Livene våre stopper opp når samboer blir forkjølt

[Grå]

PS: Hvis ikke du kan prioritere deg selv så er det fare for at ingen andre gjør det heller...

Ønsker deg den fineste bursdagsfeiringen du kan få Du er verdt det og du skal ikke se bort i fra at du har venner som blir glad for å bli spurt om en impulsiv feiring! Gjør noe gøy!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes du overreagerer og er litt ufølsom. 

Hvordan folk reagerer på sykdom, varierer fra person til person. 

Det er mye sanseinntrykk når man er syk. Hvor følsom man er for dem, kan ha fryktelig mye å si for hvordan man føler seg. Det er litt som at noen ikke klarer å gå med et plagg fordi det klør og er ubehagelig mot huden, mens andre personer ikke skjønner hva de snakker om, for det klør da ikke i det hele tatt på dem... 

Så er det litt hvordan kroppen er. Jeg blir alltid potte tett i nesen når jeg blir forkjølet, og det påvirker formen voldsomt. Jeg føler meg elendig når jeg er tett. Får ikke sove fordi jeg ikke får puste, føler meg ekstremt utmattet konstant, helt bomull i hodet, og jeg vil absolutt IKKE ut blant folk når jeg føler det som jeg har en svær gammeldags dykkerdrakt over hodet. Mens samboeren aldri blir tett i nesen, han klarer alltid puste gjennom nesen samme hvor forkjølet han er. 

Jeg reagerer ikke noe særlig på vondt i muskler og kroppen generelt, jeg er trener mye, har trent kampsport i mange år, og er litt "immun" mot sånt. Mens samboeren er veldig var for om han føler seg øm og lemster i kroppen, og da føler han seg skikkelig syk. 

Jeg tenker at den som er syk bestemmer hva han vil gjøre. Det er ikke en "dette føles likt for alle" situasjon. 

Det er litt som med mensen: jeg slet med ekstreme menssmerter, og ble beskyldt av min mor for å være overdramatisk og hysterisk, for mensen gjorde da ikke noe vondt.... Det var gjerne ikke det for henne, men det var det for meg.. 

Anonymkode: 6f666...bc7

Herregud, uansett hvor mange "sanseinntrykk" man får så må man da som voksen klare å ta seg sammen når man er FORKJØLA.

Anonymkode: b1064...85a

[AnonymBruker]

Grå skrev (1 time siden):

PS: Hvis ikke du kan prioritere deg selv så er det fare for at ingen andre gjør det heller...

Ønsker deg den fineste bursdagsfeiringen du kan få Du er verdt det og du skal ikke se bort i fra at du har venner som blir glad for å bli spurt om en impulsiv feiring! Gjør noe gøy!

Takk! Jeg gjør som du foreslår 😊

Anonymkode: ebeaf...343

[AnonymBruker]

Gramma skrev (6 timer siden):

Jeg har også en sånn mann. Tar masse snaps av ham og sender til vennene mine der han ligger stakkarslig under et teppe, sånn at han føler på skam og innser at han ikke er normal. Finn et kallenavn til mannen din, "keiser snufsetufs" eller noe sånt, og se om han kan ha litt selvironi på det. Tror det er det eneste som hjelper mot manflu. 

Stakkars mann. 

Anonymkode: 48bf7...748

[avent]

Jeg blir forkjølet hele tiden og er stort sett forkjølet gjennom hele vinteren.. MEN, jeg fungere fult fordet om ! Jeg går på jobb, tar meg av unger, lager mat, rydder og vasker og lever som normalt.. jeg reiser også på planlagte turer, deltar på div arrangementer, går på restaurant og lever som normalt !! 

Livet stopper ikke opp selv om mann blir forkjølet altså! Hva skjer den dagen dere får barn egentlig? Skal han bare lasse alt ansvar over på deg pga snufsing, ligge 14 dager på sofaen og ikke ta ansvar for noe pga nysing ? 

