Mannen min gidder ikke finne på noe sammen som familie

[AnonymBruker]

Ja, min kommende eks er identisk. Jeg er så sint at jeg ikke kan skrive om det en gang, men mitt råd? FLYTT!

Anonymkode: 06328...942

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (15 minutter siden):

Sorry.. barnet..da har hun 2 barn 

Ja, en energityv av en «tenåring» som ikke gidder å være med resten av familien.

Anonymkode: 4d140...d3d

[AnonymBruker]

Fatter ikke de som tror at mannen plutselig skal endre seg i det de blir far.

Ikke få barn med slike i utgangspunktet. Virkelig. 

Anonymkode: fe3a9...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min gjør sjeldent noe sammen som familie. Det er veldig sjeldent, ca en gang i året. Han har ikke lyst til å finne på noenting, mens jeg kunne ønske at han ble med av og til på ting sammen med meg og barnet som lekeland, svømmehallen, stranda om sommeren, aktiviter for barn jeg dra på som for eksempel høytlesing på biblioteket osv. Han blir sjeldent med. Jeg mener ikke han skal hver gang, men jeg føler meg så alene når han aldri blir med. Jeg har snakket med han om det, og da sier han at han ikke har noe behov å finne på noe, men jeg gjør det jo for barnet sin del. Jeg kunne tenkt meg å føle at vi er en familie, men han bryr seg ikke om det. Har andre det sånn? Skal jeg bare svelge det? Vi finner sjeldent på noe som par også, det tærer på å ikke ha noen nye minner sammen de siste årene. Men alt handler om at han ikke har behov og er sliten, men det er da jeg også. Jeg føler meg litt ensom 😔

Anonymkode: f7bc9...c85

Når man har valgt å få barn, så er det ikke ens egne behov som kommer først lengre, men barnas behov. En ekte far setter barna sine først, og er med på aktiviteter med dem, for barnas del. Denne faren er fremstår jo som en mannebaby, eller en 3åring, som ikke gidder å gjøre noe fordi han "ikke har behov for det", altså, snakk om ego. Er han alltid mest opptatt av seg selv? Er han ikke interessert i å bygge en god relasjon med barnet sitt? For det er hans ansvar å sørge for deres forhold, ikke barnets ansvar. Er han ikke redd for å gå glipp av alle milepæler, alle minnene de kunne skapt sammen, og bryr han seg ikke om at barnet ikke får et tett og nært forhold til faren sin?

 

Anonymkode: beca3...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Minn ham på at hvis du flytter, blir han nødt til å finne på noe alene sammen med barnet minst annenhver helg og en ettermiddag i uka, trolig mer. Dessuten i ferier.

Anonymkode: 8060c...08e

Håhå, for du tror slike menn ønsker noe særlig samvær? Hadde en eks som var sånn. Han ønsket A4-livet og alt det innebar, trodde både jeg og han, men han fant fort ut at det var kjedelig og slitsomt. Alt handlet om å gjøre minst mulig hele tiden. Da det ble brudd gadd han ikke møte til fordeling av samvær, så på papiret har han 0%. Det er likevel til barnets beste at de har kontakt, men han kødder altså så mye med det samværet! Avlyser på kort varsel, sender plutselig barnet til meg mye tidligere enn avtalt, hører ikke fra seg på et par måneder, vil komme på besøk midt i leggetiden, lar eldre slektninger som ikke holder tritt med barnet passe alene, uten å informere meg osv osv.

Anonymkode: 12ea2...32d

[Fighter83]

Min eks fikser ikke å være selvstendig med ungene vi i har i lag men jeg gir han ikke noe valg, for det meste. Hender jeg blir med på ting så vi er sammen som en familie da ungene synes det er fint. Men jeg prøver hardt å holde det på et minimumsnivå 😅 

Viktig at far tar ansvar og er alene med barnet sitt utenfor hjemmet og der ingen andre tar ansvar barnet for han. Dette kalles å bygge relasjon. 

Endret 7. januar av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Håhå, for du tror slike menn ønsker noe særlig samvær?

Nei, ikke nødvendigvis. Men det er likevel en god del som ender opp med atskillig mer enn 0 %. 

Anonymkode: 8060c...08e

[babbo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min gjør sjeldent noe sammen som familie. Det er veldig sjeldent, ca en gang i året. Han har ikke lyst til å finne på noenting, mens jeg kunne ønske at han ble med av og til på ting sammen med meg og barnet som lekeland, svømmehallen, stranda om sommeren, aktiviter for barn jeg dra på som for eksempel høytlesing på biblioteket osv. Han blir sjeldent med. Jeg mener ikke han skal hver gang, men jeg føler meg så alene når han aldri blir med. Jeg har snakket med han om det, og da sier han at han ikke har noe behov å finne på noe, men jeg gjør det jo for barnet sin del. Jeg kunne tenkt meg å føle at vi er en familie, men han bryr seg ikke om det. Har andre det sånn? Skal jeg bare svelge det? Vi finner sjeldent på noe som par også, det tærer på å ikke ha noen nye minner sammen de siste årene. Men alt handler om at han ikke har behov og er sliten, men det er da jeg også. Jeg føler meg litt ensom 😔

Anonymkode: f7bc9...c85

Dette er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Gjør det meste alene, kjempeensomt! Han tar aldri initiativ til noe 😫 ikke før da vi var ett par heller... Men gå tur og cafe besøk kunne han gjøre med aaallle andre enn meg. Har ikke prioritert familien i det hele tatt.

