Mannen min klikket under en samtale

[AnonymBruker]

Langt over grensen. Å bli tvunget til samtale og unnskyldning av folk som sperrer veien er overhodet ikke ok. Jeg vet ikke hva du har sagt, men uansett er denne atferden ikke grei. Han tvinger seg til samtale, unnskyldning og klem. For meg er dette et rødt flagg, særlig med hans totale mangel på selvinnsikt.

Jeg reagerer ikke like mye på smelling med dør o.l. har selv respekt for at folk innimellom kan bli sinna, men totalen er nedverdigende og ekkel. Har selv opplevd at et nært familiemedlem skal tvinge meg til samtale (samtale som i at han skal få kjefte ferdig på meg) og fått beskjed om at jeg ikke "får lov å gå", til gråt fra meg fordi jeg var utmattet og det var midt på natta. Jeg ble så sint av den oppførselen at jeg ba ham dra til helvete. Å be meg stå der og insistere å ta imot drit og nekte meg å gå.

Ja, det kan være både frustrerende og vondt når en part har behov for å skjære opp og den andre ikke vil der og da, men trenger pause, men det betyr ikke at man skal tvinge folk inn i sitt eget behov. Det er utrolig overkjørende.

Anonymkode: b16e6...28c

[AnonymBruker]

Dere hadde en krangel. Det går over. Kommer fler. Ser ingen røde flagg her, tvert i mot. 

Anonymkode: 05685...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere hadde en krangel. Det går over. Kommer fler. Ser ingen røde flagg her, tvert i mot. 

Anonymkode: 05685...e67

Hvilken interesse har du av at damer skal være dørmatter for menn som truer dem i fylla og nekter dem å komme ut av rom før de har fått unnskyldning? Dette er ikke normalt.

Anonymkode: b16e6...28c

[AnonymBruker]

Årsaken til samtalen/konflikten var at han har jobbet natt to dager nå, pluss en dag i romjulen, 12 timersvakt. Jeg har da tatt alt med barna på dagtid mens han har sovet. Han har dratt rett før barna skal legge seg igjen. I dag var avtalen at jeg skulle vekke han en og en halv time før han dro igjen slik at jeg skulle komme meg ut å trene litt. Dette kunne jeg ikke pga været. Jeg spurte da heller om jeg ikke kunne gå en tur på butikken - siden vi likevel trengte noe på butikken og det tar 20 minutter å gå til butikken. Da fikk jeg en kort luftetur samtidig som jeg fikk vært på butikken. Han svarte da " Er du sikkerpå at vi trenger det?", " hva skal du ha som er så viktig på butikken?". Jeg sa da hva vi trengte, men han mente at det holdt til i morgen - men jeg er alene med de i hele morgen også , så det er ikke så lett å få til en butikktur i morgen heller. Han sa da at jeg jo fikk til det i morgen, da ble jeg irritert og sa " javel, da får jeg blåse i butikken også".  Det var etter dette han klikket. 

Jeg ser jo at det var dumt sagt/urettferdig sagt ovenfor han. Han måket med en gang han kom hjem fra jobb i dag slik at jeg kom meg ut, og måket også rett etter han stod opp slik at jeg skulle komme meg på treningen, men så gikk det ikke likevel pga været. Det var derfor han ble frustrert, siden han følte at jeg "skyldte" på han fordi jeg ikke fikk trent. 

 

ts

Anonymkode: d3dd2...623

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne måkt, så hadde du fått trim..? Er du litt prinsesse? 

Høres ut som han prøver for hardt å gjøre seg til lags, og ikke lykkes med det. Han føler det blir feil uansett.

Anonymkode: f4b79...01f

[AnonymBruker]

Tror han er drittlei av deg, Ts. Du er en sånn en som bare må prate om alt. 

Anonymkode: da79f...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du mente egentlig ikke den unnskyldningen?

Anonymkode: dbb0c...57d

Ingen mener en unnskyldning når man blir fratvunget den for å komme seg ut av et rom. Ærlig talt. Man har ikke overskudd til å genuint unnskylde seg eller ha dårlig samvittighet når alt man tenker på er at den andre sperrer utgangen. En genuin unnskyldning blir alltid gitt. Man kan ikke ta den.

