en barnegrind i trappen, eller utelys som skrur seg på ved bevegelse. 

Anonymkode: eeaf9...2dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kan bråvåkne av at jeg ser/føler at det er noen i rommet, eller at det er store edderkopper i sengen. Jeg hyler og kaster dynen av meg, men ingen kryp å finne.

Har konkludert med at det er stress som gjør det. Har ingen mangler på vitaminer og mineraler, men jeg har mye underliggende angst og er litt i fight flight modus særlig om natten. Lurt å stadfeste om du kan ha noen mangler, men utover det så er det sunt kosthold, aktivitet/frisk luft, og mye fokus på avspenning som er viktig. 

Anonymkode: a131d...b83

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hadde heller hatt dette enn endeløse mareritt jeg ikke våkner av.

Anonymkode: 057db...bf8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Nattskrekk/nightterror. Har dette i perioder og lege kalte det dette.

For meg er det en slags blanding mellom vpken og sovende tilstand og det er edderkopper, stor mørke menneskeskygger som kommer mot meg i en rasende fart. Jeg har våknet av at jeg står midt på gulvet og leter etter den farlige mannen, leter etter edderkopp. Har fått vite ofte av mannen min at jeg har febrilsk ristet i ham på natten og vært redd for noe (jeg sover npr dette skjer). Han er blitt vant til det og vet hvordan han får meg rolig raskt. De episodene når jeg søker mot ham og han beroliger meg husker jeg svært lite av. De episodene hvor jeg hopper ut av sengen husker jeg mye av for da våkner jeg ordentøig til slutt.

Anonymkode: 2a4f3...db6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som klassisk nattskrekk.

Sønnen vår har akkurat det samme 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hadde heller hatt dette enn endeløse mareritt jeg ikke våkner av.

Anonymkode: 057db...bf8

Unødvendig bagatellisering av TS sine utfordringer. Skal folk med kreft gå inn og kommentere tråder om long covid, at de heller ville hatt det? 

Anonymkode: a131d...b83

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Unødvendig bagatellisering av TS sine utfordringer. Skal folk med kreft gå inn og kommentere tråder om long covid, at de heller ville hatt det? 

Anonymkode: a131d...b83

Ja, for long covid er jo ren innbilning. Null problem med det.

Anonymkode: 057db...bf8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ja, for long covid er jo ren innbilning. Null problem med det.

Anonymkode: 057db...bf8

Når kalte jeg long covid for ren innbilling? 

At TS "innbiller" seg at det er noen i huset i den settingen hun beskriver, kalles faktisk nattskrekk. Nattskrekk kan være tegn på underliggende psykiske problemer/alvorlig stress. Forbasket empatiløst det du gulper opp her. 

Anonymkode: a131d...b83

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg opplever noe av det samme selv for tiden! Sover veldig urolig, våkner flere ganger ila natten, og har hatt ubehagelige drømmer. Hos meg har det nok sammenheng med at jeg ikke har fått løpt og gått tur så mye jeg pleier pga føret hvor jeg bor. Kroppen har ikke fått den aktiviteten den trenger, og dermed blir den urolig på nettene. Vanligvis sover jeg tungt i 7-8 timer hver natt og våkner uthvilt. 

Så må nok melde meg inn i treningssenter snart.

Anonymkode: 77a96...90b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kan slite når mannen ikke er hjemme. Innimellom ellers også.

Har alarm med skallsikring, som er på hver natt. For meg gir det veldig mye ro. Har den ikke gått, så er det jo ingen i huset.

Har også alarm som går av om noen åpner døren på hotellrom, som gjør at jeg slapper av der. 

Men.... om en av alarmene noen gang går av, da.... Men mange år uten at det har skjedd, så satser på at det fortsetter. 

Anonymkode: 3198f...86e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...