Er det vanlig å lyve om småting?

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei,det virker jo helt fjernt 😂Jeg lyver typisk aldri. 

Anonymkode: a2713...1ff

😆😆😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

 Noen ganger sier jeg ting som ikke er sant. Hvis noen spørr meg om noe detter bare svaret ut av meg. Jeg ønsker ikke å lyve. Jeg tror det kommer av at jeg et ganske introvert, og har ikke like mye mengde trening på å kommunisere. Det er egentlig om småting, men likevel blir det feil.

Jeg er en godt voksen kvinne. 

 

Anonymkode: f745b...44f

Kan kjenne meg igjen her. Jeg er litt sosialt klønete og avogtil så kan jeg bekrefte en uttalelse eller si meg enig i noe som ikke stemmer for min egen del før jeg har fått tenkt meg om. Jeg er også en peoplepleaser og vil helst være enig og lik de/den andre jeg snakker med, da blir det ofte til at jeg ikke svarer helt oppriktig. Noe jeg lyver om ofte er hva jeg har spist/planlegger til middag, jeg er vanedyr og kan spise det samme i ukesvis - jeg synes selv det er så sært, så da sier jeg heller noe annet 😅

Jeg synes ikke det er så alvorlig med sånne småløgner, det gjelder kun detaljer eller pjatt - ingen bryr seg. 

Anonymkode: d7a74...76a

[AnonymBruker]

Hactar skrev (22 timer siden):

Har du problemer med konsentrasjonen eller noe slikt? At hjernen bare griper etter noe logisk i stedet for å huske noe konkret?

Dette er ikke så dumt tenkt. Jeg har ikke samme vane som TS, men det slår meg i blant at noen ganger er hele sannheten litt for innviklet til at det blir for dumt å gå i detalj, da noe av poenget kan forsvinne i en for omstendelig forklaring. Ikke at det nødvendigvis trenger å ha noe med konsentrasjon å gjøre, men om man har litt dårlig fokus, kan det være lettere å ta noen snarveier for å få frem et poeng selv om historien kanskje ikke blir 100% korrekt. 

 

 

Anonymkode: 06525...298

[Elle Melle]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg gjør det av og til.

Hvis kona spør om hvor mye jeg betalte for vinflasken, for eksempel. Man sier jo aldri den faktiske prisen!

Anonymkode: a9fe5...c39

Tro meg, å lære ektefellen sin at man lyger til dem lett som en plett, kommer til å bite deg en viss plass før du aner det. Og over bagateller til og med. Det er helt ubegripelig korttenkt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det her er noe helt annet enn det TS beskriver. Å lyve om middagsplan er helt unødvendig og rart. 

Anonymkode: 5051b...cad

Jeg kan finne på å lyve om middagsplan fordi jeg ikke vil unngå oppfølgingsspørsmål. Hvis jeg f.eks. skal lage en uvanlig rett fra utlandet, og personen jeg snakker med lurer på hva det er for noe osv, kan jeg føle at det blir litt mye fokus på meg og mitt og jeg blir klein og usikker. Så da sier jeg heller noe vanlig som kjøttboller og poteter.

Tar ofte meg selv i å lyve litt i småprat-situasjoner med mennesker jeg ikke kjenner så godt. Noen mennesker har en tendens til å spørre og grave mye hvis man har interesser eller en livsstil som er litt utenfor A4-boksen. I enkelte sammenhenger er det best å prøve å passe inn og ikke gjøre for mye ut av seg. 

Anonymkode: 20c3a...996

[AnonymBruker]

TS høres ut som eksen min. Han løy om ALT, og mye av det var så ubetydelig/lett å avsløre at jeg fattet ikke hva han fikk ut av det! 

En del historier var helt elleville, mens andre igjen inneholdt gjerne et snev av sannhet. 

Spurte jeg hvorfor han løy, virket han helt uforstående og overrasket over spørsmålet. Men han kunne ikke svare på det. 

