Er dette virkelig en egoistisk og grådig måte å gjøre det på?

[AnonymBruker]

Jeg stusser litt over at du mener dere spiser mer hvis dere kjøper inn større kvantum. Vil det si at dere ikke spiser dere mette med dagens innkjøp?

Det er mye dyrere å kjøpe små porsjoner, så selv om dere begynner spise mer så kan det bli billigere med større kvantum.

Anonymkode: 53667...fa6

[AnonymBruker]

Men spiser ikke han en god del mer enn deg da?

Anonymkode: 7492d...255

[AnonymBruker]

Hvis samboeren din ønsker at du skal kjøpe mer av den maten barna dine får til matpakke så betyr det jo at dere trenger mindre av den andre maten. Er dette dyrere enn det dere ellers spiser? I såfall må jo grunnbeløpet dere begge to setter inn økes. 
Sett deg ned med samboeren og planlegg innkjøp for det er unødvendig å kjøpe mer av en type mat hvis dere ikke kutter noe annet. Da blir det bare mer mat å kaste. 

Anonymkode: 7701d...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men spiser ikke han en god del mer enn deg da?

Anonymkode: 7492d...255

Jo, som oftest gjør menn det. Men når man er for opptatt av penger, så tenker man mer millimeterfordeling i egen favør, ikke i andres.

Hvis man er på et stadie i et forhold der man må diskutere volumfordelingen på matinntak, så er man gjerne i en fæl spiral, med mindre denne typen fordeling er viktig for begge. Da kan man diskutere, kverulere og måle seg inn i evigheten, gjøre om andre tjenester, husarbeid og omsorg til arbeidstimer utregnet i en slags tenkt lønn, etc. Å gå ned denne veien er helt forferdelig lidelsesfullt for mennesker som ikke tenker så mye på penger. Kanskje det er like lidelsesfullt som å la være for mennesker som tenker på penger hele tiden.

Anonymkode: 9505f...72c

[Hactar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Nei, det blir jo ikke det. Jeg tror sambo bare blir snurt av at det kanskje er noe som frister i skapet, og så kan det ikke tas av, fordi det er øremerket matpakke f eks. Som en/få ting av mye annet tilgjenglig. Og så fristet det så utrolig mye med akkurat dette den gangen da.. Og så har dette skjedd gjentatte ganger. Så har det vel blitt et irritasjonsmoment?

Anonymkode: 8cd82...e93

 

Det er helt vanlig å øremerke mat til gitte måltider for dem som ikke er interessert i å måtte handle før hvert måltid. Det er både god tidsstyring og god økonomistyring å planlegge litt. Men i mange hjem trengs det ikke å sette lapp på, fordi alle har en felles forståelse av hva som er fritt vilt og hva som må sjekkes om er tenkt til noe spesielt. 

Om samboer er ønsker å ha fri tilgang på «matpakkemat» fast, står han jo fritt til å sette inn ekstra på matkontoen og handle slik at det er tilgjengelig hele tiden. At du handler til «alle», dvs ekstra til ham, vil jo ikke endre på det faktum at du trenger maten tilgjengelig den dagen du står og skal lage matpakker. Om samboer ikke skjønner av seg selv hva som ikke kan tømmes, må det jo settes av på et vis.

[AnonymBruker]

Nå har vi ikke splittet økonomi. Men vi øremerker mat for å ha nok, om jeg kan bidra fra det perspektivet. 

Kjøleskapet består av plastbokser, med beskrivelse. "Pålegg", eller "Rester" er fritt fram, det samme med alt tilbehør, drikke og slikt. Er det tomt her så får man finne seg noe annet. Det er alltids ett eller annet å spise. 

Men så har vi kassene "lunsj" og "middag". Disse er det ikke lov å ta av, da det er mat som skal rekke til disse måltidene. Om jeg for eksempel vet jeg trenger en boks rømme, eller en paprika, til middag, så legger jeg også dette over i boks merket middag, og da er det ikke lov å ta av. Og er det rester tiltenkt lunsj så legges det i boks "lunsj" ikke "rester". 

Anonymkode: 11195...fe5

[AnonymBruker]

Hactar skrev (22 minutter siden):

 

Det er helt vanlig å øremerke mat til gitte måltider for dem som ikke er interessert i å måtte handle før hvert måltid. Det er både god tidsstyring og god økonomistyring å planlegge litt. Men i mange hjem trengs det ikke å sette lapp på, fordi alle har en felles forståelse av hva som er fritt vilt og hva som må sjekkes om er tenkt til noe spesielt. 