Influensa å sånne ting er noe helt annet, men en forkjølelse da er man ikke skikkelig syk.  Ikke rar at sykefraværet i Norge er så skyhøyt som det er om Norges befolkning skal reagere sånn på en forkjølelse 😮‍💨

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Samboeren min har begynt å snufse, og som alltid innebærer dette at alle planer vi har 1-2 uker frem i tid skal ses på som risky eller avlyst. 

Først av alt stresser han veldig med beslutningen om hvorvidt han kan dra på en jobbreise som er en uke frem, som han allerede nå ser for seg at han må avlyse. Har alltid syntes han overreagerer på en liten forkjølelse, men anerkjenner jo at man kan ha ulike grenser for når man vil være hjemme ved sykdom, spesielt med tanke på smitte. Jeg er en av dem som drar på kontoret dersom jeg kjenner at jeg absolutt må selv om jeg er snufsete, men trekker meg godt unna folk når jeg er der, og hjemmekontor om jeg kan.

Denne uken er dessuten bursdagen min, og jeg har rund dag. Vi har blitt enige om en liten feiring bare oss to, med middag og en tur ut på en spesiell bar hvor bord for oss to er booket. Men nå har samboer sagt at jeg bør se på om jeg kan avlyse/flytte frem restaurant- og bar-besøk siden han er iferd med å bli syk. Fra før han ble syk har han allerede skutt ned et par av forslagene mine til restauranter med bakgrunn i at han ønsker å gå ned i vekt nå på nyåret og derfor ikke ønsker flerretters eller buffet. Ikke så ofte man fyller 30, så disse to tingene sammenlagt gjør at jeg føler meg skuffet over det som kjennes som en nedprioritering av meg. Jeg synes ikke jeg spør om så mye, og derfor føles det litt dumt at jeg først må ta hensyn til hans «diett» og deretter kanskje flytte hele kvelden med en uke eller to pga snufsing. Overreagerer jeg? Er det bare jeg som ville blitt skuffet her? 

Er hans forventning rimelig om å sette større planer på vent eller avlyse dem helt når han er forkjølt?

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

Wow, jeg har en mann som er mye på jobbreise og som alltid passer på å ha fri på bursdagene i heimen (runde eller ei). Han har stått med full influensa i regnvær for å få en jobb unna. 

Synes nok din mann her bør bli voksen og skjønner at hele verden stopper ikke opp pga litt snufsing.

Vi spiser ute hver bursdag og da avogtil på steder som serverer mat han ikke liker (feks sushi) men har aldri hørt han klage over det da den som skal feires har vetorett

Endret i går, 00:07 av Fru Uperfekt

[Fru Uperfekt]

Gramma skrev (9 timer siden):

Jeg har også en sånn mann. Tar masse snaps av ham og sender til vennene mine der han ligger stakkarslig under et teppe, sånn at han føler på skam og innser at han ikke er normal. Finn et kallenavn til mannen din, "keiser snufsetufs" eller noe sånt, og se om han kan ha litt selvironi på det. Tror det er det eneste som hjelper mot manflu. 

Hvorfor i alle dager shamer du han offentlig? 

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

Samboeren min har begynt å snufse, og som alltid innebærer dette at alle planer vi har 1-2 uker frem i tid skal ses på som risky eller avlyst. 

Først av alt stresser han veldig med beslutningen om hvorvidt han kan dra på en jobbreise som er en uke frem, som han allerede nå ser for seg at han må avlyse. Har alltid syntes han overreagerer på en liten forkjølelse, men anerkjenner jo at man kan ha ulike grenser for når man vil være hjemme ved sykdom, spesielt med tanke på smitte. Jeg er en av dem som drar på kontoret dersom jeg kjenner at jeg absolutt må selv om jeg er snufsete, men trekker meg godt unna folk når jeg er der, og hjemmekontor om jeg kan.