Nå er det slutt mellom oss, men bor fortsatt sammen. Gutten fikk kjelke til jul og nå som snøen kom har vi vært ute og lekt to dager pp rad...far? Oppe til langt på natt og sove hele formiddagen...sover vekk livet til gutten sin. Blir så irritert!!  Tar han aldri med ut, ser bare på tv sammen som aktivitet. Sove på sofaen. Gjespe hele dagen. Mannebaby.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Fatter ikke de som tror at mannen plutselig skal endre seg i det de blir far.

Ikke få barn med slike i utgangspunktet. Virkelig. 

Anonymkode: fe3a9...116

Fatter ikke de som tror mennesker er statiske og akkurat like hele (sam)livet. Min eks var ikke slik de første årene og før vi fikk barn, men ble gradvis mer og mer lat og giddalaus etterhvert.

Anonymkode: 4d140...d3d

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (1 time siden):

"Han har ikke interesse av XX" er en så merkelig bortforklaring på at han ikke er innvolvert. Tror han du tar med barna på Eventyrstund fordi du selv elsker høytlesning av barnebøker?

Tja, jeg har definitivt mer interesse av høytlesing på biblioteket enn av ting som kaptein sabeltann, fotballkamper eller MacDonalds. Da tar jeg jo heller ikke med ungen min på burgersjappe, fotballkamp eller kaptein sabetann, men heller på ting JEG har interesse av at ungen min skal bli interessert i. 

Anonymkode: c97da...b43

[Alice123]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tja, jeg har definitivt mer interesse av høytlesing på biblioteket enn av ting som kaptein sabeltann, fotballkamper eller MacDonalds. Da tar jeg jo heller ikke med ungen min på burgersjappe, fotballkamp eller kaptein sabetann, men heller på ting JEG har interesse av at ungen min skal bli interessert i. 

Anonymkode: c97da...b43

Tar mannen i HI barnet med på kaptein sabeltann, fotball eller burgersjapper (event. amdre ting han liker)?

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (5 minutter siden):

Tar mannen i HI barnet med på kaptein sabeltann, fotball eller burgersjapper (event. amdre ting han liker)?

det sier egentlig ikke ts noe om, bare at han ikke vil gjøre ting sammen som familie

Anonymkode: c97da...b43

[AnonymBruker]

Han går glipp av barndommen deres, det er hans sorg når han plutselig åpner øynene og ser at de har blitt store. Og det barna kommer til å huske er mor som alltid stilte opp, lagde minner og magiske stunder. Du føler deg ensom nå, men det er han som kommer til å kjenne på ensomheten senere.

Anonymkode: 3fa20...44e

[Alice123]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

det sier egentlig ikke ts noe om, bare at han ikke vil gjøre ting sammen som familie

Anonymkode: c97da...b43

Så hvilken relevans har innlegget ditt da? Om du har spørsmål til TS må du stille dem direkte til henne, i stedet for å komme opp med hypotetiske situasjoner du drar ut av tomme lufta.

[AnonymBruker]

Bare trist å lese innlegget ditt ts. Det er ikke sånn en kan oppføres seg når en har satt barn til verden 😔

Anonymkode: dc562...2a5

[AnonymBruker]

Men hva bedriver han tiden sin med da?

Anonymkode: c025e...136

[AnonymBruker]

Ville fokusert på hvordan han svikter barnet sitt her og mindre på at du har lyst til at dere skal gjøre noe sammen som familie (selv om det også er helt innafor å ønske!) Spør om hvordan han tenker å bygge relasjon til barnet. Spør om han tenker det er fint å bare være inne hjemme med barnet hele tiden (eller er han ikke med barnet da heller?) Spør om det ikke føles trist at alle barnets fine minner fra året er kun med mammaen ikke med pappaen sin? Gi ham ansvar for å finne på noen aktiviteter som kan gjøres som han også synes er ok og som han tenker barnet vil like.

Anonymkode: 2f165...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Fatter ikke de som tror mennesker er statiske og akkurat like hele (sam)livet. Min eks var ikke slik de første årene og før vi fikk barn, men ble gradvis mer og mer lat og giddalaus etterhvert.

Anonymkode: 4d140...d3d

Selvfølgelig endrer man ikke personlighet plutselig. Selv om det er hva du liker å fortelle deg selv i retrospekt. 

Du har nok bare sett det du vil se. Og uten barn er det lite som skal til. Man tenker heller ikke så mye over det de gangene han bare blir værende på sofaen, for det betyr ikke like mye.

Se også på hvordan foreldrene hans er - det dikterer som regel hvordan de blir med årene. 

Anonymkode: fe3a9...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Selvfølgelig endrer man ikke personlighet plutselig. Selv om det er hva du liker å fortelle deg selv i retrospekt. 

Du har nok bare sett det du vil se. Og uten barn er det lite som skal til. Man tenker heller ikke så mye over det de gangene han bare blir værende på sofaen, for det betyr ikke like mye.

Se også på hvordan foreldrene hans er - det dikterer som regel hvordan de blir med årene. 

Anonymkode: fe3a9...116

Leser folk her inne skriver det, men mange forandrer seg etter barn. Eventuelt bringer det frem egenskaper man ikke kunne oppdaget før barnet kom. 

Var ikke enkelt for meg å oppdage at eksen ikke hadde tenkt å tilpasse seg livet med baby i hus. Jeg kunne heller ikke vite at han skulle begynne å drikke og sitte oppe om nettene og game. 

Anonymkode: 71671...441

[AnonymBruker]

Om du snakker med han om det, kan du også ta vinklingen fra hans egen barndom og hans minner. Dra paralleller derfra til barnet deres. 

Men seriøst, dersom han ikke deltar i familielivet, er det ingen poeng i ha han i huset. Han blir bare en ekstra belastning og ingen glede. 

Anonymkode: bfa05...992