Om samboer er ønsker å ha fri tilgang på «matpakkemat» fast, står han jo fritt til å sette inn ekstra på matkontoen og handle slik at det er tilgjengelig hele tiden. At du handler til «alle», dvs ekstra til ham, vil jo ikke endre på det faktum at du trenger maten tilgjengelig den dagen du står og skal lage matpakker. Om samboer ikke skjønner av seg selv hva som ikke kan tømmes, må det jo settes av på et vis.

Her fungerer det dårlig, da mat både kan være tiltenkt noe spesielt, og fritt vilt. 

Eksempel røkelaks. Det blir gjerne kjøpt til en god helgefrokost. Da må jeg legge det i boks det ikke er lov å ta av. Har vi igjen på søndagen, så legger jeg over i boks "pålegg", så forsvinner det i løpet av uka.

Søndag lager jeg ofte dobbel middag for å ha til mandag. Da legger jeg rester i boks "middag", som det ikke er lov å forsyne seg av. Men vel så ofte blir det mat igjen jeg bare ønsker skal bli spist opp, da legger jeg i boks "rester". 

I morgen skal vi ha tomatsuppe med paprika. Da ligger det en sekspk tomater og en paprika i boks "middag". Men ligger tilsvarende i grønnsaksskuffa er det fritt frem til å lage seg lunsjsalater og slik. 

Anonymkode: 11195...fe5

[Hactar]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her fungerer det dårlig, da mat både kan være tiltenkt noe spesielt, og fritt vilt. 

Eksempel røkelaks. Det blir gjerne kjøpt til en god helgefrokost. Da må jeg legge det i boks det ikke er lov å ta av. Har vi igjen på søndagen, så legger jeg over i boks "pålegg", så forsvinner det i løpet av uka.

Søndag lager jeg ofte dobbel middag for å ha til mandag. Da legger jeg rester i boks "middag", som det ikke er lov å forsyne seg av. Men vel så ofte blir det mat igjen jeg bare ønsker skal bli spist opp, da legger jeg i boks "rester". 

I morgen skal vi ha tomatsuppe med paprika. Da ligger det en sekspk tomater og en paprika i boks "middag". Men ligger tilsvarende i grønnsaksskuffa er det fritt frem til å lage seg lunsjsalater og slik. 

Anonymkode: 11195...fe5

Ja, dette er en veldig fin måte å gjøre det på når det ikke er opplagt for alle hva som er tiltenkt noe spesielt. Særlig når barna blir så store at de også kokkelerer, kan det trengs litt ekstra skille.

Og dette har etter min mening ingenting med gjerrighet å gjøre, eller kontroll av hva andre skal spise eller hva det nå er som trigger samboeren til TS. Tror det er en del som foretrekker å spise etter hva som frister der og da, men da må man nesten ta ansvar for å handle inn de impulsive matønskene selv. Den som har ansvar for å planlegge balanserte måltider for en familie, må nesten få lov å øremerke ingrediensene. Å handle mat er et tidssluk, og potensielt pengesluk, om man skal gjøre det på impuls.

[Dellen]

Så han vill att du ska betala mer, för mat som han vill äta? Borde inte han lägga in mer pengar i så fall? Känns som det blir dyrare för dig om du måste lägga in mer pengar i fellespotten för och köpa så han också kan äta av det. 

Ser inget fel i och köpa in saker barnen vill ha till matpakke och märka det med matpakke, om karln vill ha han också så kan han väl åka och handla det själv.

[AnonymBruker]

Kjøper lunsjmat for egne penger, men jeg har det da på jobb.

Anonymkode: 32f66...dd2

[AnonymBruker]

Sorry, men jeg synes din samboer er grådig. Her har jeg to barn og min samboer ingen. Likevel betaler han halvparten av alt unntatt sfo og klær til barna. Han betaler halvparten av maten, ferier og alt annet. Er man sammen med noen med barn har man gjort en pakkedeal, sånn er det. Så jeg synes ikke du er den grådige! 

Anonymkode: c560e...29d

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet. Han er den som virker grådig her som ikke vil betale for dette selv. 

Jeg skjønner hvorfor du øremerker enkelte ting. Det er utrolig kjipt å skulle lage matpakker og tenker at du har det du trenger, men så har mann eller barn spist opp maten før du rekker å lage matpakkene.