Anonymkode: aae4b...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kan finne på å lyve om middagsplan fordi jeg ikke vil unngå oppfølgingsspørsmål. Hvis jeg f.eks. skal lage en uvanlig rett fra utlandet, og personen jeg snakker med lurer på hva det er for noe osv, kan jeg føle at det blir litt mye fokus på meg og mitt og jeg blir klein og usikker. Så da sier jeg heller noe vanlig som kjøttboller og poteter.

Tar ofte meg selv i å lyve litt i småprat-situasjoner med mennesker jeg ikke kjenner så godt. Noen mennesker har en tendens til å spørre og grave mye hvis man har interesser eller en livsstil som er litt utenfor A4-boksen. I enkelte sammenhenger er det best å prøve å passe inn og ikke gjøre for mye ut av seg. 

Anonymkode: 20c3a...996

vil unngå oppfølgingsspørsmål, skulle det stå 

Anonymkode: 20c3a...996

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 14.58):

Jeg gjør det av og til.

Hvis kona spør om hvor mye jeg betalte for vinflasken, for eksempel. Man sier jo aldri den faktiske prisen!

Anonymkode: a9fe5...c39

Nå er det vel bare en pris for all vin av samme type i hele Norge pga. Vinmonopolet, så det er jo ikke så veldig vanskelig å finne ut av -hun ser det kanskje neste gang hun er den som kjøper. 

Anonymkode: 221d2...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 0.46):

Oi, er vi kolleger?

Anonymkode: aa855...322

Oppfører du deg slik som den du siterer sier, da?

Anonymkode: 10403...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 0.21):

Jeg tar meg i å noen ganger lyve om helt ubetydelige ting når jeg snakker med folk. Det kan for eksempel være om ting som hva jeg tenker å spise til middag, hvilken podkast jeg hører på eller at jeg har drukket kaffe den dagen selv om jeg ikke har det. Det skjer så automatisk at jeg ikke tenker over at jeg lyver, og jeg angrer alltid etterpå. Det er ikke sånn at de tingene jeg lyver om setter meg i noe bedre lys enn sannheten heller. Heldigvis skjer det ikke så ofte. Flere som har det sånn? Er det vanlig? 

Anonymkode: e51a8...77e

Jeg har det sånn. Jeg lyver ofte om ubetydelige småting. Det er aldri store ting, aldri elleville historier, og det er ikke for å gi meg selv noen særlige fordeler eller noe.
Det kan typisk være at jeg tok buss til jobb istedenfor å ta trikken, eller omvendt. At jeg tilbrakte nyttårsaften alene på hytta, når sannheten er at jeg satt alene hjemme i leiligheten. At jeg lagde X rett til middag, når jeg ikke lagde noe til middag i det hele tatt. At jeg så X på tv i går kveld, når jeg egentlig så Y på tv. At jeg fikk 10 000 igjen på skatten, når jeg egentlig fikk 35 000. At bilen fungerer fint, når sannheten er at jeg akkurat måtte ut med 20 000 for å få den gjennom EU-kontroll 🙈

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det egentlig, og i etterkant tenker jeg hvor teit det var å lyve om en slik småting, og lurer på hvorfor i all verden jeg gjorde det? Men det kommer bare av seg selv noen ganger. 
Jeg tror kanskje det kan komme av at jeg har dårlig selvtillit og er litt sosialt klønete. Jeg ønsker å fremstå som normal og balansert overfor de jeg snakker med, og kan plumpe ut med ting jeg tenker er det de vil høre, eller ting som gjør at samtalen flyter lettest mulig.  

Anonymkode: a220c...df2

[Novellemonster]

Jeg vil si jeg kjenner meg igjen her. For meg er det sånn at jeg noen ganger lyver fordi jeg alltid har hatt litt sære interesser, eller funnet på ting som folk ikke helt forstår hvorfor jeg liker. Da syns jeg det bare er fint å lyve for å slippe rare spørsmål, kommentarer eller blikk tilbake 😅 Gikk liksom hele barndommen og var raringen i klassen når det kom til hobbyer og interesser.