Denne uken er dessuten bursdagen min, og jeg har rund dag. Vi har blitt enige om en liten feiring bare oss to, med middag og en tur ut på en spesiell bar hvor bord for oss to er booket. Men nå har samboer sagt at jeg bør se på om jeg kan avlyse/flytte frem restaurant- og bar-besøk siden han er iferd med å bli syk. Fra før han ble syk har han allerede skutt ned et par av forslagene mine til restauranter med bakgrunn i at han ønsker å gå ned i vekt nå på nyåret og derfor ikke ønsker flerretters eller buffet. Ikke så ofte man fyller 30, så disse to tingene sammenlagt gjør at jeg føler meg skuffet over det som kjennes som en nedprioritering av meg. Jeg synes ikke jeg spør om så mye, og derfor føles det litt dumt at jeg først må ta hensyn til hans «diett» og deretter kanskje flytte hele kvelden med en uke eller to pga snufsing. Overreagerer jeg? Er det bare jeg som ville blitt skuffet her? 

Er hans forventning rimelig om å sette større planer på vent eller avlyse dem helt når han er forkjølt?

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

For en patetisk mann, han han han.

Kanskje forklare han at det er hva han trøkker i seg hver dag som er problemet med vekten, ikke en middag på din 30års dag. På han sin er det npk greit med 5 retters😂

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

 

Samboeren min har begynt å snufse, og som alltid innebærer dette at alle planer vi har 1-2 uker frem i tid skal ses på som risky eller avlyst. 

Først av alt stresser han veldig med beslutningen om hvorvidt han kan dra på en jobbreise som er en uke frem, som han allerede nå ser for seg at han må avlyse. Har alltid syntes han overreagerer på en liten forkjølelse, men anerkjenner jo at man kan ha ulike grenser for når man vil være hjemme ved sykdom, spesielt med tanke på smitte. Jeg er en av dem som drar på kontoret dersom jeg kjenner at jeg absolutt må selv om jeg er snufsete, men trekker meg godt unna folk når jeg er der, og hjemmekontor om jeg kan.

Denne uken er dessuten bursdagen min, og jeg har rund dag. Vi har blitt enige om en liten feiring bare oss to, med middag og en tur ut på en spesiell bar hvor bord for oss to er booket. Men nå har samboer sagt at jeg bør se på om jeg kan avlyse/flytte frem restaurant- og bar-besøk siden han er iferd med å bli syk. Fra før han ble syk har han allerede skutt ned et par av forslagene mine til restauranter med bakgrunn i at han ønsker å gå ned i vekt nå på nyåret og derfor ikke ønsker flerretters eller buffet. Ikke så ofte man fyller 30, så disse to tingene sammenlagt gjør at jeg føler meg skuffet over det som kjennes som en nedprioritering av meg. Jeg synes ikke jeg spør om så mye, og derfor føles det litt dumt at jeg først må ta hensyn til hans «diett» og deretter kanskje flytte hele kvelden med en uke eller to pga snufsing. Overreagerer jeg? Er det bare jeg som ville blitt skuffet her? 

Er hans forventning rimelig om å sette større planer på vent eller avlyse dem helt når han er forkjølt?

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

Manflu... Pingler og en mulighet for å syns synd på seg selv og bare slappe av mens den andre tar alt... Tenk om vi skulle holdt på sånn..!

Vi kan komme fra en operasjon eller fødsel og ta alt, men hvem som sutrer.. 

Anonymkode: 2da9c...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Pleier han føle seg syk før det skjer noe som ikke involverer han direkte? 
 

Bursdager, reiser som skjer uten deg, helligdager, andre ting…

Anonymkode: 3822b...d65

Ts… Er det noe som pleier å skje dette her???

 

Anonymkode: 3822b...d65

[Hmmmmmm]

Si til han at du ønsker å spise der du ønsker, og hvis han heller vil slanke seg så kan du spise ute med noen andre. Slik kan han slippe å bli fristet. Dårlig gjort å ødelegge din dag.