Det du evt kunne gjort var å kjøpe inn tilsvarende via felleskontoen i tillegg til det du kjøper for egne penger til barna. Da er noe øremerket og noe tilgjengelig.

Jeg og kjæresten har begge barn. Han 50/50 og jeg 100%. Vi har diskutert å flytte sammen, men landet på å vente til barna er store. Men ikke pga økonomi. Da vi diskuterte økonomi ble vi enige om at det eneste fornuftige var å være en enhet der vi betalte for alt i felleskap. Å skulle begynne å dele opp prosentvis etter inntekt eller etter hvilke barn som var der mest osv ville bare ført til avstand mellom oss som familie.

Etter det jeg leser så virker det som om mannen din er veldig opptatt av det når noe er urettferdig mot han, men ikke når det er det mot deg. Han til og med kranglet på det når det var rettferdig mot deg (prosentvis deling) og fikk deg til å betale 50/50 når det ikke var helt rettferdig mot deg. 

Jeg tenker at uttrykket "på seg selv kjenner man andre" passer godt for å beskrive hans beskyldninger mot deg.

Anonymkode: a4c7a...242

[Liljerød]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg stusser litt over at du mener dere spiser mer hvis dere kjøper inn større kvantum. Vil det si at dere ikke spiser dere mette med dagens innkjøp?

Det er mye dyrere å kjøpe små porsjoner, så selv om dere begynner spise mer så kan det bli billigere med større kvantum.

Anonymkode: 53667...fa6

Noen mennesker spiser bare til det blir tomt på fatet, ikke til de blir mette ... min mann er sånn og hans barn er også sånn.

Så dersom vi fyller på med mer mat, så spises det bare mer. Vi må derfor jobbe med hva som er en porsjon og hva som er to porsjoner, og ikke bare regne med at alle automatisk slutter å spise fordi de er mette.

Som min mann (humoristisk) sier - "det å være mett har ingenting med å spise og gjøre".

Men til TS: jeg forstår deg så godt, jeg vet alt om hvordan det er å leve med mine og dine barn, ungdommer som er litt storforlangende i matveien (sier ikke at dine er det, men mine er det), og med en slunken lommebok kan det av og til være vanskelig å komme alle til lags.

Jeg tror på ordtaket "til lags åt alle kan ingen gjera, det er no gamalt og vil så vera". 

Jeg tror dere må prøve å finne et slags kompromiss her, og leve med det. Hvis dine ungdommer vil spise pizzasnurrer til lunsj, og du har kjøpt inn og betalt for ingredienser til dette- kanskje han kan lage seg EN eller TO pizzasnurrer, men spare resten til dem? 

Jeg skjønner dere begge egentlig. Men det sagt, jeg synes ikke du er gjerrig. Jeg tror du jobber hardt med å komme alle til lags, og det høres veldig vanskelig ut. 

[Amys]

Vi har felles barn, og har som flere andre skriver over her noen ganger mat som er satt av til matpakker, middager senere i uken og liknende, som det ikke er greit å spise av bare fordi man har lyst. Eller ungene har spurt pent om å få salat fra butikken til skolemat en fredag, da hadde det vært lite populært om samboeren hadde spist den opp fordi han hadde lyst. 

Men jeg syntes det høres slitsomt ut å kjøpe noe mat med egne penger bare fordi samboeren din er gnien. Jeg tror jeg ville anbefalt deg å ta tak i konflikten med pengefordeling en gang for alle, og stått i det når han kaller deg egoistisk. 

Kanskje blir det riktig for dere om du overfører noe mer penger til felleskontoen, eller dere burde gjøre om på hvordan dere fordeler utgifter totalt sett. Vanskelig for oss å ha noen mening om når vi ikke vet hvor mye dere tjener, men jeg syntes iallfall det virker som du har unngått en krangel om dette litt for lenge ved å bare føye deg etter samboeren. Hvis han mener du er egoistisk får han lov til å mene det, men det betyr ikke automatisk at han burde få viljen sin. 

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann med barn, selv har jeg ingen. Han har ca 300k mer enn meg i årlig inntekt. Vi har barnet 50/50. Helt siden vi flyttet sammen har vi delt alle utgifter likt, med unntak av ting vi kjøper til oss selv. Alt av mat, uavhengig av om vi har barnet eller ikke tas fra felleskonto. Klær, møbler og utstyr til barnet deles også likt. Dette synes jeg er helt som det skal være. Vi er en familie, og jeg ønsker ikke å skille meg selv ut fra de. 

