Livene våre stopper opp når samboer blir forkjølt

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (2 minutter siden):

Feiringen er om to uker. Han planlegger sykdom to uker frem i tid. Det er ikke normalt.

Nei, men så da? Svært få av oss er "normale", og altså, om fyren har helseangst, er ikke dette noe en partner bør være støttende rundt, heller enn å latterliggjøre og bagatellisere? 

Jeg har en venninne med helseangst, og hun er sånn som fint kan finne på å avlyse planer to-tre uker frem i tid om hun føler hun brygger på noe. Sånn er jo bare hun? 

Vi har alle våre greier, og jeg synes det er rart at voksne folk kan være så totalt intolerante for at folk er forskjellige. Å være ikke-binær og homofil er greit, det er in å være tolerant for, men å være ekstra følsom overfor forkjølelse = DA skal du tas, da? 

Anonymkode: 6f666...bc7

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (5 minutter siden):

Feiringen er om to uker. Han planlegger sykdom to uker frem i tid. Det er ikke normalt.

Nei, feiringen er denne uka. 

Anonymkode: 1f64a...c67

[Virrevirrevapp]

På tide at han får et opplegg han følger for å dempe forkjølelse. 

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, men så da? Svært få av oss er "normale", og altså, om fyren har helseangst, er ikke dette noe en partner bør være støttende rundt, heller enn å latterliggjøre og bagatellisere? 

Jeg har en venninne med helseangst, og hun er sånn som fint kan finne på å avlyse planer to-tre uker frem i tid om hun føler hun brygger på noe. Sånn er jo bare hun? 

Vi har alle våre greier, og jeg synes det er rart at voksne folk kan være så totalt intolerante for at folk er forskjellige. Å være ikke-binær og homofil er greit, det er in å være tolerant for, men å være ekstra følsom overfor forkjølelse = DA skal du tas, da? 

Anonymkode: 6f666...bc7

Eller partneren kan vurdere om en person med helseangst er rett mht. langvarig relasjon og fremtidige barn. Jeg personlig hadde ikke planlagt liv og barn med en som er titt og ofte ubrukelig grunnet forkjølelse. Da hadde jeg funnet meg en person som har samme terskel for sykdom som meg selv. 

[GlitrendeSjokolade]

Det er bare god folkeskikk å holde seg mest mulig hjemme når en er syk og smittsom😊

Gå på restaurant og feire kan gjøres når han er bedre. Er jo ikke så moro å sitte på restaurant med rennende eller tett nese, og ikke føle seg helt i form. 

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han har ikke bedt TS avlyse bursdagen sin. De har planlagt å feire bare de to. Om han ikke blir med, må hun feire alene, eller flytte den, og han har foreslått, ikke forlangt, å flytte den. Han tenker vel at det er kjekkere å feire sammen bare de to om han er i form, kontra om han sitter og føler seg dritt?

Igjen latterliggjør du det å være forkjølet, helt uten å ta inn over deg hvor annerledes det kan føles for folk. 

Og ja, kanskje han har helseangst, og sykdomsangst, og blir kjempestresset over det å bli syk? Er det ok å latterliggjøre andres psykiske vansker? 

Anonymkode: 6f666...bc7

Er du bare forkjøla, så får du som regel ikke sykmelding fra jobb. Forkjølelse er av samfunnet ikke ansett som veldig tung sykdom. Hvis man har helseangst eller veldig dårlig immunforsvar, bør man gå til legen og få behandling for dette.

[BobbySocks]

Det er fare for at jeg hadde sagt han fikk oppføre seg som en voksen. Selv om nesa renner så skal han ikke dø. Og jeg hadde feiret uten han bare for å statuere et eksempel. 