Anonymkode: b16e6...28c

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min hadde en samtale, hvor vi var litt uenig /misforstod hverandre. Jeg var, sett i ettertid, sikker urettferdig i noe av det jeg sa. Men vi snakket egentlig rolig og vanlig til hverandre. Uansett så klikket han plutselig fullstendig, og kaster noen hansker på meg mens han begynner å rope og si at jeg bare skal dra min vei og komme tilbake når han skal dra på jobb (han jobber natt). Deretter går han ut av huset og smeller så hardt med døra som det overhodet går an å smelle med en dør. Barna er i huset, og reagerer på det og lurer på hvorfor pappa er så sur. Han kommer inn igjen etter 10 minutter, da går jeg ned på badet for å unngå at det skal bli krangel foran barna, siden jeg merker at han fortsatt er sur. Han følger da etter meg på badet, og da prøver jeg å gå ut. Han sperrer meg da inne da jeg forsøker å gå ut av badet. Jeg ønsker ikke å snakke med han når han er så sur når barna er i huset, og dette forteller jeg han med en så rolig stemme jeg overhodet kan. Han sier da at jeg ikke kommer ut før jeg sier unnskyld for at jeg var urettferdig mot han, måten han sier det på er skikkelig forbanna og han står og sperrer hele utgangen til badet. Jeg går da rolig bakover og prøver egentlig og si minst mulig. Dette blir han provosert over og går opp igjen. 

Jeg ønsker da ikke å gå opp tilfelle han begynner å krangle foran barna. Da han igjen kommer ned sier jeg dette til han, og spør om han vær så snill kan gå. Jeg sier det om igjen og om igjen, men han er da lei seg for måten han reagerte på og ønsker å be om unnskyldning/forklare hvorfor han ble så sint. Jeg sier da at jeg ikke mente å være urettferdig mot han, men at jeg må kunne si noe uten at han skal bli så sur - da får han heller si at han synes jeg var urettferdig på en vanlig måte og forklare hvorfor, så hadde jeg jo beklaget det der og da. Han vil igjen at jeg skal be om unnskyldning for det jeg sa, og forstå hvorfor han ble så sur. Jeg prøver og si at han skal gå, siden jeg ikke ønsker diskusjon med barna i huset. Han nekter å gå før vi har ordnet opp, sier han. Til slutt sier jeg bare unnskyld og at jeg forstår han for å slippe ut av badet og for at ting skal bli normale. Senere kommer han og vil ha en klem av meg, men jeg har ikke lyst på det. Dette forteller jeg til han, men likevel gir han meg en klem - siden han har behov for det. 

Nå har han dratt på jobb, og jeg sitter egentlig igjen som et spørsmålstegn. Jeg kjente egentlig at jeg ble ganske redd for han da han var så sur, og opplevde at han var litt utenfor kontroll. Han mener jeg overdriver, og at det kun var fordi jeg sa noe som var urettferdig. Han har aldri blitt så sur før, men han har hatt episoder i fylla hvor han har vært truende mot meg, sagt ganske stygge ting og sperret veien inn/ut av rom. 

Er dette her langt over grensen? Eller burde det være akseptabelt å miste kontrollen slik i et parforhold? Burde det være rom for det?

Anonymkode: d3dd2...623

Dette er veldig langt over grensen. Emosjonell utpressing hører ikke hjemme i et parforhold. 

Eks hadde han knust et glass i sinne så er dette materiell vold. Å smelle så hardt med en dør kan gjøre barna redde. Det er ikke bra. 

Man skal aldri, og da mener jeg aldri, presse noen til å si unnskyld. Det er ikke bra. 

Å sperre deg inne slik (med mindre du var til skade for deg selv eller barna) er en makt utøvelse og en maktdemonstrasjon. 

Jeg hadde overhodet ikke følt meg trygg sammen med denne mannen. 

Og dette mener jeg uavhengig av hva du har sagt til han på forhånd. Det er ikke akseptabel oppførsel. Det er truende og skremmende. 

Håper virkelig ikke barna deres fikk med seg noe av dette, men det gjorde de nok. Barn er veldig følsomme for sinnsstemninger selv om dere ikke sier noe. 

Å ta seg til rette med klemmen er direkte respektløst. Han oppfører seg som om han eier deg, og du er hans eiendom! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje du kunne måkt, så hadde du fått trim..? Er du litt prinsesse? 

Høres ut som han prøver for hardt å gjøre seg til lags, og ikke lykkes med det. Han føler det blir feil uansett.