Unntakene er betaling for barnehage og eventuelle fritidsaktiviteter. Og dersom far kjøper noe til barnet som han ikke har snakket med meg om, da tar han det selv. 

Anonymkode: 5c684...7b9

[Dellen]

Amys skrev (16 minutter siden):

Vi har felles barn, og har som flere andre skriver over her noen ganger mat som er satt av til matpakker, middager senere i uken og liknende, som det ikke er greit å spise av bare fordi man har lyst. Eller ungene har spurt pent om å få salat fra butikken til skolemat en fredag, da hadde det vært lite populært om samboeren hadde spist den opp fordi han hadde lyst. 

Men jeg syntes det høres slitsomt ut å kjøpe noe mat med egne penger bare fordi samboeren din er gnien. Jeg tror jeg ville anbefalt deg å ta tak i konflikten med pengefordeling en gang for alle, og stått i det når han kaller deg egoistisk. 

Kanskje blir det riktig for dere om du overfører noe mer penger til felleskontoen, eller dere burde gjøre om på hvordan dere fordeler utgifter totalt sett. Vanskelig for oss å ha noen mening om når vi ikke vet hvor mye dere tjener, men jeg syntes iallfall det virker som du har unngått en krangel om dette litt for lenge ved å bare føye deg etter samboeren. Hvis han mener du er egoistisk får han lov til å mene det, men det betyr ikke automatisk at han burde få viljen sin. 

Bara en undran, varför ska hon betala mer in till felleskontoen? Hon gör ju redan det, plus att hon handlar med sina privata pengar det som är märkt matpakke.

Om han vill äta det som är märkt till matpakker, borde inte han då lägga in mer pengar i felleskontoen?

[Hactar]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er samboer med en mann med barn, selv har jeg ingen. Han har ca 300k mer enn meg i årlig inntekt. Vi har barnet 50/50. Helt siden vi flyttet sammen har vi delt alle utgifter likt, med unntak av ting vi kjøper til oss selv. Alt av mat, uavhengig av om vi har barnet eller ikke tas fra felleskonto. Klær, møbler og utstyr til barnet deles også likt. Dette synes jeg er helt som det skal være. Vi er en familie, og jeg ønsker ikke å skille meg selv ut fra de. 

Unntakene er betaling for barnehage og eventuelle fritidsaktiviteter. Og dersom far kjøper noe til barnet som han ikke har snakket med meg om, da tar han det selv. 

Anonymkode: 5c684...7b9

Jeg skjønner du ikke vil skille deg selv ut fra dem, men du trenger ikke være dumsnill, heller. Så lenge dere ikke har felles økonomi, bør du ha lov til å sikre egen sparing ved å ikke sponse din manns. Han har både høyere inntekt og større utgifter enn deg, og det bør gjenspeiles i utgiftsfordelingen.

Det kan gjøres enkelt ved å bidra prosentmessig etter inntekt til felles konto. Dere trenger ikke bli to separate husholdninger under samme tak av den grunn.

[AnonymBruker]

monican94 skrev (12 timer siden):

sært å ha egenmerket mat ja, enig med sambo, betal mer totalt

Nope det er ikke sært, det er reelt siden han ikke betaler for den maten skal han heller ikke ha tilgang til den, om han vil ha det må HAN betale mer, ikke TS som alt betaler for den maten.. 

Anonymkode: cc315...a4b

[AnonymBruker]

Synes ikke dette er sært hvis alternativet er at alt er fritt vilt, så når du faktisk skal bruke det du har handlet så er det tomt. Jeg gjør det samme selv. Ikke av økonomiske grunner, men for å vite at det jeg liker og vil ha, faktisk er tilgjengelig. Jeg kjøper inn alt mulig som mannen spiser (mye mindre kresen enn meg) også kjøper jeg litt av det jeg spiser. Dette er ting han vanligis ikke bryr seg om, men du kan garantere at han plutselig har fått et kick på det hvis jeg ikke gir beskjed også er alt tomt når jeg vil ha. Jeg gir ham beskjed "vi har det og det, du har mye sånn som du er glad i, men la den og den stå mest mulig av til meg, for jeg skal ha det til torsdag" f.eks. Må da gå helt fint. 

Anonymkode: 84b6c...4e0

[AnonymBruker]

Uff, bli særboere. Mannen er gjerrig. Hvorfor vil du bo sammen med han?

Anonymkode: 2f79c...a8b