Dere som angrer dere på flere enn ett barn, hvorfor?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å få barn nr. 2, men skal jeg være tro mot magefølelsen, holder det med barnet vi har. Vi har det godt slik livet er i dag, og jeg føler familien er komplett for vår egen del. Selv har jeg flere søsken, og jeg syns det er stusselig om vårt barn ikke kan oppleve den støtten jeg selv har følt når foreldrene er gamle. Hva om barnet vårt aldri finner seg en partner? Jeg får vondt av frykten for at hen blir alene og ensom. Selv møtte jeg kjærligheten langt unna hjembyen og har ikke noe familie rundt meg til å hjelpe oss med barnet. 
 

Jeg savner ofte friheten jeg hadde før barn. Jeg hadde en ganske tøff fødsel og barseltid med kolikkbarn. 

 

Barnet er 3 år og eggene går snart ut på dato.

Kan noen gi meg gode svar og kloke råd?

 

 

Anonymkode: 13733...443

[AnonymBruker]

Dette kan ingen andre sette seg ordentlig inn i, da alle er ulike. Jeg selv skulle ha stoppet etter ett barn, men fikk to fordi jeg tenkte det gå greit likevel. Elsker barn nr to like høyt som nr en, men graviditeten rotet til kroppen min (problemer nedentil og måtte fjerne galleblæra), energinivået er dårlig og det er egentlig mer enn nok å skulle være der for første barnet. Skulle egentlig vært stopp før noen av barna kom, men altså. Fool me once, it’s on me. Fool me twice, still on me. Men ikke noen tredje gang!

Kjenn på det selv, hva vil du og din kjære? For joda, det kan være kjipt for barnet å være enebarn, men det kan også være kjipt å være to. Man kan bli uvenner, ikke ønske å holde kontakten etc. 

Anonymkode: 9bd9f...9a9

[AnonymBruker]

Jeg sier stol på magefølelsen!! Jeg skulle ønske jeg bare hadde fått ett barn. Livet hadde vært så mye bedre og økonomien likeså. Bare en å følge opp og kun en å vie all oppmerksomhet.

 

Anonymkode: 294f1...c16

[AnonymBruker]

Enebarn er sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme. De blir ikke ensomme. Og da skal jeg si deg at det er deilig å slappe av i fred og ro hjemme uten søskenkonflikter. Det er deilig for foreldrene også ☺️

Hilsen enebarn som selv har ett barn og ingen av oss har savnet søsken noengang ☕️☁️

Følg magefølelsen! 

Anonymkode: 95bcb...fcb

[AnonymBruker]

Har ett barn og ønsker ikke flere❤️Har det veldig fint som en familie på tre😊

Anonymkode: 6cdeb...8f5

[AnonymBruker]

Vi fikk to.

Jeg angrer ikke på nummer to, men barnet har mange utfordringer og vil nok gjennom hele livet være minst like mye en belastning som en glede for førstemann. Hele familien er begrenset i hvordan vi lever, på grunn av yngstes behov. Det går absolutt ut over eldste, selv om vi gjør så godt vi kan for å begrense det. 

Eldste har et nært forhold til to fettere, som begge er enebarn. Det virker sannsynlig at disse vil være nære også som voksne (to av de tre er i tenårene nå). Jeg håper det. 

Anonymkode: 283e8...38a

[Thyra]

Jeg håper da ikke det er mange som angrer på barn de faktisk har fått?!?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på syv år! Det ble slitt med barnefar når barnet var litt over ett år. Jeg har nok hatt en del tøffe tak, som de som ikke ble aleine med en så liten en, har kjent på. Av den grunn vegrer jeg meg sterkt for å få flere, det har vært så slitsomt.. nå som barnet er skolebarn er det helt andre utfordringer, for eks lekser som skal følges opp, fritidsaktiviteter og dugnader. Alt koster penger med ett barn. Det er veldig dyrt. Jeg tror jeg holder meg til en. Synd, fordi jeg har mange søsken selv men det må jo gå bra og det gir meg håp når jeg leser om andre enebarn som har det topp:-) 

Anonymkode: aeb9c...01f

[AnonymBruker]

Hvis du er fornøyd med ett barn så er vel det det eneste som betyr noe.

Jeg er enebarn selv, og visst er det tungt når foreldrene mine er blitt gamle, den ene er død og den andre krever en del hjelp. Men mannen min hjelper meg, og han og barna er jo min familie. De er mine nærmeste og livet med eventuelle søsken vet jeg ikke hvordan hadde vært.

Jeg tror at enebarn knytter seg til venner og annen familie, jeg har en del kontakt med mine kusiner og har og venner som jeg har hatt siden barndom og ungdomstid og de betyr mye for meg.

Vi mennesker lever jo en gang det livet vi får. Jeg ser vennefamilier med mange barn hvor barna må være mer selvstendige, betale sertifikat selv osv fordi foreldrene ikke kan gjøre det. Mine barn får mer økonomisk hjelp og mer "luksus" men disse andre barn får flere søsken og blir selvstendige.

Anonymkode: c1631...88a

[AnonymBruker]

Thyra skrev (50 minutter siden):

Jeg håper da ikke det er mange som angrer på barn de faktisk har fått?!?

Tror ingen direkte angrer på et barn de har fått, men at de ser i ettertid at de kanskje bare skulle fått ett. Dette handler gjerne mer om situasjon og kapasitet, enn barnet i seg selv.

Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men det har vært tilfeller i barnets liv, jeg nesten skulle ønske jeg avstod fra å få barn. Ikke fordi jeg ikke elsker barnet, men fordi jeg ikke har følt meg bra nok/har følt at det har blitt for mye.

Anonymkode: 26cc5...573

[AnonymBruker]

Angrer ikke på nr 2, men anbefaler 1 barn til andre, da jeg ser for meg et MYE mer harmonisk hjem uten den søskenkranglinga, for den kan faen meg gjøre den sterkeste deprimert 😛 

Anonymkode: 6fd52...855