Anonymkode: f4b79...01f

Jeg måkte jeg også mellom jobb og henting av barn. Men kan ikke måke når jeg er alene med begge. De er for små til å være alene hjemme. 

Ts

Anonymkode: d3dd2...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min hadde en samtale, hvor vi var litt uenig /misforstod hverandre. Jeg var, sett i ettertid, sikker urettferdig i noe av det jeg sa. Men vi snakket egentlig rolig og vanlig til hverandre. Uansett så klikket han plutselig fullstendig, og kaster noen hansker på meg mens han begynner å rope og si at jeg bare skal dra min vei og komme tilbake når han skal dra på jobb (han jobber natt). Deretter går han ut av huset og smeller så hardt med døra som det overhodet går an å smelle med en dør. Barna er i huset, og reagerer på det og lurer på hvorfor pappa er så sur. Han kommer inn igjen etter 10 minutter, da går jeg ned på badet for å unngå at det skal bli krangel foran barna, siden jeg merker at han fortsatt er sur. Han følger da etter meg på badet, og da prøver jeg å gå ut. Han sperrer meg da inne da jeg forsøker å gå ut av badet. Jeg ønsker ikke å snakke med han når han er så sur når barna er i huset, og dette forteller jeg han med en så rolig stemme jeg overhodet kan. Han sier da at jeg ikke kommer ut før jeg sier unnskyld for at jeg var urettferdig mot han, måten han sier det på er skikkelig forbanna og han står og sperrer hele utgangen til badet. Jeg går da rolig bakover og prøver egentlig og si minst mulig. Dette blir han provosert over og går opp igjen. 

Jeg ønsker da ikke å gå opp tilfelle han begynner å krangle foran barna. Da han igjen kommer ned sier jeg dette til han, og spør om han vær så snill kan gå. Jeg sier det om igjen og om igjen, men han er da lei seg for måten han reagerte på og ønsker å be om unnskyldning/forklare hvorfor han ble så sint. Jeg sier da at jeg ikke mente å være urettferdig mot han, men at jeg må kunne si noe uten at han skal bli så sur - da får han heller si at han synes jeg var urettferdig på en vanlig måte og forklare hvorfor, så hadde jeg jo beklaget det der og da. Han vil igjen at jeg skal be om unnskyldning for det jeg sa, og forstå hvorfor han ble så sur. Jeg prøver og si at han skal gå, siden jeg ikke ønsker diskusjon med barna i huset. Han nekter å gå før vi har ordnet opp, sier han. Til slutt sier jeg bare unnskyld og at jeg forstår han for å slippe ut av badet og for at ting skal bli normale. Senere kommer han og vil ha en klem av meg, men jeg har ikke lyst på det. Dette forteller jeg til han, men likevel gir han meg en klem - siden han har behov for det. 

Nå har han dratt på jobb, og jeg sitter egentlig igjen som et spørsmålstegn. Jeg kjente egentlig at jeg ble ganske redd for han da han var så sur, og opplevde at han var litt utenfor kontroll. Han mener jeg overdriver, og at det kun var fordi jeg sa noe som var urettferdig. Han har aldri blitt så sur før, men han har hatt episoder i fylla hvor han har vært truende mot meg, sagt ganske stygge ting og sperret veien inn/ut av rom. 

Er dette her langt over grensen? Eller burde det være akseptabelt å miste kontrollen slik i et parforhold? Burde det være rom for det?

Anonymkode: d3dd2...623

Jeg har vært med mange menn, til og med menn som ikke er mors beste barn, men ingen har sperret døren for meg eller rørt meg når jeg har sagt nei. Jeg hadde blitt redd selv. Min far var slik i min oppvekst. Han kunne true med å slå meg ned. Jeg ble livredd. Jeg kan ikke være med menn som han.

Anonymkode: ce5a6...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg måkte jeg også mellom jobb og henting av barn. Men kan ikke måke når jeg er alene med begge. De er for små til å være alene hjemme. 

Ts

Anonymkode: d3dd2...623

I tillegg er det med en snøfreser, så er ikke så mye trim. 

