Gå til innhold

Dere som angrer dere på flere enn ett barn, hvorfor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vurderer å få barn nr. 2, men skal jeg være tro mot magefølelsen, holder det med barnet vi har. Vi har det godt slik livet er i dag, og jeg føler familien er komplett for vår egen del. Selv har jeg flere søsken, og jeg syns det er stusselig om vårt barn ikke kan oppleve den støtten jeg selv har følt når foreldrene er gamle. Hva om barnet vårt aldri finner seg en partner? Jeg får vondt av frykten for at hen blir alene og ensom. Selv møtte jeg kjærligheten langt unna hjembyen og har ikke noe familie rundt meg til å hjelpe oss med barnet. 
 

Jeg savner ofte friheten jeg hadde før barn. Jeg hadde en ganske tøff fødsel og barseltid med kolikkbarn. 

 

Barnet er 3 år og eggene går snart ut på dato.

Kan noen gi meg gode svar og kloke råd?

 

 

Anonymkode: 13733...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette kan ingen andre sette seg ordentlig inn i, da alle er ulike. Jeg selv skulle ha stoppet etter ett barn, men fikk to fordi jeg tenkte det gå greit likevel. Elsker barn nr to like høyt som nr en, men graviditeten rotet til kroppen min (problemer nedentil og måtte fjerne galleblæra), energinivået er dårlig og det er egentlig mer enn nok å skulle være der for første barnet. Skulle egentlig vært stopp før noen av barna kom, men altså. Fool me once, it’s on me. Fool me twice, still on me. Men ikke noen tredje gang!

Kjenn på det selv, hva vil du og din kjære? For joda, det kan være kjipt for barnet å være enebarn, men det kan også være kjipt å være to. Man kan bli uvenner, ikke ønske å holde kontakten etc. 

Anonymkode: 9bd9f...9a9

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier stol på magefølelsen!! Jeg skulle ønske jeg bare hadde fått ett barn. Livet hadde vært så mye bedre og økonomien likeså. Bare en å følge opp og kun en å vie all oppmerksomhet.

 

Anonymkode: 294f1...c16

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enebarn er sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme. De blir ikke ensomme. Og da skal jeg si deg at det er deilig å slappe av i fred og ro hjemme uten søskenkonflikter. Det er deilig for foreldrene også ☺️

Hilsen enebarn som selv har ett barn og ingen av oss har savnet søsken noengang ☁️

Følg magefølelsen! 

Anonymkode: 95bcb...fcb

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har ett barn og ønsker ikke flere❤️Har det veldig fint som en familie på tre😊

Anonymkode: 6cdeb...8f5

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vi fikk to.

Jeg angrer ikke på nummer to, men barnet har mange utfordringer og vil nok gjennom hele livet være minst like mye en belastning som en glede for førstemann. Hele familien er begrenset i hvordan vi lever, på grunn av yngstes behov. Det går absolutt ut over eldste, selv om vi gjør så godt vi kan for å begrense det. 

Eldste har et nært forhold til to fettere, som begge er enebarn. Det virker sannsynlig at disse vil være nære også som voksne (to av de tre er i tenårene nå). Jeg håper det. 

Anonymkode: 283e8...38a

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg har ett barn på syv år! Det ble slitt med barnefar når barnet var litt over ett år. Jeg har nok hatt en del tøffe tak, som de som ikke ble aleine med en så liten en, har kjent på. Av den grunn vegrer jeg meg sterkt for å få flere, det har vært så slitsomt.. nå som barnet er skolebarn er det helt andre utfordringer, for eks lekser som skal følges opp, fritidsaktiviteter og dugnader. Alt koster penger med ett barn. Det er veldig dyrt. Jeg tror jeg holder meg til en. Synd, fordi jeg har mange søsken selv men det må jo gå bra og det gir meg håp når jeg leser om andre enebarn som har det topp:-) 

Anonymkode: aeb9c...01f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis du er fornøyd med ett barn så er vel det det eneste som betyr noe.

Jeg er enebarn selv, og visst er det tungt når foreldrene mine er blitt gamle, den ene er død og den andre krever en del hjelp. Men mannen min hjelper meg, og han og barna er jo min familie. De er mine nærmeste og livet med eventuelle søsken vet jeg ikke hvordan hadde vært.

Jeg tror at enebarn knytter seg til venner og annen familie, jeg har en del kontakt med mine kusiner og har og venner som jeg har hatt siden barndom og ungdomstid og de betyr mye for meg.

Vi mennesker lever jo en gang det livet vi får. Jeg ser vennefamilier med mange barn hvor barna må være mer selvstendige, betale sertifikat selv osv fordi foreldrene ikke kan gjøre det. Mine barn får mer økonomisk hjelp og mer "luksus" men disse andre barn får flere søsken og blir selvstendige.

Anonymkode: c1631...88a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Thyra skrev (50 minutter siden):

Jeg håper da ikke det er mange som angrer på barn de faktisk har fått?!?

