Noen som har flyttet fra byen til landet/småbruk?

[AnonymBruker]

Leide på småbruk, flyttet tilbake til by.

Stress og stress, hva er stress for deg?

Noen steder kommer man lett inn i miljøet, andre steder er det vanskelig.

Hvis man må ut å brøyte 500m gårdsvei for å komme seg på jobb er det ofte mer stress enn å måke en brytekant i byen. Å sende ungen til/fra skolebussen 500m unna, når man vet det går flere elg med kalver i området er ikke alltid like kult.

Å ha dyr er koselig men mye jobb. Hvor mye kommer an på hvilke dyr. Det er mer jobb med hest enn høns...

Det er fantastisk sitte ute å ta morgenkaffen i solskinn på sommeren, mens man hører fuglene våkne. Ikke like idyllisk når det regner sidelengs for fjortende dagen på rad, man vasser til knærne i gjørme for å få matet dyrene, og ser på at årets høyslått drukner, mens man regner på hvor mye det vil koste kjøpe inn nok høy til at dyrene kommer seg igjennom vinteren... Eller man må starte dagen med å lete etter hester som har rømt fordi elgen har revet ned gjerdene. Eller man blir møtt av naboen sine kyr som har kommet på besøk...

Anonymkode: 69031...4b6

[AnonymBruker]

Handler mye om innstillinger. Man må ville skru ned forventningene, heller leve i pakt med naturen enn å ha masse penger. Og for ei som er født og oppvokst på småbruk så må jeg bare si at det er et herlig liv!😀🎉

Men man kan ikke ha alle dyr og dyrke alt mulig med en gang,en ting av gangen og sakte men sikkert bygge opp og se hva man får til. 

Dette livet har mange muligheter. 

Anonymkode: baa2e...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2025 den 6.37):

Nei det stemmer ikke altså. Flyttet selv fra Trondheim til ei lita bygd. Ja dem synes det er artig med nye folk. Men dem vil ikke bli kjent med deg. Dem vil heller snakke og dømme deg. Men å slipp deg inn i sin sirkel. Nei det er jammen meg ikke lett. Jeg har bodd her i 20 år. Alle mine venner her er tilflyttende. Jeg har ingen venner her som har bodd her i hele sitt liv. Og jeg er sosial. Jeg har å en jobb som gjør at jeg blir kjent med alle. Ja artig å snakke med meg. Men ikke faen om om det skal inviteres på noe. Men jeg trives jeg. For jeg trives alene. Jeg har familie. Og jeg har noen venner både her og i byen. Og jobber mye. Så lite fritid sånn sett. Men å bo slik jeg gjør er idyllisk. Men jeg har ikke små bruk da. Men det huset som jeg har hadde jeg ikke råa til i Trondheim hvert fall. 

Anonymkode: ce594...808

Jeg pleide å si at det du sier er en myte, siden jeg kommer fra ei bygd og der er er folk sosiale og inkluderende, de vil gjerne få innflyttere med på ting og er veldig interessert i hva innflytterne har å tilby bygda. Folk blir raskt en av bygda og på fornavn med alle…..men så… flyttet jeg til den bygda jeg bor i nå: Jeg har bodd her i 13 år, har egentlig ingen ordentlige venner, jeg vet fortsatt ikke hvem 2/3 av de som bor her er , selv om jeg har en jobb der jeg møter folk hver dag. Det er splittelser på kryss og tvers, både politisk lg beboelsesmessig.  Folk er så redde for å komme på kant med hverandre at de ikke sier i fra, når noen gjør ting som er galt, og de forsvarer sine ( fra sin gruppe)  og hjelper dem frem, selv om det de gjør er etisk tvilsomt, bare for å holde seg inne med « sin gruppe» Det er tendenser til korrupsjon, kameraderi og folk snur seg bort, når de ser noe galt. 
Vi bor fint da , ..og heldigvis er vi såpass travle at vi egentlig ikke har så mye tid til andre enn oss i familien. 

Anonymkode: 197c8...0d1