Ts

Anonymkode: d3dd2...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Årsaken til samtalen/konflikten var at han har jobbet natt to dager nå, pluss en dag i romjulen, 12 timersvakt. Jeg har da tatt alt med barna på dagtid mens han har sovet. Han har dratt rett før barna skal legge seg igjen. I dag var avtalen at jeg skulle vekke han en og en halv time før han dro igjen slik at jeg skulle komme meg ut å trene litt. Dette kunne jeg ikke pga været. Jeg spurte da heller om jeg ikke kunne gå en tur på butikken - siden vi likevel trengte noe på butikken og det tar 20 minutter å gå til butikken. Da fikk jeg en kort luftetur samtidig som jeg fikk vært på butikken. Han svarte da " Er du sikkerpå at vi trenger det?", " hva skal du ha som er så viktig på butikken?". Jeg sa da hva vi trengte, men han mente at det holdt til i morgen - men jeg er alene med de i hele morgen også , så det er ikke så lett å få til en butikktur i morgen heller. Han sa da at jeg jo fikk til det i morgen, da ble jeg irritert og sa " javel, da får jeg blåse i butikken også".  Det var etter dette han klikket. 

Jeg ser jo at det var dumt sagt/urettferdig sagt ovenfor han. Han måket med en gang han kom hjem fra jobb i dag slik at jeg kom meg ut, og måket også rett etter han stod opp slik at jeg skulle komme meg på treningen, men så gikk det ikke likevel pga været. Det var derfor han ble frustrert, siden han følte at jeg "skyldte" på han fordi jeg ikke fikk trent. 

 

ts

Anonymkode: d3dd2...623

Hvordan er fordelingen ellers? Uansett. Dette du beskriver er en vanlig diskusjon/krangel. Man kan skvære opp og si unnskyld.

Det han gjør etterpå er derimot ikke vanlig og ikke greit. Det er respektløst. Dere har ikke ordnet opp. Han har tvunget deg til å ordne opp falskt med solo-regi.

 

Anonymkode: b16e6...28c

[AnonymBruker]

Synes selvfølgelig ikke det er greit at han ble så sinna at du ble redd og følte deg truet (?), men samtidig skjønner jeg ikke hvorfor du ruger slik på å si unnskyld dersom du innså at du hadde vært urimelig mot ham. Hvorfor måtte han be om det flere ganger dersom du skjønte at du hadde vært urimelig/urettferdig? Innser man det bør unnskyld være noe man sier kjapt. I det man innser det. At barna er i huset burde ikke stoppe deg fra å si unnskyld når du vet at du har vært urimelig. Heller det motsatte. 

Synes det er vanskelig å peke på skyld i situasjonen, siden begge oppførte seg dumt. Slikt skjer, men da ruller man det inn så kjapt som mulig. Dveler ikke med å si beklager/unnskyld. 

Nå skriver du at du i ettertid forstår at du var urimelig, men det er jo det første man må vurdere når man tydelig sårer noen. For det er jo hva man gjør når noen blir sinna. Såret/krenket. Det er vanskelig å forsvare at man utagerer slik at partner blir redd, men det er vel neppe en som bærer skylden alene her, så håper dere rydder godt opp, og tar en samtale om at selv såret/provosert bør man ikke utagere noe voldsomt. 

Anonymkode: 59779...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Du mener det er greit å ta igjen med fysisk vold. (Smelling av dører, holde noen igjen). Om man ikke tåler ordene som blir sagt? 

Anonymkode: 685f1...9f9

Nei, jeg mener ikke at det er greit å være fysisk nei, men jeg prøvde å komme TS i møte om hvordan de snakker til hverandre. 
Alle som er i et eller har vært i langvarige forhold VET at en kan si ting i affekt når en krangel kommer opp. 
Er forholdet endt opp med at kranglene blir alvorlige og psykisk terroriserende så må begge gå i seg selv. 
Når det har kommet så langt som i TS sitt tilfelle så er samspillet farefullt. 
Men hun sier selv at hun sa noe som han klikket over, og det har litt å si hvor grenseløst urettferdig det måtte ha vært eller ikke. 
Var det en bagatell så er det bare å pakke snippeska. 
Var det en alvorlig beskyldning så må hun nå i ettertid vite hvorfor hun gikk så langt. 
Uansett så er dette forholdet på en farefull vei, og spesielt med hensyn til barna 

