Må man rett og slett bare pushe gjennom svangerskapsplagene?

[AnonymBruker]

Hei! Førstegangsgravid her i uke 16 som går og venter på at kvalmen skal reduseres og energien skal komme så smått tilbake. Så langt ingen tegn til dette 🫠😕. Jeg har gledet meg til 2.trimester, men synes egentlig at bedringen er minimal så langt. Jeg har trent minimalt i svangerskapet, og skammer meg over dette da jeg egentlig hadde store planer om dette. Har gått litt tur og gjort litt rolig yoga noen ganger bare. Jobber 100 %. Er det sånn at jeg rett og slett bare bør pushe gjennom plagene og begynne å trene igjen? Brekker meg ofte ved anstrengelse, men spyr sjelden. Kjennes ut som at hele kroppen stritter imot fysisk aktivitet med høyere puls (kjennes litt ut som når man kommer seg fra influensasykdom), men kanskje det bare gjelder å få begynt igjen?

Erfaringer mottas med takk!

Anonymkode: 5e28d...7c6

[AnonymBruker]

Min erfaring er at man bør lytte til kroppen når man er gravid. Det er så innmari dumt å kjøre kroppen i grøfta samtidig som man gror fram baby. Skam er det virkelig ikke nødvendig å påføre seg selv, det hjelper jo ingenting. Du bør heller prøve å få til moderat aktivitet som kjennes ok ut - gåtur, yoga og svømming er også bra for en gravid kropp. Kanskje bør du også ta en prat med legen din om du faktisk har full arbeidsevne hvis formen er så dårlig som du beskriver.

Anonymkode: b1b24...456

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at du kan bestemme deg på forhånd av et svangerskap at du skal trene igjennom hele. Det er det kroppen din som bestemmer. Du har tydeligvis så mye ubehag at trening ikke er noe for deg nå. Det må du bare lære deg å leve med. 🤷🏻‍♀️ 

Ingen av oss får jo svangerskapsplager med vilje. Helst vil ikke noen av oss merke noe til graviditet bortsett fra en voksende mage, men sånn er det jo i  realiteten ikke. 
 

hør på kroppen din. Du lager tross alt ett nytt lite menneske og et nytt organ. 

Anonymkode: 4114f...3b1

[AnonymBruker]

Jeg fikk mer energi av å trene, gikk på trening selv om jeg var kjempekvalm og brakk meg ja, men det hjalp mye på energi, og det igjen hjalp på helheten. Trente gjennom hele hver gang, bare tilpasset litt til bekkenet etterhvert. 

Anonymkode: eb6a2...0b2

[AnonymBruker]

Slet også med brekninger og til slutt oppkast (om jeg ikke roet ned) om pulsen ble høy. Ga seg aldri i svangerskap nr 1, ved nr 2 ble det først litt bedre etter uke 28, men da er det andre ting igjen som setter en stopper for trening 🫠 hadde likevel en kort og grei fødsel hvor jeg fikk ut ungen på 2 pressrier, selv uten å ha trent i svangerskapet. 

Anonymkode: e3e00...09c

[AnonymBruker]

Trente ikke, kunne sikkert gjort det! Men motivasjonen var ikke helt der. Jeg gikk noen turer her og der. Aktiv jobb da, på kjøkken. Satt for det meste hjemme i sofaen de siste månedene, født barnet 2 uker før termin (naturlig fødsel) og presset h*n ut relativt fort (to rier)! 
 

men ville generelt bare lyttet til kroppen og husk å ta graviditets vitaminer. Følte meg så mye bedre når jeg husker å ta dem ☺️

Anonymkode: 4b978...577

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt nesten hele graviditeten, ikke sjangs å fungere på jobb, eller ellers for den del. Det jeg har klart er type å lage en enkel middag til familien, og that's it. Skulle gjerne jobbet mer enn det lille jeg har klart, skulle gjerne vært aktiv, og skulle gjerne gjort masse, men har ikke hatt sjanse til det dessverre. De få gangene jeg har klart å gjøre noe mer, som å rydde/vaske, har jeg ikke klar noe som helst dagen etterpå (har altså prøvd). 

Anonymkode: ac25c...ebc

[AnonymBruker]

Man får jo ikke gjort noe med svangerskapsplagene, så man må jo enten pushe seg gjennom eller lytte til kroppen å ta det med ro. 

Første svangerskap var jeg i storform. Gikk lange fjellturer, jobbet fullt helt ut og syns alt var bare velstand. Denne gangen føler jeg meg tilnærmet død. Er så kvalm og energiløs at jeg er fornøyd med dagen om jeg får satt på en klesvask 😅 Blir enda mer kvalm og uvel, svimmel etc om jeg får høyere puls. Jeg velger å bruke den lille energien jeg har på barnet jeg har fra før - så enn så lenge er det nada trening her i gården. Og det er helt greit. Det er en begrenset periode  Jada trening er bra for gravide, men ikke når man kjenner st kroppen ikke liker det tenker jeg.

Anonymkode: b425e...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har vært sykemeldt nesten hele graviditeten, ikke sjangs å fungere på jobb, eller ellers for den del. Det jeg har klart er type å lage en enkel middag til familien, og that's it. Skulle gjerne jobbet mer enn det lille jeg har klart, skulle gjerne vært aktiv, og skulle gjerne gjort masse, men har ikke hatt sjanse til det dessverre. De få gangene jeg har klart å gjøre noe mer, som å rydde/vaske, har jeg ikke klar noe som helst dagen etterpå (har altså prøvd). 

Anonymkode: ac25c...ebc

Samme her😞

 

For meg passer det best å lytte til kroppen. Tredje svangerskap nå.

Presset meg hardt i desember med jobb, julegaveshopping og alt. Ble myye verre. Holder ennå på å komme meg. Sover i timesvis hver dag.

Men det er bare en liten periode, prøver jeg å trøste meg med😅 Mange merker bedring etter uke 16-20. 

Anonymkode: 5c80d...25e