Tror ingen direkte angrer på et barn de har fått, men at de ser i ettertid at de kanskje bare skulle fått ett. Dette handler gjerne mer om situasjon og kapasitet, enn barnet i seg selv.

Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men det har vært tilfeller i barnets liv, jeg nesten skulle ønske jeg avstod fra å få barn. Ikke fordi jeg ikke elsker barnet, men fordi jeg ikke har følt meg bra nok/har følt at det har blitt for mye.

Anonymkode: 26cc5...573

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Angrer ikke på nr 2, men anbefaler 1 barn til andre, da jeg ser for meg et MYE mer harmonisk hjem uten den søskenkranglinga, for den kan faen meg gjøre den sterkeste deprimert 😛 

Anonymkode: 6fd52...855

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg ville bare ha ett barn, men fy fader så mye glede nummer to ble. Ja, det kunne vært mer stille, romsligere økonomi etc. Men herregud for en klump av glede nummer to er. Og er virkelig fint med et barn som er ulikt nummer en, så man skjønner at barn er ulike. godt for nummer en å ikke ha foreldrene pustende i nakken hele tiden, og de leker så utrolig fint sammen! De har så vanvittig mye glede av hverandre, og nummer en får trent seg på ulike følelser og situasjoner.

Anonymkode: 1ddba...2aa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Angrer ikke på nr 2, men anbefaler 1 barn til andre, da jeg ser for meg et MYE mer harmonisk hjem uten den søskenkranglinga, for den kan faen meg gjøre den sterkeste deprimert 😛 

Anonymkode: 6fd52...855

?? Det er jo kun for noen år? Skjerp deg!

Anonymkode: dc8a9...b7f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg har flere barn og de er MINE SKATTER! Det er de jeg føler meg rik av! Elsker barna mine! Oss for alltid🥰🥰🥰🥰

Anonymkode: dc8a9...b7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg fikk et barn for mye, men det var ikke nr to. Jeg kunne ikke tenkt meg å bare ha et barn, jeg tror alle har godt av å ha et søsken. (Personlig mening altså! )

Men selv skulle jeg stoppet på nr to. Ikke fordi jeg ikke elsker nr 3, men kroppen min tålte ikke et svangerskap til, og nr tre har utfordringer og kom så lenge etter de andre, at dynamikken i familien ble ødelagt. Men hun er høyt elsket av alle i familien altså. 

Å ha to kontra ett var bare enklere syntes jeg. 

Anonymkode: 94028...0fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

?? Det er jo kun for noen år? Skjerp deg!

Anonymkode: dc8a9...b7f

Kun for noen år?? Mine har kranglet i mange år allerede, å barna til venninna mi er 7 år eldre og krangler ennå. Bare å stålsette seg 🤣

Anonymkode: 6fd52...855

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Angrer på barn nr 1, ikke nr 2

Anonymkode: 39015...12c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg tror alle har godt av å ha et søsken. (Personlig mening altså! )

Helt sikkert !    Jeg er enebarn, og det  ingenting jeg ha savnet så mye som søsken.  Følte meg "unormal" hele oppveksten.

Egoisme å bare sette et barn til verden, la da heller være å få barn.

Anonymkode: fb1a0...cf9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt sikkert !    Jeg er enebarn, og det  ingenting jeg ha savnet så mye som søsken.  Følte meg "unormal" hele oppveksten.

Egoisme å bare sette et barn til verden, la da heller være å få barn.

Anonymkode: fb1a0...cf9

Men da må det jo være andre ting som ikke har vært på plass i oppveksten din. Kjenner mange enebarn som har det som plommen i egget, de har venner på besøk, knytter seg til søskenbarn osv. Og enebarn slipper krangler og konflikter med søsken.

Tror enkelte enebarn som ikke har det bra ellers, med foreldre og/eller venner, gjerne rosemaler det å ha søsken, og projiserer mange av sine vansker på nettopp mangelen på søsken. "Hadde jeg bare hatt et søsken så hadde alt vært bra". Men slik er neppe virkeligheten for de med søsken. 

Det er egoisme å sette barn til verden uansett. Alle har noe de mangler, men det handler mye om hva slags menneske du er. Hvis du lever hele livet ditt med fokus på hva du mangler, så blir det jo et problem.

Man skal jo ikke leve livet gjennom et søsken. Søsken kan bli svært ulike og ha stor aldersforskjell. Bare 5-6 års aldersforskjell kan skape stor distanse i oppveksten.

Slutt å påtving foreldre mer ansvar enn hva de selv klarer. Man skal ikke tvinges til å få mer enn ett barn, hvis det kun er dette ene barnet man ønsker seg eller har kapasitet til.

Hvis du mener du ikke burde vært født FORDI du ikke fikk et søsken, har du større problemer i livet enn mangelen på søsken, for å si det rett ut.

Anonymkode: 330e5...664

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...