Anonymkode: 6d105...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg mener ikke at det er greit å være fysisk nei, men jeg prøvde å komme TS i møte om hvordan de snakker til hverandre. 
Alle som er i et eller har vært i langvarige forhold VET at en kan si ting i affekt når en krangel kommer opp. 
Er forholdet endt opp med at kranglene blir alvorlige og psykisk terroriserende så må begge gå i seg selv. 
Når det har kommet så langt som i TS sitt tilfelle så er samspillet farefullt. 
Men hun sier selv at hun sa noe som han klikket over, og det har litt å si hvor grenseløst urettferdig det måtte ha vært eller ikke. 
Var det en bagatell så er det bare å pakke snippeska. 
Var det en alvorlig beskyldning så må hun nå i ettertid vite hvorfor hun gikk så langt. 
Uansett så er dette forholdet på en farefull vei, og spesielt med hensyn til barna 

Anonymkode: 6d105...4aa

Det var en bagatell. Ts har skrevet grunnen på side 2.

Er forsåvidt enig med personen over her i at det er unødvendig å dvele med å si unnskyld. Samtidig starter han jo klikken sin før hun rekker det, og så kommer han etter henne på badet, sperrer veien når hun prøver å gå ut og krever unnskyldning. På det tidspunktet har han allerede gått langt over streken og en unnskyldning føles langt mindre naturlig fordi hun selv er i en situasjon hvor hun begynner å bli engstelig og hans reaksjon overhodet ikke er proporsjonal med det de har diskutert.

Anonymkode: b16e6...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min hadde en samtale, hvor vi var litt uenig /misforstod hverandre. Jeg var, sett i ettertid, sikker urettferdig i noe av det jeg sa.

Her er problemet og istedenfor å si unnskyld så "forklarte du ham med veldig rolig stemme" noe som sikkery ergret ham enda mer. Barn har heller ikke skade av å se på en krangel her og der. Tror du overdriver veldig

Anonymkode: 636de...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var en bagatell. Ts har skrevet grunnen på side 2.

Er forsåvidt enig med personen over her i at det er unødvendig å dvele med å si unnskyld. Samtidig starter han jo klikken sin før hun rekker det, og så kommer han etter henne på badet, sperrer veien når hun prøver å gå ut og krever unnskyldning. På det tidspunktet har han allerede gått langt over streken og en unnskyldning føles langt mindre naturlig fordi hun selv er i en situasjon hvor hun begynner å bli engstelig og hans reaksjon overhodet ikke er proporsjonal med det de har diskutert.

Anonymkode: b16e6...28c

Jeg oppdaget svaret hennes etter jeg postet mitt innlegg. 
Det er jo egentlig en filleting å krangle over , men det virker som de ikke er flinke til å snakke med hverandre. 
Når det gjelder hans sinne så er det noe annet som ligger under og ulmer enn irritasjon over snømåking og krangling om en butikktur. 
Det er noe annet som foregår ..

Anonymkode: 6d105...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her er problemet og istedenfor å si unnskyld så "forklarte du ham med veldig rolig stemme" noe som sikkery ergret ham enda mer. Barn har heller ikke skade av å se på en krangel her og der. Tror du overdriver veldig

Anonymkode: 636de...445

Når hun sier det, har han allerede sperret utgangen til badet.

Hvis historien er riktig skrevet ned og med riktig rekkefølge, så er det veldig rart at man instinktivt blir irritert på ts.

Anonymkode: b16e6...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg oppdaget svaret hennes etter jeg postet mitt innlegg. 
Det er jo egentlig en filleting å krangle over , men det virker som de ikke er flinke til å snakke med hverandre. 
Når det gjelder hans sinne så er det noe annet som ligger under og ulmer enn irritasjon over snømåking og krangling om en butikktur. 
Det er noe annet som foregår ..

Anonymkode: 6d105...4aa

Hva mener du med "noe annet"? 

Han har truet henne i fylla også. Hvis han bor med en han mener provoserer ham, så får han enten søke terapi for dem eller gå. Han er ikke helt god i nøtta.

Anonymkode: b16e6...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med "noe annet"? 

Han har truet henne i fylla også. Hvis han bor med en han mener provoserer ham, så får han enten søke terapi for dem eller gå. Han er ikke helt god i nøtta.

Anonymkode: b16e6...28c

Du tror vel ikke vi her på KG kan vite hva som foregår i hjemmet til TS? 
Jeg bare leser og tolker , og når en blir så sint for noen bagateller så er det andre ting som plager mannen .. 

Er ikke det logisk? Men hva det er vet vel ikke vi.. 

Anonymkode: 6d105...4aa