[AnonymBruker]

Jeg mener det kommer helt an på hvor syk han faktisk blir. Mannen min er sjeldent syk og når han blir forkjølet eller lignende er han syk er par-tre dager og så er han fin igjen. Jeg, derimot, har en (relativt vanlig) underliggende diagnose som forverres kraftig og selv en vanlig forkjølelse gjør meg veldig syk. Jeg sover veldig dårlig, får store problemer med pusten, kaster opp, får dårlig allmenntilstand og blir sengeliggende i minst et par uker. Det er få som forstår hvor dårlig jeg faktisk blir, men jeg vet jo at med én gang jeg kjenner en forkjølelse komme, så er sjansen stor for at jeg må avlyse planer jeg måtte ha fremover. Som regel håper jeg jo at jeg skal bli frisk og avventer for å vite sikkert, men det ender jo alltid på samme måte. Hadde mannen min og jeg hatt en reservasjon på en restaurant og jeg veldig gjerne ville vært med og feire ham, så hadde jeg også spurt om vi kunne flyttet den. Det har ikke noe med at jeg vil legge begrensninger på ham eller noe, det er bare et resultat av at han er gift med et menneske som har en annen helse enn ham selv. Vi har også barn, og han må derfor ta mer ansvar for å følge opp disse mens jeg er syk. Det kan være slitsomt, men jeg velger jo ikke å bli så syk og ville gjerne byttet om det gikk. Han er tross alt heldig som aldri blir særlig syk. 

Anonymkode: 7d3ad...92a

[viren]

For en dramaqueen - om han snufser er det ikke engang sikkert han blir ordentlig syk. Jeg ville nok sagt "vi får vente og se hvordan du blir og ta beslutningen senere", det er helt poengløst å krisemaksimere før man i det hele tatt har blitt ordentlig syk.

[AnonymBruker]

Samboeren din har begynt å snufse litt. Han kan for så vidt være frisk i morgen. Det er ikke normalt å påregne "sykdom" grunnet en bagatell pr dags dato. Be ham oppføre seg voksent!

Anonymkode: bf312...c29

[Gramma]

Jeg har også en sånn mann. Tar masse snaps av ham og sender til vennene mine der han ligger stakkarslig under et teppe, sånn at han føler på skam og innser at han ikke er normal. Finn et kallenavn til mannen din, "keiser snufsetufs" eller noe sånt, og se om han kan ha litt selvironi på det. Tror det er det eneste som hjelper mot manflu. 

[Virrevirrevapp]

Det er hans ansvar å ivareta egen fysiske og psykiske helse. Om han blir ofte forkjølet og satt ut av det er det på tide å få noe hjelp fra apoteket ol. For min del hjelper 3 ting veldig på å bremse forkjølelse:

1. Eukalyptus-honning

2. Ingefærdrikk 

3. Mye søvn og hvile

[AnonymBruker]

Herlighet, at du orker. Hadde aldri giddet. Bruk for all del beskyttelse. 

Anonymkode: 5c536...738

[AnonymBruker]

Nå aner ikke jeg hva det innebærer å bli snufsen for han.

Verken jeg eller kjæresten "planlegger" hvor lenge vi er syk om vi føler oss dårlig en dag.

Vi forholder oss til en dag av gangen og kjenner på hva vi orker. 

Jeg er en som det skal mye til før jeg kapitulerer. Er alene med barn så visse ting må jeg bare få gjort.

Kjæresten er nok litt mer følsom, men som alenefar med to barn så må visse ting gjennomføres med mindre han er helt utslått. 

Når vi er sammen og en av oss ikke er i form så er vi rause med hverandre og avlaster hverandre. 

 

Anonymkode: 280e3...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvsagt kan TS feire uten ham. 

Det er TS som kaller det "snufsing". Det er gjerne å bagatellisere hva mannen faktisk føler, som var poenget mitt... Han kan føle seg elendig, selv om det eneste hun faktisk ser av symptomer er "snufsing". Akkurat som moren min mente at "mensen gjør da ikke noe vondt, det er da ingenting å ta på vei for", mens jeg i realiteten flere ganger spydde av smerter.. Man SER ikke alltid hva andre føler i kroppene sine. 

Anonymkode: 6f666...bc7

Det er det jeg lurer på, om jeg bare er ufølsom i hele situasjonen fordi jeg er skuffet, eller om det er legitimt av meg å føle det som jeg gjør. Enn så lenge har han bare rennende nese, ingen andre symptomer, men han "vet" det kommer. 

/TS

Anonymkode: ebeaf...343

[AnonymBruker]

viren skrev (59 minutter siden):

For en dramaqueen - om han snufser er det ikke engang sikkert han blir ordentlig syk. Jeg ville nok sagt "vi får vente og se hvordan du blir og ta beslutningen senere", det er helt poengløst å krisemaksimere før man i det hele tatt har blitt ordentlig syk.

Det er slik jeg ville tenkt i alle fall... Akkurat bursdagsbookingene må jeg dessverre ta stilling til i forveien for å ikke måtte betale. Føles surt å avbestille på bakgrunn av noe som KANSKJE skjer, men alternativet er at jeg må spørre en venninne på meget kort varsel, som ikke føles så kult det heller.

Da er det nok enklere å bare booke om til en dag jeg vet samboeren er med... men skuffende. 

/TS

Anonymkode: ebeaf...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå aner ikke jeg hva det innebærer å bli snufsen for han.

Verken jeg eller kjæresten "planlegger" hvor lenge vi er syk om vi føler oss dårlig en dag.

Vi forholder oss til en dag av gangen og kjenner på hva vi orker. 

Jeg er en som det skal mye til før jeg kapitulerer. Er alene med barn så visse ting må jeg bare få gjort.

Kjæresten er nok litt mer følsom, men som alenefar med to barn så må visse ting gjennomføres med mindre han er helt utslått. 

Når vi er sammen og en av oss ikke er i form så er vi rause med hverandre og avlaster hverandre. 

 

Anonymkode: 280e3...9dc

Enn så lenge innebærer det at nesen renner litt, så resten er bare antagelser om hvordan formen kommer til å utvikle seg. Vi er også rause med hverandre når man først er syk, men nå er han jo ikke engang syk ennå! 

/TS

Anonymkode: ebeaf...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, men så da? Svært få av oss er "normale", og altså, om fyren har helseangst, er ikke dette noe en partner bør være støttende rundt, heller enn å latterliggjøre og bagatellisere? 

Jeg har en venninne med helseangst, og hun er sånn som fint kan finne på å avlyse planer to-tre uker frem i tid om hun føler hun brygger på noe. Sånn er jo bare hun? 

Vi har alle våre greier, og jeg synes det er rart at voksne folk kan være så totalt intolerante for at folk er forskjellige. Å være ikke-binær og homofil er greit, det er in å være tolerant for, men å være ekstra følsom overfor forkjølelse = DA skal du tas, da? 

Anonymkode: 6f666...bc7

Ingen helseangst hos ham, han har bare en tendens til å ta sorgene på forskudd - på alle fronter, ikke bare helserelaterte men også jobb og annet han står oppi. 

/TS

Anonymkode: ebeaf...343

[AnonymBruker]

Basert på svarene så langt virker det som det er litt blandet hva folk mener man skal kunne forvente av en som holder på å bli syk...

Er åpen for at det kan være jeg som er ufølsom fordi sykdom sjelden slår meg helt ut (forsåvidt samme med ham), men det føles frustrerende når alt man tenker er "kan man ikke bare ta seg litt sammen og se an formen etter hvert?". 

TIl dere med råd om å ikke få barn sammen: Vi skal nå aktivt i gang med prøving. Han har heldigvis en drøss med gode kvaliteter som veier opp for manglende "dugelighet" under sykdom Så får man jo håpe at man står samlet om prioriteringene når man først har småttiser sammen. 

/TS

Anonymkode: ebeaf...343

[Grå]

Gratulerer med dagen

Du er ikke ufølsom. Spør om han vil utsette, og vil han det så tar du kontakt med andre venner og feirer dagen din som du vil! Vil han feire deg så er ballen i hans hjørne og det er innafor å forvente at han tar initiativ til en ordentlig feiring når snufsen er over...